I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å:
1. utvide antall norsktimer
fra 250 til 500 i INTRO-programmet.
2. gi tilbud om gratis barnehageplass mens
foreldrene er på introduksjonskurs.
3. innføre obligatorisk oppmøte til 4-årskontroll. Manglende
oppmøte bør sanksjoneres med trekk i stønader.
4. utvide tilbudet om språkkartlegging
til alle 4-åringer og gi barn/foreldre tilbud om oppfølging på et
tidlig stadium dersom språkkartleggingen viser at det er nødvendig.
5. legge økt vekt på en skole med kunnskap
og kvalitet, og som stiller høye krav til alle elever, uavhengig
av bakgrunn.
6. styrke arbeidet med språkopplæring av
førskolebarn ved å innføre omreisende språkpedagoger som iverksetter
språkstimulerende tiltak.
7. åpne for at det blir gitt bekymringsmelding
til barnevernet dersom foreldre med varig opphold ikke sørger for
at barn lærer norsk.
8. avvikle ordningen med læreplan i norsk
som andrespråk. Det bør settes de samme mål for alle barns norskferdigheter
uansett bakgrunn.
9. innføre tilbud om gratis leksehjelp
for alle barn.
10. gi tilbud om sommerskole.
11. ta initiativ i fylkene slik at alle
videregående skoler har samtaler med elever og foreldre før skolestart.
I samtalen fastsettes elevens ambisjoner og målsettinger, og det
avtales i hvilken grad foreldrene kan bidra for å nå målene.
12. øke bruken av tolketjenester. Barna
skal ikke være foreldrenes tolker.
13. ha tiltak for å få flere med minoritetsbakgrunn
til å velge pedagogyrker.
14. utvikle ordningen med Migranorsk (internettbasert
norskopplæring).
15. vurdere å utvikle et kompetansedokument som
viser den formal- og realkompetanse vedkommende har.
16. innføre aktivitetsplikt for de som
mottar stønad og som er i stand til å være i aktivitet.
17. at Nav lokalt sammen med arbeidsgiverne skal
sette inn tiltak for å heve kompetanse til de som nå er i arbeidslivet,
slik at de ikke blir taperne når arbeidsmarkedet snur.
18. stimulere gründerlysten. Skreddersy
opplæring og tiltak spesielt mot innvandrere.
19. utvide "Ny-sjanse"-programmet til å
gjelde hele landet.
20. at lokale tillitsvalgte tar initiativet
til en debatt i næringslivet om holdninger til arbeidstakere med
minoritetsbakgrunn.
21. innføre trygdeordninger som stimulerer
til arbeid.
22. åpne for at alle frivillige foreninger
som jobber med integrering skal kunne få støtte, ikke bare innvandringsorganisasjoner.
23. innføre opplæringsprogram for innvandrere
i forlengelsen av introduksjonsordningen, der disse etter norsk-,
samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte inn i opplæring
som for eksempel helsefagarbeidere."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen
og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre,
Vera Lysklætt, viser til at Dokument nr. 8:57 (2008–2009)
ble sendt til arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen
til uttalelse 24. mars 2009. Svaret fra arbeids- og inkluderingsministeren
28. april 2009 er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forslagsstillerne
har foreslått 23 tiltak som skal tydeliggjøre krav og øke toleranse
i integreringspolitikken. Flertallet er enig med
forslagsstillerne i at toleranse og like rettigheter er viktige
verdier i Norge og at disse verdiene er desto viktigere når mangfoldet
av nordmenn øker. Flertallet viser til at norsk integreringspolitikk
i stor grad har vært vellykket, men vil understreke at vi også har
utfordringer med å integrere innvandrere og minoriteter. Flertallet mener
det er avgjørende for en vellykket integrering at innvandrere lærer
seg godt norsk og får opplæring i det norske samfunnssystemet. Flertallet er
derfor glad for at et utvalg nå skal se på opplæringstilbudet til
minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Å beherske norsk språk
er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet på en aktiv og
positiv måte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader i innstillingen og foreslår at representantforslaget vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at flere partier i det politiske Norge begynner å se
behovet for å ta i bruk flere virkemidler for å skape en god integreringspolitikk. Disse
medlemmer viser til de 23 forslagene som fremkommer i dokumentet
og er i stor grad fornøyd med mange av tiltakene og intensjonene
bak forslagene, nemlig å sette klarere krav og fremme økt toleranse. Disse medlemmer er
derimot særdeles uenig i at norsk integrering har vært vellykket
og ønsker å rette fokus på de store utfordringene med segregerte
innvandringsmiljøer, stadige tilfeller av tvangsekteskap og brutal,
kvinnelig omskjæring samt en overrepresentasjon i statistikken rundt manglende
arbeidsdeltakelse og mottak av sosiale stønader.
Komiteen viser til
at introduksjonsloven fra 2003 har vært et viktig integreringspolitisk
verktøy. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet
for deltakelse i det norske samfunnet. Komiteen viser
videre til at introduksjonsloven gir personer mellom 16 og 55 år
som fikk førstegangstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse
etter 1. september 2005, en rett og/eller plikt til 300 timer opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, og at de som har rett til gratis opplæring
kan få inntil 2700 timer utover de første 300 timene. Komiteen er
enig med forslagsstillerne, jf. forslag 1, i at denne retten og
plikten bør utvides og viser til at arbeids- og inkluderingsministeren
i sitt svar til komiteen 28. april 2009 varsler at Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjon med forslag
til endringer i introduksjonsloven som øker timetallet til 600.
Dokumentets forslag 2 gjelder tilbud om gratis barnehageplass
mens foreldrene er på introduksjonskurs.
Komiteen vil understreke at introduksjonsprogrammet
som ble innført i 2003 var en viktig integreringspolitisk satsing
som bør benyttes av flest mulig. Komiteen har registrert
at implementeringen av ordningen ble evaluert i 2007 og det i denne
evalueringen ikke kommer fram opplysninger om at mangel på barnehageplass
er et hinder for oppstart i introduksjonsprogrammet for den enkelte
deltaker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener likevel at det ikke
er grunn til å se bort fra at tilbud om gratis barnehageplass ville
kunne føre til at flere, særlig kvinner, deltar på introduksjonskurs.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er glad for at arbeids- og inkluderingsministeren
vil følge utviklingen på dette området nøye, og mener det er nødvendig
med mer kunnskap om et tilbud om gratis barnehageplass eller plass
til redusert pris ville kunne bety at flere deltar i ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot all forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, alder, religion
eller etnisk bakgrunn og derfor sterkt kritiske til dokumentets
forslag nr. 2. Forslaget skiller mellom etniske nordmenn og mennesker
med innvandringsbakgrunn når foreldre på introduksjonskurs gis rett
til gratis barnehageplass.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke behovet for å gi tilbud om gratis
plass i barnehage eller annen type barnepass i kombinasjon med introduksjonskurset
eller andre typer språkopplæringstiltak. Dersom tilbudet skal benyttes
vil det imidlertid være viktig at det ikke medfølger at kontantstøtten
faller bort.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gi tilbud om gratis
barnehageplass mens foreldre er på introduksjonskurs."
Videre i dokumentet foreslås det
i forslag 4 å utvikle ordningen med Migranorsk. Ikke alle faller inn
under introduksjonsloven og komiteen mener det er
viktig også å styrke andre norskopplæringstiltak og at det utvikles
relevante undervisnings- og læringsmateriell for opplæring i norsk
og samfunnskunnskap.
Forslagsstillerne foreslår videre å utvikle
et kompetansedokument som viser den formal- og realkompetanse vedkommende
har. Komiteen ser at det er en utfordring å godkjenne
utdanningen til søkere som har mangelfull dokumentasjon. Komiteen viser
for øvrig til brevet til komiteen fra arbeids- og inkluderingsminister Dag
Terje Andersen av 28. april 2009 på dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvikle ordningen
med Migranorsk (internettbasert opplæring)."
Å beherske norsk ved skolestart er
avgjørende for å integreres i den norske skolen. Kartlegging av
språkkompetanse til førskolebarn er derfor viktig. Komiteen mener
helsestasjonene gjør en viktig jobb i arbeidet med å kartlegge 4-åringers
språkkunnskaper og viser til at 96 pst. av de som blir innkalt møter
til 4-årskontroll.
Komiteen er glad for at det store
flertallet benytter seg av dette tilbudet, men mener det er viktig
å følge opp den gruppen som ikke møter til 4-årskontroll.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, kan imidlertid ikke se at obligatorisk
oppmøte med påfølgende sanksjoner, slik forslagsstillerne ønsker,
vil være den rette måten å oppnå kontakt med foreldrene til disse
4-åringene. Flertallet mener innføring av tvang og
sanksjoner vil kunne skade samspillet og tilliten mellom helsestasjonene
og foreldrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre obligatorisk
oppmøte til 4-års kontroll. Manglende oppmøte bør sanksjoneres med
trekk i stønader."
Komiteen viser til
at språkkartlegging er en del av 4-årskontrollen på alle landets
helsestasjoner og at det i stor grad gjennomføres tiltak i kommunene/bydelene
for å kartlegge barns språklige utvikling. Komiteen er
tilfreds med at Arbeids- og inkluderingsdepartementene har gjennomført en
forsøksordning med bruk av verktøyet Språk4 og har registrert at
evalueringene er positive.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til brevet til komiteen fra arbeids- og inkluderingsminister
Dag Terje Andersen av 28. april 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
dokumentets forslag nr. 4 om å utvide tilbudet om språkkartlegging
og gi foreldre et tilbud om oppfølging på et tidlig stadium dersom
dette er nødvendig. Disse medlemmer mener også at
dersom foreldre takker nei til om språkoppfølging og barnet ved
skolestart ikke har egnede norskkunnskaper skal dette regnes som
omsorgssvikt og barnevernet skal kobles inn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer at verktøyet
Språk 4 nå vil tas i bruk ved alle landets helsestasjoner.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for å ta i bruk dette verktøyet og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvide tilbudet om
språkkartlegging til alle 4-åringer og gi barn/foreldre tilbud om
oppfølging på et tidlig stadium dersom språkkartleggingen viser
at det er nødvendig."
Komiteen mener alle
barn må sikres tilfredsstillende opplæring i norsk språk, uansett etnisk
bakgrunn. Det er derfor viktig at barn som ikke kan kommunisere
på norsk ved 4 års alder, må få språkopplæring for å sikre en skolestart med
like muligheter. Komiteen viser til at svært mange
kommuner/bydeler har tiltak for språkstimulering av barn i førskolealder
og at Oslo kommune fra høsten 2005 til sommeren 2007 gjennomførte
et prosjekt med ambulerende pedagoger som ga tilbud om språkstimulering
til 4- og 5-åringer som ikke hadde barnehageplass. Komiteen registrerer
at Fafos evaluering av prosjektet viser at de barna som deltok i
prosjektet hadde et språklig utbytte av tilbudet, og at det for
mange familier var et godt tilpasset tilbud ut fra deres livssituasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å styrke arbeidet med
språkopplæring av førskolebarn ved å innføre en ordning med omreisende
språkpedagoger som iverksetter språkstimulerende tiltak."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at for mange innvandrere er de første
årene i Norge tøffe. Det er mye å sette seg inn i, og uten å ha
lært seg helt hvordan det norske systemet fungerer kan det være
vanskelig å finne fram. Det å møtes ansikt til ansikt skaper større
tillit til kommunens representant enn et brev i postkassa. Dette
medlem ønsker seg derfor en noe bredere ordning enn omreisende språkpedagoger
og mener at oppsøkende integreringskonsulenter i kommunene vil kunne hjelpe
til å opplyse om hvem, hva og hvor når det gjelder språkopplæring,
helsekontroller og barnehage. Møtet med det ukjente er alltid lettere dersom
du har følge på veien og personlig kontakt kan bidra til gjensidig
tillitt og respekt mellom majoritet og minoritet.
Komiteen mener det
er viktig at foreldre som oppdrar sine barn i Norge sørger for at
barna lærer norsk. Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at manglende norskopplæring er alvorlig og at offentlige myndigheter
må komme i dialog med foreldrene til disse barna. Komiteen viser til
at lov om barneverntjenester pålegger offentlige myndigheter av
eget tiltak å gi opplysninger til kommunens barneverntjenesten når
det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller
det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når
et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.
Komiteen viser til at å holde
et barn utenfor det norske samfunnet for eksempel i forhold til språkopplæring,
vil være ett moment som kan inngå i den konkrete og helhetlige vurderingen av
om barnet er i en slik situasjon at opplysningsplikten inntrer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør utformes
retningslinjer som klargjør at manglende språkopplæring er et slikt
moment som offentlige myndigheter må vurdere i forhold til bekymringsmelding
til barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen åpne for at det
blir gitt bekymringsmelding til barnevernet dersom foreldre med
varig opphold ikke sørger for at barn lærer norsk."
Komiteen er enig med
forslagsstillerne i at en god skole er den beste veien til et mer
likestilt samfunn, jf. forslag 5. Den som får med seg en god utdanning,
har alle muligheter til å klare seg i arbeidsmarkedet. Komiteen mener
derfor at en god skole med kunnskap og kvalitet er det mest effektive
virkemiddelet i arbeidet mot segregering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge økt vekt på
en skole med kunnskap og kvalitet, og som stiller høye krav til
alle elever, uavhengig av bakgrunn."
Komiteen mener skolen
er samfunnets viktigste fellesarena for læring av kunnskaper, grunnleggende
ferdigheter og holdninger. Den gode skole vektlegger lærelyst og
mestring, og arbeider ut fra et bredt kompetansesyn og danningsmandat.
Skolens viktigste oppgave er læring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor styrke
skolens fokus på kunnskap og grunnleggende ferdigheter som er viktige
for å gi barn og unge bærekraftig ballast for å mestre utfordringer
i samfunnet og i sitt eget liv. Samtidig er det avgjørende at skolen
i tillegg til å utdanne også skal danne elevene til gangs mennesker.
Skolens arbeid står i et livslangt læringsperspektiv, hvor også
skapende aktivitet, kreativ utfoldelse og sosial, kulturell og etisk
kompetanse er avgjørende elementer.
Forslagsstillerne foreslår i forslag
8 å avvikle ordningen med læreplan i norsk som andrespråk. Komiteen viser
til at ordningen med læreplan i norsk som andrespråk i hovedsak
er avviklet i grunnskolen og at den vil bli avviklet i videregående
skole i løpet av 2 år. Komiteen viser videre til
behandlingen av Ot.prp. nr. 55 (2008–2009) hvor det foreslås å gi
kommunene og fylkeskommunene plikt til å kartlegge minoritetsspråklige
elevers norskferdigheter.
Komiteen er enig i at norsk er
en viktig nøkkel til integrering og mener at norskopplæring må prioriteres
i skolen, blant annet for å gi økt innsikt om det norske samfunnet.
Komiteen mener at det må satses
på intensiv norskopplæring i skolen og at de frivillige tilbudene
for gratis leksehjelp må styrkes slik at det legges til rette for
at flere får tilbud om leksehjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den forbindelse til prosjekter som er igangsatt ved 34 skoler hvor
utvidet timetall i blant annet norsk og leksehjelp inngikk. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen vil fortsette arbeidet med helhetlig skoledag
hvor elementet leksehjelp er inkludert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke å pålegge alle skoler å innføre gratis
leksehjelp slik dagens finansieringssystem er utformet. Disse
medlemmer mener at leksehjelp er nyttig og fremmer kunnskap
hos elevene og vil på den bakgrunn oppfordre kommunene til å legge
til rette for leksehjelp der det er forsvarlig og hensiktsmessig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det vil være
en fordel om det ble undervist i morsmål som andre fremmedspråk
av morsmållærere med pedagogisk kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med læreplan i norsk som andrespråk. Det bør settes de samme mål
for alle barns norskferdigheter uansett bakgrunn."
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre gratis leksehjelp
for alle barn."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig med forslagsstillerne
i at det må innføres tiltak for å få flere med minoritetsbakgrunn
til å velge pedagogyrker.
Flertallet merker seg at Kunnskapsdepartementet
har satt i verk flere tiltak for å øke oppslutningen om pedagogiske
yrker blant minoritetsbefolkningen blant annet i Strategi for rekruttering
av førskolelærere til barnehage (2007–2008) og gjennom stipendordninger
til tospråklige lærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak
for å få flere med minoritetsbakgrunn til å velge pedagogyrker."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å legge til rette for at flere mennesker skal velge pedagogyrker
og andre yrker som krever høyere utdanning. Disse medlemmer vil
likevel ikke gi særbehandling til en eller flere etniske grupper
da dette er forskjellsbehandling som disse medlemmer på
et prinsipielt grunnlag er imot. Det er disse medlemmers oppfatning
at alle lærere med tospråklig kompetanse må belønnes gjennom Kunnskapsdepartementets
stipendordning og tar et forbehold om at stipendordningene ikke
er særlig rettet mot tospråklige minoritetsgrupper.
Forslag 10 gjelder tilbud om sommerskole. Komiteen har
registrert at et tilbud om sommerskole har vært vellykket i Oslo,
men stiller seg tvilende til om det er behov for å pålegge alle kommuner
i landet å tilby sommerskole.
Komiteen ønsker ikke å pålegge
alle kommuner å innføre sommerskole. Komiteen mener
imidlertid at sommerskole kan være et nyttig virkemiddel for å styrke
elevers ferdigheter, og vil på den bakgrunn oppfordre kommunene
til å legge til rette for det der det kan være hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bidra til at flere kommuner
gir et tilbud om sommerskole."
Forslag 11 gjelder pålegg om samtaler
mellom videregående skoler og elever og foreldre før skolestart. Komiteen mener
det er viktig å gjennomføre tiltak som kan forhindre frafall i den
videregående skolen og viser til at overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene
er for mange unødvendig stor, og valgene hver enkelt elev gjør er
ofte for lite gjennomtenkte. Avbrutte utdanningsløp koster hvert
år samfunnet store summer, og innebærer vesentlige menneskelige omkostninger.
Komiteen vil videre peke på at
FUG (Foreldreutvalget for Grunnskolen) fra 1. januar 2009, har fått
utvidet sitt mandat til også å gjelde for 1. klasse i videregående
skole. Målet er å gjøre foreldrene bedre rustet til å være gode
samarbeidspartnere for ungdommene i en periode da de skal ta mange
valg. FUG har også utarbeidet veiledningsmateriell for samtaler
med foreldre og elever.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i fylkene slik
at alle videregående skoler har samtaler med elever og foreldre
før skolestart. I samtalen fastsettes elevens ambisjoner og målsettinger,
og det avtales i hvilken grad foreldrene kan bidra for å nå målene."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener det er svært viktig med et godt
samarbeid mellom hjem og videregående skole. Dette samarbeidet kan
med fordel forsterkes. Flertallet mener imidlertid
at det foreslåtte tiltaket i forslag 11 ikke er praktisk mulig å
gjennomføre før skolestart. Flertallet viser til
den korte tiden mellom at opptaket er klart, og skolestart.
Komiteen vil også
påpeke at rådgivningstjenesten på ungdomskolen må ha et sterkt fokus
på utfordringer og problematikken rundt grupper som er høyt representert
på dropout-statistikken.
Komiteen mener også det vil være
viktig å øke bruken av tolketjenester, slik forslagsstillerne foreslår
i forslag 12. Utfordringene i dag er å sikre at vi har tilstrekkelig
kvalifiserte tolker til å dekke behovet i offentlig sektor. Komiteen understreker
at barn ikke må brukes som tolk i de tilfellene hvor det offentlige
har et ansvar for at det må brukes tolk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke bruken av tolketjenester.
Barna skal ikke være foreldrenes tolker."
Forslag 23 gjelder opplæringsprogram
i forlengelse av introduksjonsordningen. Komiteen viser
til at rett og plikt til norsk- og samfunnsopplæring har vært effektivt
og at evalueringer av ordningen viser at 6 av 10 deltakere i introduksjonsprogrammet
går ut i arbeid eller utdanning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener tallene viser at integreringen
er på rett vei, men at det må gjøres mer for de som verken går ut
i jobb eller utdanning etter endt program.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre opplæringsprogram
for innvandrere i forlengelsen av introduksjonsordningen, der disse
etter norsk-, samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte
inn i opplæring som for eksempel helsefagarbeidere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
sterkt kritisk til dagens innvandrings- og integreringspolitikk
og må slå fast at det dessverre ikke har vist den fremgang man hadde
ønsket og håpet. Disse medlemmer mener det må gjøres
mye mer med den hensikt å skape en bærekraftig og god integreringspolitikk
som kan få flere av deltakerne i introduksjonsprogrammet ut i jobb
eller utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at realkompetanse og yrkesprøving
videreutvikles. Disse medlemmer mener det bør vurderes
om myndighetene kan utarbeide en form for "kompetansedokument" som
kan gi et generelt bilde av hva vedkommende besitter av kompetanse,
både formalkompetanse og realkompetanse.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å utvikle
et kompetansedokument som viser den formal- og realkompetanse vedkommende
har."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for en bred
deltakelse i samfunnet, og ikke minst i arbeidslivet. En rettighets-
og pliktfesting av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap understreker
på den ene siden myndighetens ansvar for å tilby slik opplæring,
og på den andre siden den enkeltes ansvar for å lære seg norsk og sette
seg inn i norske samfunnsforhold. Den individuelle rettighetsfestingen
styrker den enkeltes rettsstilling og sikrer likebehandling og forutberegnelighet. Flertallet viser
til at Regjeringen signaliserer at den vil sende et forslag på høring
hvor målsettingen er å innføre et krav om bestått Statsborgerprøve
før innvilgelse av statsborgerskap gis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener vellykket integrering bygger på gjensidighet
i plikter og rettigheter, kommunikasjon, anerkjennelse og respekt
for hverandre som mennesker. Det å bli fullverdig medlem av det
norske samfunnet som statsborger innbærer både rettigheter og plikter.
Det stiller krav til den enkelte, men det krever også at samfunnet
godtar nye statsborgere.
De som får norsk statsborgerskap har bodd i Norge
i flere år. Da må samfunnet forvente at de i løpet av denne perioden
har tilegnet seg et kunnskapsnivå om både språk, verdier og samfunnsforhold.
For å understreke forventningen om dette ønsker disse medlemmer å
innføre en obligatorisk språk- og kunnskapstest for alle som søker
statsborgerskap, men med unntaksordninger for personer med spesielle
behov. Statsborgerskapet overleveres ved en seremoni når testen
er bestått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
berømme partiet Høyre og støtter forslaget om å innføre obligatorisk
språk- og kunnskapstest for alle som søker statsborgerskap, samt
etablere en obligatorisk seremoni når testen er bestått. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til ny utlendingslov hvor
dette er tidligere foreslått. Disse medlemmer vil
også bemerke at Fremskrittspartiets representanter sto alene om
å støtte disse forslagene den gang.
Disse medlemmer er særdeles tilfreds
med at de rød-grønne partiene snur helt om og nå står inne for en
politikk Fremskrittspartiet lenge har ønsket. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Innst. O. nr. 86 (2004–2005) og Innst. O. nr.
42 (2006–2007) Disse medlemmer tok her til orde,
ikke bare for en statsborgerskapsprøve, men selvfølgelig også for
en bestått statsborgerskapsprøve.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre obligatorisk
språk – og kunnskapstest for alle som søker statsborgerskap, og
at det etableres en obligatorisk seremoni når testen er bestått."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er enig i at gode ferdigheter i norsk er en viktig
forutsetning for bred deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Klart
definerte rettigheter og plikter er viktig for å få til god integrering. Dette
medlem registrerer Regjeringens signal om å sende et forslag
på høring hvor målsettingen er å innføre et krav om bestått statsborgerskapsprøve
før innvilgelse av statsborgerskap, og vil ta stilling til saken
når den blir forelagt Stortinget. Målet med en eventuell statsborgerskapsprøve
må være å få til bedre integrering og et positivt samfunnsengasjement.
Da må en slik prøve være utformet på en måte som bidrar til at disse
målene oppnås.
Når det gjelder forslag 16 og 21
om å innføre en aktivitetsplikt for de som mottar stønad og som er
i stand til å være i aktivitet og trygdeordninger som stimulerer
til arbeid, vil komiteen vise til Stortingets behandling
av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) om arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger
og aktivitetsplaner og Dokument nr. 8:6 (2008–2009) om å innføre aktivitetsplikt
for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp. Komiteen viser
også til innføring av kvalifiseringsprogrammet og bakgrunnen for
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre aktivitetsplikt
for de som mottar stønad og som er i stand til å være i aktivitet."
"Stortinget ber Regjeringen innføre trygdeordninger
som stimulerer til arbeid."
Komiteen viser videre
til forslag 17 om at Nav lokalt sammen med arbeidsgiverne skal sette
inn tiltak for å heve kompetanse til de som nå er i arbeid, og understreker
at Nav i dag kan tilby ulike former for opplæring til ansatte som
er i en utsatt arbeidssituasjon. Komiteen er enig
med forslagsstillerne i at det er viktig at slike tiltak settes i
verk, særlig i forbindelse med at ledigheten øker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at Arbeids- og velferdsetaten i dag kan tilby ulike former
for opplæring til ansatte som er i en utsatt arbeidssituasjon slik
at de kan bli i stand til å beholde arbeidet. Flertallet viser
også til styrkingen som er foretatt av arbeidsmarkedstiltak gjennom
både Nasjonalbudsjettet for 2009, tiltakspakken i januar 2009, samt
Revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dette vil bringe tiltaksnivået
opp mot 75 000 plasser i 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at Nav lokalt sammen
med arbeidsgivere skal sette inn tiltak for å heve kompetanse til
de som nå er i arbeidslivet, slik at de ikke blir taperne når arbeidsmarkedet
snur."
Forslag 19 gjelder utvidelse av "Ny-sjanse"-programmet. Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre er enig med forslagsstillerne i at dette har vært
et vellykket program og at det bør utvides fram til alle kommuner
har fått etablert et Nav-kontor som gir tilbud til deltakelse i
kvalifiseringsprogrammet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at dette har vært et vellykket program og viser til at
kvalifiseringsprogrammet, som når de samme målgruppene, vil være
tilgjengelig i alle kommuner i løpet av 2010. Flertallet vil
peke på at kvalifiseringsprogrammet er bygget på grunnprinsippene
fra introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, og således
vil treffe målgruppene for "Ny Sjanse" på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter dokumentets forslag nr. 19 om å utvide
"Ny-sjanse"-programmet. Disse medlemmer vil vise
til Oslos bystyremelding nr. 1/2007 – Aktiviseringsmeldingen og
ønsker å trekke frem de gode resultatene ved å kreve oppmøteplikt
og aktiviseringsplikt ved mottak av sosiale ytelser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvide "Ny-sjanse"-programmet
til å gjelde hele landet."
Forslagsstillerne foreslår i forslag
18 å stimulere gründerlysten og skreddersy opplæring og tiltak spesielt
mot innvandrere. Komiteen viser til at enkelte grupper
av innvandrere kan ha særlige utfordringer når de skal etablere
egen bedrift og at det i dag finnes målrettede tilbud som tar hensyn
til denne gruppens behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den forsøksvirksomheten som nå foregår for å få mer kunnskap
om tilrettelegging for etablering og vil avvente resultatet av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en positiv tanke å iverksette tiltak som kan stimulere gründerlysten. Disse
medlemmer vil likevel ikke støtte et forslag som innebærer
forskjellsbehandling etter etnisk bakgrunn som forslaget tar til
orde for ved å bare støtte gründerlyst hos innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med forslagsstillerne
i at det må settes i verk tiltak som kan stimulere gründerlyst hos
innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere ordninger
som stimulerer gründerlysten og skreddersyr opplæring og tiltak
spesielt mot innvandrere."
I forslag 20 tar forslagsstillerne
til orde for en debatt i næringslivet om holdninger til arbeidstakere
med minoritetsbakgrunn. Komiteen viser til at integrering
ikke bare er et offentlig ansvar, men at integrering også handler om
at frivillige organisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, fagforeninger
og tillitsvalgte engasjerer seg. Komiteen viser til
svarbrevet fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen
der det redegjøres for tiltak og initiativ for å inkludere personer
med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen samarbeide med arbeidslivets
organisasjoner for at lokale tillitsvalgte skal ta initiativ til
en debatt i næringslivet om holdninger til arbeidstakere med minoritetsbakgrunn."
Komiteen viser også
til svarbrevet når det gjelder forslag 22 om frivillige organisasjoner som
jobber med integrering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at integreringsarbeidet hadde vært tjent
med at den offentlige støtten over kap. 651 post 71 hadde blitt
dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland,
til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker
å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Siden representantforslaget
ble fremmet har det også igjen fremkommet uryddighet i forhold til
hvordan innvandrerorganisasjoner har forvaltet offentlige midler. Disse
medlemmer mener det også er behov for en god kontroll med
hvordan pengene brukes av organisasjonene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag som alternativ til det opprinnelige forslag nummer 22 i representantforslaget:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å dreie
støtten over kap. 651 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert
på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med
integreringsarbeid i lokalmiljøene. Det må også igangsettes et nytt
kontrollarbeid med bruken av pengene som er gitt over posten."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å utvikle ordningen
med Migranorsk (internettbasert opplæring).
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å utvide tilbudet om
språkkartlegging til alle 4-åringer og gi barn/foreldre tilbud om
oppfølging på et tidlig stadium dersom språkkartleggingen viser
at det er nødvendig.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å styrke arbeidet med
språkopplæring av førskolebarn ved å innføre en ordning med omreisende
språkpedagoger som iverksetter språkstimulerende tiltak.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge økt vekt på
en skole med kunnskap og kvalitet, og som stiller høye krav til
alle elever, uavhengig av bakgrunn.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen bidra til at flere
kommuner gir et tilbud om sommerskole.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen om å innføre obligatorisk
oppmøte til 4-års kontroll. Manglende oppmøte bør sanksjoneres med
trekk i stønader.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen åpne for at det blir gitt
bekymringsmelding til barnevernet dersom foreldre med varig opphold
ikke sørger for at barn lærer norsk.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen
med læreplan i norsk som andrespråk. Det bør settes de samme mål
for alle barns norskferdigheter uansett bakgrunn.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i fylkene slik
at alle videregående skoler har samtaler med elever og foreldre
før skolestart. I samtalen fastsettes elevens ambisjoner og målsettinger,
og det avtales i hvilken grad foreldrene kan bidra for å nå målene.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å utvikle
et kompetansedokument som viser den formal- og realkompetanse vedkommende
har.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen om å innføre obligatorisk
språk – og kunnskapstest for alle som søker statsborgerskap, og
at det etableres en obligatorisk seremoni når testen er bestått.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen innføre aktivitetsplikt for
de som mottar stønad og som er i stand til å være i aktivitet.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen innføre trygdeordninger
som stimulerer til arbeid.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen om å utvide "Ny-sjanse"-programmet
til å gjelde hele landet.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen vurdere å dreie støtten
over kap. 651 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland,
til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid
i lokalmiljøene. Det må også igangsettes et nytt kontrollarbeid
med bruken av pengene som er gitt over posten.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen om å gi tilbud om gratis
barnehageplass mens foreldre er på introduksjonskurs.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen innføre opplæringsprogram
for innvandrere i forlengelsen av introduksjonsordningen, der disse
etter norsk-, samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte
inn i opplæring som for eksempel helsefagarbeidere.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen øke bruken av tolketjenester.
Barna skal ikke være foreldrenes tolker.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen om å etablere ordninger
som stimulerer gründerlysten og skreddersyr opplæring og tiltak
spesielt mot innvandrere.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak
for å få flere med minoritetsbakgrunn til å velge pedagogyrker.
Forslag fra Høyre:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen om å innføre gratis leksehjelp
for alle barn.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen om at Nav lokalt sammen
med arbeidsgivere skal sette inn tiltak for å heve kompetanse til
de som nå er i arbeidslivet, slik at de ikke blir taperne når arbeidsmarkedet
snur.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen samarbeide med arbeidslivets
organisasjoner for at lokale tillitsvalgte skal ta initiativ til
en debatt i næringslivet om holdninger til arbeidstakere med minoritetsbakgrunn.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:57 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Jan Tore Sanner og Torbjørn
Røe Isaksen om klarere krav – økt toleranse – vedlegges protokollen.
Jeg viser til forslaget som ble oversendt mitt
departement for vurdering 24. mars d.å. Jeg er enig med forslagsstillerne
i at integreringspolitikken i stor grad er vellykket i Norge, men
at innvandring også fører med seg noen utfordringer. Norskkunnskaper
og deltakelse i arbeidslivet er de beste virkemidlene for deltakelse
og inkludering.
Nedenfor følger en vurdering av de 23 forslagene
som representantene har fremsatt. Svaret er utarbeidet i samarbeid
med flere departementer. Forslag 3 er vurdert av Helse- og omsorgsdepartementet,
forslag 5, 6, 8-11, 13 og 15 av Kunnskapsdepartementet, forslag
7 er vurdert av Barne- og likestillingsdepartementet og forslag 18
av Nærings- og handelsdepartementet. De resterende forslagene er
vurdert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Regjeringen er i mange tilfeller enig i intensjonene
i representantenes forslag. Pågående prosesser støtter opp om flere
av forslagene, disse krever derfor ikke nye vedtak. Hva Regjeringen
gjør på de ulike områdene kommer jeg tilbake til under hvert enkelt
forslag.
Jeg vil videre opplyse om at flere av sakene
som omtales i representantforslaget vil bli grundig drøftet i et
regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på opplæringstilbudet til
minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalget ledes av Sissel Østberg.
Utvalget leverer en delutredning om barnehage og grunnskole mot
slutten av 2009, og avgir sin endelige utredning innen 1. juni 2010.
Personer mellom 16 og 55 år som fikk første gangs
tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter 1.
september 2005 har i dag rett og/eller plikt til 300 timer opplæring
i norsk og samfunnskunnskap. De som har rett til gratis opplæring
kan få inntil 2700 timer utover de første 300 timene. Antall timer
de tildeles avhenger av hvor stort deres opplæringsbehov er. For
de som også omfattes av introduksjonsprogram, gis opplæring i norsk
og samfunnskunnskap innenfor rammen av introduksjonsprogrammet.
Regjeringen har nylig varslet at retten og plikten til
opplæring vil økes fra dagens nivå på 300 timer til 600 timer. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en Ot.prp. med forslag til
endringer i introduksjonsloven.
Implementeringen av introduksjonsordningen i kommunene
ble evaluert i 2007. I evalueringen kommer det ikke fram opplysninger
om at mangel på barnehageplass er noe hinder for oppstart i introduksjonsprogrammet
for den enkelte deltaker, eller at kostnadene er et hinder som gjør
at enkelte ikke kan delta. Dette støttes av SSBs monitor for introduksjonsordningen
for 2008. Denne viser at fra de landene med flest deltakere i ordningen,
deltar både kvinner og menn med 90 % eller større andel.
Selv om tilbud om barnehageplass ikke er regulert
i introduksjonsloven kan den enkelte kommune nå velge å tilby deltakere
i introduksjonsordningen gratis barnehageplass eller plass til redusert
pris. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke opplysninger
om i hvilken grad dette gjøres i dag.
Stadig flere kommuner oppfyller nå kravet om full
barnehagedekning. Dette kommer også barn av nyankomne innvandrere
til gode. Gjennom regjeringens områdesatsing i Groruddalen og bydel
Søndre Nordstrand i Oslo tilbys gratis kjernetid til alle 4- og
5 åringer. Også dette kommer barn av nyankomne innvandrere i dette
området til gode. Jeg vil følge utviklingen på dette området nøye.
Kommunens helsetjeneste skal omfatte helsestasjonsvirksomhet
og helsetjeneste i skoler. Kommunehelsetjenesteloven gir barn rett
til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommunen
barnet bor eller midlertidig oppholder seg, samt at foreldrene plikter
å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll. Dette innbefatter
at foreldre også kan henvende seg til fastlegen for å få utført
helsekontroller på sine barn, herunder fireårskontroll. 96 pst av
4-åringene møter i dag til 4-årskontroll (jf KOSTRA-tall, 2009).
Lov om pasientrettigheter skal blant annet bidra til
å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste. Helsestasjonene
gir foreldre og deres fireåringer tilbud om å komme til fireårskontroll
på helsestasjonen. Flertallet av fireåringene møter på helsestasjonen
til slik kontroll. Tillitsforholdet mellom helsestasjonene og foreldrene
er viktig for at helsestasjonene skal kunne fylle sin rådgivnings-
og veiledningsoppgave på en god måte overfor foreldrene. Ifølge helsepersonelloven
skal den som yter helsehjelp i sitt arbeid være oppmerksom på forhold
som kan føre til tiltak fra barnevernets side.
Innføring av obligatorisk oppmøte til fireårskontroll
ville bryte med prinsippet om at helsestasjonsvirksomheten skal
være et frivillig tilbud. Obligatorisk undersøkelse vil også medføre
utfordringer når det gjelder å følge opp foreldre som ikke møter
til fireårskontroll med sine barn. Innføring av tvang og sanksjoner
vil kunne skade samspillet mellom helsestasjonene og foreldrene.
Både kommunehelsetjenesteloven, helsestasjons- og skolehelsetjenesteforskriften, pasientrettighetsloven
og helsepersonelloven er ment å skulle bidra til å sikre god oppfølging
av blant annet barns helse og utvikling.
Språkkartlegging er allerede i dag en del av fireårskontrollen
på alle landets helsestasjoner. En undersøkelse foretatt av Rambøll
Management i 2008 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at
det i stor grad gjennomføres tiltak i kommunene/bydelene for at
barns språklige utvikling skal kartlegges: 76 % har tiltak på helsestasjoner,
92 % har tiltak i kommunale barnehager og 75 % har tiltak i private
barnehager.
Regjeringen igangsatte i 2006 en forsøksordning med
bruk av verktøyet Språk 4 for å få en
mer systematisk språkkartlegging på helsestasjonene. Prøveordningen
har blitt gjennomført i 3 år i 12 kommuner med stor innvandrerbefolkning.
I Retningslinjer for syn, hørsel og språk for fireårskontrollen
på helsestasjon blir det sagt at Språk 4 er et verktøy som kan brukes. I 2008 fant Rambøll Management
at verktøyet allerede er i bruk i 66 % av landets kommuner. Samme
år gjennomførte Oxford Research AS en evaluering av Språk 4. Evalueringen
anbefaler at verktøyet tas i bruk ved alle landets helsestasjoner. Med
utgangspunkt i disse rapportene vil Arbeids- og inkluderingsdepartementene
vurdere hvordan man best kan følge opp de erfaringene man har gjort
med dette forsøket.
Det pågår i tillegg flere utviklingstiltak i
regi av Kunnskapsdepartementet.
Regjeringen har gjennom en rekke tiltak styrket kvaliteten
i grunnopplæringen. De viktigste tiltakene er forankret i St.meld.
nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen,
som ble lagt fram før sommeren 2008. Stortingsmeldingen tar utgangspunkt
i endringene som er gjort de senere årene for å styrke kvaliteten
i grunnopplæringen, slik som innføringen av Kunnskapsløftet, nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem, kompetanseutvikling knyttet til reformen
og flere timetallsutvidelser. Det skal være et godt rom for faglige
skjønn og lokale tilpasninger, men i sum innevarsler meldingen en
klarere nasjonal styring av skolen. For å bidra til klarere nasjonal styring
av skolen foreslår meldingen tiltak på fem områder:
Innføre obligatorisk
kartlegging av leseferdigheter på 1-3 trinn i grunnskolen og obligatorisk
kartleggingsprøver i regning og lesing på 1 trinn i videregående
opplæring. Kartleggingen må følges opp av tiltak for dem som har
behov for ekstra opplæring fra første stund. Det viktigste tiltaket
er ressurser til kommunene som kompensasjon for en plikt til å gi
forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn
til elever som trenger det. I 2010 vil tiltaket for forsterket opplæring
ha en kostnadsramme på 1 mrd. kroner.
Etablere et varig system for etter- og
videreutdanning for lærere. Videreutdanningen skal målrettes mot
fagområder og tema der det nasjonalt er særlig lav faglig lærerkompetanse,
og der det er særlig sterk sammenheng mellom lærernes kompetanse
og elevenes ferdigheter. Det skal videre opprettes en skolelederutdanning
for rektorer.
Tiltak for å støtte kommunenes, skolenes
og lærernes arbeid med gjennomføring av Kunnskapsløftet
Justere opplæringsloven for å presisere
hvordan tilpasset opplæring kan gis innenfor rammen av et fellesskap.
Videre tiltak for å bedre skolenes læringsmiljø generelt og motvirke
mobbing spesielt
Forbedring av systemer for kvalitetsvurdering. Kommunene
får en plikt til å utarbeide en rapport om tilstanden i sektoren.
De viktigste tiltakene for kvalitetsvurdering er innføring av nasjonale
prøver i lesing og regning på 9. trinn fra 2010 og et system med
utvalgsprøver på ungdomstrinnet.
Forskning viser at lærere systematisk har lavere forventninger
til enkelte elevgrupper, blant andre minoritetsspråklige elever
og elever med lavt utdannede foreldre, basert på forutinntatte oppfatninger
av foreldrene. Dette kan bidra til et unødig lavt ambisjonsnivå,
og dermed til opprettholdelse av sosiale forskjeller.
I Rambøllundersøkelsen det også refereres til under
spørsmål 4, fremgår det at svært mange kommuner/bydeler har tiltak
for språkstimulering av barn i førskolealder: 90 % har tiltak i
kommunale barnehager, 72 % i de private barnehagene og 18 % har
tiltak utenfor barnehage.
Oslo kommune fikk midler fra Kunnskapsdepartementet
til å gjennomføre et prosjekt med ambulerende pedagoger som ga tilbud
om språkstimulering til fire- og femåringer som ikke hadde barnehageplass.
Tiltaket omfattet fire bydeler i Oslo og ble gjennomført fra høsten 2005
til sommer 2007. I evalueringen av prosjektet (Fafo 2007) går det
frem at de barna som har deltatt i prosjektet har hatt et språklig
utbytte av tilbudet, og for mange familier har dette vært et godt
tilpasset tilbud ut fra deres livssituasjon.
Regjeringen understreker i språkmeldingen at tilrettelegging
av tilbud bør ta utgangspunkt i analyser av behovene i kommunene.
Det bør være et utstrakt samarbeid mellom ulike tjenester og faginstanser
når tilbud til barn som ikke går i barnehage skal utformes. Det
er viktig å være klar over at de fleste kommuner som har egne språkstimuleringstilbud
for barn som ikke går i barnehage, har som mål at tiltaket skal
føre til rekruttering til ordinære barnehager. I dag vil de aller
fleste barn i alderen 1- 5 år ha barnehageplass og tiltak for språkstimulering
foregår først og fremst i barnehageregi. Undersøkelser viser at
særlig store kommuner med høy andel minoritetsspråklige barn på
eget initiativ eller som del av nasjonale forsøk har etablert egne
språkstimuleringstilbud for barn uten barnehageplass. Det er derfor
viktig at tiltak for språkutvikling først og fremst foregår i barnehageregi.
Det er viktig å understreke regjeringens overordnede mål om gode,
rimelige og tilgjengelige barnehageplasser for å gi alle barn like muligheter.
Som en generell kommentar bemerker Kunnskapsdepartementet
at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om kvalitet i
barnehagen. Meldingen vil omtale flere av de utfordringer som pekes
på i Dokument 8-forslaget.
Ifølge lov om barneverntjenester skal offentlige myndigheter
av eget tiltak gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når
det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det
foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et
barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Videre gir en
rekke særlover plikt til å gi opplysninger til barnevernet i slike
tilfeller. Når opplysningsplikten inntrer, foreligger det ikke lenger
noen taushetsplikt. Opplysningsplikten er derfor begrenset til mer
alvorlige tilfeller.
Opplysningsplikten inntrer etter en konkret
vurdering av forholdene rundt et bestemt barn. Bekymring knyttet
til at et barn blir holdt utenfor det norske samfunnet for eksempel
i forhold til språkopplæring, vil være ett moment som kan inngå
i den konkrete og helhetlige vurderingen av om barnet er i en slik
situasjon at opplysningsplikten inntrer.
Dersom barneverntjenesten mottar en melding som
omfatter bekymring for at et barn blir holdt utenfor norskopplæring,
skal barneverntjenesten gjennomgå meldingen. Dersom det er rimelig grunn
til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å sette
inn tiltak etter barnevernloven, skal saken undersøkes. Barneverntjenesten
må da vurdere om barnets totale omsorgssituasjon innebærer at det
er grunnlag for tiltak etter barnevernloven.
Ordningen med læreplan i norsk som andrespråk er
i hovedsak avviklet.
Fra skoleåret 2007-2008 ble det innført en ny Læreplan
i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Denne kan brukes
både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring i henhold
til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven og ivareta språklige
minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Skoleeier/skolen
velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen
i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av
særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk.
Det er igangsatt følgeevaluering i forbindelse med
bruk av den nye læreplanen. Evalueringen går fra april 2008 til
april 2011. Første delrapport ble lagt fram 1. februar 2009.
Elever både i grunnskolen og videregående opplæring
med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring
til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter
den ordinære læreplanen i norsk. Det følger av premissene for den
særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige
minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene
er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i
norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for
elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn.
I tilknytning til læreplanen i grunnleggende norsk
for språklige minoriteter har Utdanningsdirektoratet laget et kartleggingsverktøy
og en veileder til skolene.
I Ot.prp. 55 (2008–2009) som ble lagt fram i april
er det foreslått å gi kommuner / fylkeskommuner plikt til å kartlegge
minoritetsspråklige elevers norskferdigheter.
Bruk av Læreplan i norsk som andrespråk i videregående
opplæring avvikles over en to-årsperiode, og går ut ved utgangen
av inneværende skoleår.
Regjeringen setter leksehjelp i sammenheng med
bedre læringstilbud, økt læringsutbytte og utjevning av sosiale
forskjeller. Både i Soria Moria-erklæringen og i stortingsmeldinger
er leksehjelp omtalt som ett av flere elementer i en utvidet og
mer helhetlig skoledag. Det er i løpet av denne regjeringsperioden
gjennomført Forsøk med helhetlig skoledag på 34 skoler (2006/2007)
– utvidet timetall i norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp, fysisk
aktivitet og måltider inngikk i forsøket. Regjeringen vil fortsette
arbeidet med utvidet og helhetlig skoledag – inkludert elementet
leksehjelp.
En kartleggingsundersøkelse foretatt i 2007
viste at ca halvparten av norske skoler organiserer leksehjelpstilbud.
Prosjekt leksehjelp, der ulike leksehjelpmodeller ble
utprøvd, ble gjennomført i perioden 2006-2008 og er evaluert av
SINTEF. 35 prosjekter deltok. Kunnskapen vi har fått i dette prosjektet, har
gitt godt grunnlag for regjeringens videre satsing.
Dersom leksehjelp skal bidra til økt læringsutbytte
og utjevning av sosiale forskjeller, er det en del faktorer som
må være til stede. Man må rekruttere de elevene som har størst behov,
og som ofte viser seg å være de siste som kommer til et frivillig
tilbud. Stigmatisering må unngås. Hvis leksehjelp oppleves som et
tilbud til elever med ulike former for læringsvansker, risikerer man
å støte fra seg både de faglig sterke og de mindre sterke elevene.
I debatten om inkludering er det verdt å merke seg at hvis man ikke
klarer å utforme tilbudet på en ikke-stigmatiserende måte, risikerer
man at leksehjelp virker mot sin hensikt mht sosial utjevning. Leksehjelpen
må fungere som en reell støtte til skolens kjerneaktivitet. God
kobling til skolen er også viktig for å kunne rekruttere elever
til leksehjelpen, uansett om leksehjelpen utføres i eller utenfor
skolen. Foreldre kan bidra til å skape positive holdninger til skole
og opplæring og er nøkkelaktører med hensyn til å oppmuntre egne
barn til å delta. Det kreves derfor god og gjensidig kontakt og
tillit mellom skole, hjem og leksehjelp. Gode leksehjelpere må ha
den rette kombinasjonen av fagkompetanse, didaktisk/metodisk kompetanse
og relasjonell kompetanse. Et vellykket leksehjelptilbud må legge
stor vekt på det relasjonelle.
I 2009 skal det startes opp modellforsøk som bl.a.
inkluderer leksehjelp og bedre sammenheng mellom SFO og skole.
Elevenes skoleår reguleres i form av et samlet minstetimetall
og et minstetimetall i hvert fag. Timene oppgis samlet som årstimer
for hovedtrinnene 1.-7. og 8.-10, og for noen fag for 1.-4. og 5.-7.
trinn. For videregående opplæring reguleres timene for hvert trinn.
Dette er den tiden kommunene har plikt til å gi, og som elevene
har rett til å få.
Kommunene kan gi opplæring ut over dette minstetimetallet,
og en del kommuner gjør det. Det kan det enten gjennomføres ved
at antall timer utvides for elevene i løpet av den ordinære skoleuka,
eller at utvidet opplæring gis til andre tider, eventuelt som en
utvidelse av skoleåret. Oslo er en av de kommunene som har gjort
gode erfaringer med sommerskole.
Regjeringen arbeider for en utvidet skoledag med
bedre læring for alle, men innenfor det ordinære skoleåret.
Et godt samarbeid mellom hjem og skole er av avgjørende
betydning for å følge opp elevene og bidra til motivasjon. Skolen
har plikt til å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmet
og sørge for at samarbeidet kommer i gang. Samarbeidet mellom hjem
og skole er også lovfestet i opplæringsloven. Foreldremøter og omfang
av disse omtales ikke i lovverk eller læreplanverket, men det er
vanlig at skolene avholder foreldremøter en eller to ganger i året.
Det arbeides for å styrke samarbeid mellom hjem
og skole i videregående opplæring og mellom ungdomsskolen og videregående
skole for blant annet å forebygge frafall. Foreldreutvalget for
grunnopplæringen (FUG) har fra 1. januar 2009 fått utvidet sitt
mandat til å gjelde også for 1. klasse i videregående skole. Målet
er å gjøre foreldrene bedre rustet til å være gode samarbeidspartnere
for ungdommene i en periode da de skal ta mange valg. FUG har også
utarbeidet veiledningsmateriell for samtaler mellom foreldre og
elever.
Da Stortinget sommeren 2008 behandlet lovforslaget
om å utvide FUGs mandat, anmodet Stortinget Regjeringen om å: ”…
snarest utarbeide forslag til bestemmelser som forplikter videregående
skole til foreldresamarbeid.” På denne bakgrunn har Kunnskapsdepartementet i høringsbrev
høsten 2008 fremmet et forslag til ny § 13-3d i opplæringsloven
som forplikter kommuner og fylkeskommuner til å sørge for samarbeid
med foreldre i grunnskolen og i videregående opplæring. Det er i
samme bestemmelse foreslått en forskriftshjemmel som kan benyttes
til nærmere regulering på området. Det tas sikte på at lovendringsforslaget
vil bli behandlet og vedtatt av Stortinget sommeren 2009 og tre
i kraft fra kommende skoleår. Det tas sikte på at forskrifter til
nærmere regulering av området skal foreligge sommeren 2010.
Dersom skolene legger opp til en samtale enten før
eleven begynner i videregående skole eller rett etter skolestart
vil dette være et positivt tiltak. Ved overgangen fra ungdomsskolen
til videregående opplæring vil det være naturlig at yrkesorientering,
mål og forventninger er tema. Det blir imidlertid opp til den enkelte
skole/skoleeier hvordan dette legges opp.
Forvaltningen har en veiledings- og informasjonsplikt
overfor sine brukere. Jeg er opptatt av riktig bruk av tolk i offentlig
sektor. Dette innebærer blant annet at offentlige myndigheter har
ansvaret for å utvikle god forvaltningspraksis innenfor sine ansvarsområder,
herunder rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av
tolketjenester. Det innebærer også at tolkene som benyttes i offentlig
sektor må være kvalifisert for jobben. Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet
har laget en veileder om kjøp av tolketjenester til offentlige virksomheter
der det framgår at barn ikke må brukes som tolk, i tilfeller hvor
det offentlige har et ansvar til å bruke tolk.
For å sikre at det er tilstrekkelig med kvalifiserte tolker
til å dekke behovet i offentlig sektor, er det blant annet igangsatt
grunnutdanning i tolking ved Høyskolen i Oslo i 30 ulike språk.
Det er videre etablert og utviklet et Nasjonalt tolkeregister som
skal gi bedre tilgang til kvalifiserte tolker, bidra til kvalitetssikring
ved bestilling av tolketjenester og stimulere tolkene til å dokumentere
og øke sin kompetanse.
For tiden utredes også forslag til retningslinjer for
bruk av kvalifisert tolk og kompetansetiltak for tolkebrukere. Jeg
vil avvente utredningen og vurdere de forslag som framkommer der.
Kunnskapsdepartementet har igangsatt tiltak både
på institusjons- og individnivå samt et eget senter, og tiltak både
som faglærerutdanning for grunnskolen og som førskolelærerutdanning:
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
(NAFO) ble etablert 1. januar 2004 med bakgrunn i Regjeringens strategiplan:
"Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for
bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage,
skole og utdanning 2004-2009". Som resultat av et nå avsluttet
4-årig prosjekt, ledet av Høgskolen i Hedmark, er det utviklet en treårig
faglærerutdanning for tospråklige. Målgruppen er morsmålslærere
og andre med innvandrerbakgrunn som arbeider i skolen, og som har
behov for å komplettere utdanningen sin for å få undervisningskompetanse
i ulike fag. Stipend blant annet til de som har tatt denne utdanningen
har sikret god rekruttering. I perioden fra 2004 og fram til i
dag har ca. 400 studenter vært tatt opp til bachelorstudiet. Evalueringen
viser at utdanningen har vært vellykket, og den er nå permanent
etablert ved noen av de høgskolene som var med i prosjektet. Tiltaket
er omtalt i pkt. 5.10 i St.meld. nr. 11 (2008–2009). Studieplasser
ved høgskolene i Oslo, Bergen og Hedmark samt Universitetet i Agder
er i dag øremerket fleksibel bachelorutdanning for tospråklige lærere.
Disse midlene vil bli vurdert lagt inn i rammene til de aktuelle
institusjonene.
I Kunnskapsdepartementets Strategi
for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007 – 2011) er
ett av tiltakene å rekruttere tospråklige studenter/assistenter
til førskolelærerutdanning. Det er opprettet et samarbeidsprosjekt
mellom høyskolene i Hedmark, Oslo, Bergen, Dronning Mauds Minne,
Vestfold, Nesna, Østfold og Agder som har fokus på å utvikle og
gjennomføre ulike tiltak for å øke rekruttering og gjennomstrømming
av tospråklige studenter i førskolelærerutdanningen. Generelt vil
fokus være på utvikling av fagplaner og ekstratiltak for å støtte
de tospråklige studentene, særlig i norskfaget. Ved noen høgskoler
vil det være øremerkede studieplasser til studenter med tospråklig
bakgrunn.
VOX har ansvar for læremiddelutvikling, faglig og
pedagogisk utviklingsarbeid for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Dette betyr at de skal sørge for at det utvikles relevante undervisningsmetoder
og læringsmateriell for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. AID
har finansiert en HMS-modul til bruk for arbeidsinnvandrere i Norge.
Modulen inneholder informasjon for nyansatte og for dem som er på
vei inn i arbeidslivet. Sentrale temaer behandles gjennom video,
tekst, bilder, interaktive oppgaver og tester. Departementet vurderer
fortløpende behovet for nye læremidler. Dersom Migranorsk AS skal
få ytterligere midler til utvikling av læremidler må de imidlertid
følge vanlig prosedyre for tildeling av midler.
Kunnskapsdepartementet viser til de ordninger som
er iverksatt i opplæringsloven og universitets- og høyskoleloven
om utstedelse av vitnemål for utdanning. I de samme lover finnes regler
for vurdering og verdsetting av realkompetanse innenfor de samme
områder.
Kunnskapsdepartementet foreslo i Ot.prp. nr.
83 (2007–2008), på bakgrunn av Brautasetutvalgets forslag, en rekke
endringer i universitets- og høyskolelovens bestemmelser om godkjenning av
utenlandsk utdanning. Endringene er i hovedsak en videreføring av
gjeldende rett og hensikten med endringene er å klargjøre lovbestemmelsene,
og tydeligere få frem forskjellen mellom generell godkjenning (godkjenning
som likestilt norsk utdanning) gitt av NOKUT (Nasjonalt organ for
kvalitet i utdanningen), og faglig godkjenning (godkjenning som
gir grunnlag for innpassing i grad eller rett til bruk av norsk
gardstittel) gitt av utdanningsinstitusjonene. Endringene i loven
trådte i kraft 1. januar 2009.
Det er tatt inn en bestemmelse i loven som sier
at NOKUT skal formidle informasjon om institusjonenes vedtak om
godkjenning av høyere utdanning og legge til rette for en samordnet nasjonal
praksis.
En utfordring med generell godkjenning er der søkere
ikke får godkjent sin utdanning fordi det er umulig å verifisere
vitnemålene deres/de mangler papirer. Kunnskapsdepartementet er
i ferd med å kartlegge ulike løsninger for godkjenning av utenlandsk
høyere utdanning for flyktninger med mangelfull dokumentasjon. Departementet vurderer
om det bør lages retningslinjer og incentiver som gjør det mer attraktivt
for institusjonene å teste eller vurdere kandidater uten verifiserbare
papirer.
NOKUT skal opprette et informasjonssenter for godkjenning
av utenlandsk utdanning og har fått bevilget 3 millioner kroner
til dette i 2009. Som et informasjonsknutepunkt for systemet for
godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og yrkeskvalifikasjoner,
skal det nye senteret ivareta nasjonale oppgaver for opplæring og
kompetanseheving. Informasjonssenteret skal gi brukerne korrekt
informasjon når det gjelder opptak til studier, godskriving av høyere
utdanning og godkjenning som kreves for regulerte yrker. Dette vil
igjen føre til at spesielt innvandrere med utenlandsk høyere utdanning
vil kunne orientere seg og få sin utdanning godkjent raskere for
å komme i arbeid.
NOKUT skal også gi mer supplerende informasjon
om utdanningen i godkjenningsbrevet til den enkelte, da dette vil
være viktig for å styrke arbeidssøkernes muligheter på arbeidsmarkedet, herunder
bidra til å redusere arbeidsgiveres eventuelle skepsis mot å ansette
personer som har utdanning fra utlandet.
Når det gjelder vurdering av realkompetanse
i grunnopplæringen, viser vi til at VOX har utarbeidet mal for kompetansedokument
som kan nyttes til å dokumentere en persons realkompetanse.
http://www.vox.no/templates/CommonPage.aspx?id=1698.
Videre kan nevnes at Utdanningsdirektoratet lager og utferdiger kompetansebevisdokumenter.
Fylkeskommunen har ansvar for å gi kompetansebevis.
Kunnskapsdepartementet er av den oppfatning
at det ikke er nødvendig med noen nye dokumenter, forutsatt at utstedende
myndighet følger reglene og har en god praksis. Det er etter Regjeringens
syn ikke formålstjenlig å samle all dokumentasjon om en persons
kompetanse i ett kompetansedokument.
Stortinget vedtok i desember 2008 Regjeringens forslag
om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset
uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse kalt arbeidsavklaringspenger.
Her lovfestes det bl.a. krav om at mottakerne skal bidra aktivt
i prosessen med å komme i arbeid. Kravene til egenaktivitet skal
tilpasses den enkeltes funksjonsnivå. Et viktig formål med ordningen
er overgang til arbeid. Det vil kun unntaksvis være aktuelt å frita
mottaker fra kravet om at vedkommende selv skal bidra aktivt med
sikte på å komme i eller tilbake til arbeid. Det nye regelverket
skal etter planen tre i kraft 1. mars 2010.
Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Martin Engset, Per-Kristian Foss, Svein Flåtten og Sonja Irene Sjøli
om å innføre aktivitetsplikt for mennesker som mottar økonomisk
sosialhjelp, jf. dokument 8:6(2008–2009) og Innst. S. nr. 126 (20082009). Forslaget
ble behandlet i Stortinget 3. februar i år, og ble ikke bifalt.
Når det gjelder kvalifiseringsprogram med tilhørende
stønad er selve formålet med ordningen å bidra til at flere som
er avhengige av sosialhjelp over tid kommer i arbeid gjennom tettere og
mer forpliktende bistand og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen.
Kommuner der det er etablert NAV-kontor har plikt til å tilby programmet.
Det er ikke en plikt for den enkelte til å delta i programmet, men
kommunen kan ut fra gjeldende bestemmelser i sosialtjenesteloven kreve
at den enkelte utnytter alle muligheter for å forsørge seg selv.
Dette vil kunne inkludere søknad om deltagelse i kvalifiseringsprogrammet.
Å unnlate å søke vil kunne føre til redusert sosialhjelp. Etter
min vurdering er det ikke behov for å innføre en aktivitetsplikt
ut over dette på området.
Arbeids- og velferdsetaten kan tilby ulike former for
opplæring til ansatte som er i en utsatt arbeidssituasjon slik at
de kan bli i stand til å beholde arbeidet. Denne opplæringsinnsatsen
er trappet opp i forbindelse med at ledigheten nå øker. NAV kan
tilby både bedriftsintern opplæring og arbeidsmarkedsopplæring til
ansatte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller er
i en usikker sysselsettingssituasjon og som har behov for kvalifisering.
Opplæringsinnsatsen framover vil både være rettet mot ansatte og
ledige. Kvalifiseringstiltak har vært, og kommer til å være, det
mest sentrale arbeidsmarkedstiltaket rettet mot utsatte grupper
på arbeidsmarkedet. Det gjøres også løpende vurderinger av behovet
for endringer i regelverket for opplæringstiltakene for å imøtekomme
kravene til kompetanse i arbeidsmarkedet.
Forslaget er i tråd med St.meld. nr. 7 (2008–2009)
Et nyskapende og bærekraftig Norge. I meldingen pekes det på at
visse grupper innvandrere kan ha særlige utfordringer når de skal
etablere egen bedrift og at det i dag finnes få målrettede tilbud
om etablererveiledning som tar hensyn til denne gruppens spesielle
behov. Regjeringen har støttet forsøksvirksomhet for å få mer kunnskap
om tiltrettelegging for etableringsvirksomhet for innvandrere.
Resultatene vil foreligge i 2009 og IMDi har ansvar for oppfølging
av dette forsøket. På bakgrunn av erfaringene man gjør seg, vil
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med andre instanser
vurdere behovet for en permanent ordning.
Ny sjanse retter seg mot innvandrere med flere års
botid i landet som på grunn av manglende tilknytning til arbeidslivet
er avhengig av sosialhjelp. De 12 kommunene med størst innvandrerbefolkning
og kommuner med NAV-kontor har kunnet søke om prosjektmidler. Etter
at Ny sjanse startet opp er kvalifiseringsprogrammet lovfestet i
sosialtjenesteloven, og retter seg mot personer i yrkesaktiv alder
med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært
begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Dette omfatter også personer som tilhører målgruppen for Ny sjanse.
Innen utløpet av 2010 skal alle kommuner ha etablert et NAV-kontor,
og målgruppen for Ny sjanse vil dermed kunne få et tilbud om deltakelse
i kvalifiseringsprogrammet som i likhet med Ny sjanse bygger på
grunnprinsippene fra introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.
Fra 2009 dreies Ny sjanse til å rettes inn mot utvalgte
landgrupper med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting.
Kvinner fra disse landgruppene vil være en hovedmålgruppe.
Det er ikke bare staten og kommunene som må bidra
for å få til god integrering av innvandrere. Det er også viktig
at frivillige organisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, fagforeninger
og tillitsvalgte engasjerer seg. Arbeids og inkluderingsministeren
tok på denne bakgrunn i 2007 et initiativ overfor ”Arbeidslivspolitisk
råd” for å få organisasjonene i arbeidslivet til å engasjere seg
sterkere i arbeidet med å rekruttere og inkludere personer med innvandrerbakgrunn
i arbeidslivet. Initiativet har nå gitt resultater. Etter forslag
fra partene har regjeringen bl.a. iverksatt tre konkrete samarbeidsprosjekter
gjennom et ”Mangfoldsløft” for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn
i Skien/Grenland, Fredrikstad og Søndre Nordstrand i Oslo. Samarbeidet
har også resultert i at det nylig er åpnet en ny nettportal www.mangfoldsportalen.no som er et hjelpemiddel
for arbeidstakere og tillitsvalgte i arbeidet med å rekruttere og
inkludere personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet. Regjeringen
vil fortløpende vurdere nye tiltak som kan bidra til at tillitsvalgte
og arbeidsgivere engasjerer seg i arbeidet med å integrere og inkludere personer
med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet.
Jeg viser til spørsmål 16 og den foreslåtte
ordningen med arbeidsavklaringspenger som etter planen trer i kraft
1. mars 2010. Det nye regelverket legger til rette for tidligere
og tettere oppfølging av mottakeren og dermed for at flere raskere
skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Det
blir bl.a. stilt krav om at mottakerne skal bidra aktivt i prosessen
med å komme i arbeid og det skal fastsettes oppfølgingstidspunkter
der Arbeids- og velferdsetaten sammen med mottakeren bl.a. skal vurdere
om personen har den ønskede framdriften mot målet om å komme i arbeid.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har flere tilskuddsordninger
til frivillig sektor under kap 651, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet. Også organisasjoner som ikke er innvandrerorganisasjoner kan
søke om, og motta støtte fra disse ordningene. I tillegg til tilskudd
til landsdekkende organisasjoner gis det tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner
og til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Ordningen er todelt,
og gjelder støtte til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og
støtte til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse,
dialog og samhandling. Her kan alle typer frivillige organisasjoner
søke støtte, ikke bare innvandrerorganisasjoner.
Det gis også tilskudd til frivillige organisasjoners
holdningsskapende og forebyggende arbeid mot tvangsekteskap. Målgruppen
for dette tilskuddet er primært eksisterende nasjonale og andre
frivillige organisasjoner med kompetanse og nettverk i aktuelle
miljøer.
Videre gis det tilskudd til informasjons- og veiledningstiltak
rettet mot innvandrere. Under denne ordningen kan frivillige organisasjoner som
gir målrettet informasjon og veiledning til innvandrere motta støtte.
Formålet er å utvikle nettverk og styrke deltakelsen i lokalsamfunnet samt
å bistå i formidling av kunnskap om rettigheter og plikter, og lover
og regelverk i det norske samfunn.
Formålet med introduksjonsprogrammet er blant annet
å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkeslivet.
En evaluering gjort av Fafo og ISF fra desember 2007 viser at introduksjonsprogrammet
har en positiv effekt i forhold til overgang til arbeid eller ordinær
utdanning. Tall fra SSB viser at 65 prosent som gikk ut av introduksjonsordningen
i 2006 var sysselsatt eller under utdanning i november 2007.
Regjeringen vil fortsatt ha fokus på å oppnå
enda bedre resultater av introduksjonsprogrammet. Men på bakgrunn
av de gode resultatene introduksjonsprogrammet har gitt så langt
mener jeg det ikke er behov for å etablere et nytt opplæringsprogram
i forlengelsen av introduksjonsprogrammet.
Jeg vil i den sammenheng vise til at det ifølge
introduksjonsloven kan, og skal, gjøres individuelle tilpasninger
i den enkeltes program på bakgrunn av den enkeltes forutsetninger.
I særlige tilfeller kan det gis introduksjonsprogram for inntil
tre år.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 28. mai 2009
Tore Hagebakken |
Vera Lysklætt |
leder |
ordfører |