23. desember 2008 inngjekk Latvia ein avtale om
eit stabiliseringsprogram med Det internasjonale valutafondet (IMF)
for å handtere ei akutt finans- og betalingsbalansekrise. Krisa
kom etter fleire år med til dels kraftig økonomisk vekst, med lett
tilgang på internasjonal finansiering og kredittdrive privat forbruk.
Store ubalansar hadde bygd seg opp og gjorde den latviske økonomien
sårbar då den internasjonale finanskrisa kom hausten 2008 og tilgangen
på kapital tørka ut. Målsetjinga med IMF-programmet er å stabilisere
den makroøkonomiske situasjonen i landet mellom anna ved å støtte
Latvias valutakurspolitikk gjennom auka valutareservar, stabilisere banksektoren
ved mellom anna å nasjonalisere og refinansiere den største latviskeigde
banken i landet, samt sikre statsfinansane.
Lånebehovet under Latvias stabiliseringsprogram
er sett til 7,5 mrd. euro over programperioden fram til utgangen
av 2011. IMF dekkjer sjølv om lag 1,7 mrd. euro av dette. EU på
fellesskapsnivå er den største bidragsytaren med 3,1 mrd. euro i
lån, og det er inngått ein eigen avtale mellom EU og Latvia om stabiliseringsprogrammet.
I samband med at IMF-styret behandla programmet, gav Danmark, Finland, Noreg
og Sverige i fellesskap lovnad om lån til Latvia på til saman 1,8
mrd. euro, med første utbetaling i 2010. Det vart teke atterhald
om godkjenning i dei respektive nasjonalforsamlingane. I tillegg
gav Verdsbanken, EBRD, Estland, Tsjekkia og Polen lovnader om lån
på til saman 0,9 mrd. euro, slik at det samla finansieringsbehovet
vart dekt.
På same måte som i arbeidet med støtte til Island, har
regjeringa lagt stor vekt på eit tett nordisk samarbeid om støtte
til Latvia. I juli 2009 inngjekk Danmark, Finland, Noreg og Sverige
låneavtalar med Island på til saman 1,775 mrd. euro knytte til Islands
IMF-program. Fordelinga mellom dei fire nordiske långivarlanda av
låna til Latvia og Island er sett i samanheng, og samla reflekterer denne
fordelinga dei relative kvotane landa har i IMF. Noregs del er fastsett
til 378 mill. euro for Latvia og 480 mill. euro for Island. Dei
nordiske långivarlanda samarbeider om lånevilkår og vil inngå ein
avtale som sikrar byrdefordelinga ved eit eventuelt misleghald.
I tillegg deltek Estland i dette samarbeidet. Frå nordisk side legg
ein opp til at Latvia i all hovudsak får same lånevilkår som Island.
Det administrative arbeidet knytt til det foreslåtte
statslånet til Latvia blir gjort i Finansdepartementet. Det er venta
at arbeidsbyrda blir avgrensa og kan dekkjast innanfor eksisterande budsjettrammer.
Lånet blir finansiert gjennom lån i marknaden eller ved trekk på
statens kontantbehaldning.
Det er lagt opp til at finansieringskostnader,
administrative kostnader og kompensasjon for kredittrisiko blir
dekt gjennom den avtala renta. Finansdepartementet reknar ikkje
med at det er behov for å be om løyving til tapsavsetning. Statens
fordringar på den latviske staten har truleg prioritet etter IMFs
fordringar, sidan IMF i tråd med hevdvunnen praksis har ein særleg
status ved ei eventuell reforhandling av Latvias gjeld, og likt
med andre fordringar på den latviske staten.
Regjeringa ber i denne proposisjonen om fullmakt
til å inngå ein avtale om lån på 378 mill. euro frå den norske staten
til den latviske staten knytt til Latvias IMF-program. Med utgangspunkt
i valutakursen 8. april tilsvarer det om lag 3,0 mrd. norske kroner.
I inneverande budsjettår blir utbetalingar under låneavtalen anslått
til 231 mill. euro, tilsvarande 1 837 mill. kroner basert på valutakursen
den 8. april. I tråd med dette foreslår Regjeringa ei løyving på
1 837 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010 på kap. 1646 Lån til utlandet,
post 90 Lån til Republikken Latvia.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at Latvia 23. desember 2008 inngikk en avtale om et stabiliseringsprogram
med Det internasjonale valutafondet (IMF) for å håndtere en akutt
finans- og betalingsbalansekrise. Komiteen viser
også til at målsettingen med IMF-programmet er å stabilisere den
makroøkonomiske situasjonen i landet blant annet ved å støtte Latvias
valutakurspolitikk gjennom økte valutareserver, stabilisering av
banksektoren og sikre statsfinansene.
Komiteen viser til at lånebehovet
under Latvias stabiliseringsprogram er satt til 7,5 mrd. euro over
programperioden fram til utgangen av 2011 og at IMF selv dekker
ca. 1,7 mrd. euro av dette, og at EU på fellesskapsnivå er den største bidragsyteren
med 3,1 mrd. euro i lån. Det er inngått en egen avtale mellom EU
og Latvia om stabiliseringsprogrammet. Komiteen viser videre
til at i forbindelse med at IMF-styret behandlet programmet, ga
Danmark, Finland, Norge og Sverige i fellesskap garanti om lån til Latvia
på til sammen 1,8 mrd. euro, med første utbetaling i 2010. Komiteen viser
til at det ble tatt forbehold om godkjennelse i de respektive nasjonalforsamlingene.
Komiteen legger på samme måte
som i arbeidet med støtte til Island, stor vekt på et tett nordisk
samarbeid om støtte til Latvia, og komiteen merker
seg at man fra nordisk side legger opp til at Latvia i all hovedsak
får samme lånevilkår som Island.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om fullmakt til å inngå en avtale om lån på 378 mill. euro
fra den norske staten til den latviske staten.
Komiteen har forøvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter | |
1646 | (Nytt) | Lån til utlandet | |
| 90 | Lån til Republikken Latvia, blir løyvd med | 1 837 000 000 |
II
Stortinget samtykkjer i at den norske staten
i 2010 kan inngå ein avtale om lån til den latviske staten innanfor
ei ramme på 378 mill. euro, i samsvar med dei vilkåra som det er
gjort greie for i Prop. 112 S (2009–2010).
Oslo, i finanskomiteen, den 6. mai 2010
Torgeir Micaelsen |
Christian Tybring-Gjedde |
leder |
ordfører |