Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Regjeringen omtaler forskning og utvikling i statsbudsjettet
som helhet i en egen del III i Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet, der
prioriteringene i 2010-budsjettet og fordelingen på ulike departementer
framgår.
Komiteen vil understreke
at forskning og utvikling (FoU) er en viktig forutsetning for ny kunnskap,
kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredelig sameksistens, miljøbevissthet
og et innovativt og nyskapende næringsliv.
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementets
anslag for samlet FoU over statsbudsjettet i 2010 er på om lag 22,5
mrd. kroner. Dersom en inkluderer provenytapet av Skattefunn-ordningen
tilsvarer dette 0,97 pst. av BNP. Med forslaget til statsbudsjett
for 2010 vil den totale nominelle veksten siden 2005 være på 8,2
mrd. kroner uten Skattefunn, og på 8,1 mrd. kroner med Skattefunn.
Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig realvekst på om lag 5 pst.
Komiteen understreker samtidig
at hovedprioriteringene i norsk FoU-satsing ligger i de ni forskningspolitiske
målene som fremgår av St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning,
jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med veksten i budsjettet og viser til at offentlig norsk FoU-innsats
i 2005 var på 0,8 pst. av BNP.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser satsing på forskning
som en viktig investering i fremtidig kunnskap og verdiskapning,
og mener at det innenfor rammene av et ekspansivt statsbudsjett
burde vært avsatt større ressurser til dette feltet.
Disse medlemmer er kritiske til
den stadig økende øremerking av nye midler til forskning, noe som
kan føre til at frie midler og dermed rammene for fri forskning
blir skadelidende. At basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren
ikke øker tilstrekkelig kan også gå utover den forskerinitierte
grunnforskningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningene
til universiteter og høyskoler til sammen ble foreslått styrket
med 355 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i den sammenheng til Høyres alternative budsjett der basisbevilgningene
styrkes med 250 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyres alternative budsjett totalt styrker ulike forskningsområder
med 384 mill. kroner. Disse medlemmer ser det også
som uheldig at Regjeringen ikke legger til rette for økt forskningsinnsats
i næringslivet, og viser til Høyres alternative statsbudsjett der
Skattefunn styrkes med 377 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader innledningsvis i innstillingen, og
konstaterer at Venstre i sitt alternative budsjett – innenfor en
mindre totalramme enn Regjeringen – finner rom for en betydelig
mersatsing på innovasjon, forskning og kunnskap. Samlet innebærer
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en bokført satsing
på disse områdene på om lag 2,2 mrd. kroner som (alle tall i bokført
mill. kroner):
Tabell:
Økt satsing på forskning, utdanning og innovasjon | |
Tiltak for økt
kompetanse og rekruttering av lærere | 425,0 |
Basiskompensasjon
UH-sektoren | 350,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Økte beløpsgrenser
SkatteFUNN1 | 0 |
500 nye stipendiat-stillinger
| 138,0 |
100 nye postdoc-stillinger
| 27,5 |
Diverse tiltak
i skolen: Rådgivning, leksehjelp, skrivevansker | 150,0 |
Flere spesialpedagoger
| 75,0 |
Norges forskningsråd:
Utstyrsetterslep, klimaforskning, nærings-phd mv. | 196,9 |
Økt reiselivssatsing
| 50,0 |
Næringsrettet
forskning og FOU-kontrakter, Innovasjon Norge | 200,0 |
Klimatek: Nytt
investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere
mv. | 145,0 |
Dobling av støtteordningen
for pilotanlegg mv. miljø, klima, energi | 200,0 |
Full indeksering
av studiestøtte + rett til 11 mnd studiestøtte2 | 200,0 |
Forskningsfondet | 73 000,0 |
Sum forskning, utdanning og
innovasjon (ekskl. fond) | 2197,4 |
1 Endringene i Skattefunn
virker etterskuddsvis. Den påløpte effekten (effekten på statsbudsjettet i
2011) er på om lag 350 mill. kroner
2 Bokført beløp.
11 mnds studiestøtte får ikke effekt før 2011. Den påløpte effekten
er 519,1 mill. kroner.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter Kunnskapsdepartementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, overføringene
fra Fondet for forskning og nyskaping og Regionale forskningsfond,
forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonale samarbeidstiltak og
meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran. Poster som gjelder
fondskapitalen i de to fondene behandles av finanskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 301 932 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteen er kjent med at utviklingen
av internettportalen yr.no og de mange nye tjenestene knyttet til
denne har vært vellykket og i tråd med intensjonene fra Stortinget. Komiteen mener dette
bidrar til godt omdømme for meteorologitjenesten, økt fokus på værforskning
og inntekter som på sikt kan styrke forskningsarbeidet ved instituttet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 471 705 000
under dette kapitlet.
Komiteen tar departementets
rapport fra 2008–2009 til etterretning og slutter seg til de overordnede
målsettinger for 2010, herunder prioritering av økt kvalitet, kapasitet
og relevans i norsk forskning; god ressursutnytting og hensiktsmessig
arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet; og
at resultatene blir tatt i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning. Komiteen merker
seg at disse er i tråd med de fire tverrgående målene fastsatt i St.meld.
nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Komiteen merker
seg videre at det for 2010 er utarbeidet en felles målstruktur som
skal gjelde for tildelingene fra alle departementene til Norges
forskningsråd. Komiteen vil videre understreke betydningen
av frie prosjektmidler til forskning samt viktigheten av forskerinitiert grunnforskning
gjennom frie prosjekter som hovedvirkemidler for å sikre økt kvalitet
i forskningen.
Komiteen merker seg at den foreslåtte
økningen i budsjettet for 2010 i hovedsak knytter seg til Kunnskapsdepartementets
del av FoU-bevilgningene til oppfølging av Klimaforliket, samt helårsvirkning
av nye stipendiatstillinger og nærings-ph.d. i 2009. Komiteen merker
seg også at Forskningsrådets administrasjonsutgifter, som blir finansiert
av Kunnskapsdepartementet på vegne av alle departementene, videreføres
på samme nivå som i 2009.
Komiteen merker seg de tiltak
som er iverksatt for å redusere nivået på den likviditeten som Forskningsrådet
har i Norges Bank, og som knytter seg til avsetninger til planlagt
forskningsaktivitet. Komiteen slutter seg til departementets
syn om at det er nødvendig for Forskningsrådet å ha noen overførte
midler fra år til år til dette formålet. Komiteen vil
understreke at tiltak som skal sikre at nye programmer skal komme
raskere i gang og utlysing skal skje, ikke må gå på bekostning av
krav til kvalitetssikring og oppfølging av prosjektene.
Komiteen er seg bevisst den viktige
rollen Norges forskningsråd har i å finansiere de tverrgående hovedprioriteringene
i forskningspolitikken, og merker seg at Regjeringen vil gjennomføre
en evaluering av Forskningsrådet i inneværende stortingsperiode. Komiteen ønsker
at denne evalueringen sees i sammenheng med evaluering av andre
deler av virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge og SIVA.
Komiteen merker seg at de fem
strategiske målene fastsatt i forskningsmeldingen er førende for
Regjeringens styrking av forskningsfeltet. Komiteen vil
derfor understreke at fri prosjektstøtte og nasjonal konkurranse
er hovedvirkemidler for å sikre kvalitet i forskningen, uavhengig av
fagområde og politiske føringer. Komiteen vil også
understreke at store deler av den forskerinitierte forskningen blir
finansiert gjennom de direkte bevilgningene til universitetene og høyskolene,
og at disse derfor har betydning for utviklingen av forskningsfeltet.
Komiteen merker seg de positive
resultatene som er oppnådd gjennom flerårlig satsing på virkemidler
som Senter for fremragende forskning, STORFORSK, Senter for forskningsdrevet innovasjon,
Yngre fremragende forskere (YFF) og Brukerstyrt innovasjonsarena
(Bia). Komiteen vil særlig understreke at norsk forskning
er helt avhengig av å rekruttere de beste talentene, og at satsing
på YFF derfor er et viktig tiltak.
Komiteen merker seg at Forskningsrådet
er i ferd med å utarbeide et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur,
som skal foreligge våren 2010. Komiteen vil understreke
behovet for investeringer i vitenskapelig utstyr, og merker seg
at Regjeringen foreslår at to tredjedeler av den økte kapitalen
i forskningsfondet i 2010 øremerkes investeringer i forskningsinfrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til finansinnstillingen og foreslår å redusere bevilgningen
på post 52 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der satsing på Yngre Fremragende
Forskere (YFF) økes med 10 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
at institusjonene i UH-sektoren fortsatt sliter med et stort etterslep i
form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, med
at utskiftingstakten er økende, og at det er liten tvil om at man
må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning
og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den forbindelse til at det fra 2011 årlig vil avsettes om
lag 280 mill. kroner til vitenskapelig utstyr.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kravet
om langsiktig opptrapping kommer i tillegg til avkastning fra "fondet
i Forskningsfondet" øremerket vitenskapelig utstyr.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn
ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Norges forskningsråds
budsjett med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Norges forskningsråds
budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
det i økonomiske nedgangstider er særlig viktig å satse på næringsrettet
forskning; dette med tanke på fremtidig verdiskaping og innovasjon.
Komiteens medlem fra Venstre mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
6,9 mill. kroner, tilsvarende det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d.,
fra høsten 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av den brede grunnforskningen, og ordningen med "fri prosjektstøtte".
Denne ordningen sikrer støtte for gode prosjekter uavhengig av tematiske
prioriteringer, og er således viktig for bredden i forskningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å styrke Norges
forskningsråd med ytterligere 40 mill. kroner tiltenkt frie midler,
herunder individuell og fri prosjektstøtte.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av å satse på klimaforskning. Kunnskap er helt avgjørende for at
man tar steget over i lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer har
merket seg at Klimaforliket har utløst en kraftig mobilisering av
forskningsinnsatsen på miljøvennlig energi. Etter det disse
medlemmer erfarer har Forskningsrådets store programmer
for fornybar energi og CO2-håndtering, RENERGI og CLIMIT, fått rekordmange
søknader i år. Søknadene viser stor spredning både når det gjelder
forskningstemaer og -miljøer, og det er fortsatt kapasitet i sektoren, gitt
større budsjettrammer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge
75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare
energiformer og klimatiltak utover det som følger av Klimaforliket, over
Norges forskningsråds budsjett.
Departementet foreslår en fondsoverføring på
i alt kr 1 261 860 000 under dette kapitlet. Fra Fondet for forskning
og nyskaping overføres kr 1 049 460 000 til Norges forskningsråd. Tilskudd
til forskning fra regionale forskningsfond utgjør kr 212 400 000.
Fondskapitalen under post 95 Fondet for forskning
og nyskaping foreslås økt med 5 mrd. kroner for 2010, slik at samlet
kapital blir 77 mrd. kroner. Fondskapitalen under post 96 Regionale forskningsfond
er 6 mrd. kroner etter saldert budsjett 2009. (Fondskapital tilhører
finanskomiteens rammeområde.)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med Regjeringens forslag om å øke kapitalen i Fondet for
forskning og nyskaping med 5 mrd. kroner fra 1. januar 2010, slik
at samlet kapital blir 77 mrd. kroner. Flertallet viser
til at fondskapitalen i 2009 ble økt med 6 mrd. kroner og at avkastningen
av 4 mrd. kroner ble øremerket til investeringer i forskningsinfrastruktur
fra 2010. Flertallet er tilfreds med at det som følge
av dette blir bevilget 141,6 mill. kroner til forskingsinfrastruktur
gjennom Forskningsrådet i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet
i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen
benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak
fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning
og etter hvert også har bidratt til å finansiere Kvalitetsreformen
– de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det
slik i rapport 41/2009:
"Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen
fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt".
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot denne utviklingen.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig med en sterkere vekst i Forskningsfondet enn det Regjeringen
legger opp til, for å kunne ta igjen det store etterslepet som finnes
på området, og fordi vitenskapelig utstyr blir stadig mer avansert
og kostbart. Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen
benytter avkastning fra Forskningsfondet til å finansiere ordinære
formål i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partiers alternative budsjetter
der Forskningsfondet styrkes med 10 mrd. kroner. Avkastning av denne
økningen øremerkes investeringer i vitenskapelig utstyr.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått en økning av kapitalen i Fondet for forskning
og nyskapning med 25 mrd. kroner. Dette ville gitt 1 mrd. kroner
i økte midler til forskning i 2011.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres
som offensiv nok. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det, i tråd med Venstres løfte i
valgkampen, foreslås å styrke fondsbeholdningen med 73 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 150
mrd. kroner, og økningen på 73 mrd. kroner ville – gitt en rentesats
på 3,5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål
på om lag 2,55 mrd. kroner i 2011 utover Regjeringens forslag.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 227 623 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i det
norske forskningssystemet og at resultatene fra forskningsinstituttene
ofte utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet
av Stortinget og Regjeringen, men også for næringslivet og fylker
og kommuner. Flertallet viser til at formålet med
grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra
til kunnskapsutvikling i forskningsinstituttene. Flertallet merker
seg at en del av grunnbevilgningene gis som en fast og en resultatbasert
del.
Flertallet ber om at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2011 kommer tilbake med et forslag til hvor
stor andel av grunnbevilgningen som skal fordeles etter resultater. Flertallet legger
til grunn at eventuell styrking av grunnbevilgningen til instituttene skal
fordeles på grunnlag av resultater. Flertallet mener
dette er nødvendig for å oppnå Regjeringens mål om at den resultatbaserte
delen skal "premiere både kvalitet og relevans" samt "skape reelle
insentiv". Flertallet har merket seg at nye institutter
må ha med seg en basisbevilgning får å kunne delta i ordningen, og
viser til at det i dag er institutter som er faglig prekvalifisert
til å delta.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at forskningsinstituttene
innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som får sin
bevilgning over dette kapitlet, spiller en viktig rolle i det norske
forskningssystemet og at forskningsresultatene fra disse instituttene
ofte utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet
av Stortinget og Regjeringen, men også for næringslivet og fylker
og kommuner. Disse medlemmer viser til at formålet
med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra
til kunnskapsutvikling i instituttene. Disse medlemmer slutter
seg til at en del av grunnbevilgningene gis som en fast og en resultatbasert
del. Disse medlemmer forventer for årene fremover
en gradvis økning av den resultatbaserte delen, som for 2010 foreslås
til ca. 10 pst. av grunnbevilgningene. Disse medlemmer mener
dette er nødvendig for å oppnå Regjeringens mål om at den resultatbaserte
delen skal "premiere både kvalitet og relevans" samt "skape reelle
insentiv".
Disse medlemmer mener at alle
natur- og samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter som etter
retningslinjene fra Norges forskningsråd kvalifiserer til å delta
i ordningen fra og med 2011, bør bli inkludert i bevilgningene på kapittelet.
Disse medlemmer viser til at
norske forskningsinstitutter har en suksessrate i EUs forskningsprogram
som er over gjennomsnittet i Europa. Samtidig er instituttenes basisbevilgninger
lavere enn snittet i EU. Dette gjør det krevende å finansiere egenandeler
i EUs programmer, der EU-tilskuddet i hvert prosjekt er maksimalt
75 pst. Disse medlemmer mener at det må være en målsetting
på sikt å øke finansieringen av norsk deltakelse i EUs forskningsprogram,
og på den måte gjøre norske forskningsinstitutter mer konkurransedyktige
internasjonalt.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at alle norske fristilte forskningsinstitutter nå er kjent skattepliktige. Disse
medlemmer mener at forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger
fra staten og som ikke har erverv som formål, bør ha skattefritak.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt
de forskningsinstituttene som mottar basisbevilgninger og ikke har
erverv som formål, kan gis skattefritak."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
de norske forskningsinstituttene på sikt bør ha en basisbevilgning
som er på nivå med de instituttene våre institutter konkurrerer med
i utlandet. Disse medlemmer mener også at norsk forskningspolitikk
i enda større grad enn i dag bør sees i sammenheng. Disse
medlemmer vil ikke ha noen mening om det som er Regjeringens
prerogativ, nemlig organiseringen av departementenes arbeid. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at den forskjellen i finansieringen
av instituttene, både mellom institutter og mellom de som er underlagt
enkelte departementer, ikke nødvendigvis fremmer åpen konkurranse
om forskningsmidlene og således ikke er i tråd med Regjeringens
intensjon om å belønne relevans i forskningen. En større grad av finansiell
likebehandling av alle instituttene bør være en målsetting. På dette
grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2011
å legge frem en stortingsmelding om hvordan de finansielle rammevilkårene
for forskningsinstituttene kan endres, slik at de norske instituttene kan
konkurrere om oppdrag og forskningsmidler på lik linje seg imellom
og i internasjonal konkurranse. En slik stortingsmelding bør gjelde alle
institutter som mottar offentlig støtte, uavhengig av hvordan de
er organisert og hvilket departement de er underlagt."
Disse medlemmer mener at en fortsatt
skattlegging av institutter som etter Forskningsrådets vurdering
kvalifiserer til basisbevilgninger og ikke har erverv til formål,
vil være et lite konstruktivt bidrag for å nå målet om at 2 pst.
av BNP skal skje utenfor offentlig regi. Disse medlemmer fremmer
på dette grunnlag følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2010 utrede
hvordan skatt på overskudd i forskningsinstitutter som er kvalifisert
til basisbevilgninger, men ikke har erverv til formål, påvirker instituttenes
konkurransekraft overfor utenlandske institutter og målet om å nå
3 pst. av BNP til forskningsformål og orientere Stortinget om dette
på egnet måte."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige
lovendringsforslag for å unngå at forskningsinstitutter som er kvalifisert
til å motta basisbevilgning og ikke har erverv til formål, blir skattlagt
av sitt overskudd."
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse også til den forestående behandlingen av Representantforslag
7 S (2009–2010) om å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere
ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 463 301 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
den store betydning det har at norske forskere, forskningsinstitusjoner
og ‑miljøer deltar i internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar
departementets rapport for 2008–2009 til etterretning og understreker
viktigheten av å sikre norske forskere tilgang til avansert forskningsinfrastruktur
i verdensklasse, slik at norsk forskning videreutvikler seg når
det gjelder kvalitet, internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen merker
seg at norsk deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene
er med på å sikre dette.
Komiteen vil understreke den
store betydning aktiv norsk deltakelse i EUs 7. Rammeprogram for
forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013)
har for norsk forskning, da dette er verdens største internasjonale
forskningsprogram. Komiteen merker seg også at dette
er det mest omfattende forskningssamarbeidet Norge deltar i faglig
og økonomisk, med en norsk kontingent på om lag 10 mrd. kroner i
perioden. Komiteen merker seg at EUs prioriteringer
på forskningsfeltet derfor har stor innflytelse også på Norges prioriteringer,
og at Norge aktivt må søke å påvirke i forkant av at viktige beslutninger
på feltet blir fattet.
Komiteen merker seg at Det europeiske
instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) nå står foran valg
av sine første kunnskaps- og innovasjonsnettverk, og vil understreke
viktigheten av at Regjeringen i samråd med Forskningsrådet sikrer
størst mulig norsk deltakelse i disse. EIT skal arbeide for tettere
samarbeid mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv; for
å sikre innovasjon, økt sysselsetting og vekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at NTNU
er utpekt til å lede utviklingen av en paneuropeisk forskningsinfrastruktur
innen CO2-fangst og lagring, ESFRI, som forutsettes klar til drift
i løpet av 2012. Oppstartsmidler på 120 mill. kroner ble bevilget
som ledd i Regjeringens krisepakke for oppgradering og renovering. Disse
medlemmer konstaterer at det ikke er avsatt nye midler på
2010-budsjettet og at prosjektet mangler finansiering. Disse medlemmer mener
det er viktig at Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser
i CO2-forskningen og ber Regjeringen avklare prosjektets videre
fremdrift og komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010.
Programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon og
internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd under kap. 920, jf. også punkt
5.1 foran.
Statlig investeringsfond under kap. 921 post
95 behandles av finanskomiteen. Øvrige kapitler under denne programkategorien
behandles av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 307 000 000
under dette kapitlet.
Departementet angir i proposisjonen departementenes
felles målstruktur fra 2010 for tilskuddene gjennom Forskningsrådet;
mål som er lagt til grunn for bevilgningene også under dette kapitlet.
Tilskuddet via Forskningsrådet omfatter programmet
for økt FoU-innsats i næringslivet, bl.a. Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA), og nærings-ph.d. og tematiske virkemidler. Videre gis grunnbevilgninger
til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, enkelte samfunnsvitenskaplige
institutter og de strategiske programsatsingene på teknologiområder
rettet mot høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Tilskuddet
omfatter også kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak,
samt ulike virksomheter som Haldenprosjektet, Teknologirådet og
de forskningsetiske komiteer.
Komiteen tar rapporten
fra 2008–2009 samt de overordnete målene for 2010 til etterretning
og merker seg at det fra 2010 er utarbeidet en felles målstruktur
som skal gjelde for tildelingene fra alle departementene til Forskningsrådet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at Regjeringen legger til rette for og
stimulerer til at næringslivets forskningsinnsats øker. Komiteen mener
at dette særlig er viktig i en tid da deler av norsk næringsliv
opplever usikre markedsforhold.
Komiteen vil særlig fremheve
viktigheten av de brukerstyrte programmene, og viser til Møreforsknings
seneste rapport fra februar 2009 som viser at offentlig støtte til
forskning i næringslivet gir gode resultater. Komiteen ser positivt
på at det i 2008 deltok 1 100 norske bedrifter i de brukerstyrte
programmene, hvorav 700 var små og mellomstore bedrifter. Komiteen deler
også departementets positive syn på at andelen utenlandske samarbeidspartnere
i prosjektene har økt de siste årene, og at stadig nye virksomheter
blir deltakere.
Komiteen merker seg at Møreforsknings
rapport også fastslår at de brukerstyrte programmene kommer hele
samfunnet, og ikke bare bedriftene, til gode gjennom langsiktig
kompetanseoppbygging, vitenskapelige publiseringer, doktorgradsutdanning
og bedre samarbeid mellom næringsliv og akademia.
Komiteen vil særlig understreke
at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) ser ut til å treffe bedriftenes
behov godt, og at prosjektene kjennetegnes av internasjonalt samarbeid,
høy innovasjonsgrad og stort potensial for verdiskapning.
Komiteen merker seg at Forny-programmet, som
skal bidra til økt verdiskapning gjennom kommersialisering av forskningsresultater,
har vært evaluert i 2009. Komiteen merker seg at til
tross for at evalueringen viser relativt beskjedne resultater sammenlignet
med tilsvarende utenlandske programmer, vil Regjeringen videreføre
Forny-programmet i 2010. Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag om at Forskningsrådet vektlegger planlegging
av nye tiltak som kan sikre bedre resultater av innsatsen for å kommersialisere
forskningsresultater i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at tilskuddet til BIA er foreslått økt med 25 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett 2009. Forslaget til statsbudsjett
for 2010 innebærer imidlertid en reduksjon i bevilgningen til BIA
på om lag 50 mill. kroner sammenlignet med 2009-budsjettet inkludert
tiltakspakken. Rammen er dermed på om lag 365 mill. kroner i 2010.
Flertallet viser til at BIA-
programmet er et stort program som mottar mange og gode søknader
og er det eneste programmet som er rettet mot bredden av norsk næringsliv,
og viser til at BIA også er viktig for finansieringen av og kapasitetsbyggingen
i de teknisk-industrielle instituttene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at BIA
– Brukerstyrt innovasjonsarena – er svært viktig for industrien,
og at det i 2009 ble styrket som følge av finanskrisen. Disse
medlemmer har merket seg at det har vært rekordstor interesse
for programmet, og at Forskningsrådet hadde lagt opp til en søknadsrunde
høsten 2009. Disse medlemmer har videre merket seg
at denne utlysningen er nå avlyst fordi den forespeilede økningen
ikke ligger inne i forslag til statsbudsjett. Flere påbegynte initiativ
til felles forskningsprosjekter i industrien må nå derfor legges
på is inntil det kommer en ny utlysning. Disse medlemmer ber
departementet om å komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2010.
Disse medlemmer ser kombinasjonen
av læresenter/vitensenter, opplevelsessenter for barn og unge, møteplass
for næringsliv og regionalt samarbeid om etter- og videreutdanning av
lærere som spennende. Disse medlemmer finner grunn
til å påpeke at det i en teknologitung region som Agder er et betydelig
behov for rekruttering til teknologiske studier, og at dagens vitensentersatsning
i liten grad dekker Agder-fylkene. Disse medlemmer har
merket seg at Vitensenteret Sørlandet arbeider med å utvikle et regionalt
vitensenter for Agder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er avgjørende viktig å styrke
næringslivets evne til å igangsette forskning og utvikling (FoU).
Særlig viktig er det å styrke ordningene som direkte stimulerer
til FoU i bedriftene.
Disse medlemmer viser til at
BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs
viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge
gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA
finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne
strategier og utfordringer. Regjeringens forslag til statsbudsjett for
2010 innebærer at det ikke vil bli utlyst midler til nye prosjekter
høsten 2009. Over 160 støtteverdige prosjekter står i kø for å realiseres, og
det er avgjørende at man fra statlig hold legger til rette for økt
FoU-aktivitet i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at industrien
på Sørlandet i samarbeid med UiA og Agderforskning har bidratt til
å etablere et nytt teknisk-industrielt institutt, Teknova, som allerede
etter kort tid er i ferd med å etablere seg som en viktig forskningspartner
for industrien på Sørlandet. Disse medlemmer mener
det er viktig at dette instituttet kan utvikle kompetanser som supplerer
de eksisterende forskningsmiljøene i Norge. Disse medlemmer ber Nærings-
og handelsdepartementet legge til rette for en prosess slik at nye
institutter kan kvalifisere seg til å få grunnbevilgning på linje
med de andre teknisk-industrielle instituttene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningene
til Forskningsfondet ble økt med 70 mill. kroner, herav 50 mill.
kroner til Brukerstyrt Innovasjonsarena.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
med 150 mill. kroner, herunder 50 mill. kroner øremerket Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA).
Dette medlem mener det er et
betydelig potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi
til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil
øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
tas til orde for at Forskningsrådet igangsetter et program for
forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med
en ramme på 50 mill. kroner.
Dette medlem viser i denne sammenheng
også til Venstres alternative statsbudsjett og forslagene om en
styrking av satsingen på miljøteknologi (100 mill. kroner) og FoU-kontrakter (50
mill. kroner) under rammeområde 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er avgjørende
viktig å styrke næringslivets FoU-evne. I denne forbindelse er den
velfungerende og ubyråkratiske Skattefunn-ordningen særlig viktig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til finansinstillingen hvor det ble foreslått
å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til
ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som Regjeringen fjernet i 2006.
I tillegg foreslås det bl.a. å heve prosjektgrensene til 8 mill.
kroner for bedriftsinterne og 12 mill. kroner for eksterne prosjekter,
å fjerne ordningen om maksimal timesats på kr 500 og å fjerne begrensningen
på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen.
Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon omfatter
Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og innovasjon. Tilskuddene som behandles av kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter
og drift av forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.
Departementet ser det som et hovedmål at Norge skal
ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon,
og angir budsjettprioriteringene på feltet ut fra dette. Forskningsinnsats
knyttet til utfordringene i nordområdene vil være et prioritert
område.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 587 850 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Havforskningsinstituttet (HI) er et rådgivende forskningsinstitutt
med forvaltningsoppgaver. HI har det nasjonale ansvaret for rådgiving
knyttet til de marine økosystemene og representerer Norge i Det Internasjonale
rådet for havforskning (ICES). Komiteen slutter seg
til Regjeringens prioriterting av målet om å "skaffe kunnskapsgrunnlag og
gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på
en bærekraftig og miljøvennlig måte". Oppnåelsen av dette målet
er etter komiteens oppfatning en forutsetning for videre
vekst i oppdrettsnæringen. I denne anledning vil komiteen,
i likhet med Regjeringen, understreke betydningen av forskning på lakselus
som trussel mot villaksen og dermed mot bærekraft i næringen. Komiteen vil
også peke på det viktige arbeidet HI gjør i arbeidet med olje-fisk-konflikter
og legge til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning
er av stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen er
kjent med at HI nyter stor respekt for sin faglige tilnærming til
alle næringene og mener at HIs engasjement innenfor olje-fisk-konflikt
er av stor betydning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er nødvendig
å styrke fagmiljøene i Tromsø, som Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet,
med særlig ansvar for forvaltningsplanen, miljøovervåking og klimaforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptisk til rolleblandingen av forskning og forvaltning og mener
organiseringen og finansieringen av HI på sikt bør evalueres.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 181 900 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at fartøykapasiteten til Havforskningsinstituttet er sentral
for å opprettholde den virksomheten HI driver, selv om HI også har
mulighet for å leie inn ekstra fartøykapasitet. Komiteen kunne
imidlertid gjerne sett at HI i større grad ble gitt en nasjonal rolle
i forhold til å koordinere den samlede statlige forskningsfartøykapasiteten.
Komiteen slutter seg til at prosjektering
av nytt havgående og isbrytende forskningsfartøy videreføres og
imøteser en snarlig avklaring av anskaffelse av nytt fartøy. Komiteen kunne imidlertid
ønsket seg noe større grad av samordning mellom HI og andre statlige
aktører og departementer som har lignende fartøybehov.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at klimakrisen øker behovet for forskningsaktivitet i polar-
og nordområdene. Forskningsinfrastrukturen må styrkes, herunder
investering i nytt isgående fartøy.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 138 200 000
til NIFES – Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at NIFES er en sentral aktør for forskning og forvaltning
innen norsk sjømat og ernæring. Disse medlemmer mener at
en styrking av havbruksforskningsarbeidet er viktig både for å gjøre
en bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring mulig, men også for
å oppnå målet om økt grad av videreforedling av fisk i Norge. Disse
medlemmer er imidlertid skeptisk til rolleblandingen av
forskning og forvaltning og mener organiseringen og finansieringen
på sikt bør evalueres.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 496 931 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til finansinnstillingen og foreslår at post 50 Tilskudd til
Noregs forskningsråd under dette kapitlet reduseres med 3 mill.
kroner.
Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter,
jf. også punkt 5.1.
I departementets strategi for forskning og forskningsbasert
innovasjon er kunnskapsbehovene fordelt på fem tematiske områder:
Mat, helse og forbruker; tre og energi; tjenester; miljø- og ressursforvaltning;
landbruk og samfunn. I alle disse temaene er forskning som går på
landbrukets klimaarbeid prioriterte. Det samme gjelder bioteknologi.
Departementet foreslår i en bevilgning på i
alt kr 407 831 000 under dette kapitlet. Bevilgningen gjelder forskningsaktivitet
i regi av Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter,
dvs. grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer. Omstillingsmidlene gjelder
Veterinærinstituttets flytting til Ås.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til proposisjonen
og vil understreke at budsjettkapitlet òg omfattar vidareutvikling
av samarbeidet innanfor instituttsektoren på Campus Ås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at basisbevilgningens andel av de totale driftsinntektene
ved landbruksforskningsinstituttene fortsatt ligger over tilsvarende
andel ved miljøinstituttene. Disse medlemmer er kjent
med at mange av miljøinstituttene konkurrere om mange av de samme prosjektene
som landbruksinstituttene. Disse medlemmer vil peke
på at dette skaper en uheldig konkurransesituasjon hvor de med mest basisbevilgninger
kan levere de billigste anbudene på utlyste prosjekter, samt i større
grad egenfinansiere forskning. Disse medlemmer peker
på at dette på sikt ikke kan anses å være i tråd med Stortingets
ambisjon om å tildele offentlige forskningsmidler etter åpen konkurranse. Disse
medlemmer legger til grunn at Regjeringen legger vekt på
å fortsette arbeidet med å samordne finansieringen av alle forskningsinstituttene,
uavhengig av hvilket departement de er underordnet.
Disse medlemmer mener at flyttingen
av Veterinærinstituttet til Ås ikke er en optimal løsning for det
svært sterke fagmiljøet ved instituttet og viser for øvrig til Fremskrittspartiets
merknader i Innst. S. nr. 176 (2007–2008.) Disse medlemmer mener
at man innenfor bevilgningene på dette kapitlet også burde utredet
en sammenslåing med Universitetet i Oslo.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader vedrørende saken i Innst. S. nr. 176 (2008–2009).