I dokumentet fremmes følgende forslag:
"1 Stortinget ber Regjeringen
foreslå endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling
i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon,
eller en kombinasjon av disse, sikres like rettigheter i lovverket.
2. Stortinget ber Regjeringen opprette
et nasjonalt kompetansesenter som skal utvikle, videreutvikle og
formidle kompetanse om alternativ og supplerende kommunikasjon."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd
Einar Dørum, viser til dokumentet.
Komiteen viser til at barns språk-
og kommunikasjonsbehov er forskjellige. Dette innebærer at opplæringstilbudet
må tilpasses den enkeltes behov. Målet må være at alle barn sikres
like muligheter til opplæring uavhengig av eventuell funksjonshemming. Komiteen viser
til at barn som har hørselsnedsettelse eller er døve, har rett til
å få opplæring i og på tegnspråk dersom de har tegnspråk som førstespråk
og en sakkyndig vurdering som begrunner dette. Barn som derimot har
behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), har ikke
tilsvarende rettigheter i opplæringsloven. Denne gruppen omfatter både
de som er født med behov for ASK, og de som rammes av sykdom eller
ulykker senere i livet som gjør at de må lære seg denne kommunikasjonsformen.
I dag er det gjeldende bestemmelser i opplæringsloven om spesialundervisning
som gir et lovmessig grunnlag for at barn, unge og voksne med behov for
ASK får den opplæringen de får. Komiteen viser til
at for de som har behov for tegnspråk og de som har behov for ASK,
handler det om den grunnleggende kommunikasjonen for å kunne kommunisere
med andre. Derfor er det viktig at det gjennom lovverkets bestemmelser
gis mulighet til den opplæringen som vedkommende har behov for.
Komiteen ber derfor om at lovverket
gjennomgås med sikte på å skape en større rettferdighet i opplæringen. Komiteen viser
også til at det er et stort behov for at grunnleggende kunnskap
om ASK blir en del av pedagogiske, spesialpedagogiske og helsefaglige
utdanninger. Komiteen vil understreke viktigheten
av at tiltak i forhold til den enkelte iverksettes så snart som
mulig, og at nødvendige hjelpemidler stilles til rådighet.
Komiteen viser til behandlingen
av St.meld. nr. 23 (2008–2009) Språk bygger broer, jf. Innst. S.
nr. 110 (2008–2009), da Stortinget fattet følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk,
alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon
av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket."
Komiteen viser til at slik loven
er i dag, har ikke personer med behov for alternativ og/eller supplerende
kommunikasjon (ASK) i god nok grad rettigheter knyttet til opplæring
i, og bruk av, sine alternative uttrykksformer. Mennesker som benytter
seg av ASK er en lite homogen gruppe mennesker, med stor variasjon
i forutsetningene for opplæring, deltakelse og et selvstendig liv.
Komiteen viser til at mange foreldre
og barn ikke får den hjelp de trenger til riktig tid og at det er
en stor forskjell fra kommune til kommune.
Komiteen viser til at opplæringsloven
§ 2-6 i dag gir elever som er døve eller har nedsatt hørsel, rett
til å få opplæring i og på tegnspråk.
Komiteen vil understreke at det
er viktig at barn som trenger ASK skal få en obligatorisk rett til
opplæring i supplerende kommunikasjon, og at foreldre/pårørende
og fagpersoner rundt personen som trenger ASK, får rett til opplæring
på samme måte som foreldre/pårørende til døve og hørselshemmede.
Komiteen viser til at kunnskap
og utdanning rundt ASK fortsatt er et relativt "ungt" fagfelt i Norge.
Å styrke kompetansen på feltet er nødvendig, derfor er det viktig
å få en vurdering av hvordan en kan styrke og videreutvikle kompetansen
på feltet, samt av opprettelse av ett eller flere kompetansesenter
innen ASK. Komiteen mener at det vil danne grunnlag
for økt kunnskap og innsats på området. I tillegg er det et stort sprik
i hvor mye kunnskap en har om ASK i kommuner og fylkeskommuner i
Norge.
Det finnes allerede miljøer i Norge som har
gode kunnskaper om ASK, og komiteen ser det som naturlig
at et eller flere kompetansesentre vurderes etablert med utgangspunkt
i allerede eksisterende miljø.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i
opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk,
tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller
en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.
II
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå Statsped-systemet
med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ
og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt vurdere å opprette ett
eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK."
Komiteen understreker at barns
behov er ulike og funksjonshemmedes språk- og kommunikasjonsbehov
er forskjellige, og at det er foreldre som velger språk eller språkkombinasjoner
for sine barn. Det innebærer at opplæringstilbudet må skreddersys
den enkelte og foreldrenes behov. Komiteen viser
til at barn som har behov for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon
(ASK) mangler rettslig grunnlag for å få ivaretatt sine behov for
tilrettelegging. Komiteen viser til de problemer
personer som har behov for ASK har når de går fra ett språkmiljø
til et annet. Mangel på undervisningsmateriell, lite koordinert
og kvalitetssikret tilbud basert på tilfeldigheter sammen med et
oppstykket finansieringsansvar fører til et lite tilfredsstillende
tilbud til de som har behov for ASK.
Komiteen vil minne om at denne
gruppen omfatter både de som er født med behov for ASK, og de som
rammes av sykdom eller ulykker senere i livet som gjør at de må
lære seg denne kommunikasjonsformen. Komiteen vil understreke
behovet for at grunnleggende kunnskap om ASK blir en del av helsefagutdanningene. Komiteen viser
også til viktigheten av at tiltak i forhold til den enkelte iverksettes
så snart som mulig, og at nødvendige hjelpemidler stilles til rådighet. Komiteen mener
at personer med ASK bør ha samme rett til opplæring i sin kommunikasjonsmåte
som andre, og at opplæringstilbudet ikke må være avhengig av den enkelte
kommunes økonomi.
Komiteen viser videre til behovet
for en forutsigbar finansiering av tilbudet til personer som bruker
ASK, samt tilstrekkelig med læremidler.
Komiteen understreker at det
er behov for å styrke kompetansen om ASK i det statlige pedagogiske
støttesystemet, slik at det kan gis god faglig veiledning der hvor
det trengs. I dag dekkes ikke hele landet på en god nok måte. Både Statped-systemet
og habiliteringstjenesten sitter med kompetanse i dag, og det er
viktig at denne kompetansen samordnes slik at den kan utnyttes bedre.
Det er også viktig at de høyere utdanningsinstitusjonene
vurderer hvordan ASK skal ivaretas i utdanningene. Komiteen viser
til Midtlyngutvalget som har i sitt mandat blant annet å gjennomgå
Statped-systemet, og ber Regjeringen om å vurdere hvordan kompetansen
knyttet til ASK kan styrkes, herunder om det er behov for å forsterke
ansvaret hos ett eller flere statlige kompetansesentra for å ivareta
dette eller om det kan være behov for å å bygge opp et nytt kompetansemiljø.
Komiteen viser også til brev
fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) datert 7. mai 2009,
der de uttrykker støtte til representantforslaget. Samtidig minner
FFO om at opplæring i ASK også må gis til foreldre, på samme måte
som foreldre til tegnspråklige barn får 40 ukers tegnspråkkurs. Komiteen deler
denne vurderingen, og mener det ytterligere understreker at ASK-brukerne
ikke har de samme rettighetene i lovverket som andre grupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
alternativ og supplerende kommunikasjon er det språket mennesker
uten taleevne har, på samme måte som mange hørselshemmede har tegnspråk
som sitt språk. Derfor er det uriktig når det hevdes at barn med
behov for ASK får disse behovene ivaretatt gjennom bestemmelser
om spesialundervisning i opplæringsloven. ASK er et språk, ikke
spesialundervisning.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at brukere med parallelle behov får like rettigheter
i lovverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 110 (2008–2009) om språkmeldingen. Under behandlingen
tok Fremskrittspartiet initiativ til et forslag identisk med forslag
1 i representantforslaget fra Høyre. Samtlige opposisjonspartier
sluttet seg til forslaget. Disse medlemmer viser
til at en i henhold til Stortingets forretningsorden § 47 ikke kan
få behandlet samme forslag i samme samling.
Komiteen er tilfreds
med at det er enighet om forslag med tilsvarende innhold og realitet.
Resultatet er viktig for de forslaget omfatter, og komiteen er
svært fornøyd med at denne saken nå ser ut til å finne sin endelige
løsning.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i
opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk,
tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller
en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.
II
Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet
med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ
og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette
ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 14. mai 2009
Ine Marie Eriksen Søreide |
Dagrun Eriksen |
leder |
ordfører |