Det vises til brev 18. november 2009 fra Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomite om Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008
med spørsmål om rapporteringen på Finansdepartementets område. Nedenfor
følger komiteens spørsmål og mine svar.
Riksrevisjonen har påpekt forhold som viser
at Finansdepartementet ikke har sørget for at departementet og underliggende
etater etterlever sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter fullt
ut. Statsråden har i sitt svar sagt at departementet arbeider med
kontinuerlig oppfølging av de påpekte forhold. Hvilke konkrete tiltak
er gjennomført for å sikre at Finansdepartementet og underliggende
etater oppfyller sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter fullt
ut?
Finansdepartementet stiller krav til sikkerhets- og
beredskapsarbeidet i de underliggende etatene, bl.a. når det gjelder
risiko- og sårbarhetsvurderinger, beredskapsplanverk, beredskapsøvelser
og etterlevelse av bestemmelsene i sikkerhetsloven. Finansdepartementet
har i brev av 01.09.09 og 27.10.09 bedt de underliggende virksomheter,
hvor Riksrevisjonen har hatt merknader, skriftlig rapportere tilbake
til departementet om hvordan disse har blitt fulgt opp i etterkant.
Resultatene av Riksrevisjonens gjennomgang har også vært tema på
eget "Sikkerhets- og beredskapsforum" som departementet har arrangert
for underliggende virksomheter. Internt i departementet har det
vært en gjennomgang og omlegging av rutinene på enkelte områder.
Riksrevisjonen har pekt på at rapporteringen
fra skatteetatens kontrollarbeid medfører feilregistreringer og
avvik i skatteetatens årsrapportering. Skatteetaten er avhengig
av utstrakt tillit hos skattebetalerne. Hvordan har statsråden sikret
at denne tilliten kan gjennopprettes slik at en er trygg på at det
er relevant og pålitelig resultatinformasjon som gir grunnlag for
vurdering av måloppnåelsen?
De feilregistreringer og avvik i skatteetatens
resultatrapportering som er påpekt av Riksrevisjonen har etter Finansdepartementets
vurdering ikke hatt et slikt omfang at det gir utilstrekkelig grunnlag
for styring og oppfølging av etaten. Departementet kan heller ikke
se at dette har medført uheldige skjevheter i den videre rapportering
til Stortinget. Departementet har verken registrert eller mener
det er grunnlag for mistillit hos skattyterne i denne sammenheng.
I en så vidt stor etat som skatteetaten vil
registreringskvaliteten være en gjennomgående og gjentagende utfordring.
Problemstillingen er derfor i ulike sammenhenger et tema for etatens internkontroll.
Direktoratet har planlagt flere tiltak som forventes å ha positiv
effekt på registreringskvaliteten og dermed resultatinformasjonen
fra etaten. Det vil etter departementets oppfatning bl.a. bidra
til å sikre at skattyterne fortsatt har tillit til etaten og at
landet fortsatt har en skatteforvaltning med høy legitimitet.
Riksrevisjonen peker på at tidligere merknader om
skatteetatens mangelfulle internkontroll fortsatt står uløst. Anskaffelsesreglementet
er ikke fulgt. Det er fortsatt ikke iverksatt tiltak som hindrer
ansattes mulighet for påvirkning av ligning til nærstående mv. Slike
mangler øker risikoen for mislighold og korrupsjon. Hvilke konkrete tiltak
har statsråden iverksatt for å gjenopprette skattyters tillit til
at skatteetaten selv etterlever pålagt regelverk?
Både Finansdepartementet og Skattedirektoratet legger
stor vekt på skatteetatens etterlevelse av regler og rutiner for
oppgaveutføring, og på kvaliteten av etatens internkontroll. Direktoratet arbeider
med flere tiltak, eksempelvis er det iverksatt en rekke prosessmessige
og tekniske tiltak for å styrke internkontrollen. Departementet
uttaler i sitt oppfølgende brev til direktoratet av 13.11.2009 at
skatteetaten spesielt må legge vekt på å få gjennomført tiltak knyttet
til forhold som Riksrevisjonen har tatt opp flere ganger. Dette
gjelder særlig etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser
og tilganger til etatens fag- og driftssystemer, herunder sperringsrutiner.
Departementet konstaterer at det ikke er avdekket
misligheter eller misbruk av skatteetatens datasystemer som følge
av manglende etterlevelse, og mener at det er godt grunnlag for
at skattyterne fortsatt skal ha tillit til etaten.
Riksrevisjonen peker på mangler i internkontrollen
for toll- og avgiftsetaten. De samme påpekninger er også gjort tidligere.
Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å bedre situasjonen og hvorfor
er det ikke iverksatt tiltak i 2008 for å bøte på tidligere påpekninger?
Internkontroll er en høyt prioritert oppgave,
både for toll- og avgiftsetaten og Finansdepartementet. Kontrollregimet
i toll- og avgiftsetaten er basert på periodiske risikoanalyser,
stedlige kontroller og kasseettersyn, månedlig, halvårlig og årlig
internkontrollrapportering, samt krav om øyeblikkelig rapportering
til direktoratet ved eventuelle vesentlige avvik. Toll- og avgiftsdirektoratet
og tollregionene må foreta en skjønnsmessig vurdering av vesentligheten
ved et eventuelt avvik. Finansdepartementet legger til grunn at
etaten har en effektiv internkontroll, og direktoratet er i tildelingsbrevet
bedt om å rapportere om det er avdekket vesentlige avvik i internkontrollopplegget
og hvilke tiltak som er iverksatt.
Riksrevisjonen har i Dokument 1 under punkt 2.3.2
tatt opp fire forhold vedrørende internkontrollen i toll- og avgiftsetaten.
To av forholdene er tidligere omtalt av Riksrevisjonen.
Forholdene vedrørende toll- og avgiftsetatens håndtering
av kontante innbetalinger er ikke tidligere tatt opp av Riksrevisjonen.
Det er gjennomført avbøtende tiltak på området. Manglende funksjonsdeling
er et forhold som Riksrevisjonen har tatt opp tidligere, dog ikke knyttet
til kontanthåndteringen. Det er iht. etatens instrukser regionsdirektørens
ansvar å godkjenne eventuell manglende funksjonsdeling. I det konkrete
tilfellet Riksrevisjonen har tatt opp, er den manglende funksjonsdelingen
godkjent av regionsdirektøren og representerer således ikke et avvik
fra instruks. Det må påpekes at disse rutinene alltid må vurderes
opp mot risiko og vesentlighet.
Toll- og avgiftsetatens oppfølging av feillister for
å sikre korrekt fastsettelse av årsavgift er tatt opp av Riksrevisjonen
tidligere. Det er nå utarbeidet en rutinebeskrivelse for oppfølging
av alle advarsler og feilmeldinger som genereres. Det er videre
innkalt til et seminar rettet mot saksbehandlere på området i januar
2010. I tillegg utarbeider Toll- og avgiftsdirektoratet en egen
systemløsning som skal benyttes til å foreta konsistenssjekk på
tekniske data. Denne skal tas i bruk i desember 2009. Oppfølging
av kjøretøydata fra Autosys er en kontinuerlig prosess som toll-
og avgiftsdirektoratet legger stor vekt på.
Fristen for avstemming av tre beholdningskonti som
etatens sambandsmenn disponerer, ble ikke overholdt i 2008. Forholdet
er tidligere tatt opp av Riksrevisjonen. Toll- og avgiftsdirektoratet har
opplyst at årsaken er at bankene i de aktuelle land er for sene
med å sende ut kontoutdrag i forhold til fristen for avstemming.
Regnskapsrutinene er for øvrig strammet inn og rutinene i forhold
til bankene er gjennomgått.
Når det gjelder manglende oppbevaring av dokumentasjon
som ligger til grunn for refusjonsutbetalinger er dette et forhold
som i følge Toll- og avgiftsdirektoratet ikke tidligere er tatt
opp av Riksrevisjonen. Direktoratet bemerker at forholdet skyldes
en menneskelig svikt. Rutinene er nå gjennomgått, men selv i de
best utviklede internkontrollsystemer kan en i en stor etat ikke helt
gardere seg mot denne type feil.