3.1 Kunnskapsdepartementet – Administrasjon

Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder drift av den norske UNESCO-kommisjonen.

Departementet rapporterer i en egen del IV i proposisjonen om status og utvikling i ressursbruken i grunnopplæringen, og om sitt arbeid for å ha en god miljøprofil innenfor de ulike sektorene som departementet og underliggende virksomheter er med på å forme. Videre omtales arbeidet med fornyelse og organisasjonsendringer, samt likestillingsarbeidet fra barnehage til høyere utdanning og forskning. Når det gjelder omtalen i del III av forskning og utvikling i statsbudsjettet, vises til punkt 5 i denne innstillingen.

Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet blir behandlet i Innst. 14 S (2009–2010) fra familie- og kulturkomiteen (kap. 231).

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 235 741 000 under dette kapitlet.

Utgiftene med enkelte utrednings- og utviklingsoppgaver er lagt over til dette kapitlet fra kap. 226, 231, 281 og 287. Bevilgningen dekker også utredning av tre statlige investeringsprosjekter i samarbeid med Universitetet i Oslo. Departementet vil komme tilbake til disse. Videre finansieres et ekspertutvalg her for bedre mål- og resultatstyring av de samlede offentlige forskningsbevilgningene, jf. punkt 5 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2010 er foretatt nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse medlemmer mener i motsetning til Regjeringen at en satsning på kommunikasjonsavdelingene i de ulike departementene ikke er riktig prioritering. Disse medlemmer er kjent med at en del av arbeidet med innføringen av de nye kartleggingsprøvene er finansiert over dette kapitlet, og forutsetter at dette arbeidet blir prioritert i 2010.

Disse medlemmer mener at arbeidet i departementet kan effektiviseres, og derfor har disse medlemmer redusert bevilgningen til departementet, gjennom å redusere post 21 Særskilte driftsutgifter i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke veksten i statlig administrasjon de senere år og mener det er behov for å effektivisere driften av statlig administrasjon og underliggende etater. Med bakgrunn i dette foreslo Høyre i sitt alternative budsjett et kutt på 15 mill. kroner for Kunnskapsdepartementet.

3.2 Grunnopplæringen

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen gjelder stimuleringstiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående opplæringen. Bevilgningene omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, tilskudd til private skoler og til samisk utdanning, virksomhet knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og enkelte andre formål.

Grunnopplæringen blir ellers i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og regionaldepartementet. I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene av finanskomiteen i Innst. 3 S (2009–2010). Bevilgningene under Kunnskapsdepartementet går til særlige tiltak i grunnopplæringen og kommer i tillegg til statlig finansiering gjennom inntektssystemet for kommunesektoren. Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er nærmere omtalt i del IV i proposisjonen.

Regjeringen har følgende hovedprioriteringer på området grunnopplæring i sin helhet: 241 mill. kroner foreslås bevilget til utvidet undervisningstimetall og gratis leksehjelp. Av dette er 235,8 mill. kroner lagt inn i rammetilskuddet til kommunene og 5,1 mill. kroner til private skoler.

58 mill. kroner foreslås til økt fullføring i videregående opplæring, med blant annet tiltak for å følge opp elever ut fra resultat på kartleggingsprøver og utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Av dette skal 5 mill. kroner brukes til å utvikle opplæringsmodeller tilpasset voksne arbeidssøkere som ikke har fullført videregående opplæring, jf. kap. 258.

200 mill. kroner er foreslått for å styrke tilskuddet til lærebedrifter, der 10 mill. kroner blir satt av til lærlinger med særskilte behov. Dette er en oppfølging av de midlertidige midlene i Regjeringens tiltakspakke, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009). Det blir bl.a. åpnet for at tilskuddet kan brukes til å stimulere enkeltbransjer som har konjunkturproblemer, til å videreføre eksisterende lærekontrakter og til å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger.

Gjennom Kulturløftet II foreslår departementet å bevilge 40 mill. kroner som et øremerket statlig stimuleringstilskudd til kulturskoler/kulturaktiviteter i skolen.

Departementet vil legge til rette for at de private toppidrettsgymnasene skal kunne gi et godt tilbud om særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner ekstra i toppidrettstilskudd.

Departementet viser til at det i budsjettet for 2009 ble innført en ny åtteårig rentekompensasjonsordning for rehabilitering av skoleanlegg med en ramme på 15 mrd. kroner. I 2010 foreslås å fase inn ytterligere 2 mrd. kroner av rammen med en budsjetteffekt på 28 mill. kroner. Det vil i 2010 bli gjort endringer i regelverket for ordningen med kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg, slik at kommuner og fylkeskommuner innenfor de tildelte rammene kan søke om rentekompensasjon til vedlikehold av skolebygg på vegne av private skoler med rett til statstilskudd. Det skal ikke kunne søkes for investering i nybygg eller svømmeanlegg for private skoler. I regelverket vil det bli innarbeidet krav til søker og vilkår for bruken av ordningen. Ordningen blir forvaltet av Husbanken og midlene bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 582 post 60.

Departementet viser til at det i budsjettet for 2009 ble innført to timer fysisk aktivitet i skolen. I 2010 foreslås skoleeierne kompensert for helårseffekten av tiltaket med 69 mill. kroner. 430 mill. kroner ble i 2009 frigjort i kommunerammen for å finansiere kommunenes plikt til tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn fra høsten av. For 2010 foreslås ytterligere 621 mill. kroner gjennom rammetilskuddet for å kompensere for helårseffekten av dette tiltaket.

Departementet viser videre til ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring som ble innført trinnvis fra høsten 2007 til høsten 2009, da ordningen gjelder videregående trinn 1. Det er lagt til grunn at læremidlene har en levetid på tre år. Fra og med 2010 foreslås 330 mill. kroner til dekning av normale utskiftingskostnader. Av dette blir 308 mill. kroner lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene og 22 mill. kroner bevilget til private videregående skoler.

Departementet gir i proposisjonen en tilstandsvurdering rettet mot tre sentrale sektormål: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan verdsettes for videre studium eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

Departementets forslag til tiltak er rettet mot disse tre sektormålene. Tiltakene omfatter helhetlig skoledag, herunder flere undervisningstimer, leksehjelp og kulturtilbud. Midler til kompetanseutvikling av lærere skal brukes etter prioriteringene i strategien Kompetanse for kvalitet, og slik at mer brukes til videreutdanning. Departementet fortsetter arbeidet med og foreslår tiltak for å få et helhetlig vurderingssystem og for å imøtekomme behovet for mer støtte og rettledning ved både skoler og skoleeiere. Etablering av et rettlederkorps og av et nytt senter for IKT i grunnopplæringen er tiltak i den forbindelse.

I arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet vil innsatsen bli konsentrert om å implementere Program for inkluderende lærings- og oppvekstmiljø, under nytt navn Bedre læringsmiljø. Programmet for perioden 2009–2014 og skal bidra til å styrke innsatsen mot mobbing og være et overordnet plandokument for et systematisk og målrettet arbeid med et inkluderende lærings- og oppvekstmiljø i grunnopplæringen.

Departementet ser styrking av grunnleggende ferdigheter, tettere oppfølging av den enkelte elev og mer praksis i opplæringen allerede fra ungdomstrinnet som hovedgrep for å redusere frafallet i videregående opplæring. Departementet viser i den forbindelse til sine forslag til tiltak i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, som ligger til behandling i komiteen.

I tillegg til styrkingen av kvaliteten i grunnskolen kommer forslagene under videregående opplæring om bevilgning til tettere oppfølging av faglig svake elever, utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet i utvalgte kommuner, samt utviklingsarbeid for å følge opp ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. En foreslått bevilgning for å øke tilgangen til læreplasser vil også være med på å redusere frafallet i videregående opplæring.

Departementet vil gjennom Nasjonalt forum for realfag involvere aktuelle aktører i planleggingen av en ny satsing på realfag i perioden 2010–2014. Målet er å styrke elevenes kompetanse i realfag, å øke interessen for realfag og teknologi og å styrke rekrutteringen på alle nivåer. Særlig viktig er det å få bedre rekruttering av jenter til teknologifagene og de tunge realfagene. Departementet vil opprette en gruppe som skal utrede framtidens matematikkfag og hva som kan gjøre dette faget mer relevant og engasjerende.

Utvidet timetall og leksehjelp mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever. Disse medlemmer vil likevel advare mot å fjerne hjemmeleksene. Disse medlemmer vil påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Det er ikke her snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr seg om sine barns skolegang. Disse medlemmer mener lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning av nytt stoff.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å fokusere på tiltak som kan bidra til å øke elevenes læringsutbytte og utjevne forskjeller mellom elever som følge av ulik sosial bakgrunn. Ungdomstrinnet synes for mange elever å være en kritisk fase, fagene er vanskeligere og mange vil oppleve ikke å kunne få hjelp hjemme. Derfor vil Høyre prioritere leksehjelp på ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil peke på at det finnes en rekke gode leksehjelpsordninger, ofte organisert som et samarbeid mellom skolen og frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 13 mill. kroner til leksehjelp på ungdomstrinnet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen lovet en ny kurs i skolepolitikken. For de som måtte ha trodd at dette handlet om mer kunnskap, større kvalitet og flere lærere, må skuffelsen ha blitt stor. I stedet ser det ut til at flere timer er denne Regjeringens svar på de fleste av skolens utfordringer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime i tillegg til de 7 uketimene som ble innført i forrige periode. Disse medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke antall lærere i skolen. Disse medlemmer mener det ikke finnes dokumentasjon på at mer skole gir flinkere elever. Disse medlemmer mener vi trenger flere lærere og enda bedre lærere, ikke flere timer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timer gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige periode. Disse medlemmer mener Regjeringen kommer nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioritere midlene Regjeringen vil bruke på flere timer og å innføre 8 gratis SFO-timer til blant annet å bruke 330 mill. kroner til å øke lærertettheten med 2 pst., 50 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, 64 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi, 25 mill. kroner til en tiltakspost for å begrense frafallet i videregående opplæring og 20 mill. kroner til forsøk med introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette medlem mener dette ville kunnet gi en langt større læringseffekt enn flere timer.

Dette medlem mener et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læringsmiljø. Dette medlem mener det i denne omgang er viktigere å bedre samhandlingen mellom hjem og skole enn mellom SFO og skole. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å omdisponere 6 mill. kroner til forsøk for å utvikle og prøve ut modeller for bedre sammenheng mellom skole og skolefritidsordning, til forsøk for å utvikle og prøve ut modeller for å bedre samhandlingen mellom hjem og skole.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående har foreslått høyere bevilgninger enn Regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem har merket seg Regjeringens forslag om å lovfeste gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn i SFO og forslaget om å bevilge om lag 178 mill. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2010. Dette medlem ser Regjeringens forslag som en ytterligere utvidelse av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole, og går mot dette forslaget. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i stedet foreslås å bevilge 75 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil heller ikke prioritere forsøk i regi av Utdanningsdirektoratet for å utvikle og prøve ut modeller for bedre sammenheng mellom skole og skolefritidsordning, og foreslo i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningene over post 21 med 6 mill. kroner.

Dette medlem er ikke enig i Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2010, jf. Venstres alternative statsbudsjett og forslag og omtale under rammeområde 18. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt, jf. Venstres alternative statsbudsjett og omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 272 542 000 under dette kapitlet. Det er gjort endringer i oppgavefordelingen mellom instanser her, bl.a. er enkelte oppgaver overført fra Vox og fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Komiteen vil påpeke Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i det å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteen registrerer at Utdanningsdirektoratet i 2010 vil følge opp tiltak som er vektlagt i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 (2008–2009), og tiltak foreslått i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Komiteen vil vise til at tilsynet med private skoler ble overført fra fylkesmannsembetet til direktoratet 1. august 2009. Den første tiden vil fylkesmannen kunne utføre tilsynsoppgaver etter instruks fra direktoratet.

Komiteen viser til at direktoratet gjennom fylkesmennene skal gjennomføre nasjonalt tilsyn med felles tema og metodikk høsten 2010. Temaet er det psykososiale skolemiljøet til elevene, som skal sees i sammenheng med skolens plikt til å drive et systematisk skolemiljøarbeid og skoleeiers plikt til å ha et forsvarlig system for vurdering og oppfølging.

Når det gjelder læremidler på samisk, viser komiteen til merknader under kap. 223 og 225.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at det siden 2006 har vært gjennomført fire nasjonale tilsyn, og mener det er kritikkverdig når Kunnskapsdepartementet ikke følger opp slike tilsyn med skoleeierne. Det er ikke bra når 7 av 10 kommuner svikter i rollen som skoleeiere. Skolen er en viktig faktor for sosial mobilitet. Når skolen svikter, er det de minst ressurssterke elevene som har mest å tape. Det er derfor av største betydning at kvalitetskontrollen i skolen fungerer og at kommunene evner å følge opp og støtte skoler som trenger det. Disse medlemmer etterlyser konkrete strakstiltak fra departementet som skal sikre alle elever, uavhengig av bosted, et kvalitativt godt og likeverdig skoletilbud.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan departementet vil sikre at de nasjonale tilsynene med skolen følges opp med tiltak som skal sikre alle elever et likeverdig skoletilbud."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i denne forbindelse merket seg at det er ønskelig med en forenkling og tydeliggjøring av opplæringsloven, og er positive til dette. Disse medlemmer vil imidlertid også understreke at en levende lokalpolitisk debatt om skolens innhold er en avgjørende forutsetning for en velfungerende kvalitetssikring. Disse medlemmer mener det er svært viktig at lokalpolitikerne setter spørsmål om innholdet i skolen på dagsordenen i kommunestyrene, for eksempel gjennom egne skolepolitiske dager der alle forhold knyttet til oppgavene som skoleeier blir belyst. Særlig viktig blir dette all den tid mange kommuner har bygget ned den skolefaglige kompetansen i sentralleddene sine.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et potensial for Utdanningsdirektoratet når det kommer til effektivisering. Disse medlemmer viser også til at kapitlet inneholder utgifter til eksisterende tiltak fra andre kapitler hvor formålet er finansiert og regulert. Disse medlemmer vil også vise til forslaget om å opprette et uavhengig skoleombud, noe disse medlemmer mener vil redusere noe av tilsynsbehovet fra Utdanningsdirektoratets side.

Komiteens medlem fra Venstre vil videre understreke at selv om det ikke alltid er en direkte sammenheng mellom størrelsen på kommunene og om kommunene klarer å etterleve opplæringsloven, er det liten tvil om at større og mer robuste kommuner – som f.eks. har en egen skolefaglig avdeling – har et bedre utgangspunkt enn mindre kommuner der dette ikke er til stede. Dette medlem vil i den forbindelse vise til at Venstres velferdsreform – som omfatter større og mer robuste kommuner – også handler om å skape bedre skolefaglige tilbud.

Kap. 221 Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 9 613 000 under dette kapitlet. Midlene går til drift av FUG.

Komiteen mener at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læringsmiljø. Komiteen mener at det må satses enda mer på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag.

Komiteen mener at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Det er viktig aktivt å involvere alle foreldre og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av elevens opplæringsbehov. Dette er viktig i forhold til elever som sliter, men også for elever som trenger større faglige utfordringer. Komiteen har merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.

Komiteen mener videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av sosial utjevning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og hjem. Foreldrene må få anledning til aktivt å ta større del i utformingen av barnas skolehverdag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at oppdragelsen er foreldrenes ansvar. Det er viktig å anerkjenne foreldrenes rolle i opplæringen gjennom et tett samarbeid mellom hjem og skole. Disse medlemmer mener det må legges til rette for at foreldre skal ha mulighet til å kunne foreta et aktivt skolevalg i grunnskolen, også uavhengig av kommunegrenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor myndighetene overstyrer elever og deres foreldres myndighet til selv å velge skole, svekker foreldrenes innsigelsesrett i egne barns oppvekst. Disse medlemmer mener foreldrenes bestemmelsesrett over egne barn må styrkes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 2 mill. kroner.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på kr 101 406 000 under dette kapitlet.

Midlene gjelder skoler og internater som følger Kunnskapsløftet-Samisk. For fagskolen Vea, se kap. 229.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, og viser til merknad under kap. 223 og 225 om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener likebehandling er viktig og er derfor prinsipielt mot særbevilgninger fra statlig hold. Disse medlemmer mener derfor at statens samiske videregående skoler på sikt skal avvikles. Disse medlemmer understreker samtidig viktigheten av en avviklingstid slik at allerede påbegynte elever kan fullføre skoleåret.

Kap. 223 Samisk utdanningsadministrasjon

Departementet foreslår kr 34 355 000 i tilskudd til Sametinget under dette kapitlet.

Komiteen viser til at det i 2009 ble satt ned en gruppe, bestående av representanter for Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, som skal vurdere dagens utvikling og produksjon av samiske læremidler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget og dets utdanningsadministrasjon siden Sametinget ivaretar viktige oppgaver med hensyn til opplæring til samiske elever.

Flertallet mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Flertallet viser til at oversettelse av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Flertallet vil videre påpeke at innføringen av Kunnskapsløftet innebærer et økt behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til dem som har det som andrespråk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer understreker at alle innbyggerne har samme rettigheter og myndighet, og betrakter samenes egne lover og politiske organ som en uønsket særbehandling. De oppgaver samisk utdanningsadministrasjon har, utføres i de instanser som bærer ansvaret for skolesektoren som helhet. Disse medlemmer peker på at administrasjonen hører under Sametinget, og viser til sitt standpunkt om å legge dette ned. Disse medlemmer anser derfor midlene som kanaliseres gjennom Sametinget, her til grunn- og videregående opplæring, opphører gjennom en avviklingstid på tre måneder. Disse medlemmer forventer at administrative og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige instanser gjennom avviklingstiden.

Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen

Departementet foreslår kr 85 057 under dette nye kapitlet.

Midlene gjelder drift av Senter for IKT i utdanningen med hovedkontor i Tromsø, jf. revidert nasjonalbudsjett for 2009 og Innst. S. nr. 42 (2008–2009) om St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen. (Midler er flyttet fra kap. 220 og 226 til dette kapitlet.)

Komiteen viser til at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.

Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen ble varslet at sentrale oppgaver innenfor IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT i utdanningen. Senteret vil ha kontor i Tromsø og i Oslo, med hovedkontor i Tromsø, og det blir etablert og driftet fra 2010. Målgruppen er i hovedsak grunnopplæringen, barnehagesektoren og lærerutdanninga. Senteret skal være et nav for samarbeid om IKT i utdanningen og arbeide sammen med blant annet Utdanningsdirektoratet og de nasjonale sentrene for å sette sektoren i stand til å benytte IKT mer effektivt for bedre læringsutbytte og læringsstrategier.

Komiteen vil påpeke at digitale ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og betydningen av at alle elever gis reell mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener det nye senteret for IKT i utdanningen også må rette oppmerksomheten mot digitale læremidler. Komiteen er kjent med prosjektet Nasjonal digital læringsarena (NDLA), støttet av Kunnskapsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid kritisk til ideen bak NDLA og at digitale læremidler skal utvikles av lærere og elever selv uten kvalitetskontroll. Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom på den bekymring som nå fremkommer fra ulike hold når det gjelder varierende faglig kvalitet på innholdet i NDLA, og mener utviklingen av digitale læremidler må organiseres slik at man både sikrer konkurranse og kvalitet på samme måte som for tradisjonelle lærebøker. Nasjonal digital læringsarena må ikke bli en offentlig monopolleverandør av læremidler til videregående skole. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å sikre kvalitet, og mener det er prinsipielt viktig å skille mellom rollen som produsent og innkjøper.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 178 266 000 under dette kapitlet.

Landslinjer (post 60)

Komiteen understreker behovet for stabil og langsiktig statlig finansiering av landslinjene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at landslinjene er et viktig bidrag i den videregående opplæringen. Flertallet viser til at det i St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble gjort en vurdering av finansiering av landslinjene, og i lys av dette ble satsene økt på de fleste linjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at elevtallsveksten i videregående skole også gjelder for landslinjene. I dag er situasjonen at de eksisterende linjene finansierer nye linjer og tilbud, noe som innebærer at det er vanskelig å opprettholde kvaliteten på tilbudene. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) og fremmer igjen følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene senest i statsbudsjettet for 2011."

Samisk (post 63)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Flertallet viser til at oversettelse av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Flertallet vil videre påpeke at innføringen av Kunnskapsløftet innebærer et økt behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til dem som har det som andrespråk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at tilskuddet til samisk grunnopplæring blant annet går til å styrke den økonomiske evnen til kommunene til opplæring i og på samisk. Disse medlemmer påpeker at vi i Norge har fire likestilte språk. Videre følger det av lovverket at alle elever har krav på både opplæring i sitt skriftspråk og gratis læremidler i grunnskolen. Samisk er følgelig en av disse fire språkene og omfattes, slik disse medlemmer ser det, av allerede eksisterende lovverk og bevilgninger gjennom støtte til kommunene. Disse medlemmer ønsker å fjerne særbehandlingen av et av skriftspråkene og ønsker derfor å fjerne post 63.

Unge asylsøkere (post 64)

Komiteen viser til at det store antallet mindreårige asylsøkere har gjort at det er blitt opprettet omsorgssentre i flere kommuner. Kommunene som har tatt på seg dette store ansvaret, har utfordringer knyttet til kostnadene for grunnskoleutdanningen for disse barna. Dette er barn som trenger ekstra oppfølging, også i skolesammenheng.

Komiteen viser til at tilskuddsordningen under post 64 skal medvirke til finansiering, slik at mindreårige asylsøkere kan få grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de har kommet til landet. Ordningen omfatter barn og unge i statlige asylmottak og omsorgssentre og er etter komiteens mening et sentralt tiltak for å sikre unge mennesker et best mulig utgangspunkt ved integrering i det norske samfunnet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at antallet nye asylsøkere er ventet å øke også i 2010 og understreker viktigheten av at disse har et tilfredsstillende tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak. Kortere oppholdstid på asylmottak vil gi mindre behov for støtte til opplæring. Videre peker disse medlemmer på at med deres politikk vil antallet unge asylsøkere til landet kunne reduseres med 25 pst. Disse medlemmer reduserte derfor post 64 tilsvarende en forventet reduksjon i antallet som vil ha behov for denne tjenesten i sitt alternative budsjett.

Leirskoler (post 66)

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elevene et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene er et godt pedagogisk tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen er kjent med tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS) som tyder på at de fleste elevene får tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Komiteen her merket seg evalueringen av ordningen som i tillegg viser læreres vurdering av det faglige utbyttet av et leirskoleopphold for elevene. Komiteen viser til at det der blant annet trekkes frem at leirskolen har gitt elevene en større forståelse for miljøansvaret og samspillet med naturen, verdsetting av naturen, lokalhistorisk kunnskap, verdien av samarbeid, av å ta ansvar og av mestring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Disse medlemmer er kjent med en del uheldige konsekvenser av at kostnadsfaktoren pr. time til lærerlønn ikke har holdt tritt med lærernes lønnsøkning. Dette påfører vertskommunene urimelige kostnader for undervisning av elever fra andre kommuner. Disse medlemmer ber departementet vurdere en økning i kostnadsfaktoren slik at dagens underfinansiering kan rettes opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS) tyder på at ikke alle elever får tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Samtidig registrerer disse medlemmer at midler tiltenkt leirskoleopplæring brukes til andre formål av kommunene. Disse medlemmer mener leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det sosiale samholdet i den enkelte klasse. Disse medlemmer peker på at ordningen omfatter omtrent 60 000 barn hvert år. Disse medlemmer har registrert at en rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding om at de satsene som utbetales per elev er for lave til å dekke de reelle kostnadene. På bakgrunn av dette har disse medlemmer økt den samlede bevilgningen i sitt alternative budsjett, og tilskuddet skal dekke både driftsutgifter, reiseutgifter og oppholdsutgifter.

Opplæring i finsk (post 67)

Komiteen viser til at oversettelse av læremidler fra norsk til finsk og utvikling av nye læremidler på finsk er svært viktig for å sikre finsk-kvenske barn god opplæring i og på finsk/kvensk. Også finsk-kvenske barn må gis mulighet til å ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter har et ansvar for å bevare og videreutvikle den finsk-kvenske kulturen, som også er en del av den kulturelle arven i Norge. Det er viktig at anerkjente minoriteter gis et tilbud til eget språk, kultur og samfunnsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med finsk-kvensk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått å fjerne denne tilskuddsordningen i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer påpeker at opplæring i kvensk-finsk som førstespråk er ivaretatt av eksisterende regelverk.

Kriminalomsorg (post 68)

Komiteen viser til at innsatte/domfelte har de samme rettighetene til opplæring som andre samfunnsborgere, jf. opplæringsloven og straffegjennomføringsloven.

Komiteen er kjent med at det er igangsatt flere prosjekter for å utvikle og forbedre opplæringen, og vil spesielt trekke frem prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid som gjennomføres i Rogaland og Troms, og som er utvidet til å gjelde ut 2011 for å skaffe et bedre erfaringsgrunnlag. Komiteen mener et godt utdanningstilbud til domfelte som kan kvalifisere til arbeid hvor ny kompetanse tas i bruk, kan være avgjørende for vellykket rehabilitering og et liv uten kriminalitet etter soning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at elever med atferdsproblemer i skolen er overrepresentert når det gjelder å komme inn på en kriminell løpebane senere i livet. Disse medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse medlemmer ser sitt forslag til ny post 76 i sammenheng med post 68. Disse medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen for denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslo disse medlemmer å opprette et eget tilskudd til slike alternative opplæringstilbud i sitt alternative budsjett som utbetales via en stykkprisordning.

Disse medlemmer har økt ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever over ny post 77 i sitt alternative budsjett. Tilskuddet skal slik disse medlemmer ser det utbetales via en stykkprisordning.

Investeringskostnader grunnskolereformen (post 69)

Komiteen vil påpeke viktigheten av at grunnskolereformen fullfinansieres og at kommunene dermed blir kompensert for merutgifter ved investeringer i skolebygg i forbindelse med skolestart for seksåringer.

Tilskudd lærlinger og lærekandidater med spesielle behov (post 70)

Komiteen mener at yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig teoretisk fremstilling. Praktisk mestring og læring er viktige elementer i den yrkesfaglige opplæringen og bør etter komiteens syn styrkes.

Komiteen vil understreke at den teoretiske opplæringen i de yrkesfaglige studieprogrammene er viktig. Komiteen mener imidlertid at det er nødvendig med en gjennomgang av teoriinnslaget i fagene, og viser til behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Komiteen mener det er viktig å styrke lærlingeordningen. Komiteen vil understreke viktigheten av at det finnes nok læreplasser for å sikre en god og relevant opplæring for elever som tar yrkesfaglige studieprogram. Komiteen har særlig merket seg NIFU STEPs undersøkelse Bortvalg og kompetanse fra 2008 og tendensen til at frafallet fra yrkesfaglige studieprogram øker for de elevene som ikke får læreplass. Med bakgrunn i dette mener komiteen bedriftene må stimuleres til å ta inn flere lærlinger, samtidig som offentlig sektor også må bli langt flinkere til å tilby læreplasser.

Komiteen er opptatt av at også elever med spesielle behov kan få læreplass, og at slike plasser gjøres tilgjengelige for flere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at frafallsprosenten i den videregående skolen har økt. En stor del av dette frafallet er fra yrkesfaglig utdanning, hvor de som ikke får læreplass er overrepresentert. Disse medlemmer understreker derfor viktigheten av å sørge for at tilskuddsordningen for lærlinger også tilpasses de med særskilte behov.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak om hvordan lærlingetilskuddet bedre kan differensieres for å ivareta lærlinger og lærekandidater med særskilte behov."

Komiteens medlem fra Venstre vil ytterligere understreke viktigheten av at man stimulerer bedriftene til å ta inn lærlinger. I nedgangstider, slik mange bedrifter er midt inne i nå, er dette enda mer viktig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. januar 2010, noe som skaper et varig insentiv for at bedriftene skal ta imot flere lærlinger.

Musikk- og kulturskolene (post 71)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser kulturskolene som en viktig tilvekst som kan bety mye for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners virksomhet lokalt.

Flertallet viser dessuten til at tilbudet har en viktig funksjon i det å tilgjengeliggjøre musikk og kultur til barn på en måte som virker sosialt utjamnende.

Flertallet viser til at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av at kulturskolene får utvikle seg og bygge på nær kontakt med det lokale kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at private musikk- og kulturskoler er i konkurranse med de kommunale, og at slike tilskudd dermed er konkurransevridende. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at de ønsker å fjerne den lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere kommunene til å satse mer helhetlig på ungdom og generelt forebyggende arbeid. På bakgrunn av dette foreslo disse medlemmer å halvere tilskuddet til musikk- og kulturskolene i sitt alternative budsjett, med sikte på avvikling av den statlige støtteordningen på lengre sikt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for kulturskolevirksomheten som sikrer den sosiale og faglige profil på tilbudet."

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 1,9 mill. kroner til utvikling av musikk- og kulturskolene.

Internasjonale utdanningsprogram (post 72)

Komiteen mener forpliktende utdanningssamarbeid over landegrenser er en forutsetning for å oppnå internasjonalisering av norsk utdanning. Komiteen vil videre påpeke at internasjonale utvekslingsprogrammer bidrar til større mangfold i utdanningen og vil gi deltagende elever og studenter verdifull ny innsikt og økt kulturforståelse.

Studieopphold i utlandet (post 73)

Komiteen viser til de mange positive sider ved at ungdom får muligheter til å tilegne seg internasjonal erfaring og kompetanse. Komiteen mener det er av stor verdi for landets fremtidige verdiskaping og konkurranseevne at flere elever/studenter kan ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet. Komiteen ser også positivt på støtte til studieopphold i utlandet for språklærere.

Komiteen viser til St.meld. nr. 14 (2008–2009) om internasjonalisering og behandlingen av denne i Innst. S. nr. 202 (2008–2009).

Tilskudd til organisasjoner (post 74)

Komiteen viser til de mange organisasjoner som bidrar positivt til mangfoldet i utdanningssektoren og at mye av deres arbeid skjer på frivillig basis som gir merverdi for samfunnet.

Særskilte behov

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor den ordinære skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud, hvor den enkelte elev får følelsen av mestring i sin skolehverdag, vil føre til at færre individer med disse diagnosene blir satt på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. Videre peker disse medlemmer på at elever i denne gruppen ofte ikke har tilgang på nødvendige læremidler som for eksempel lydbøker. På bakgrunn av dette har disse medlemmer i sitt alternative budsjett styrket opplæringen for denne kategorien elever over ny post 78. Disse medlemmer mener disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider, administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse medlemmer mener vi i sterkere grad må ta på alvor at det samfunnet vi ser utenfor skolen også gjenspeiles i skolen. Et barns behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning o.l. vil være med å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt på elevens fokusering på læring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er utstrakte problemer med bråk og uro i norske klasserom. Disse medlemmer viser også til at det er store problemer med mobbing, noe som kan føre til psykiske lidelser hos barn og unge. Disse medlemmer mener det er et behov for en langt sterkere tverrfaglig innsats for å ta tak i disse problemene, og at skolehelsetjenesten spiller en vesentlig rolle i denne forbindelsen. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor skolehelsetjenesten styrkes med 18 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker disse medlemmer å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til disse tiltakene.

Rådgivning

Komiteen mener det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til nytt kapittel 246 i sitt alternative budsjett, der rådgivningstjenesten styrkes via PROFRÅD med 950 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at PROFRÅD er et prosjekt som tar sikte på et kvalitetsløft innen rådgivningstjenesten. Programmet har vist seg tjenlig til å utvikle brukernes beslutningskompetanse og dømmekraft. Gjennom masseanvendelse kan programmet bidra til å realisere sentrale politiske mål som inkluderende arbeidsliv, nedgang i sykefravær, mindre avbrudd og forsinkelse i videregående skole og høyere utdanning.

Programmet er utarbeidet av førsteamanuensis emeritus Oskar Solberg ved NTNU, pedagogisk institutt. Programmet er utarbeidet sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere. Solberg har søkt om offentlig støtte fra UFD og ASD fordi det er et ønske å prøve ut systemet i større skala for å avdekke eventuelle forbedringspunkter før systemet kan settes fullt ut i livet. Søknadene er blitt avslått. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at PROFRÅD kan gi et betydelig løft for innsatsen og kvalitetshevingen i rådgivningstjenesten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 043 566 000 under dette kapitlet. Midler herfra er flyttet til kap. 200 og nytt kap. 224 (IKT).

Kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og til grunnlaget for dette gjennom kvalitetsvurdering, dokumentasjon og analyse. Midlene er i hovedsak knyttet til utprøvinger og prosjekter for å styrke praksis og elevenes læringsutbytte, eller til tiltak på områdene kompetanseutvikling, lærings- og oppvekstmiljø og internasjonalt arbeid. Størsteparten av midlene brukes til kompetanseutvikling for lærere og skoleledere.

Departementet følger med dette budsjettet opp Innst. S. nr. 42 (2008–2009) om St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, og viser til de tiltakene som er presentert i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Komiteen merker seg av rapporten for 2008–2009, og budsjettforslaget for 2010, at departementet med dette følger opp de tiltak som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 (2008–2009). Komiteen har merket seg de ulike tiltakene, og vil understreke betydningen av at disse inngår i en helhetlig strategi for å styrke kvalitetsarbeidet i grunnopplæringen.

Komiteen viser til at arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæring blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske tiltak som finansieres over dette kapitlet.

Komiteen merker seg de vurderinger som gis av kvaliteten i grunnskoleopplæringa, både behovet for å videreføre de tiltak som er igangsatt og iverksette nye for å øke den samlede måloppnåelsen i grunnopplæringen og ivareta skolens samfunnsmandat.

Spesielt vil komiteen rette oppmerksomhet mot utfordringen om å utdanne nok faglærere, blant annet innen praktisk-estetiske fag der en ser at søkningen er lavere enn antall studieplasser.

Kompetanseutvikling

Komiteen mener at dyktige og motiverte lærere er grunnleggende for kvaliteten i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til målet om at 2 500 lærere skal ta videreutdanning i løpet av neste år. Flertallet slutter seg også til at det vil bli avsatt om lag 400 mill. kroner til kompetanseutvikling for lærere og skoleledere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens bevilgning knyttet til et "varig system for vidareutdanning for lærarar" i stor grad tilsvarer bevilgningen som lå inne i Kunnskapsløftet. Det har således ikke vært snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng. Disse medlemmer viser videre til at videreutdanningsordningen som Regjeringen har gått inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det altså ta et sted mellom 30 og 40 år iht. Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne. Disse medlemmer mener en av de viktigste utfordringene i norsk skole i dag er frafallsproblematikken. En må følge opp elever med svake faglige resultater på alle skoler, og et av de viktigste tiltakene er ifølge disse medlemmer dyktigere undervisningspersonell, som er i stand til å tilpasse undervisningen bedre.

Disse medlemmer vil understreke behovet for satsing på etter- og videreutdanning av lærere, da særlig med fokus på klasseledelse. I den norske skolen i dag har en store utfordringer med bråk og uro i undervisningen, og lærerens autoritet i det norske klasserom er svekket. Disse medlemmer viser til at en god klasseledelse er nødvendig for å forebygge og fjerne uro i undervisningen, og at dette kreves for å kunne tilby et godt undervisningsmiljø for elevene. Disse medlemmer peker på at klasseledelse som fag i dag ikke er implementert i lærerutdanningen, og således et område noen lærere ikke har tilstrekkelig kunnskap om. Disse medlemmer ønsker derfor at faget skal være en del av videre- og etterutdanningen av lærere.

Disse medlemmer registrerer at ikke alle lærere velger å gjennomføre videre- og etterutdanning til tross for at tilbudet eksisterer. Disse medlemmer mener en av manglene innenfor yrkesfaglig opplæring i dag er at undervisningspersonell ikke har hatt opplæring i hvordan man skal praksisrette de teoretiske fagene. Disse medlemmer vil derfor bruke midlene til kamp mot frafall til å gi yrkesfaglærere tilbud om etter- og videreutdanning i hvordan man bedre kan praksisrette de teoretiske fagene.

Disse medlemmer mener også at midlene skal brukes til å gå gjennom hvordan en kan gjøre de yrkesfaglige retningene mindre teoritunge og innføre mer praksisrettede fag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at lærerne i større grad enn i dag bør få tilbakemelding på den jobben de gjør, og at elevene bør få mulighet til å evaluere lærernes pedagogiske opplegg og undervisningen de får på skolen. Disse medlemmer mener dette vil føre til at elevene føler at de blir hørt, og at deres mening og tilbakemeldinger faktisk betyr noe i utformingen av undervisningsopplegg. Disse medlemmer vil vise til Hordaland fylkeskommune som i 2006 vedtok å innføre en ordning hvor elever evaluerer lærere ved de videregående skolene i fylket. Slik evaluering ble første gang gjennomført i 2007 og senere vedtatt videreført. Disse medlemmer vil vise til evalueringen av denne ordningen som viser at både skoleledere, lærere og elever er positive til ordningen. Elevene føler at de blir tatt på alvor ved en slik ordning, og lærerne setter pris på tilbakemeldingene de får. I tillegg får skolelederne et godt utgangspunkt for medarbeidersamtaler med lærerne, og lærerne kan korrigere undervisningsopplegg etter å ha fått tilbakemelding fra elevene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at evaluering av lærere og av undervisningsopplegg burde gjennomføres over hele landet, og mener staten må ta ansvaret for å utarbeide standardiserte opplegg for evaluering slik at fylkeskommunene ikke selv trenger å bruke ressurser på å utarbeide dette.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et veiledende opplegg for evaluering av læreres undervisning, som kan tas i bruk ved alle videregående skoler i hele landet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sterkt understreke den voksende rekrutteringsutfordringen når det gjelder lærere. Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Timetallutvidelsene alene kan føre til en underdekning på totalt 10 000 lærere. I grunnskolen er det fram mot 2020 behov for minst 7 000 flere lærere dersom alle faktorer holdes konstante. Ca. 40 pst. av lærerne i grunnskolen er over 50 år, og over halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år. Svært mange av dem kommer til å slutte i yrket før alminnelig pensjonsalder. I tillegg vet vi at mange nyutdannede lærere forlater læreryrket etter kort tid. Siden 1996 er søkertallene til allmennlærerutdanningene redusert med 56 pst. Frafallet på disse utdanningene er også høyt, og varierer ifølge NOKUTs evaluering fra 2006 mellom 11 og 51 pst.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 42 (2008–2009) om St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen, samt Innst. S. nr. 185 (2008–2009) om St. meld. nr. 11 Læreren – rollen og utdanningen. Flere lærere og en styrket lærerkompetanse er en forutsetning for å kunne styrke elevenes læringsutbytte. Disse medlemmer vil også påpeke betydningen av god skolelederkompetanse og mener det er behov for å utarbeide en opptrappingsplan for hvordan kompetansen for lærere som allerede er i skolen, skal økes ved hjelp av systematisk videreutdanning for å møte økte krav til undervisningskompetanse.

Disse medlemmer mener at mangelen på lærere er en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere per år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Disse medlemmer savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for inneværende år var satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak. Disse medlemmer mener at en slik satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at gjennomsnittsalderen er svært høy både i videregående skole og i grunnskolen. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere. Parallelt med dette øker antallet elever. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor Fremskrittspartiet økte avsettingen til kompetanseutvikling for lærere og skoleledere med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener videre det bør innføres en ordning med sertifisering av lærere og at ordningen knyttes til gjennomføring av etter- og videreutdanning.

Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar de nødvendige skritt for å imøtekomme et økende behov for faglig oppdatering hos dagens lærere og viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag til etter- og videreutdanning, noe som innebærer om lag en dobling av innsatsen. Videre avsettes 50 mill. kroner til seniortiltak for å motivere eldre realfagslærere som ofte representerer store faglige ressurser, til å stå lenger i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige har lansert "Lärarlyftet", en omfattende kompetansehevingsreform der videreutdanning er det bærende element. Disse medlemmer viser til tidligere forslag i Dokument nr.8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole, jf. Innst. S nr. 177 (2007–2008).

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partier har tatt til orde for.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser det som avgjørende for å beholde lærere i skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket nyutdannede lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette medlem mener Regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette medlem mener en mentorordning i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag om en obligatorisk mentorordning.

Dette medlem mener det bør være en klar ambisjon og et klart mål å gjøre en mentorordning i form av et introduksjonsår obligatorisk for alle nyutdannede lærere. Roller og ansvar må bli formalisert og klargjort i lovverk, veiledere og retningslinjer for de ulike aktørene. De nyutdannede lærerne vil være ansatt ved skolen gjennom introduksjonsåret.

Dette medlem mener et obligatorisk introduksjonsår blant annet bør inkludere: Et skreddersydd program for utvikling og støtte til den nyutdannede læreren med observasjoner, samarbeide med andre lærere, besøke andre skoler, deltakelse i formell opplæring m.m. Nyutdannede lærere må selv bidra aktivt i utformingen. Det må være 10 pst. reduksjon i obligatorisk undervisning for å utvikle lærerferdigheter, i tillegg til den tid lærere på det nivået har krav på til planlegging, forberedelse og vurdering. Den enkelte må ha en egen mentor som jevnlig overvåker og gir støtte. Mentorene må fritas fra andre plikter slik at veiledningen ikke blir en ekstraoppgave. Det vil også være viktig med jevnlig gjennomgang av framgangen og formelle diskusjoner ved slutten av hvert semester med veiledende lærer og/eller rektor.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med opplegg for et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere."

Dette medlem mener det også bør vurderes nærmere om introduksjonsåret bør avsluttes med en sertifisering. Dette medlem viser til at i det norske skoleverket er det lærernes arbeidsgiver som har ansvar for å påse at vedkommende er tilstrekkelig kvalifisert. Bestått lærerutdanning kvalifiserer til læreryrket. Dette medlem mener at en sertifisering forutsetter et sertifiseringsorgan og formelle prosedyrer for å ivareta bl.a. kvalitet og rettssikkerheten. I tillegg vil det være behov å utvikle profesjonelle standarder om krav til kvalifikasjoner for nyutdannede lærer etter introduksjonsperioden.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en avsluttende sertifisering i tilknytning til et introduksjonsår for nyutdannede lærere."

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner til et forsøk med introduksjonsår for nye lærere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som ut fra Regjeringens opplegg potensielt vil kunne gi 70 pst. flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning uten reduksjon i lønn. Dette medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Håndverksfag

Komiteen er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."

Komiteen vil be Regjeringen vurdere hvordan en bedre kan ta vare på og videreutvikle de gode håndverksfagene.

Komiteen viser til at Stipendiatordningen for de små og verneverdige håndverksfagene har fungert som prøveordning lenge, og at erfaringene med stipendene er at de er svært vellykkede. Komiteen viser også til de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og mener dette tilsier en styrking av området på generelt grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil med dette følge opp tidligere års prioritering av håndverksstipendiene gjennom nå å foreslå dette som en permanent ordning, i første omgang basert på to nye stipendier hvert år, hver i et tre års løp, dvs. slik at det til enhver tid er seks stipendiater i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne forbindelse til Høyres merknader i partiets budsjettforslag for ramme 3 Kultur.

Disse medlemmer la i tråd med dette inn 3,5 mill. kroner i ekstra bevilgning til Norsk handverksutvikling (NHU) for 2010 i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2010.

Øke fullføringen i videregående opplæring

Komiteen har merket seg at frafallet i videregående opplæring fremdeles er høyt og at kun 70 pst. av ungdommene som starter i videregående opplæring fullfører med bestått i løpet av fem år. Komiteen viser til proposisjonen og merker seg at Regjeringen foreslår å bevilge 53 mill. kroner i 2010 til tiltak for å øke gjennomføringen. Komiteen vil understreke at frafall i videregående opplæring har mange årsaker og at løsningen på problemet må løses tilsvarende gjennom flere tiltak i hele grunnopplæringen. Komiteen er bekymret for det store antallet gutter som slutter i praktiske studieprogram. Det som framstår som en utfordring for videregående opplæring har sammenheng med svakheter tidligere i utdanningsløpet.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter forslaget om å målrette tiltak inn mot de elevene som viser svake resultater på kartleggingsprøvene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at antall elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. En av tre fullfører ikke videregående opplæring, mens tallene er enda høyere for innvandrerungdom, og særlig gutter. Disse medlemmer mener samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse og arbeid. Disse medlemmer mener årsakene til frafall er mange, det er viktig å understreke at også elever som stryker i et enkelt fag er en del av tallene. Disse medlemmer viser imidlertid til at vi dessverre finner mange av de menneskene som er en del av denne statistikken igjen i andre statistikker senere knyttet til sosialhjelp og arbeidsledighet. Derfor er det for disse medlemmer avgjørende å raskt sette i gang tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående.

Disse medlemmer har merket seg at det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Disse medlemmer mener vi i langt større grad må nyttiggjøre oss av disse gode eksemplene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er i de yrkesfaglige studieretningene at vi ser størst frafall, og at de som ikke får lærlingplass er i enda større risiko for ikke å fullføre. Derfor mener disse medlemmer at lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger er for lavt og bør økes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at frafall er blant de største utfordringene norsk skole står overfor. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringens avsetting til tiltak mot frafall i videregående skole kun utgjør litt over 2 mill. kroner per fylke. Disse medlemmer viser til at kampen mot frafall er noe av det mest utfordrende og viktige vi står overfor. Disse medlemmer mener kampen mot frafall må gjøres ved å tilpasse skolehverdagen bedre til hver enkelt elev, gjennom å redusere teoriandelen på yrkesfaglige retninger, samt praksisrette teoretiske fag.

Disse medlemmer registrerer at frafallet spesielt gjelder yrkesfaglige linjer, hvor noe av årsaken er mangel på læreplass. Disse medlemmer ser viktigheten av at flere bedrifter tilbyr læreplasser slik at retten til fullførelse av videregående opplæring blir oppfylt. Samtidig opplever en særlig under finanskrisen at bedrifter reduserer sitt inntak av lærlinger. Disse medlemmer er opptatt av å gi bedriftene insentiver til å ansette flere lærlinger, og ønsker derfor en økning i lærlingtilskuddet. Disse medlemmer viser til fagproposisjon for Kommunal- og forvaltningsdepartementet hvor forslag om økning av lærlingtilskuddet er implementert.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger. Det er viktig å bidra til at bedriftene tar inn flere lærlinger, samtidig som offentlig sektor må bli langt flinkere til å tilby læreplasser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å opprette en tiltakspost på 25 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre skoleløpet.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole – og dermed som en del av en forsterket innsats mot frafall. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslås det flere konkrete tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall. Dette medlem viser til forslagene omtalt i øvrige deler av denne innstillingen, blant annet vedrørende mer kompetanse hos lærerne; rekrutteringsplaner for å sikre nok lærere; flere spesialpedagoger i kommunene; prosjekter knyttet til koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole; prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker; styrking av rådgivningstjenesten; samt å fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. januar. 2010.

Arbeidslivsfag

Komiteen viser til at frafall i videregående opplæring også ofte henger sammen med manglende motivasjon og svake faglige ferdigheter på ungdomsskolen. Komiteen mener derfor det er nødvendig å sette inn tiltak på ungdomstrinnet slik at alle elever, også de elevene som har bedre forutsetninger for praktiske ferdigheter enn de rent teoretiske, opplever undervisningen som motiverende og relevant.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter derfor at bevilgningen for 2010 også finansierer utprøvingen av et nytt praktisk arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Flertallet har merket seg at faget skal være et alternativ som skal sidestilles med nåværende alternativer til 2. fremmedspråk og vurderes med karakterer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det tidligere har vært et praktisk valgfag på ungdomstrinnet. Denne ordningen var særs vellykket, og et godt alternativ til både ungdom som slet med motivasjon og for andre elever som ønsket å gjøre noe praktisk i skolehverdagen. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for mer praksis inn i ungdomsskolen, samt praksisrette teoretiske fag. Disse medlemmer ønsker derfor å innføre et praktisk valgfag som en permanent ordning for alle skoler, ikke bare som prøveordning for enkelte skoler slik Regjeringen legger opp til. Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at prøveprosjektet med praktisk arbeidslivsfag på ungdomstrinnet omgjøres til en permanent ordning som skal omfatte alle landets skoler."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen foreslår å prøve ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette medlem viser til at svakheten ved dette faget er at det ikke skal være for alle og løser dermed ikke mangelen på praktiske fag i skolen. Dessuten vil elevene binde seg til å fortsette med yrkesfag i videregående. Faget løser heller ikke problemet med den teoritunge undervisningen i ungdomsskolen. Dette medlem mener derfor at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomsskole. Dette medlem mener at alle vil kunne ha nytte av praktiske fag i skolen uansett evner og anlegg. Dette medlem mener derfor det vil være mer viktig å få tilbake valgfagene i ungdomsskolene. Både arbeidslivsfag og 2. fremmedspråk vil her kunne være mulig å velge for de som ønsker det, og alle vil kunne stå fritt til å velge studiespesialisering eller yrkesfag etter 10. klasse. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å omprioritere 15 mill. kroner som skal gå til utprøving av arbeidslivsfaget til i stedet å gå til utprøving av praktiskrettet teori i ungdomsskolen.

Entrepenørskap

Komiteen viser til at det er bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være satsningsområde i norsk skole. Sentrumsregjeringen la i 1997 frem en strategiplan hvor entreprenørskap og etableringsperspektivet skulle være en integrert del av opplæringen. Komiteen mener entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte som et tiltak eller en metode. "Oppdragelse" til entreprenørskap krever engasjement, ikke bare fra skolens side, men også fra foreldre, nærings- og arbeidsliv, offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Komiteen mener det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse i utvikling av både skolen og lokalmiljøet. Da er det også viktig at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder studentene på dette.

Komiteen støtter også arbeidet med Ungt Entreprenørskap (UE) i yrkesfaglige studieprogram.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg Ungt Entreprenørskaps innsats mot forebygging av frafall og de gode resultater de har å vise til. Videre registrerer disse medlemmer behovet for mer næringslivsrettet fokus i skolen. UE har gjennom sine høringsuttalelser kommunisert at de mangler 3 mill. kroner for å gjennomføre de planlagte prosjekt.

Disse medlemmer går derfor inn for å øremerke 3 av de 53 mill. kronene som er avsatt til forebygging av frafall i videregående skole, til "Ungt Entreprenørskap."

SFO og kultur

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kulturskolene er et svært populært kulturtilbud for barn og unge. Til tross for at det har vært en sterk økning i antall plasser i ordningen de siste årene, er flertallet kjent med at ca. 20 000 står på venteliste for å delta i kulturskolenes aktiviteter.

Flertallet viser til at kommunene har plikt til å tilby et kulturskoletilbud, med frihet til å innrette og organisere tilbudet. Selv om kulturskolen ikke inngår i selve grunnskoleopplæringen, mener flertallet det kan være gevinster å hente gjennom et tettere samarbeid mellom kommunenes kulturtilbud rettet mot barn og unge, og skole/SFO.

Flertallet viser til proposisjonen og forslaget om å etablere et stimuleringstilskudd slik at kommuner, etter søknad, kan prøve ut ulike modeller for utviklingen av kulturtilbud/kulturskoletilbud for elever på 1.– 4. trinn tilpasset lokale forhold.

Flertallet slutter seg til dette og imøteser også forslaget om at kommuner kan søke om tilskudd til å prøve ut nye former for samarbeid mellom kulturskolene og det øvrige lokale kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilhengere av en utvidet skoledag, og mener en slik utvidet skoledag skal gi rom for flere timer i kjernefag, mer fysisk aktivitet og et felles skolemåltid midt på dagen. Disse medlemmer er imidlertid motstander av SFO skal bli en del av skoledagen, og mener at barnepass ikke er en offentlig oppgave. I skolen må det være fokus på læring og ikke på lek. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at den offentlige kulturskolen kan være med på å forsterke sosiale forskjeller, siden det blant annet i en rapport fra Telemarksforskning er blitt påvist at brukere av kulturskolen i hovedsak kommer fra hjem med gode inntekter. Ut i fra dette kan man stille spørsmål ved om offentlige midler blir benyttet til i større grad å forsterke sosiale forskjeller. Disse medlemmer mener at skolen på enkelte områder er blitt for teoritung, og disse medlemmer er positive til å benytte kulturuttrykk mer i undervisningen, og mener at også praktisk-estetisk kompetanse i større grad kan integreres i den vanlige skolen, blant annet ved å bruke kulturdimensjonen som element i undervisningen av teoretiske fag. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at kulturskolen og SFO ikke må bidra til å øke sosiale forskjeller, og er opptatt av at læring i offentlig regi i størst mulig grad bør omfatte alle elevene, og i større grad tilpasses den enkelte elevs behov og evner.

Mobbing i skolen

Komiteen mener mobbing er et alvorlig overgrep og en krenkelse av den enkelte. Komiteen har merket seg resultatene fra Elevundersøkelsen 2009 som, til tross for en svak positiv utvikling fra foregående år, viser at omfanget av mobbing i skolen holder seg relativt konstant. Komiteen er kjent med at mange elever og foresatte dessverre erfarer at det kan være vanskelig å få skolene til å ta tak i problemene og at bevisbyrden i for stor grad hviler på den som er offer for mobbing. Komiteen ser svært alvorlig på dette og vil understreke behovet for å videreføre de tiltak og strategier som er etablert for å bedre elevenes læringsmiljø. Komiteen er kjent med at mange kommuner deltar i ulike program for å bedre læringsmiljøet og det psykososiale miljøet ved skolen, men at antallet deltagende skoler har hatt en svak nedgang i de senere år. Komiteen mener det er viktig at skolene oppfordres til å benytte de verktøy som finnes og gi dette arbeidet prioritet.

Komiteen er kjent med at temaet for det nasjonale tilsynet med skoler for 2010 skal omhandle regelverket i opplæringsloven (§ 9a) om det psykososiale skolemiljøet. Komiteen støtter dette.

Komiteen mener det er nødvendig å foreta en vurdering av hvordan elevenes rettssikkerhet kan styrkes og på hvilken måte arbeidet mot mobbing følges opp som et lederansvar på alle nivåer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. De vet at de igjen skal plages, fornedres og trakasseres, bli utstøtte og ensomme. Mange bruker hele livet sitt til å bearbeide vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II startet "Manifest mot mobbing" og lanserte sin Null-visjon. Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig ti pst. i året i perioden 1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med 30 pst. Disse medlemmer viser til at flere undersøkelser som er lagt frem de siste år viser at utviklingen igjen går den gale veien. Antallet elever som blir mobbet øker, og færre skoler tar i bruk antimobbeprogram. Disse medlemmer mener dette understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for alle, men at den må føres hele tiden. Disse medlemmer mener vi for å unngå mobbing trenger tydelige voksne, engasjerte lærere og politikere, og medelever som bryr seg. Vi trenger en dyp mobilisering av holdninger basert på at vi har bestemt oss for at vi ikke vil ha mobbing i skolen.

Disse medlemmer har merket seg at mobbing fortsatt er et stort problem i den norske skolen, og at omfanget ifølge Senter for adferdsforskning har økt de siste fire årene. En forsterkning av arbeidet mot mobbing, og spesielt på forebygging, er derfor nødvendig. Disse medlemmer peker på informasjonstiltak og rettigheter i forhold til krav om erstatning for mobbeoffer som viktige tiltak i denne kampen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan intensjonen bak § 9 i opplæringsloven følges opp og hvordan en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing i grunnutdanningen."

Videre ønsker disse medlemmer å peke på undersøkelser som viser at flere skoler bryter med retningslinjene gitt i opplæringsloven, da spesielt § 9a om elevens psykososiale miljø. Disse medlemmer har merket seg at det i dag ikke foreligger sanksjoner mot disse skolene.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvilke konsekvenser det har for kommuner å bryte opplæringsloven i dag, og muligheten for at dette strammes inn."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Representantforslag 9 S (2009–2010) fra Kristelig Folkeparti om forsterket innsats i kampen mot mobbing i skolen. Her foreslår dette medlem å innføre klare krav om at alle skoler skal ha et antimobbeprogram eller en handlingsplan mot mobbing. Videre foreslås det å innføre et mobbeombud i hvert fylke. Mobbeombudet skal både være elevens og foreldrenes talerør og en ressurs i den løpende innsatsen mot mobbing, og når problemet ikke kan løses lokalt.

Sidemål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det er lange tradisjoner i norsk skole for obligatorisk undervisning i sidemål, og flertallet mener derfor at endringer i lovverket som gjør at sidemålsundervisningen i skolen blir valgfri, vil således innebære en radikal endring av norsk språkpolitikk.

Flertallet mener at sidemål har en naturlig plass i så vel grunnskolen som i den videregående skolen. Undervisningen i sidemål er en viktig del av skolens formidling av den nasjonale kulturarven, og kjennskap til og bruk av begge skriftformene er etter flertallets mening en berikelse for det norske språket.

Flertallet vil videre vise til at det for en rekke stillinger er krav om å mestre begge språkformene, blant annet innenfor skoleverket og kommune- og statsadministrasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser behovet for konsentrasjon og for å bedre elevenes ferdigheter i norsk skriftlig og vil innføre valgfri skriftlig sidemålsundervisning for elever i videregående opplæring.

Disse medlemmer registrerer at en i dag har tilfeller hvor skolesvake elever, noen med lærevansker, dysleksi eller andre lidelser, ikke blir fanget opp av lærer før påbegynt videregående utdanning. Videre vet en at frafallet i videregående utdanning ofte kommer som en konsekvens for manglende oppfølging og tilegnelse av basiskunnskap fra grunnskolen. Disse medlemmer mener en trenger et system som fanger opp elevenes nivå fra en tidligere alder for å lettere kunne tilby ekstra hjelp til de svakere elevgruppene, samtidig som at en kan gi større utfordringer til de som har behov for det. Disse medlemmer peker videre på at loven om tilpasset opplæring er viktig å følge, og at dette arbeidet vil gjøres enklere ved en bedre kartlegging av elevenes kunnskaper i de ulike fagene.

Disse medlemmer mener motivasjon for utdanning er en viktig drivkraft på alle nivåer. Det bør åpnes for at elever kan gjennomføre videregående opplæring på kortere tid. Videre bør det legges til rette for flere spesialiserte videregående skoler, f. eks. for teknologiske fag og språkfag, etter mønster av toppidrettsgymnasene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at lese- og skriveferdighetene til norske elever er synkende og i ferd med å nå et dramatisk lavt nivå. Disse medlemmer mener derfor fokuset må ligge på å forbedre disse. Det er videre etter disse medlemmers oppfatning at opplæring i både hovedmål og sidemål kan virke tyngende for mange, og slik stå i veien for fokus på å mestre et hovedmål.

Ungdomstrinnet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er gjort lite eller ingen forskning på ungdomstrinnet. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående.

Disse medlemmer mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever ikke henger med i det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Dette medlem er ikke uenig i dette, men konstaterer at Regjeringen glemmer ungdomsskolen. Til tross for gjentatte oppfordringer fra Kristelig Folkeparti så velger denne regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer.

Dette medlem mener det er behov for en langt sterkere satsning på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Dette medlem mener videre at en av løsningene ligger i å få enda flere yrkesgrupper inn i skolen.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å omprioritere midlene Regjeringen vil bruke på flere timer og innføre 8 gratis SFO-timer, til blant annet økt lærertetthet, kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og forsøk med praksisrettet teori i ungdomsskolen. Dette medlem mener dette ville kunne gi en langt større læringseffekt enn flere timer.

Annet

Komiteen vil peke på det verdifulle arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi, og viser til videre merknader under kap. 281.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 65 240 000 under dette kapitlet.

Kapitlet gjelder tilskudd til skoler som ikke har lovhjemlet rett til dette, bl.a. United World College.

Moskva-skolen (post 60)

Komiteen viser til Regjeringens nordområdesatsing og Norges deltagelse i Barentssamarbeidet. Som en følge av at økt kompetanse i russisk språk-, kultur- og næringsforståelse stadig blir strategisk og økonomisk viktigere for Norge, vil komiteen peke på at den elevutveksling og kompetanseoppbygging som foregår på videregående nivå gjennom Moskva-skolen, drevet av Akershus fylkeskommune og Murmansk-skolen, drevet av Troms fylkeskommune, er viktige bidrag til å gi norsk ungdom den nødvendige kompetansen for å utløse potensialet i vårt naboskap i nord.

Komiteen er tilfreds med at det gis støtte til skolen i Moskva, og viser til at det i 2009 også ble gitt støtte til skolen i Murmansk. Komiteen ber Regjeringen vurdere, spesielt i lys av videre satsing på nordområdenes muligheter, å videreføre støtten til Murmansk-skolen i 2010.

Internatdrift Krokeide videregående skole (post 71)

Komiteen viser videre til det viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemning har behov for tilrettelagt opplæring.

Komiteen vil vise til at slik deltagelse i samfunns- og arbeidsliv er verdifull både av hensyn til den enkeltes selvrespekt og for samfunnet som kan dra positiv nytte av den arbeidsevnen den enkelte faktisk representerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar til å gi mennesker en ny sjanse og aktivisere dem i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag i finansinstillingen hvor posten styrkes med 1 mill. kroner.

Røde Kors Nordisk United World College (post 72)

Komiteen er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonen Røde Kors Nordisk United World College (UWC) gir et godt og viktig tilbud til elever fra hele verden, en oppfatning som har blitt styrket av evalueringer av skolen. Komiteen har merket seg at UWC i Fjaler i hovedsak er finansiert av de fem nordiske landene gjennom et spleiselag der Norge er klart største bidragsyter. Komiteen er kjent med at UWC er opptatt av større forutsigbarhet for driften og at UWC har tatt kontakt med Nordisk Råd for om mulig å få til et mer forpliktende samarbeid om fremtidig finansiering.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler o.a.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 838 432 000 under dette kapitlet.

Satsene for tilskudd bygger på de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige skolen, jf. privatskoleloven. Departementet har samarbeidet med privatskoleorganisasjonene om en gjennomgang av tilskuddsmodellen. Departementet vil vurdere nærmere modeller som bedre kan fange opp kostnadsstrukturen i den offentlige skolen.

For Den tyske skolen i Oslo er det forhandlet fram en avtale, jf. St.prp. nr. 92 (2008–2009) og Innst. 43 S (2009–2010).

Komiteen viser til at om lag 2,2 pst. av grunnskoleelevene og 6,2 pst. av elevene på videregående nivå går i private skoler. Komiteen viser til at foreldres og elevers rett til å velge utdanning er nedfelt i menneskerettighetserklæringen.

Komiteen registrerer at Regjeringen overfører tilskuddordningene til private skoler i utlandet (post 73) og kompletterende undervisning (post 78) fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet.

Komiteen viser til endringen av toppidrettstilskudd til private videregående skoler som har særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett. Endringen innebærer en overgang fra stykkprismodell til et flatt, prisjustert tilskudd per skole. Komiteen er enig med departementet i at det er ønskelig å medvirke til at flere ungdommer får mulighet til å kombinere videregående opplæring med toppidrett, og er enige i at det øvre taket på antall elever, som siden 1999 har vært 810 elever, nå opphører. Komiteen mener toppidrettsgymnasenes viktigste funksjon er å sikre unge som velger en idrettskarriere, mulighet til samtidig å få en utdannelse.

Komiteen har merket seg departementets forslag om at rentekompensasjonsordningen, som tidligere bare gjaldt kommunale og fylkeskommunale skoler, også skal omfatte friskolene fra og med 2010. Alle elever skal etter komiteens oppfatning ha rett til et godt arbeidsmiljø, uavhengig av hvilken skole man går på.

Komiteen viser til at skoleeiere har et selvstendig ansvar for skoleanlegg. Rentekompensasjonsordningen skal stimulere til å rehabilitere og investere i gode skoleanlegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det blir gjort endringer i regelverket for ordningen slik at kommuner og fylkeskommuner innenfor tildelte rammer kan søke om rentekompensasjon til rehabilitering av skolebygg på vegne av private skoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen.

Disse medlemmer er opptatt av at alle skal ha mulighet til å velge en slik skole, uavhengig av privat økonomi. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon og veiledning til alle elever og foresatte om det etablerte friskoletilbudet.

Disse medlemmer viser til at de private fagskolene er lagt under post 72 Videregående skoler godkjent etter kap. 6A. Det har fra ulike politiske hold vært varslet ønske om økt satsning på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer mener at det må være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at store friskoler som St. Paul, St. Sunniva, Kristelig Gymnasium, Danielsen og Steinerskolen i Oslo får redusert sitt statstilskudd neste år. Årsaken til dette er skjevheter i fordelingsnøkkelen utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer viser til at Kristelig Gymnasium vil få redusert sin bevilgning for 2010 med over 1 mill. kroner og at St. Sunniva mister opp mot 1 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som viktig at også de store friskolene kan opprettholde sitt gode pedagogiske tilbud i inneværende periode, og være med på å skape mer forutsigbare rammebetingelser for privatskolene framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene med sikte på en fremtidig likebehandling av offentlige og private skoler.

Disse medlemmer viser til finansinstillingen hvor Fremskrittspartiets forslag ivaretar dette gjennom økte midler til private grunnskoler og videregående skoler, i Norge og i utlandet, og økte midler til andre private skoler. Dette gjøres gjennom å øke det offentlige tilskuddet til private skoler med 133 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at også kompletterende undervisning (post 78) bør gis samme tilskudd som for offentlig opplæring i Norge, og vil også trappe opp finansieringsandelen av faktiske kostnader til 100 pst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte også denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått avsatt 3 mill. kr til økt tilskudd til Kristelig Gymnasium og St. Sunniva skole.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partiers alternative budsjetter hvor det ble foreslått en ekstrabevilgning til St. Paul, St. Sunniva, KG, Danielsen og Steinerskolen i Oslo på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til at Regjeringen i 2006 fjernet kapitaltilskuddet til friskolene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 17 mill. kroner i kapitaltilskudd til friskoler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner for å opprette et husleietilskudd for friskoler.

Rentekompensasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at friskolene nå til en viss grad vil kunne få ta del i rentekompensasjonsordningen for skolebygg som til nå kun har vært åpen for kommunale og fylkeskommunale skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer mener likevel at forslaget kan forbedres.

Disse medlemmer vil påpeke at flere friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, blant annet som følge av nyere statlige pålegg om standard på inneklima og bedre adgang for funksjonshemmede. Disse medlemmer mener det er riktig at friskoler og offentlige skoler likebehandles med hensyn til rentekompensasjonsordningen for skolebygg i og med at skolene ofte har de samme bygningsmessige utfordringer. Disse medlemmer viser videre til høringsbrev fra Friskolenes kontaktforum, som understreker behovet for tilgang til rentefrie lån på lik linje med de offentlige skolene.

Disse medlemmer mener ordningen bør være lik som for kommunene og fylkeskommunene og dermed være åpen for mer enn vedlikehold. Disse medlemmers vil understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til sine bygningsmasser og ser dermed ingen grunn til å forskjellsbehandle offentlige og private skoler. Det viktigste er etter disse medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø. Disse medlemmer vil også påpeke at en gjennom å innføre en ordning hvor friskolene må gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke, åpner for en forskjellsbehandling hvor forholdet til lokale myndigheter blir helt avgjørende.

Skoleskip

Komiteen viser til at skoleskipet MS Gann (Rogaland Videregående Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole rekrutterer elever fra hele landet og representerer et viktig utdanningstilbud for hele den maritime sektor. Komiteen merker seg at departementet foreslår å innføre en ny tilskuddsmodell for disse skolene i 2010, og mener et fast tilskudd som prisjusteres i kombinasjon med et tilskudd per elev basert på TIP (utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon), vil skape mer forutsigbare økonomiske rammer for disse skolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at M/S Gann og M/S Sjøkurs gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse for å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipene er et utmerket redskap for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolene hadde i inneværende år mange flere søkere enn elevplasser, og det er en god blanding av jenter og gutter blant elevene. Disse medlemmer viser til at skolene kan vise til svært lavt frafall i sin utdanning, og så godt som alle elever får tilbud om læreplass etter endt utdanning. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen nå er kritisk. Til tross for mange fagre løfter og lovord gjennom de senere årene har ikke dette blitt fulgt opp med bevilgninger. Disse medlemmer viser til at fremtiden til de to skipene er truet dersom ikke bevilgningene øker til dette svært viktige tilbudet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til MS Gann (Rogaland Videregående Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole med 10 mill. kroner.

Kap. 229 Andre tiltak

Departementet foreslår tilskudd på kr 21 499 000 til Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører (Vea). Tilskuddsordningen for sikkerhetsopplæring for fiskere er overført til Fiskeridepartementets budsjett kap. 1050.

Komiteen viser til at Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar er i en omstillingsfase fra å tilby videregående opplæring til fagskolenivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at bevilgningen tar høyde for utgifter knyttet til omstillingsprosessen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener derfor det kan settes spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea legges ned. Disse medlemmer mener det er grunnlag for at denne likestilles med landets øvrige fagskoler. Disse medlemmer mener det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning frem til fagbrev.

Kap. 230 Kompetansesentre for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 685 426 000 under dette kapitlet.

Statped er et nettverk av spesialpedagogiske sentre under Utdanningsdirektoratet. Proposisjonen angir målene for Statpeds virksomhet i 2010. Midtlyngutvalgets NOU 2009:18 Rett til læring er sendt til høring. Rapporten gjennomgår bl.a. spesialundervisningens plass i skolen. Departementet kommer tilbake til hvordan rapporten skal følges opp.

Komiteen viser til at Midtlyngutvalget (Utvalet for betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov) leverte NOU 2009:18 Rett til læring 2. juni 2009. Denne rapporten ble sendt ut til høring høsten 2009. Utvalget har gjort en gjennomgang av spesialundervisningens plass i den norske skolen, og har kommet med forslag som skal sikre tidlig innsats og livslang læring.

Komiteen viser til at midler nå er satt av for oppfølging av denne rapporten. Komiteen understreker viktigheten med Statpeds arbeid med å yte spesialpedagogiske tjenester på individ- og systemnivå og utvikle høy spesialpedagogisk kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig og ukorrekt av Regjeringen å legge til grunn en melding som er på høring, og på den måten i budsjettet legge føringer for behandlingen av meldingen. Midtlyngutvalgets rapport konkluderer med en sterkt sentralisert tjeneste, og vil på den måten gi større avstand til tilbudet. Disse medlemmer mener dette vil føre til tap av sterke kompetansemiljøer bygd opp over lang tid, og at avstanden til tilbudet vil føre til at færre potensielle brukere vil få hjelp. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at intensjonen med tilbudet gjennom dette ikke vil bli ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at mange elever velger feil retning i sitt utdanningsløp. Slike feilvalg er en stor utfordring og bidrar sannsynligvis sterkt til at frafallet i undervisningsløpet er for stort. Kommuner og fylkeskommuner satser ulikt på råd og veiledning til sine elever og det er liten samordning av rådgivningskompetanse i norsk skole.

Disse medlemmer mener gode råd og tilstrekkelig veiledning av elever og studenter er en forutsetning for et effektivt utdanningssystem tilpasset den enkelte. Dersom mangel på kunnskap om muligheter eller personlig innsikt medfører feilvalg i utdanningsløp, vil det kunne ha konsekvenser for resten av livet.

3.3 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling

Programkategori 07.50 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling omfatter deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner, samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal medvirke til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere.

Departementet viser til den framlagte St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, som tar opp helheten i samfunnets kompetansebehov, drøfter utfordringene og foreslår en rekke tiltak. Departementet vil i 2010 prioritere oppfølging av Stortingets behandling av meldingen.

Komiteen viser til at programkategorien inneholder en rekke tiltak for å fremme kompetanseutvikling i samfunnet. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja. Denne meldingen omhandler helheten i samfunnets kompetansebehov og vil gi Stortinget mulighet til å diskutere de strategiske utfordringene samfunnet står overfor knyttet til kompetansebehovet i samfunnet. Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert. Utviklingen gjennom de siste tiårene hat vist at det er et stort behov for høy omstillingsevne. Et høyt kompetansenivå i brede lag av befolkningen vil være med på å sikre dette. Komiteen støtter de analyser og vurderinger som departementet legger til grunn for det videre arbeidet på dette programområdet.

Kap. 252 EUs program for livslang læring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 215 381 000 under dette kapitlet, vesentlig til kontingent for EUs program for livlang læring 2007–2013.

Programmet, som sikter mot mobilitet og samarbeid, dekker utdanningsløpet fra barnehage til voksenopplæring. Det skal foretas en midtveisevaluering.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 641 301 000 under dette kapitlet, i hovedsak tilskuddsmidler etter folkehøgskolelova.

Komiteen mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner.

Komiteen vil videre påpeke at folkehøyskolene gjør også en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring tilbake til skolen etter et år på folkehøyskole.

Komiteen støtter at departementet har godkjent søknaden fra Valle kommune og Norges Motorsportforbund om godkjenning av en folkehøyskole i Setesdal. Motorsport er en stor sport internasjonalt og har også økende oppslutning i Norge. Komiteen mener det er viktig at det blir gitt et tilbud til motorsportinteressert ungdom. Denne gruppen har i dag få andre tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen må gi forutsigbarhet gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler. Skoler som har et godkjent pedagogisk program for undervisningen må få anledning til å starte sin virksomhet i løpet av få år. Dette vil kreve at Regjeringen åpner opp for flere skoler og bevilger penger til dette gjennom sine budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er nedgang i elevtall ved kortkurs på folkehøgskolene. Disse medlemmer har merket seg at skolene har dårlig oversikt over ressursbruken til kortkursvirksomheten, og det tilbys kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse. Disse medlemmer forventer at grenseoppgangen mellom studieforbundenes virksomhet og noe av kursvirksomheten ved folkehøyskolene avklares i forbindelse med den kommende behandling av Tron-utvalgets utredning (NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet). Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett å redusere statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2010 med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknad under kap. 254 post 70 hva gjelder finansiering av tilbud gitt til pensjonister.

Disse medlemmer mener det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene Folkehøyskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller i samarbeid mellom folkehøyskolene. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett å redusere post 71 med kr 300 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Dette medlem viser til at det flere steder i landet jobbes for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Dette medlem har merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 205 335 000 under dette kapitlet, i hovedsak tilskudd til studieforbund. Ny voksenopplæringslov ble sanksjonert 19. juni 2009. Forskrifter er til høring. (Etter disse bortfaller det aktivitetsbaserte tilskuddet til frittstående fjernundervisningsinstitusjoner (nettskoler) etter en overgangsperiode.).

Studieforbundene

Komiteen mener studieforbundene er viktige for å nå målene om økt kompetanse i samfunnet. Studieforbundene har i samarbeid med sine medlemsorganisasjoner mulighet til å tilby et tilpasset kurs og utdanningstilbud for ulike grupper. Det er viktig at studieforbundene ivaretar medlemsorganisasjonens tilbud, samtidig ser komiteen også at forbundene har en rolle å spille som leverandør av utdanning gjennom andre ordninger. Et eksempel på dette er studieforbund som organiserer, tilrettelegger og driver BKA i en bedrift, da gjerne relatert til at dette også ivaretar interessene til deres medlemsorganisasjoner. Komiteen mener det er viktig at departementet har et tett samarbeid med studieforbundene om utformingen av de nye forskriftene til voksenopplæringsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett om å redusere post 70 Studieforbund med 55 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at det er en vesentlig reduksjon i kurstilbud over tid og at Regjeringen viderefører en økning i bevilgningen på denne posten. Disse medlemmer vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og er derfor skeptisk til økningen fordi det ikke stilles krav til type utdanning som skal gis. Disse medlemmer viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener det er riktig at tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter.

Disse medlemmer forutsetter at voksenopplæring knyttet til mestring av det å få en funksjonshemning eller kronisk sykdom samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, skjermes.

Disse medlemmer viser til Dokument nr.8:108 (2006–2007) og Innst. S. nr. 37 (2006–2007) om å innføre en ordning med skattestimulans til bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til sine ansatte. Disse medlemmer mener at en ordning med skattefradrag for voksenopplæringstiltak er et mer treffende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 257 der det fremgår at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å styrke Program for basiskompetanse i arbeidslivet med 40 mill. kroner. Hensikten er å øke innsatsen slik at alle arbeidstakere kan sikres god kunnskap i basisfagene. Økningen er i sin helhet foreslått finansiert gjennom en reduksjon av posten for studieforbund med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har et bredt kunnskapssyn som går utover kompetansegivende virksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer vil understreke at ikke alt som teller, kan telles, og ikke all nyttig kunnskap kan summeres i en karakter. Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Disse medlemmer mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Fjernundervisning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud innenfor grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisningen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av dette tilbudet innenfor spesielt etter- og videreutdanning.

Tilskudd til institusjoner (post 73)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at midlene på post 73 skal gå til å dekke driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer har også merket seg at tilskudd til International Council for Distance Education er overført til kap. 281 post 1 og viser til endring i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver skal reduseres, og at midlene i størst mulig grad skal kanaliseres til utadrettet virksomhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i alternativt budsjett om å redusere post 73 Tilskudd til voksenopplæringsinstitusjoner med 3 mill. kroner.

Nord-Troms Studiesenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Nord-Troms Studiesenter har som hovedoppgave å legge til rette for desentralisert høyere utdanning i Nord-Troms gjennom å gi fleksible tilbud. Regionen har et lavt utdanningsnivå, og studiesenteret bidrar til at flere får tatt høyere utdanning. For svært mange av studentene som er tilknyttet studiesenteret, er ikke alternativet å ta høyere utdanning andre steder. Alternativet er i stor grad å ikke ta utdanning. Studiesenteret bidrar på den måten både til å høyne regionens utdanningsnivå og til å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft. Studiesenteret gir ingen permanente tilbud, men tilbyr ordinære studier fra ulike utdanningsinstitusjoner.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Nord-Troms Studiesenter.

Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre o.a.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 56 806 000 under dette kapitlet, bl.a. til Holocaustsenteret.

Tilskuddene forvaltes av Vox, som også har laget en rapport om arbeidet med å sikre skildringer fra tidsvitner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008).

Komiteen mener freds- og menneskerettssentrene gjør et viktig arbeid når det gjelder forskning, undervisning om folkerett, menneskerettigheter og ikke minst i forhold til dokumentasjon om krigsårene 1940–1945. Komiteen viser til at det er ulike oppfatninger blant sentrene om hvordan dette arbeidet skal innrettes og organiseres. Komiteen ber Regjeringen, i samarbeid med Vox, om å arbeide videre med sentrene for å sikre god organisering av dette arbeidet og ved behov komme tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak.

Komiteen er kjent med at Norsk Fredssenter vil slå seg sammen med Nansen Dialog og etablere et felles senter for dialogarbeid og fredsundervisning på Lillehammer fra 2010. Komiteen er tilfreds med Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til det nye senteret, forutsatt at den varslede sammenslåingen først blir gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Stiftelsen Arkivet er en suksesshistorie, og at stiftelsen driver et godt og allsidig arbeid blant unge. Suksessen har gitt et så stort besøk at lokalene trenger midler til vedlikehold og utvidelse som ikke kan dekkes over de budsjettmidler stiftelsen får i dag. Disse medlemmer ber Regjeringen utarbeide en finansieringsordning som ivaretar stiftelsens, og tilsvarende institusjoners, behov for vedlikehold, utvikling av tilbudet og utvidelse tilpasset virksomhetens behov uten at dette går utover de midler som er tiltenkt driften av senteret.

Disse medlemmer viser til at Stiftelsen Arkivet ble etablert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. I tillegg er det bevart en Gestapokjeller slik den var under okkupasjonen. Den fungerer som et museum og viser historien fra andre verdenskrig.

Disse medlemmer viser videre til at nettstedet "neveragain.no" ble lagt ned 3. juli 2009, på grunn av Regjeringens manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener Regjeringen på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film på nett til gratis bruk i historieformidling.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å sørge for at tidsvitnenes beretninger fra 2. verdenskrig sikres for kommende generasjoner. Disse medlemmer vil peke på at ulike steder dekker ulike deler av 2. verdenskrigs historie. Disse medlemmer er oppmerksom på at vi er i en situasjon der vi om kort tid ikke lenger har tidsvitner fra denne delen av historien.

Disse medlemmer har merket seg at Falstadsenteret vil bygge sin virksomhet omkring krigens fangehistorie og lærdommen vi kan ta med for ettertiden. Disse medlemmer har tillit til at arbeidet med å registrere overlevende tidsvitners fangehistorier skjer på en kvalitativ god måte og er en høyt prioritert oppgave.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre gjentagelse er en viktig oppgave for vår nasjon. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen arkivet og Never again. Dette medlem er gjort kjent med at den økonomiske situasjonen ved Stiftelsen arkivet er vanskelig på grunn av stor pågang og påtrengende vedlikehold. Dette medlem ville ha prioritert 1 mill. kroner til stiftelsen og 1 mill. kroner til neveragain.no.

Kap. 256 Vox – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk

Departementet foreslår en bevilgning på kr 52 523 000 under dette kapitlet.

Vox er et komptetansepolitisk fagorgan (tidligere Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet), som også forvalter tilskudd under kap. 254, 255 og 257. Når det gjelder rolle og oppgaver, viser departementet til den framlagte St.meld. nr. 44 (2008–2009).

Komiteen støtter arbeidet med basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og viser til at arbeidet med BKA har gitt gode resultater for dem som har deltatt. Komiteen er kjent med at det i perioder med lavkonjunktur og økt arbeidsledighet er de som har den svakeste basiskompetansen som først faller utenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener derfor at Regjeringens styrking av denne ordingen gjennom krisepakken har vært viktig. Flertallet støtter også at nivået fra krisepakkene videreføres i 2010-budsjettet. Økt basiskompetanse øker også muligheten for at de som deltar i tilbudet på et senere tidspunkt deltar i etter- eller videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at ni årsverk fra Vox er overført Utdanningsdirektoratet og at resten av ressursene skal overføres i 2010. Disse medlemmer mener at oppgavene som er tillagt Vox og arbeidet som organet utfører må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne. Dissemedlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å redusere denne post 1 med 1 mill. kroner.

Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 79 804 000 under dette kapitlet.

Departementet legger vekt på å hindre utstøting av arbeidslivet. Programmet BKA ble styrket med 40 mill. kroner i Regjeringens tiltakspakke og revidert nasjonalbudsjett; dette er videreført i 2010.

Komiteen er godt fornøyd med at stadig flere søker om tilskudd fra programmet. I perioden fra starten i 2006 og til 2009 har rundt 6 000 arbeidstakere startet opplæring gjennom programmet. Offentlig forvaltning og industri er de bransjene som har fått støtte til flest saker. Det har vært gjennomført en kampanje rettet mot handelsnæringen. Analyser viser at det er behov for å styrke innsatsen mot varehandelen, byggebransjen og transportnæringen. Midler fra tiltakspakker har i 2009 vært rettet spesielt mot disse gruppene, og komiteen peker på viktigheten av at disse bransjene får målrettet oppfølging i 2010.

Komiteen er fornøyd med resultatene av arbeidet til BKA-kontaktene i fylkene. Komiteen mener det er viktig at arbeidet videreføres slik at programmet blir godt kjent, og peker spesielt på motivasjonsarbeid mot mindre bedrifter som kan slå seg sammen og søke om midler. BKA-kontaktenes arbeid har til nå gitt gode resultater spesielt når det gjelder deltakere til lese- og skriveopplæring.

Komiteen bemerker videre at den økte satsingen på BKA i 2010 spesielt må benyttes for å nå arbeidstakere med lav utdanning i konjunkturutsatte bransjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at en har en særlig utfordring i å nå fram til mennesker som allerede har havnet utenfor arbeidsmarkedet pga. manglende basisferdigheter. Både for dem som er i og utenfor arbeidsmarkedet er det viktig å gi et godt tilbud som styrker basiskompetansen i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at dette er et godt program som kan gjøre at flere kan komme ut i arbeidslivet og dermed være i stand til å forsørge seg selv og samtidig få styrket selvbilde. Disse medlemmer viser til kompetanse og rekruttering i norske virksomheter. I rapporten, Vox-barometer virksomheter 2009 kommer det frem at nær 40 pst. av virksomhetene er villige til å betale i sin helhet for opplæringen.

Disse medlemmer vil påpeke at en økning på 30 mill. kroner vil gi et tilstrekkelig tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på behovet for økt innsats for å sikre at alle arbeidstakere kan få god kunnskap i basisfagene, samt nødvendigheten av å ha nok ressurser til å igangsette den økende søknadsmengde som proposisjonen omtaler. Den offensive markedsføring som nå gjøres, vil også øke antallet søknader. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner ekstra til Program for basiskompetanse i arbeidslivet.

Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid

Departementet foreslår en bevilgning på kr 43 114 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser at analyser av utdanningspolitikken kan være viktig informasjon for å oppnå de mål som Norge setter seg som en ledende kunnskapsnasjon. Samtidig er verden i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet.

Komiteen mener det er viktig at endringer av politikk er grundig fundert i analyser og forskning, og mener det er viktig å få frem statistikk, dokumentasjon og utredninger som bidrar til at rette endringer blir gjort. I det videre arbeidet bør det samtidig foretas en evaluering for å se om igangsatte prosjekt har gitt ønsket resultat.

Komiteen ser det som viktig at kartlegging av kunnskapsbehov i befolkningen og forslag til endringer av utdanningspolitikken kommer frem i analysene.

Komiteen noterer seg at deler av bevilgningen på kapitlet blir fordelt videre til studieforbund og fjernundervisningsinstitusjonene av Vox, og forutsetter at dette ikke er driftsstøtte til disse institusjonene, men går til prosjekter som gir relevante analyser og utviklingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgningene på post 21 i langt større grad må samordnes med tiltakene/oppgavene som ligger under kap. 256 Vox og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker å ha effektive og fleksible tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne, og viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å redusere post 21.

Disse medlemmer mener at prosjektene skal evalueres for å få frem om ressursbruk står i forhold til resultat. Disse medlemmer ønsker også at det i evalueringen undersøkes om samme oppgaver blir utført av andre offentlige eller private organer/aktører som kan samordnes, dette for å unngå unødvendig dobbelt arbeid og for å drifte på en best mulig økonomisk måte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor dette kapitlet ble foreslått redusert med 23 mill. kroner og omdisponert til andre formål som vil kunne fungere bedre etter hensikten.

3.4 Høyere utdanning og fagskoleutdanning

Programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning omfatter universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren og studier i utlandet og sosiale formål for studenter. Tidligere kap. 271, 272 og 275 er samlet i ett felles kap. 260 for både universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanning (tidligere kap. 276) er overført til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. Kunnskapsdepartementet vil fortsatt føre tilsyn med at fagskoleloven blir fulgt.

Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. budsjettforslag fra daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1580 og kap. 2445. Bevilgning til utstyr og inventar i bygg som er under oppføring, går over Kunnskapsdepartementets kap. 260.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 23 382 978 000 under dette nye kapitlet, som samler bevilgningene til universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler, statlige som private (tidligere kap. 271, 272 og 275). Det vises til Tillegg 2 til proposisjonen, der bevilgningen under post 50 er justert opp slik at Høgskolen i Nesna får rett uttelling for utdanningsinsentivene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, dvs. 12,109 mill. kroner mer enn i St.prp. nr.1 (2009–2010).

Videre kan opplyses at departementet ved statsråden i brev 22. oktober 2009 til Stortingets presidentskap har korrigert omtalen av Universitetet i Stavanger på s. 140 i proposisjonen. Riktig tekst skal være: " I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009 vart Universitetet i Stavanger kompensert for innlemminga av Arkeologisk Museum. Regjeringa foreslår å føre de varige bevilgningsøkningene av denne løyvinga vidare med 4,7 mill. kroner i 2010 "

Komiteen vil understreke Regjeringa sitt mål om at Norge skal vere eit kunnskapsbasert samfunn. Komiteen meiner difor at skal vi nå dette målet, må universiteta og høgskolane kunne tilby utdanning og forsking av høg internasjonal kvalitet.

Det vil i dei nærmaste åra bli ein omfattande vekst i søknadene til høgare utdanning. Kor stor denne veksten vil bli er veldig usikkert, men SSB vurderer talet til å bli ein stad mellom 20 000 og 80 000 i fireårsperioden.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til NIFU STEP-rapporten som peikar på at dei øyremerka løyvingane til konsentrasjon av den faglege aktiviteten, arbeidsdeling og tilnærming mellom institusjonane er ei oppfølging av Regjeringa sitt mål for sektoren.

Fleirtalet viser til at rapporten også peikar på at det totalt sett er lagt opp til ein vekst i løyvingane til den høgare utdanninga.

Fleirtalet viser til at det nye finansieringssystemet er tydleg på at institusjonane er underlagde ei rammefinansiering. Den samla ramma består av ei resultatbasert utteljing, langsiktige prioriteringar og ein del strategiske midlar. Ramma skal dekke alle område og aktivitetar ved institusjonane. Det er styret sitt ansvar å forvalte den økonomiske ramma på ein slik måte at institusjonane tek i vare sitt samfunnsoppdrag og når dei måla som er nedfelte i universitets- og høgskolelova. Ønskje om ei auke i basisløyvinga er såleis eit spørsmål om ei auke i løyvingane samla sett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg flertallets betraktninger knyttet til finansieringssystem for universiteter og høyskoler, og understrekningen av at institusjonene er rammefinansierte. Disse medlemmer merker seg at det, grunnet justeringer i posteringen av bevilgningene, heretter vil bli vanskelig å vurdere utviklingen av den såkalte "basisbevilgningen" isolert sett, jf. NIFU STEP rapport 41/2009. Disse medlemmer mener det er naturlig at fremtidige budsjettdokumenter tar høyde for dette, slik at en har sammenlignbare tall å forholde seg til over tid. Disse medlemmer mener videre at dette er en problemstilling Handlingsromsutvalget også må ta høyde for.

Disse medlemmer merker seg at flertallet er mer opptatt av å polemisere rundt finansieringssystemet enn å diskutere hvorvidt den totale økningen til universitets- og høyskolesektoren vil sette sektoren i stand til å øke antallet studenter i sektoren med rundt 6 000 studenter i 2010, og minst 30 000 i løpet av inneværende stortingsperiode, men samtidig opprettholde og utvikle sine studietilbud. Disse medlemmer viser til at NIFU STEPs rapport riktig nok viser til en vekst i bevilgningene til den høyere utdanningen, men at NIFU STEP ikke drøfter hvorvidt dette er tilfredsstillende nok til å opprettholde kvaliteten i utdanning og forskning samtidig med at studentmassen vil øke slik Regjeringen selv legger til grunn at den vil gjøre.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at universitet og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer er kjent med at det forventes å kunne bli i størrelsesorden 80 000 nye søker til høyere utdanning i løpet av kommende fireårsperiode. Disse medlemmer er derfor enig i at det bør legges til rette for flere studieplasser allerede neste år. Men disse medlemmer frykter at et manglende løft i utdanningsinstitusjonenes basisfinansiering vil være en trussel for kvaliteten på den utdanning institusjonene kan gi. En økning i antall studenter medfører for mange utdanningsinstitusjoner også med seg krav til nye arealer. Leseplasser, bibliotekkapasitet, forelesningssaler og laboratorier finnes ikke i et volum som tilfredsstiller kravet om opprettholdelse av kvaliteten i studiene med den veksten som kan komme. Disse medlemmer er bekymret for at særlig innen realfagene må institusjonene bruke mer ressurser for å løfte nye studenter med bakgrunn fra norsk videregående skole opp til et nivå som gjør dem egnet til å følge undervisningen på høyere utdanning. Dette ekstra ressursbehovet kommer i tillegg til et stort etterslep i forskningsinfrastruktur og bygningsmasse ved mange universiteter. Disse medlemmer vil peke på at den situasjonen som skapes, vil true kompetansehevingen i universitets- og høyskolesektoren. Det vil også kunne bidra til å redusere viljen til omstilling og tilpasning.

Disse medlemmer har merket seg at universitets- og høyskolesektoren har reagert nærmest unisont på det fremlagte forslaget til statsbudsjett for neste år. Universitets- og høgskolerådet (UHR) ser for eksempel "ingen prioritering av forskning og høyere utdanning" i budsjettforslaget, og mener at handlingsrommet for universiteter og høgskoler vil svekkes ytterligere gitt at forslaget går gjennom uendret. Forskerforbundet ber på samme bakgrunn institusjonene vurdere om det er forsvarlig å ta imot de nye studieplassene som ligger i budsjettet. Når det gjelder institusjonene, påpeker for eksempel Universitetet i Bergen at de ikke har sett "et like stramt budsjett siden hvileskjæret i 2007". Universitetet i Oslo skriver at "når vi opplever en reell reduksjon av bevilgningene til undervisning og forskning som allerede er i gang, vil dette på lengre sikt true Norges status som kunnskapsnasjon." Studentorganisasjonene refererer på sin side til budsjettforslaget som "smuler til forskning og høyere utdanning". Disse medlemmer tar slike reaksjoner på alvor.

En nærmest vedvarende svak basisbevilgning til universiteter og høyskoler kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009), og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Dette tydeliggjør behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene.

Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett for inneværende år (2009) ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret" knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler ble reversert. Dette var i beste fall bare en del av sannheten. I etterkant av budsjettfremleggelsen fremkom det informasjon om at universitetene og høyskolene stod foran kraftige budsjettkutt på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke hadde tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende om – i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.

Universitets- og høyskolerådet (UHR) beregnet på daværende tidspunkt de økte lønns- og pensjonskostnadene til å være om lag 600 mill. kroner. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall, jf. bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), var summen om lag 440 mill. kroner. Uansett var dette kostnader Regjeringen ikke hadde tatt hensyn til i sitt budsjettforslag, og den omtalte reverseringen av hvileskjæret innebar i realiteten at universiteter og høyskoler ble påført ytterligere ett til to nye hvileskjær. En bevilgning på 80 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 – som attpåtil ikke videreføres i budsjettforslaget for 2010 – kan ikke rette opp dette.

Disse medlemmer viser til behovet for at basiskomponenten i tilskuddet økes for å dekke åpenbart manglende kompensasjon både for økte lønnskostnader, økte driftskostnader og økt antall studieplasser. Det økonomiske press dette skaper vil over tid føre til tap av verdifull kompetanse, noe som igjen vil gå utover kvaliteten i undervisningen.

Disse medlemmer mener Regjeringen ikke har tatt de nødvendige grep for å møte behovet for nye studieplasser innen høyere utdanning. Forventet økning i studenttall er av Regjeringen selv beskrevet i St.meld. nr. 44 (2008–2009) – Utdanningslinja. Disse medlemmer er bekymret for de følger manglende studieplasser kan føre til for unge mennesker og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en overordnet plan for økning av studieplasser ved universiteter og høyskoler og komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2011."

Disse medlemmer viser til at det lovmessig i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg at utover behovet for økte rammer til universitetene og høyskolene er det også en rekke institusjoner som mener at de mottar en urettmessig lav andel av den totale rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at beregningen av historiske bevilgninger ikke har vært god nok og at denne parameteren heller ikke er et veldig godt egnet styringsverktøy. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag inneholder mange gode signaler om at akademiske resultater i større grad skal belønnes budsjettmessig. Hvor stor andel en institusjon tidligere har fått av de totale rammene kan ikke ansees for å være særlig relevant for en sterkere resultatorientering av finansieringen av UH-sektoren. Denne problemstillingen må etter disse medlemmers mening også sees i sammenheng med at to høyskoler har fått status som universitet uten nødvendig korrigering av beregningsgrunnlaget og at enkelte av institusjonene kommer dårlig ut fordi de har et annet beregningsgrunnlag for husleien. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at en ny gjennomgang av fordelingen av rammen er nødvendig. En slik utredning bør inneholde en gjennomgang av beregningen for fordelingen av rammen med særlig fokus på å redusere det historiske bevilgningsnivået som parameter for tildeling av midler, likestilling av forskningsmidler til universitetene, likestilling av finansieringen av høyskolene og rettferdig beregning av husleien for alle institusjonene. På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan bevilgningene til universiteter og høyskoler kan fordeles mer rettferdig og orientere Stortinget om dette på egnet måte."

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiets medlemmer foreslo å øke bevilgningene til sektoren med 350 mill. kroner for 2010 og viser også til disse medlemmers merknad under kap. 281.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett som foreslår å øke basisbevilgningen med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å øke basisbevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med 175 mill. kroner, fordelt på 160 mill. kroner til offentlige universitet og høyskoler og 15 mill. kroner til private høyskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til komiteens høringer i forbindelse med budsjettforslaget. På høringen 11. november 2009 bekreftet UHR at det reelle etterslepet i forhold til tidligere år p.t. var beregnet til om lag 400 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg forslaget om å styrke basisbevilgningen med 50 mill. kroner i 2010 for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren og mener at dette er nødvendig, men må etter dette medlems mening samtidig betegnes som svært moderat, gitt utfordringene sektoren står overfor.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 350 mill. kroner som en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng, og vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010. Bevilgningen skal fordeles med henholdsvis 320 mill. kroner over post 50 og 30 mill. kroner over post 70.

Dette medlem viser videre til at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette medlem ønsker å styrke dette arbeidet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post 50.

Rekruttering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i Regjeringens forslag ikke er satt av midler til nye rekrutteringsstillinger i 2010, noe disse medlemmer mener er oppsiktsvekkende. Rett nok ble det opprettet rekrutteringsstillinger ved salderingen av budsjett 2009 (180) og i tiltakspakken fra i januar (80), men det finnes altså ingen nye stillinger. Disse medlemmer vil understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 27,5 mill. kroner til 100 nye stipendiatstillinger, fordelt på 90 til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 138 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2010.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 27,5 mill. kroner til opprettelse av 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2010.

Ekstern sensor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til oppmodingsvedtak nr. 391, 7. mars 2008 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 7 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 150 (2007–2008):

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning".

Disse medlemmer viser til bakgrunnen for vedtaket, slik dette kommer til uttrykk i Innst. S. nr. 150 (2007–2008):

"Komiteen har merket seg at flere aktører, bl.a. innenfor næringslivet, har kritisert at det ikke lenger er krav om ekstern sensor ved eksamener i bachelorprogrammet.

Komiteen støtter departementets planer om kartlegging av bruken og omfanget av ekstern sensor på lavere grad ved universitet og høyskoler, med tanke på en lovendring som sikrer mer bruk av ekstern sensor på lavere grad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det for å bedre statusen til bachelorutdanningen bør gjeninnføres krav om ekstern sensor ved eksamener på lavere grads studier. Dette vil styrke kvalitetssikringen av eksamensgjennomføringen og gi en økt troverdighet i vurderingen av utdanningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning.""

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen, gjennom omtalen i budsjettproposisjonen, har vurdert kravet om ekstern sensor for all høyere utdanning, og således oppfylt oppmodingsvedtaket. Disse medlemmer konstaterer likevel at det i budsjettproposisjonen ikke gjeninnføres et krav om ekstern sensor ved eksamener på lavere grads studier, slik Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ga uttrykk for at var ønskelig, jf. ovennevnte innstilling.

Disse medlemmer tar omtalen i budsjettproposisjonen til etterretning, men fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning."

UArctic

Komiteen viser til at Arktisk Universitet (UArctic) er et samarbeid med 121 medlemmer i hele det sirkumpolare nord. Vel 100 av dem er universiteter og høgskoler og resten er urfolksorganisasjoner, forskningsinstitutter og uavhengige feltstasjoner. Komiteen viser til at UArctic-nettverket samler nær alle høgskoler i nord, fra Alaska, via Norden til Chokotka, med om lag lik fordeling mellom Nord-Amerika, Norden og Russland. Totalt har medlemmene 700 000 studenter, 50 000 vitenskapelig ansatte og om lag 50 000 andre ansatte. Komiteen viser videre til at UArctic organiserer tematiske nettverk, felles lavere og høyere grads undervisning, forskningssamarbeid og mobilitet. UArctics formål er å styrke nordområdenes evne til å utdanne egen befolkning, og gjør dette gjennom samarbeid og frivillig koordinering mellom eksisterende høyere utdannings institusjoner og fokuserer først og fremst på å utnytte eksisterende program for støtte til utdanning, forskning, og mobilitet. UArctic er anerkjent av ministrene i Arktisk Råd, den arktiske parlamentariker-gruppa i EUs nordlige dimensjon og for kort tid siden vedtok Nordisk Råd å skjerpe fokuset på forskning og høyre utdanning i nordområdene samt spesifikk støtte til UArctic.

Komiteen er kjent med at Norske UArctic- medlemmer har benyttet UArctic til å etablere viktige kompetansenettverk i nord, og mange av disse har allerede vist tydelige og praktiske resultater. De gjennomfører et stort antall student- og fagekspertutvekslinger i nord, og ikke minst bidrar de mange konkrete formene for samarbeid til viktige allianser mellom de russiske, nordamerikanske og nordiske folk i nord – en viktig langsiktig investering for fredelig sameksistens, næringsutvikling og bærekraftig utvikling i nord.

Komiteen har merket seg at UArctic har mottatt 4,5 mill. kroner årlig fra Kunnskapsdepartementet via budsjettet til Universitet i Tromsø som så fordeler midlene etter en modell avtalt med departementet. Denne ordningen kom på plass fra og med 2004. UArctic har vokst betydelig siden da.

EnergiCampus Nord

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens nordområdestrategi og "Byggesteiner i nord" der kunnskap skal være navet. Etableringen av EnergiCampus Nord (ECN) i Hammerfest er et resultat av et nytt strategisk samarbeid innen universitets- og høgskolesektoren og skal bidra til å møte noe av samfunnets og industriens behov for ingeniør- og teknologikompetanse i og for nordområdene. Utvikling og utnyttelse av de rike energiressursene i nord er pekt på som en sentral drivkraft i nordområdestrategien. I lys av dette er det med undring disse medlemmer må konstatere at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene til ECN fra 3 til 1 mill. kroner. Dette skjer mens ECN er i en oppbyggingsfase og er et signal stikk i strid med de forutsetninger som er lagt til grunn, at EnergiCampus Nord skal utvikles som et relevant og langsiktig utdanningstilbud i Finnmark. Disse medlemmer er kjent med at en nettbasert ingeniørstudieløsning kom på plass i 2009 og at ECN fra høsten 2010 planlegger å tilby en 3-årig bachelor i energiteknologi. Disse medlemmer ser klart behovet for å få på plass en realistisk og langsiktig finansiering som gjør det mulig å fullføre oppbyggingen av et kompetansemiljø innenfor energi i Hammerfest og skape forutsigbarhet for studenter som ønsker å søke seg hit. Disse medlemmer vil påpeke at nordområdesatsingen må manifestere seg i mer enn ord, og ber Regjeringen snarest klargjøre hvilke ambisjoner den har for EnergiCampus Nord. Disse medlemmer viser til at disse partier i sine alternative budsjetter har styrket universitets- og høyskolesektoren og mener det er viktig at EnergiCampus Nord gis realistiske økonomiske rammer. Disse medlemmer vil ha en nordområdepolitikk som følger opp nasjonale mål for kunnskaps- og forskningspolitikken, som styrker nordnorsk kompetanseutvikling og som spiller på lag med næringer som bringer økt verdiskaping i nord.

Mer om ulike institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har endret status fra regionale høgskoler til universitet. Disse medlemmer viser videre til at de som statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har med sine særpreg en mulighet til å styrke samarbeidet mellom forsknings- og profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en urimelig forskjellsbehandling av deres forskningsinnsats.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens mål om å sikre institusjoner av høy internasjonal kvalitet. Regjeringen har ikke fulgt dette opp når det gjelder midler til utstyr på Universitetet i Agders nye campus.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 25 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil også peke på det betydelige forfall som preger bygningsmassen på enkelte av utdanningsinstitusjonene. Dette har for eksempel ført til at deler av bygningsmassen ved Universitetet i Ås i dag er stengt. Verdifulle undervisningslokaler står dermed ubrukt, og er altså heller ikke klare når det store innrykket av nye studenter kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler. Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Disse medlemmer viser videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk. Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom de hadde forblitt friskoler. Disse medlemmer mener det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det urimelige i at Høgskolen i Buskerud heller ikke i dette budsjettet blir tildelt husleietilskudd for sine lokaler i Papirbredden kunnskapspark. Høgskolen i Buskerud har en effektiv driftsorganisasjon og har etablert et kvalitativt godt og spennende studietilbud i tråd med den godkjenning de er tildelt. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest må innarbeide husleietilskudd til Høgskolen i Buskerud i budsjettet.

Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringen i statsbudsjettet ikke legger inn en offensiv satsing på bygging av nye studieplasser ved universitet og høyskoler. Regjeringen har selv i St.meld. nr. 44 Utdanningslinja varslet et behov for opp mot 70 000 nye studieplasser innen 2012. Disse medlemmer kan ikke se at dette muliggjøres uten å utvide dagens bygningsmasse betydelig og peker på at det er behov for å starte dette arbeidet nå slik at institusjonene kan levere et kvalitativt godt tilbud til de nye studentene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høgskolen i Bergen (HiB) etter sterke ønsker fra olje- og gassnæringen og etter avtale med departementet, nå planlegger oppstart av nasjonal metningsdykkerutdanning, med studiestart høsten 2010. HiB har søkt departementet om midler til utstyr, men har bare fått 3 av 13 mill. kroner. Disse medlemmer mener at utdanningens viktighet for norsk olje- og gassnæring gjør at det raskt må bevilges tilstrekkelige midler til utstyr slik at utdanningen kan starte opp som planlagt.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det bevilges 5 mill. kroner ekstra til utstyr for metningsdykkerutdanning ved Høgskolen i Bergen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006), har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjernet økningen som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 6,7 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for studenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 309 281 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener at studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene, og viser for øvrig til forslagene i proposisjonen.

Komiteen viser også til de respektive partiers merknader vedrørende internasjonalisering under kap. 2410.

Studentbarnehager (post 74)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener tilbudet om studentbarnehage er viktig for barns utviklingsmuligheter og for at småbarnsforeldre skal ha muligheten til å kombinere omsorg for barn med utdanning. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er bedre tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud, og at det er nødvendig å opprettholde en god finansiering av studentbarnehagene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetaling for studenter. Disse medlemmer er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Studentboliger (post 75)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kostnadsrammen for bygging av studentboliger har blitt justert tidligere år, og at den øvre kostnadsrammen i pressområdene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Drammen p.t. er på 600 000 kroner per hybelenhet, hvorav 250 000 kroner er fast statstilskudd. Utenom pressområdene er kostnadsrammen 500 000 kroner per hybelenhet, hvorav 200 000 kroner fast statstilskudd. Tilskuddssatsen per hybelenhet har ikke blitt justert i tråd med økningen i kostnadsrammer, og bør etter disse medlemmers mening heves.

Disse medlemmer viser til at det i dag er mange prosjekter som ikke blir realisert grunnet denne kostnadsbegrensningen. Det hjelper etter disse medlemmers mening lite å bevilge penger til å bygge studentboliger når de ikke blir realisert grunnet en for lav kostnadsramme.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve kostnadsrammen for bygging av studentboliger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i den senere tid er innført ny finansieringsmodell for bygging av studentboliger, blant annet for å ivareta kostnadsøkning ved nye energikrav. Disse medlemmer har merket seg den vanskelige situasjonen i pressområdene og at flere samskipnader har opphevet boliggarantien for internasjonale studenter.

Disse medlemmer vil påpeke at det vil gjøre internasjonaliseringen vanskeligere. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å øke post 75 med ytterligere 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag, øremerket prosjekter i de store universitetsbyene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener studentboliger er viktig for at alle skal ha lik mulighet for å studere, uavhengig av sosial, geografisk eller fysisk bakgrunn. Disse medlemmer viser til at Kristiansand er den universitetsbyen i landet, ved siden av Stavanger, med lavest dekningsgrad på studentboliger. Dekningsgraden for antall studenter kontra antall studentboliger i Kristiansand er nå rundt 10 pst. Det er 10 pst. under Regjeringens idealmål på 20 pst. For de andre 90 prosentene blir alternativet det private utleiemarkedet. Dette er dyrt og til dels vanskelig for mange studenter å klare rent økonomisk. Det medfører at en del studenter dropper å studere ved UiA, noe som vil gi negative ringvirkninger for området på lang sikt. Disse medlemmer har merket seg at Kristiansand på tross av dette ikke er definert som et pressområde. Disse medlemmer viser til at stor aktivitet i Kristiansand-området kombinert med store byggekostnader gjør at det i dag rett og slett ikke er mulig å bygge nye studentboliger på grunn av den lave kostnadsrammen Regjeringen har fastsatt. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen heller ikke i forslaget til statsbudsjett for 2010 tar Kristiansand inn på listen. Dermed er Kristiansands store utfordringer ennå ikke løst. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen definere Kristiansand som pressområde i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2010."

Psykisk helse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2005. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt og er mer økende enn hos befolkningen ellers. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor psykiatritilbudet til studenter styrkes med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved Universitetet i Agder, Stavanger og Høgskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershus-høgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett rammeområde 15.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å styrke fokuset på studentenes psykiske læringsmiljø, og sørge for en økt satsing på studentenes psykiske helsetilbud. Etter dette medlems mening bør institusjonenes ansvar for det psykiske læringsmiljøet styrkes og klargjøres gjennom universitets- og høgskoleloven.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan institusjonenes ansvar for det psykiske læringsmiljøet kan tydeliggjøres gjennom lovverket."

Kap. 280 Felles administrative enheter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 119 700 000 under dette nye kapitlet, som gjelder administrasjonen av mer langvarige nasjonale fellesskapsoppgaver ved institusjoner. Tilskudd til større administrative enheter er flyttet hit fra kap. 281, dvs. NOKUT, Samordna Opptak (SO), Artsdatabanken, Norgesuniversitetet og BIBSYS.

Komiteen viser til at det er opprettet et nytt kap. 280 Felles administrative enheter, med mål om å samle de langvarige nasjonale fellesoppgavene innen høyere utdanning og forskningssektoren. Komiteen slutter seg til at det opprettes et budsjettmessig skille mellom langvarige nasjonale fellesoppgaver og kap. 281 om felles tiltak for universiteter og høgskoler, som tidligere finansierte disse fellesoppgavene. Kapittelet finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet NOKUT, koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna Opptak (SO), utvikling og elektronisk publisering av naturinformasjon og naturtypeinndeling gjennom Artsdatabanken og utvikling av fleksible utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom Norgesuniversitetet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem er i hovedsak brukerfinansiert, men mottar også støtte over kapitlet. Komiteen har merket seg at kapitlet ikke er foreslått redusert i forhold til 2009-budsjettet, og det foreslås en liten økning til NUV og SO.

Kap. 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 689 767 000 under dette kapitlet, jf. også kap. 280.

Komiteen merker seg at det er tatt initiativ til å gjennomføre en ny levekårsundersøkelse for studenter, som varslet i St.meld. nr. 44 (2008–2009), for å kartlegge hvilke utfordringer studenter møter i sin hverdag, slik at man best kan møte disse med treffsikre og relevante tiltak.

Komiteen merker seg at Regjeringen prioriterer tiltak på realfagssiden, som blant annet har gått til Regjeringens satsing på rekruttering til realfag og økt kvalitet i ingeniørutdanningene.

Entreprenørskap

Komiteen merker seg at Regjeringen har utarbeidet en ny handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen, og at det er satt av midler til handlingsplanen i 2010-budsjettet.

Komiteen mener at å satse på entrepenørskap i utdanningen er viktig for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenkning i etablerte og nye virksomheter.

Komiteen viser til at kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring skal styrkes på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet, samt at det skal bevilges 2 mill. kroner til etterutdanning i entreprenørskap for lærere.

Komiteen vil understreke at målsettingen med strategiplanen må være at studenter i løpet av studieløpet får kunnskap om entreprenørskap og innovasjon slik at gründervirksomhet blir en mulig karrierevei for flere.

Komiteen mener generelt at det er viktig at arbeidslivsrelevansen øker i studiene. Det må oppmuntres til økt samarbeid og utveksling mellom studenter og studierelevant arbeidsliv, gjennom for eksempel insentivordninger for prosjekter som innrettes for kontakt med – og arbeid i – bedrifter, organisasjoner og etater.

Lærerutdanning

Komiteen merker seg at Regjeringen følger opp intensjonene i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanninga, jf. Innst. S. nr. 185 (2008–2009), med penger, og at satsingen på lærerutdanningen videreføres, og understreker viktigheten av å fortsette å ha et fokus på å styrke læreren. Komiteen imøteser i den forbindelse arbeidet med å legge til rette for et senter for fremragende lærerutdanning, og andre tiltak som kan styrke læreren og lærerutdanningen.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om lærerutdanning i Innst. S. nr. 185 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt prinsipale standpunkt om at allmennlærerutdanningen bør utvides til fem år, jf. Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S. nr. 215 (2007–2008).

Dette medlem har merket seg at Universitetet i Tromsø har vedtatt å tilby femårige mastergradsutdanninger for alle lærerstudenter fra høsten 2010. Dette medlem mener at en femårig mastergradsutdanning hever kvaliteten i forhold til dagens allmennlærerutdanning gjennom mer faglig dybde, og imøteser øvrige initiativ av denne art fra institusjonene.

Studiesenteret.no

Komiteen viser til at Studiesenteret.no er et landsekkende nettverk av studiesentre som i hovedsak tilrettelegger og tilbyr infrastruktur til høyere utdanning i distriktene. Komiteen mener at det er viktig med desentraliserte universitets- og høyskoletilbud.

Komiteen viser til undersøkelsen NIFU STEP og Fafo har gjort av etter- og videreutdanningstilbudene ("Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill", NIFU STEP rapport 6/2009) og Asplan Viaks analyse av markedet for desentralisert utdanning ("Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning," Asplan Viak 2009), jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009), og merker seg behovet for å se slike tilbud, også desentraliserte, i sammenheng.

Komiteen mener at desentraliserte utdanningstilbud bør være forankret i formelle utdanningstilbud, blant annet for å sikre god kvalitet og forutsigbarhet, og legger til grunn at framtidig ansvar for dette vil være forankret og organisert på en slik måte. Komiteen ønsker derfor at departementet går i dialog med høyskolene for å understreke dette ansvaret. Komiteen oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å ta dette ansvaret i samråd og samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner lokalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, anerkjenner rollen Studiesenteret.no har spilt i å supplere de desentraliserte utdanningstilbudene og ønsker derfor å øremerke 1 mill. kroner i tilskudd til drift av Studiesenteret.no.

NAROM

Komiteen vil peke på det verdifulle arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Den romrelaterte nettressursen www.sarepta.org er en særlig spennende og nyttig læringsressurs for viten om verdensrommet og kommer hele grunnskolen til gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil styrke NAROM gjennom en øremerking av 1 mill. kroner over kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til NAROM med 1 mill. kroner.

Annet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at universiteter og høyskoler i stor grad sliter med gammel bygningsmasse og et stort vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å bevilge 200 mill. kroner til vedlikehold og større utstyrsinnkjøp for universiteter og høyskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale under kap. 285 vedrørende institusjonenes utstyrsetterslep. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Norges forskningsråds budsjettkapittel med ytterligere 75 mill. kroner.

3.5 Utdanningsfinansiering (Statsbankene)

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter drift av Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgninger til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og avskrivninger, samt tap på utlån. For tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet se kap. 270 foran.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 9 667 539 000 under dette kapitlet. I tillegg kommer Lånekassens innlån fra staten på kr 16 403 876 over post 90 som behandles av finanskomiteen.

Komiteen minner om Lånekassens viktige funksjon for å sikre at alle kan gjennomføre studier på heltid uavhengig av geografisk, økonomisk eller sosial bakgrunn. Lånekassen har nå ca. 820 000 kunder, og ca. 530 000 av dem er i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret 2008–2009 var det ca. 450 000 elever og studenter med rett til støtte, og av disse fikk over 300 000 støtte fra Lånekassen. Dette viser en stadig økning i antall mottakere, noe som vil forsterkes med den forventede økning i antall studenter.

Komiteen er glad for at moderniseringsarbeidet i Lånekassen fortsetter og at alle lånesøknader skal være nettsøknader fra og med studieåret 2009/2010. Økningen i midler til investering skal benyttes til leveranser som sikrer en oppfølging og behandlingstid som er i henhold til de mål som er satt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår å justere satsene for utdanningsstøtte opp 1,6 pst. for studieåret 2010–2011. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at studiestøtten ikke øker i takt med kostnads- og lønnsøkningen for øvrig, og ber om at det i 2010 gjennomføres en utredning av kostnaden med å gi studentene en oppjustering som ivaretar utviklingen i samfunnet for øvrig samt utvidelsen av studieåret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at studenter ved private institusjoner ikke får dekket noe av studieavgiftene gjennom dagens stipendordninger. Studieavgiftene dekkes fullt ut gjennom låneopptak fra Statens lånekasse for utdanning. Når studenter ved private institusjoner sitter igjen med en økt lånebyrde på ca. 150 000 kroner etter endt bachelorutdanning og ca. 300 000 kroner etter endt masterutdanning, utover det studenter ved offentlige institusjoner gjør, utfordres prinsippet om lik rett til utdanning.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at Regjeringen vurderer om studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner bør endres, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner bør endres, slik at en større del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Disse medlemmer er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Disse medlemmer går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til kr 600 per måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke studiefinansieringen med 115 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft for å studere på heltid, og viser til at ett av målene i Kvalitetsreformen var å gjenreise heltidsstudenten. Disse medlemmer mener man er langt unna målet om at folk skal ha en reell mulighet til å være heltidsstudenter, og viser til at studiestøtten ikke er blitt fullstendig indeksregulert de siste årene. Disse medlemmer ønsker med sin økning av studiestøtten å trappe opp studiestøtten slik at målet om å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å studere på heltid, nås i løpet av få år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at studentene mottar støtte kun frem til mai all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2010."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter fra høsten 2010.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2010–2011 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 49,3 mill. kroner til dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2010 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Internasjonalisering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med Regjeringen i at det er viktig å legge til rette for internasjonalisering av høyere studier, og mener at dette må ivaretas gjennom en utvidelse av støtteordningene for studier i utlandet. Disse medlemmer viser til praksisen som gjør at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen til det første året av utdanning på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen er at førsteårsutdanning i disse landene ikke er på nivå med første år av høyere utdanning i Norge. Dette gjør det vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant annet Kina, Japan og Russland til tross for at både Stortinget og Regjeringen lenge har hatt en uttalt målsetting om større geografisk spredning av utenlandsstudentene. Likevel er det i dag kun 198 helgradsstudenter i asiatiske, latinamerikanske og afrikanske land til sammen. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen heller ikke i dette budsjettet har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre støtten i tråd med merknaden fra en samlet komité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Det avgjørende kriterium for støtte – både for gradsstudier og delgradsstudier – må være at studiene er godkjent av NOKUT. Disse medlemmer ber igjen departementet vurdere om den praksisen som føres, kan endres.

Disse medlemmer vil videre påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det første studieåret av den fireårige bachelor-graden, det såkalte "freshman-året". Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært synkende i så godt som samtlige år etter 1985 og at muligheten til å utdanne seg i USA bare er reell for studenter med sterk økonomisk bakgrunn. Etter disse medlemmers mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelorgrad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at studenter skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger for "freshman year" og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige land som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslo å øke studiefinansieringen med 115 mill. kroner, noe som ville gitt rom for å gi støtte til de som tar første året av en bachelorgrad i de land der det i dag ikke gis tilgang til offentlig studiefinansiering (inkludert USA), samt at man kan starte arbeidet med en større grad av likebehandling mellom bachelor- og masterstudenter i utlandet.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å likebehandle bachelor- og masterstudenter i utlandet med tanke på studiefinansiering."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner over kap. 270 post 71 til støtte for det såkalte "freshman-året" i USA og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige land.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 0,6 mill. kroner til støtte til 1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland, Japan og Brasil.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner til støtte til "freshman-året" i USA.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 0,9 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte til første års utdanning i de berørte landene.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 9,2 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA.