Dokument nr. 8:30 (2007-2008)
Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at samfunnssikkerhet og
terrorbekjempelse i de senere år har blitt en stadig viktigere del
av myndighetenes beredskaps- og forebyggingsarbeid. Stortinget har
behandlet flere saker om dette.
Regjeringen og Justisdepartementet har ansvaret for
Politiets sikkerhetstjenestes (PST) virksomhet og for å føre kontroll
med at det eksisterer en forsvarlig og operativ sikkerhetsberedskap. Videre
foreligger det også et ansvar for å påse at det gjennomføres et
tilstrekkelig organisert sikkerhetsarbeid basert på en forsvarlig
kvantitet og kvalitet i både planlegging, utstyrsanskaffelser og
operativ kapasitet. Da mye av dette arbeidet, organisasjon, struktur
og kapasitet, er underlagt en høy sikkerhetsgradering, er Stortingets
vanlige kontroll og overoppsyn, samt godkjennelse av planer, utstyrsanskaffelser
og budsjetter av meget begrenset art. Dette medfører også at regjeringen
ikke kan skaffe seg den vanlige trygghet som en forankring gjennom
behandling og godkjenning av budsjetter og planer i Stortinget vil
gi. Dette skyldes at de nødvendige detaljer enten ikke vil være
kjent for eller gjenstand for behandling i Stortinget. Regjeringen
mangler også et forum for muntlig og formell drøftelse av samfunnssikkerhetsmessige
saker med Stortinget før viktige beslutninger blir tatt. Det eksisterer
i dag en situasjon der Stortinget ikke i tilfredsstillende grad
blir forelagt nødvendig informasjon som kan danne bakgrunn for Stortingets
vurderinger, og der Stortinget kan gi nødvendige signaler om hvorvidt
de operative tjenester har et budsjett og operative ressurser som
står i forhold til de pålagte oppgaver. Behovet for å få en helhetlig
vurdering av hvilken kompetanse som er nødvendig for å bekjempe
og forebygge utfordringer i det nye indre trusselbildet, må fremheves
som særs viktig.
Forslagsstillerne mener at det er et klart behov for
en sikkerhetskomité i Stortinget som kan motta informasjon om beredskapsplaner,
budsjettoversikter og detaljplaner for den operative tjeneste, og
fastlegge de prinsipper og retningslinjer som skal legges til grunn
for sikkerhetsvurderinger og tiltaksvurderinger overfor myndighetsorganer
og relevante personer. En sikkerhetskomité vil også kunne være et
konsultasjonsorgan av mer formell karakter for regjeringen, samtidig
som komiteen kan utøve den normale kontroll med at regjeringens
arbeid på det indre sikkerhetsområdet er organisert på en forsvarlig
måte. Videre er det nødvendig å opprette et eget budsjettkapittel
som omhandler PST. Det er også viktig at det gjennomføres en total
gjennomgang av sikkerhetstjenestens arbeid og organisasjon, slik
at tjenesten har en virksomhetsforankring i Stortinget.
Det foreslås derfor en ny § 13 b i Stortingets
forretningsorden som oppretter en sikkerhetskomité i Stortinget
etter mønster av den utvidede utenrikskomité og EØS-utvalget. Komiteen
skal ha ansvar for et dedikert budsjettkapittel som omhandler PST
og denne tjenestes ressursgrunnlag. Komiteen skal gjennomgå og følge opp
sikkerhetstjenesten og tjenestens virksomhet. Komiteen skal også
bli forelagt seg en helhetlig gjennomgang og vurdering av sikkerhetstjenestens
helhetlige kompetansebehov. En slik komité som skal behandle sikkerhetsgraderte
opplysninger kan ikke være for stor, men bør bestå av medlemmer
av Stortinget basert på deres komitékompetanse og rang i stortingssystemet.
Det foreslås derfor at komiteen settes sammen av Stortingets president
og visepresident, de parlamentariske ledere, leder og nestledere
i justiskomiteen og leder og nestledere i forsvarskomiteen. Det
foreslås også at komiteen kan motta informasjoner fra embetspersoner
som politidirektør, sjef for PST, direktør for Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap, og andre komiteen finner relevant å
motta informasjon fra, og muligheten for å stille spørsmål til,
i tillegg til at medlemmer av regjeringen og dens embetsverk kan
møte.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
"I
Ny § 13 b i Stortingets forretningsorden skal
lyde:
I tillegg til de komiteer som er omtalt i § 10
oppnevnes også en sikkerhetskomité. Sikkerhetskomiteen har til oppgave
å drøfte med regjeringen viktige spørsmål om landets indre sikkerhet
og antiterrorarbeid, beredskapsplaner, samt de operative sikkerhetstiltak
overfor etater, direktorater, departementer, institusjoner og myndighetspersoner.
Slik drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger fattes. Sikkerhetskomiteen
skal følge de tiltak som blir gjort på det interne sikkerhets- og
antiterrorområdet i henhold til gitte fullmakter og bevilgninger
og føre kontroll med regjeringens myndighetsutøvelse på dette området.
Komiteen skal videre ha ansvar for et dedikert budsjettkapittel
som omfatter Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Komiteen skal gjennomgå
og følge opp sikkerhetstjenesten og tjenestens arbeid. Sikkerhetskomiteen
består av Stortingets president som leder og visepresident som nestleder,
partienes gruppeledere med nestledere som vararepresentanter, samt
justis- og forsvarskomiteens ledertrio.
Lederen kaller sammen komiteen når vedkommende
mener det er nødvendig, eller når statsminister, justisminister
eller en tredjedel av komitémedlemmene anmoder om det.
Forhandlingene i sikkerhetskomiteen skal holdes
hemmelige, hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder
for fellesmøter denne komité har med andre komiteer. Også innkallingen
til komitémøter skal være hemmelig.
Sikkerhetskomiteen kan også la embetspersoner møte
for å gi informasjon og svare på spørsmål, sammen med medlemmer
av regjeringen.
II
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
kapittel i statsbudsjettet for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
III
Stortinget ber Regjeringen foreta en full gjennomgang
av sikkerhetstjenestens arbeid og organisering, og fremlegge denne
for Stortinget på egnet måte."
Dokument nr. 8:30 (2007–2008) ble referert i Stortinget
10. desember 2007. I Stortingets vedtak heter det at saken er "vedtatt
sendt justiskomiteen som forelegger utkast til innstilling for Presidentskapet
som deretter avgir innstilling". En slik behandlingsmåte er i tråd
med Stortingets forretningsorden § 15 tredje ledd siste punktum.
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø
og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og
André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry,
viser til representantforslaget, Dokument nr. 8:30 (2007-2008).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at Stortinget får informasjon om Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
både gjennom proposisjoner og meldinger og gjennom den årlige, offentlige
trusselvurderingen. I tillegg til vurdering av det generelle trusselbildet
gis på denne måten informasjon om tjenestens organisering, oppgaver
og prioriteringer til Stortinget. Det har imidlertid vært forståelse
for at Politiets sikkerhetstjeneste har vært svært tilbakeholdne
med å utgi informasjon om kilder, metoder, måloppnåelse og detaljer om
ressursmessige, personellmessige, tekniske og kompetansemessige
kapasiteter. Dette fordi en kompromittering av slike opplysninger
vil kunne være helt ødeleggende for PSTs arbeid.
Flertallet viser
til at et tidligere forslag om å opprette en sikkerhetskomité med
et tilsvarende mandat som omtalt i Dokument nr. 8:30 (2007-2008)
ble behandlet i Stortinget 11. januar 2007, jf. Innst. S. nr. 106
(2006-2007). Flertallet viser til flertallsmerknadene
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og flertallsmerknadene fra
Presidentskapets behandling av denne saken, og slutter seg til disse.
Flertallet vil særlig
vise til følgende merknader fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
under denne behandlingen:
"Flertallet mener et slikt mandat vil innebære at Stortinget
går langt inn på den utøvende makts ansvarsområde, og det kan reises
spørsmål ved om dette ville være i overensstemmelse med Grunnloven
§ 3. Uavhengig av en slik vurdering mener flertallet at et stortingsorgan
ikke er egnet til å ha den rollen i rene operative oppgaver på dette
feltet, som mandatet i forslaget tilsier. Når det gjelder "viktige
beslutninger" på dette området, som skal omfatte operative sikkerhetstiltak overfor
etater, departementet, institusjoner og myndighetspersoner, kan
det være helt avgjørende at beslutningene kan fattes raskt og fleksibelt.
En forutsetning om at drøftelser bør finne sted før viktige beslutninger
fattes, vil etter flertallets mening ikke bare være uhensiktsmessig,
men rett og slett hemmende for den operative virksomheten, og i
spesielle situasjoner, kunne forsinke livsviktige tiltak.
Flertallet
vil også peke på at en sikkerhetskomité med det mandat og den sammensetning
som forslaget legger opp til, vil vanskeliggjøre den etterfølgende
kontroll som Stortinget utøver med disse tjenestene gjennom EOS-utvalget,
idet ansvarsforholdene blir uklare."
Flertallet viser
til at bevilgninger til Politiets sikkerhetstjeneste i dag gis under
kap. 440 Politidirektoratet, på linje med særorganene som er underlagt
Politidirektoratet. Politiets sikkerhetstjeneste er organisert med
Den sentrale enhet i Oslo og lokale ledd ved alle politidistrikter (unntatt
Oslo politidistrikt), og bevilgninger til lønn og en stor del av
driftsmidler til ansatte lokalt går derfor over budsjettet til det
enkelte politidistrikt.
Flertallet er tilfreds
med at Stortinget ved de siste to budsjettbehandlingene har blitt
gjort kjent med budsjettet og antall ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste
(Den Sentrale Enhet). Flertallet viser
videre til at Politiets sikkerhetstjeneste i forbindelse med budsjettet
for 2008 ga justiskomiteen en redegjørelse om tjenestens virksomhet
6. november 2007.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for økt innsyn
i PSTs trusselvurderinger og etatens budsjettsituasjon og at dette
er en grunnleggende forutsetning for at Stortinget skal kunne vurdere
om det er samsvar mellom oppgaver og ressurser. Disse
medlemmer vil vise til at dette har vært tema for debatt i
Stortinget tidligere i perioden. Disse medlemmer etterlyser
en avklaring på dette punkt og vil komme tilbake til saken på egnet
måte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er av den
oppfatning at det er hensiktsmessig at budsjettet til Politiets sikkerhetstjeneste
fortsatt ligger under kap. 440 og behandles på samme måte som særorganene under
Politidirektoratet. Dette sikrer bl.a. bedre fleksibilitet til å
ta hensyn til utviklingen helt fram til den endelige fordelingen
i desember hvert år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser
videre til at det i etterkant av St.meld. nr. 22 (2000–2001) Politireform
– Et tryggere samfunn, ble foretatt en større omorganisering av
Politiets sikkerhetstjeneste. Flertallet er
av den oppfatning at dagens organisering må få virke enda en tid
før en bør foreta en ny full gjennomgang av tjenestens arbeid og
organisering. Organiseringen av Politiets sikkerhetstjeneste bør
imidlertid uansett vurderes løpende.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at trusselbildet mot Norge og
andre europeiske land er blitt vesentlig større i de senere år,
noe terrorangrepene i Madrid i 2004 og i London i 2005 bar bud om. Disse medlemmer vil også vise til at
terrorangrep er blitt avverget i en rekke land takket være god innsats
fra de respektive lands etterretningstjenester.
Disse medlemmer mener
at det er svært viktig at landets beredskap mot terror trappes opp
i takt med den økende trusselen, og at det derfor også bør tenkes
i nye baner, blant annet gjennom at Stortinget blir bedre informert
og kan treffe raske og riktige beslutninger hvis nødvendig. Disse medlemmer mener at situasjonen
tilsier at det er behov for en sikkerhetskomité på Stortinget, som
gis anledning til, på et selvstendig grunnlag, å vurdere trusselbildet
ut fra løpende informasjon fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene.
Denne komiteen forutsettes ikke å være operativ således at dens
virksomhet kan anses for å være i konflikt med forvaltningens utøvelse
av sitt ansvar.
Disse medlemmer kan
heller ikke se at virksomheten til en sikkerhetskomité på Stortinget
kommer i konflikt med mandatet for EOS-utvalget, som primært har
en kontrollfunksjon overfor den sivile delen av norsk etterretningsvirksomhet.
Disse medlemmer vil
påpeke at en sikkerhetskomité vil kunne åpne en mulighet for at spørsmål
om beredskap, rutiner, bemanning, ressurser, lovgivning og informasjonsutveksling kan
reises fra de folkevalgtes side. En slik mulighet eksisterer ikke
i tilstrekkelig grad i dag, noe som innebærer at nasjonalforsamlingen
ikke følger opp sine konstitusjonelle forpliktelser overfor befolkningen
om å utøve kontroll.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Ny § 13 b skal lyde:
Ny § 13 b i Stortingets forretningsorden
I tillegg til de komiteer som er omtalt i § 10,
oppnevnes også en sikkerhetskomité. Sikkerhetskomiteen har til oppgave
å drøfte med regjeringen viktige spørsmål om landets indre sikkerhet
og antiterrorarbeidet, beredskapsplaner, samt de operative sikkerhetstiltak
overfor etater, direktorater, departementer, institusjoner og myndighetspersoner.
Slik drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger fattes. Sikkerhetskomiteen
skal følge de tiltak som blir gjort på det interne sikkerhets- og
antiterrorområdet i henhold til gitte fullmakter og bevilgninger
og føre kontroll med regjeringens myndighetsutøvelse på dette området.
Sikkerhetskomiteen består av Stortingets president
som leder og visepresident som nestleder, partienes gruppeledere
med nestledere som varamenn, samt justis- og forsvarskomiteens ledertrio.
Lederen kaller sammen komiteen når vedkommende
mener det er nødvendig, eller når statsminister, justisminister
eller en tredjedel av komitémedlemmene anmoder om det.
Forhandlingene i sikkerhetskomiteen skal holdes
hemmelige, hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder
for fellesmøter denne komité har med andre komiteer. Også innkallingen
til komitémøter skal være hemmelig.
Sikkerhetskomiteen kan også la embetspersoner møte
for å gi informasjon og svare på spørsmål, sammen med medlemmer
av regjeringen."
Forslag 1
Ny § 13 b skal lyde:
Ny § 13 b i Stortingets forretningsorden
I tillegg til de komiteer som er omtalt i § 10,
oppnevnes også en sikkerhetskomité. Sikkerhetskomiteen har til oppgave
å drøfte med regjeringen viktige spørsmål om landets indre sikkerhet
og antiterrorarbeidet, beredskapsplaner, samt de operative sikkerhetstiltak
overfor etater, direktorater, departementer, institusjoner og myndighetspersoner.
Slik drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger fattes. Sikkerhetskomiteen
skal følge de tiltak som blir gjort på det interne sikkerhets- og
antiterrorområdet i henhold til gitte fullmakter og bevilgninger
og føre kontroll med regjeringens myndighetsutøvelse på dette området.
Sikkerhetskomiteen består av Stortingets president
som leder og visepresident som nestleder, partienes gruppeledere
med nestledere som varamenn, samt justis- og forsvarskomiteens ledertrio.
Lederen kaller sammen komiteen når vedkommende
mener det er nødvendig, eller når statsminister, justisminister
eller en tredjedel av komitémedlemmene anmoder om det.
Forhandlingene i sikkerhetskomiteen skal holdes
hemmelige, hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder
for fellesmøter denne komité har med andre komiteer. Også innkallingen
til komitémøter skal være hemmelig.
Sikkerhetskomiteen kan også la embetspersoner møte
for å gi informasjon og svare på spørsmål, sammen med medlemmer
av regjeringen.
Komiteen har for
øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:30 (2007–2008) – representantforslag
fra Siv Jensen, Carl I. Hagen og Jan Arild Ellingsen om opprettelse
av en sikkerhetskomité i Stortinget – bifalles ikke.
Oslo, i justiskomiteen, den 22. april 2008
Anne Marit Bjørnflaten
leder og ordfører