Utenriksdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 26,9 mrd. kroner. Departementet hadde ansvar for to virksomheter
og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt to revisjonsbrev uten merknad.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
justert sine rutiner på flere av de områdene Riksrevisjonen har
tatt opp, og at det arbeider med ytterligere tiltak for å styrke
forvaltningen av midlene.
Riksrevisjonen har også merket seg at Utenriksdepartementet
understreker det klare prinsipp om nulltoleranse for korrupsjon
i alle norskstøttede tiltak.
Riksrevisjonen har påvist kritikkverdige forhold ved
Utenriksdepartementets styring og oppfølging av tilskudd til Serbia,
og at mål og resultatoppnåelsen i prosjektene har fått liten oppmerksomhet.
Utenriksdepartementet uttaler at rutiner og ordninger er lagt om
de siste par årene, og at det i tillegg arbeides med å opprette et
rådgivende styre for ytterligere å styrke oppfølgingen av prosjekter
på landnivå. Riksrevisjonen merker seg at departementet nå anser forvaltningen
for å være tilfredsstillende. Riksrevisjonen anser det kritikkverdig
at Utenriksdepartementet ikke har etablert rutiner og former for
styring og oppfølging, blant annet med utgangspunkt i at det rådgivende
styre ble opprettet allerede i 2007. Riksrevisjonen vil understreke
viktigheten av god styring og oppfølging, samt oppmerksomhet rettet
mot mål og resultatoppnåelse slik at midlene blir benyttet som
forutsatt.
Riksrevisjonen har påvist at risikovurderinger, og
eventuelle risikodempende tiltak i forhold til korrupsjonsaspektet,
i liten grad er synliggjort i prosjektdokumentasjonen. Riksrevisjonen merker
seg at departementet oppgir å legge stor vekt på dette arbeidet.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet synliggjør korrupsjonsaspektet i
alle prosjekter.
Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at vage
mål, svake indikatorer og definisjoner av ønskede resultater, og
manglende grunnlagsdata i prosjektene, har ført til mangelfull rapportering,
manglende mekanismer for oppfølging og manglende mulighet for resultatmåling.
Utenriksdepartementet uttaler at det de senere år har jobbet mer
aktivt for å rette opp de påpekte svakheter. Riksrevisjonen forutsetter
at dette arbeidet fortsatt blir gitt prioritet for å sikre at midlene blir
benyttet som forutsatt.
Riksrevisjonen har påvist manglende rapportering
på risikoområder og at tiltak iverksatt for å dempe risiko ikke
har vært tilstrekkelige. Riksrevisjonen vil peke på viktigheten
av at risikoområder blir fulgt opp gjennom hele prosjektperioden
for å sikre at midlene blir brukt som forutsatt.
Riksrevisjonen er kritisk til at bærekraften
i prosjektene ikke er tilstrekkelig sikret gjennom hele prosjektperioden.
Dette gjelder uavhengig av prosjektenes levetid. Utenriksdepartementet uttaler
at det for flerårige avtaler utarbeides utfasingsstrategier og at
ikke videreføring av støtte til prosjekter kommuniseres mottaker
så tidlig som mulig. Riksrevisjonen mener det er viktig at bærekraften
i prosjektene har oppmerksomhet gjennom hele prosjektperioden, også
i korte prosjekter, for å sikre best mulig utbytte av den støtten
som gis.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet
ikke i tilstrekkelig grad har prioritert bekjempelse og avdekking
av korrupsjon underveis og på alle nivåer i prosjektene. Utenriksdepartementet
er enig i at korrupsjon ikke har vært et eget tema i prosjektoppfølgingen,
men uttaler at en rekke av prioriterte tiltak har vært korrupsjonsdempende.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet øker oppmerksomheten
rundt vurderingene av korrupsjonsfaren i de enkelte prosjektene.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
bilateral bistand
til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka
anskaffelser i Utenriksdepartementet
finansieringsordningen i det utvidede EØS
og framdrift i Utenriksdepartementets utbetalinger
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om resultatorientering i norsk
bistand, og en parallellrevisjon mellom Norge og Russland om strålingssikkerhet
og beskyttelse av miljøet mot radioaktiv forurensning.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt to revisjonsbrev uten merknader.
Komiteen er kjent
med departementets ordning med tilskudd til ulike prosjekter i Serbia
der det overordnede målet har vært å bidra til fred, forsoning og
demokratiutvikling, og der man i særlig grad har vektlagt støtte
til økonomiske, politiske og sosiale reformprosesser, institusjonsbygging,
forsvar-, sikkerhets- og justisreformer, i tillegg til næringsutvikling.
Komiteen er videre kjent med
at Riksrevisjonen har kontrollert departementets forvaltning av
tilskudd til Serbia som for 2008 beløp seg til 135 mill. kroner.
Komiteen er også kjent med at
ambassaden i Beograd bidrar i prosjektforvaltningen på oppdrag fra
departementet samt deltar i søknadsprosessen, men at ansvaret for
oppfølging og kontroll av prosjekttilskuddene ligger i departementet
og at manglende kapasitet ved ambassaden er søkt kompensert ved
flere tjenestebesøk fra departementets saksbehandlere.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om den etablerte organiseringen er tilfredsstillende
og dekkende for styring og oppfølging av de ulike prosjekttilskuddene.
Departementet har på sin side svart at det ikke har vært mulig å
styrke oppfølgingen innenfor de økonomiske rammer man har til rådighet.
Komiteen stiller seg undrende
til at det bevilges midler til ulike prosjekter uten at man har
mekanismer for tilfredsstillende oppfølging og kontroll. Komiteen forutsetter
at departementet retter fokus mot dette og utarbeider fungerende
ordninger for oppfølging av prosjektene.
Komiteen er kjent med Riksrevisjonens spørsmål
om departementets praksis ved tildeling av nye midler før rapportering
fra forrige års tildeling foreligger og om dette gir tilstrekkelig grunnlag
for langsiktighet og vurdering av oppnådde resultater. Komiteen er
også kjent med at praksis nå er endret til flerårige tildelinger. Komiteen merker
seg at departementet mener dette har gitt bedre kvalitet på søknadene,
økt forutsigbarhet for mottakerne og mindre administrasjon for aller
parter, men komiteen vil likevel understreke at dette
fordrer skjerpet oppfølging og kontroll.
Komiteen har merket seg at det
i prosjektene som har gjennomgått evalueringer eller mottatt statusrapporter,
mangler dokumentasjon på departementets vurderinger av rapporteringen,
og om midlene er brukt som forutsatt. Departementet vedgår svakheter
i dokumentasjonen av prosjektbesøk og annen oppfølgingsvirksomhet,
men har etter komiteens mening ikke gitt tilfredsstillende
svar på hva som gjøres for å rette opp dette.
Komiteen er kjent med departementets
krav om at korrupsjon ikke tolereres i forvaltning av norske bistandsmidler,
men at manglende åpenhet i det serbiske forvaltningssystemet, mangelfullt
statsregnskap og en ikke-fungerende riksrevisjon er en betydelig
utfordring.
Komiteen er tilfreds med departementets
målsetting om umiddelbart å følge opp alle begrunnede mistanker
om misligheter samt å stanse alle overføringer inntil sakene er
utredet, og komiteen legger til grunn at dette følges
opp i praksis.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen er kritisk til at avtalene for flere av de
undersøkte bistandsprosjektene i Angola hadde vage mål, svake indikatorer
og vage definisjoner av ønskede resultater.
Komiteen vil vise til at av rundt
73 mill. kroner i utviklingsbistand til Angola i 2008, ble det meste
kanalisert gjennom norske og angolanske frivillige organisasjoner.
Komiteen registrerer at Utenriksdepartementet erkjenner
at flere av samarbeidspartnerne har vært administrativt svake og
at mye av den norske støtten har vært rettet mot å bidra til å styrke organisasjonene
på dette området.
Komiteen vil også vise til at
departementet har skjerpet kravene til Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp
og deres lokale søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere. Blant
annet kreves det nå spesiell prosjektrevisjon som svarer på de krav som
stilles i ambassadens mandat for revisjon.
Komiteen har merket seg at de
ulike tiltakene betyr en klar forbedring av prosjektforvaltningen.