Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karita Bekkemellem, Thor Erik Forsberg, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm, Tone Merete Sønsterud og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind
Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte
uttalelser datert 21. oktober 2008 og 22. oktober 2008 fra Samferdselsdepartementet
ved statsråden i saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009
øker den statlige innsatsen til trafikksikkerhet med 450 mill. kroner.
Totalt vil Regjeringen i 2009 bruke over en milliard kroner på særskilte
investeringstiltak for trafikksikkerhet langs eksisterende veger.
Tiltak mot de mest alvorlige ulykkene skal prioriteres, blant annet
gjennom bygging av midtrekkverk, oppsetting av siderekkverk, bruk av
sperreområde og annen midtmarkering, veglys og utbedring av kurver
og kryss.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om å doble bevilgningene til trafikksikkerhet i 2009. I tillegg
til disse tiltaka kommer den trygghetsgevinsten man får ved bygging
av nye veger og gang- og sykkelveger. Økningen til gang- og sykkelveger
er på om lag 70 mill. kroner. I 2009 vil det bli ferdig i alt 21
større nye vegstrekninger som skal åpnes for trafikk. Disse nye vegstrekningene
omfatter blant annet 69 kilometer med firefelts veger med fysisk
skille mellom kjøreretningene. Tiltakene vil til sammen føre til at
det blir nye 100 kilometer med fysisk skille mellom kjøreretningene
på riksvegnettet.
Flertallet vil også vise til
at veksten i vegtrafikk bidrar til flere ulykker. Flertallet er derfor
glad for at Regjeringen foreslår en økt satsing på jernbanen i 2009
til et investeringsnivå som er mer enn dobbelt så høyt som under den
forrige regjeringen. Den økte satsingen bidrar til at flere kan
velge tog i stedet for bil. I tillegg vil nye kryssingsspor og andre
kapasitetsøkende tiltak for gods bidra til å overføre mye tungtrafikk
fra vegene til jernbanen. Flere passasjerer og mer gods på toget
vil redusere biltrafikken og øke trafikksikkerheten langs våre veger.
Flertallet vil peke på at en
stor andel av de alvorlige ulykkene i trafikken skyldes høy fart, bruk
av rusmidler eller annen uaktsom adferd. Flertallet viser
til at Regjeringens trafikksikkerhetspakke også omfatter økt satsing
på automatisk trafikkontroll (ATK) for måling av gjennomsnittlig
fart over en viss avstand, samt en skjerping av ordningen med prikkbelastning, der
6 prikker mot 8 i dag vil gi inndragning av førerkort. Det settes
også i verk tiltak for å sikre at tunge kjøretøyer er godt nok utrustet
for norsk vinterføre. Regjeringen vil videre øke bevilgningene til
Trygg Trafikk og styrke det holdningsskapende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for utviklingen
med en økning i antallet drepte og hardt skadde i trafikken. Etter
mange år med en positiv utvikling opplever vi nå en økning av ulykker
med alvorlige konsekvenser.
Disse medlemmer viser til at
trafikkveksten har vært sterkere enn prognosene Nasjonal transportplan
2006–2015 var basert på. Dette krever strakstiltak innen trafikksikkerhetsarbeidet.
Disse medlemmer vil peke på at
i tillegg til de store menneskelige lidelsene som trafikkofre og pårørende
utsettes for, er samfunnets kostnader knyttet til trafikkulykker
også svært høye. Disse medlemmer vil vise til behandlingen
av Nasjonal transportplan 2006–2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003–2004),
hvor Stortinget sluttet seg til nullvisjonen om antallet drepte
og livsvarig skadde i trafikken. Visjonen innebærer at transportsystemet
må innrettes slik at det fremmer trafikksikker atferd, beskytter
mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser og begrenser
skadene når uhellet først er ute. Disse medlemmer vil
peke på at nullvisjonen må veie tungt i prioriteringen av tiltak
på vegnettet, og at visjonen skal være en rettesnor i trafikksikkerhetsarbeidet.
Disse medlemmer vil peke på at
økt trafikksikkerhet krever målrettet innsats innen opprusting og
utbedring av infrastrukturen, påvirkning av trafikantene gjennom
holdningskampanjer og økt kunnskap, om konsekvensene ved risikofylt
adferd og økt innsats innen håndheving av trafikkreglene. Disse
medlemmer vil peke på at det i dagens situasjon er behov
for strakstiltak som både har kortsiktig avbøtende effekt og strakstiltak
som kan gi positive effekter på lang sikt.
Disse medlemmer vil peke på at
til tross for at nullvisjonen skal ligge fast som en av bærebjelkene
i prioriteringene i Nasjonal transportplan, og at dette blir grundig
omtalt i de årlige statsbudsjettene, ligger 2008 an til å få en
økning i antallet drepte i trafikken. Disse medlemmer var
derfor overrasket over at regjeringen Stoltenberg II i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ikke foreslo en eneste krone
ekstra til ordinære tiltak på veisektoren, og heller ikke en eneste
krone ekstra til trafikksikkerhetstiltak for å stoppe den negative
utviklingen i antallet drepte i trafikken.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart prioritere
fysiske tiltak, herunder for eksempel ulike typer midtdelere, som
kan forebygge alvorlige trafikkulykker på ulykkespunkter og -strekninger
hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen ungdomsstrategi
for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
snarest mulig blir mer synlig politi på veiene, spesielt på de mest
ulykkesutsatte strekningene."
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en belønningsordning
for tryggere skoleveier – herunder økt satsing på gang- og sykkelveger. Kommuner
og fylker som er flinke til å bevilge penger til sikring av skoleveier,
premieres for dette."
"Stortinget ber Regjeringen evaluere føreropplæringen
og snarest øke satsingen på tilsyn med føreropplæringen for å øke
kvaliteten."
"Stortinget ber Regjeringen opprette et frittstående
vegtilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet."
"Stortinget ber Regjeringen intensivere satsingen
på holdningskampanjer med mål om økt trafikksikker adferd."
"Stortinget ber Regjeringen øke satsingen på kollektivtransport
og på godstransport på jernbane for å redusere trafikkbelastningen
på veiene."
"Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak
mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring
av ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil videre peke på at det ikke finnes
noen andre grunner enn rent økonomiske til ikke å iverksette en
rekke strakstiltak. Disse medlemmer vil peke på at
det på en rekke av landets veistrekninger, som bl.a. E18 i Vestfold/Telemark/Agder,
E6 i Gudbrandsdalen, E39 i Rogaland og Agder, i år har vært flere
ulykker som kunne vært forhindret dersom det hadde vært utført trafikksikkerhetstiltak
på de mest ulykkesutsatte strekningene. Disse medlemmer er
også kjent med at både på disse og en rekke andre strekninger er
planene ferdige, og tiltak kunne raskt vært satt ut i live og blitt
utbedret. Disse medlemmer vil imidlertid vise til
at det er de økonomiske rammene til Vegvesenet som har hindret dette. Disse
medlemmer vil også peke på at det nå er/blir mye ledig kapasitet
innen anleggsbransjen, noe som gjør det mulig raskt å starte opp
med utbygging/utbedring av trafikksikkerhetstiltak.
Disse medlemmer vil også peke
på at Regjeringens såkalte "satsing" på trafikksikkerhetstiltak
i 2008 ikke innebærer mer enn 10 km nye midtdelere på de 530 km
mest ulykkesutsatte strekningene. I tillegg til dette skal det bygges
51 km ny motorvei. Disse medlemmer vil peke på at
dette ikke kan kalles verken for satsing eller historisk, slik Regjeringen
kalte statsbudsjettet for 2008.
Disse medlemmer vil videre peke
på at de 3 foregående budsjettforslagene fra den rød-grønne regjeringen
er langt unna måloppnåelsen som lå i Nasjonal transportplan for
årene 2006, 2007 og 2008. Disse årene skulle hatt en oppnåelse på
75 pst. for å oppfylle transportplanen. På en rekke områder er man
langt unna målene som er satt:
Antall km ulykkesbelastede
riksveg med ulykkesreduserende tiltak: 61 pst.
Antall km midtrekkverk/midtdeler på eksisterende
to-/trefeltsvei: 58 pst.
Antall km firefelts veg: 63 pst.
Antall km veg tilrettelagt for gående og syklende:
48 pst.
Antall rasutsatte strekninger som skal
utbedres: 20 pst.
Antall rasutsatte punkter som skal utbedres:
32 pst.
Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringens egne dokumenter klart dokumenterer at NTP ikke er
oppfylt når det gjelder tiltak som kan bidra til å redusere antallet
hardt skadde og drepte i trafikken. Disse medlemmer mener derfor
at det umiddelbart haster med å iverksette tiltak som kan være med
å redusere antallet hardt skadde og drepte i trafikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at prioriteringen
av midler foregår gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Det bevilges 400 mill. kroner til igangsetting
og gjennomføring av nye tiltak for sikring av ulykkespunkter og
-strekninger ut året. Det forutsettes at tiltakene ikke forskyver
andre prosjekter som pågår. Midlene gjøres overførbare til 2009. "