2.1 Utviklingstrekk i jordbruket

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, syner til at landbruket over tid har utvikla seg til å bli meir kapitalintensivt, etter kvart basert på høgteknologi og stadig meir kunnskapsintensiv. Dei siste 10 åra har norsk landbruk hatt ei historisk høg omstilling, som kjenneteiknast av at talet på jordbruksbedrifter med husdyr har gått ned, medan produksjonen konsentrerer seg om færre jordbruksbedrifter, utan at det samla produksjonsvolumet går ned. Fleirtalet syner til at den noverande jordbrukspolitikken i store trekk byggjer på St.meld. nr. 19 (1999-2000) "Norsk landbruk og matproduksjon". Fleirtalet kan ikkje sjå at det har skjedd såpass store endringar i utviklinga i jordbruket eller i rammevilkåra for politikken sidan denne stortingsmeldinga blei lagt fram at det må utarbeidas ei ny stortingsmelding no. Fleirtalet understrekar at den noverande jordbrukspolitikken har brei oppslutnad blant folk og er sentral for å sikra ei allsidig jordbruksnæring med små og store bruk over heile landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til beskrivelsen av utviklingen som er i forslaget og mener at dette er en god beskrivelse. Disse medlemmer viser til at det er lenge siden Stortinget har hatt mulighet til å drøfte jordbrukspolitikken grundig og hvor man har pekt ut mål og visjoner for fremtiden. Stortinget har behandlet i 1993 St.prp. nr. 8 (1992-1993) - Landbruk i utvikling og i 2000 St.meld. nr. 19 (1999-2000) - Norsk landbruk og matproduksjon.

Disse medlemmer mener at det har skjedd en stor utvikling i jordbruket siden år 2000 Stortinget sist behandlet en større melding om utviklingen i jordbruket og at det nå derfor er behov for å få en ny bred drøftelse av fremtidens jordbrukspolitikk. I denne perioden har nærmere 50 pst. av landets melkeprodusenter blitt borte og det har blitt nye og avgjørende forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dersom Stortinget fortsatt skal vente noen år på å drøfte fremtidens jordbrukspolitikk, vil vi ha et jordbruk som er svært forskjellig fra det vi hadde i 2000, uten at Stortinget har lagt rammer og føringer for denne utviklingen. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at en nyorientering i jordbrukspolitikken bør være mer mulighetsorientert enn problemorientert.

2.2 Internasjonal utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at utviklingen framover i stor grad vil påvirkes av et mulig forhandlingsresultat i WTO, noe som fortsatt er svært usikkert. Flertallethar merket seg at Regjeringen arbeider kontinuerlig med disse spørsmålene, og aktivt deltar i drøftelsene i WTO. Grunnlaget for en eventuell ny landbrukspolitikk bør, etter flertalletsoppfatning, utformes når vi vet mer om hvilke internasjonale rammer vi har å forholde oss til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det skjer en internasjonal utvikling som i stor grad vil påvirke utviklingen av norsk jordbrukspolitikk fremover. I den senere tid har de internasjonale prisene på mange jordbruksprodukter økt kraftig og det kan tyde på at man på sikt kan få stabilt økte priser på det internasjonale markedet. Økt etterspørsel etter og økt fokus på bioenergi er noe av årsaken til dette, men også økning i verdensbefolkningen og velstandsutvikling kan forklare noe av denne prisøkningen. En slik utvikling vil kreve endringer i norsk jordbrukspolitikk og kan sette det norske målprissystemet under press. Det har lenge pågått forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) om den såkalte Doha-runden, men man har ennå ikke lykkes i å komme frem til en ny avtale om regulering av verdenshandelen av jordbruksprodukter. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe om når en ny avtale vil være på plass. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at inngåelse av en ny avtale i WTO vil påvirke norsk jordbrukspolitikk sterkt, bl.a. ved kutt i tollvernet. Disse medlemmer mener at det er viktig at Norge ligger i forkant av denne utviklingen, slik at vi i god tid før en avtale trer i kraft kan utvikle virkemidler som sikrer norsk landbruk i en ny konkurranseutsatt hverdag. Dette arbeidet må begynne snarest, fordi det vil ta tid å endre virkemiddelapparatet. Disse medlemmer mener dette vil være et viktig tema i en slik stortingsmelding som forslagsstillerne foreslår.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti synar til at det den seinare tida har vore ein auke i verdsmarknadsprisane for ein del jordbruksvarer. Men det er vanskeleg å seia noko sikkert om kva følgjer internasjonale forhold vil ha for norsk jordbrukspolitikk i tida som kjem.

Denne medlemen peikar på at det er for tidleg å seia kva som blir resultatet av WTO-forhandlingane for norsk jordbrukspolitikk.

Denne medlemen har inntrykk av at Regjeringa har eit framtidsretta perspektiv i jordbrukspolitikken. Samtidig vil denne medlemen vil følgja nøye med på utviklinga i tida som kjem.

2.3 Jordbruksavtalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,har merket seg at forslagsstillerne ønsker å avvikle avtalesystemet i jordbruket. Flertalletviser til landbruks- og matministerens brev til næringskomiteen, datert 6. juni 2007 (vedlagt), og støtter den vurdering som der er gjort omkring jordbruksavtalens betydning. Flertalletdeler statsrådens standpunkt om at det forhandlings- og avtalesystemet vi har bør videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge har en lang tradisjon med årlige forhandlinger mellom staten og de to bondeorganisasjonene, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukerlag. Dette resulterer i jordbruksavtalen som svært detaljert fastsetter jordbrukets inntekter i det kommende året. Norge er det eneste landet i verden som har en jordbruksavtale. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom jordbruket skal kunne utvikle seg videre må systemet med jordbruksavtale avskaffes, da denne detaljregulerer næringen for mye. Jordbruksavtalen har heller ikke fungert etter målsettingene da jordbruket har fått en langt lavere gjennomsnittsinntekt enn andre grupper i samfunnet, selv om målsettingen har vært en annen. Disse medlemmer mener at jordbruksavtalen kan virke byråkratiserende og gjøre næringen lite fleksibel.

2.4 Stordrift og samdrift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det har skjedd en stor utvikling i antall samdrifter og annet samarbeid mellom bønder. Flertallet viser til at samdrift og samarbeidkan gjøre det enklere for bønder å fortsette i næringen da de kan få mer fritid, ordnede arbeidsforhold og bedre risikofordeling ved investeringer. Samtidig må vi legge til rette for familiebruket slik at vi opprettholder en variert bruksstruktur som er tilpasset produksjonsvilkårene i de ulike deler av landet.

Flertallet er opptatt av at vi har fokus på utviklingsmuligheter for næringen, herunder bondens ønske om utvikling og vekst. Et bærekraftig jordbruk og et levende landbruk over hele landet skal fortsatt stå i fokus i landbrukspolitikken.

Forslagsstillerne viser til at det har skjedd en stor utvikling i antall samdrifter og annet samarbeid mellom bønder. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser på denne utviklingen som svært positiv og ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Økt bruk av samdrift kan gjøre det enklere for bønder å fortsette i næringen da de kan få mer fritid, ordnede arbeidsforhold og mindre risiko ved investeringer. Ikke minst er samdrift sosialt positivt for bønder, fordi mange i dag arbeider alene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må legges mer til rette for samdrifter og unødvendige hindre må fjernes. Maksimalkravet til antall produserte liter melk og hvor mange som kan delta i samdriftene må fjernes. Mange steder i landet medfører dette regelverket at det blir nedlagt melkebruk i stedet for å sikre fortsatt produksjon igjennom samdrift.

Disse medlemmer mener også at forskjellsbehandlingen mellom små og store bruk må fjernes når det gjelder tilskuddsfordelingen. Dette er viktig i en tid hvor det er ønskelig å få opp kjøtt- og melkeproduksjonen. Etter disse medlemmers oppfatning vil dette kunne drøftes grundig i en stortingsmelding.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at produksjonstakene for enkeltbruk og samdrifter bør heves betraktelig og at begrensingen på antall deltakere i samdrifter bør fjernes. Disse medlemmer mener at det er behov for å lage et flatere system for støttesatser pr. produsert liter melk, slik at forskjellsbehandlingen mellom små og store bruk blir mindre enn i dag. Dette vil gi bedre rammevilkår for investeringer i fremtidsrettede driftsformer.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti framhevar at muligheita til samdrift er positivt for mange bønder. Ordninga med samdrift må vidareførast og vidareutviklast.

Denne medlemen strekar under at rammevilkåra for distrikt og mindre bruk må vera best moglege. Det er difor viktig å bevara prinsippa om inntektsutjamning mellom distrikt og mellom bruk av ulik storleik.

2.5 Kanaliseringspolitikken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger vekt på at vi har en landbrukspolitikk som tar hensyn til matsikkerhet, naturgrunnlaget og lokale tradisjoner. For å sikre nasjonal matsikkerhet er det viktig at vi opprettholder evnen til matproduksjon i norsk jordbruk. Flertallet stiller seg bak forslagsstillerne i at jordbruket har et samfunnsoppdrag som også går langt utover ren matproduksjon, blant annet i forhold til å holde kulturlandskapet i hevd. Flertalletstøtter også forslagsstillerne i at dette er en viktig begrunnelse for at storsamfunnet bruker store beløp årlig over jordbruksavtalen til støtte til jordbruket.

Flertalleter opptatt av at kanaliseringspolitikken må opprettholdes, at det fortsatt satses på grovfôrbaserte produksjoner i distriktene, og på å opprettholde kulturlandskapet over hele landet.

Kanaliseringspolitikken har vært førende for den norske jordbrukspolitikken i de siste 30 år. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunn til å se på om en fortsatt kanaliseringspolitikk er ønskelig i fremtidens jordbrukspolitikk og at dette vil være et godt egnet tema i en stortingsmelding.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er geografiske forskjeller knyttet til hvor egnet ulike områder er for melkeproduksjon. Disse medlemmer mener at det må legges til rette for en jordbrukspolitikk som kan skape grunnlag for å holde kulturlandskapet i hevd og drive jordbruk i hele landet. Uten en diskriminering i støttesystemet vil det meste av melkeproduksjonen havne i de mest egnede områdene.

2.6 Markedsordningene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at markedsordningene for omsetning av jordbruksprodukter spiller en viktig rolle for å sikre forbrukere stabile forsyninger til stabile priser gjennom hele året, og har merket seg at også forslagsstillerne mener at dagens markedsordninger for kjøtt og melk bør videreføres. Flertalletvektlegger at vi også i framtiden har fokus på å sikre en god balanse mellom produksjon og etterspørsel, og fortløpende vurderer behovet for å iverksette nødvendige tiltak for å ivareta den markedsdekning forbrukerne etterspør.

Forslagsstillerne mener at det er viktig med kortest mulig avstand mellom primærprodusent og forbruker og at man bør se nærmere på markedsordningenes funksjon. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i dag er underproduksjon både på visse kjøttyper og melk, noe markedsordningene skulle unngå. Disse medlemmer mener at en nærmere drøftelse av markedsordningenes plass i fremtidens landbruk bør være en viktig del av en stortingsmelding.

2.7 Skatt og avgifter som virkemiddel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den nåværende regjeringen har vist vilje til å benytte skatt som virkemiddel i jordbruksoppgjøret. I statsbudsjettet for 2007 ble maksimalt jordbruksfradrag økt og i forslaget fra Regjeringen til statsbudsjettet for 2008 foreslås en økning i bunnfradraget. Dette viser at skatt og avgift vil kunne ha en funksjon i jordbrukspolitikken, men det er viktig å påpeke at en økning av maksimalt jordbruksfradrag kun kommer et fåtall av bøndene til gode. En økning av bunnfradraget kommer flere til gode og er mer målrettet.

Disse medlemmer mener at man i større grad også må se nærmere på avgiftspolitikken og hvilken rolle et kutt i særskilte avgifter for jordbruket vil bety for jordbrukets inntekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at en endring av avgiftspolitikken kan drøftes i en stortingsmelding.

2.8 Eiendomsrett og arealpolitikk

Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting over hele landet, og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er opptatt av at virkemidlene i eiendoms- og bosettingspolitikken støtter opp om dette målet. Flertallet viser til at Landbruks- og matdepartementet arbeider med en gjennomgang av flere virkemidler med sikte på å gjøre disse mer målrettet i forhold til økt verdiskaping og ønsket om en hensiktsmessig lokal utvikling basert på eiendomsressursene i landbruket. Flertalletimøteser utfallet av dette arbeidet.

Forslagsstillerne hevder at eiendomsretten i jordbruket har blitt svekket i de senere år og viser til en rekke saker som er behandlet i Stortinget som bekrefter dette. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at eiendomsretten i jordbruket er svak og svært detaljert styrt av det offentlige. Prisregulering av landbrukseiendommer medfører at svært få eiendommer blir lagt ut for salg selv om eieren har ønske om salg. Et strengt regime i forhold til fradeling gjør at mange grunneiere ikke kan utnytte det potensialet som ligger i utvikling av eiendommen. Disse medlemmer registrerer at den nåværende regjeringen ønsker å stramme til regelverket knyttet til eiendomsrett og arealpolitikk, bl.a. ved å sende ut rundskriv til kommuner og fylkesmenn. Disse medlemmer mener at denne utviklingen går i feil retning og at regleverket heller bør løses opp enn å strammes. Disse medlemmer ber om at disse spørsmålene blir viet betydelig plass i en stortingsmelding.

2.9 Konkurranse- og forbrukerpolitikk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at konkurranse- og forbrukerpolitikk er en viktig del av jordbrukspolitikken. For å sikre oppslutningen om norske jordbruksprodukter er det viktig med en forbrukervennlig politikk. Forslagsstillerne viser til at det har blitt økt import av jordbruksvarer og at det har blitt en endring i forbrukermønsteret av matvarer. Dette påvirker forbruket av norske jordbruksvarer og det er viktig med en aktiv politikk som ivaretar denne utviklingen. Det innebærer at jordbruket må ha et betydelig forbrukerfokus i sitt arbeid. Flertallet viser til at utvikling av nisjeprodukter og lokale mattradisjoner vil være viktige ledd i en slik forbrukerretting. Dette kan øke inntjeningen til bøndene og være et viktig supplement til hovedproduksjonen.

2.10 Avslutning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at landbruks- og matministeren i sitt svarbrev til næringskomiteen datert 6. juni 2007 konkluderer med at det ikke er behov for noen egen stortingsmelding om landbrukspolitikken nå. Flertalletstøtter dette.

Flertallet vil derfor tilrå at forslaget ikke bifalles. Flertallet ber om at Regjeringen, i forbindelse med stortingsproposisjonen om jordbruksavtalen for 2008, kommer med en analyse av utviklingen i det globale matvaremarkedet, samt en oppsummering av mulige konsekvenser for norsk jordbrukspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslagsstillerne ber om at Regjeringen fremlegger en stortingsmelding om jordbrukspolitikken i løpet av våren 2008. Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen skriver i et brev til komiteen at dette ikke er mulig å gjennomføre.

Disse medlemmer stiller seg undrende til dette og mener at det vil være god nok tid til å utarbeide en slik stortingsmelding, da mye av det arbeid som må gjøres allerede bør være påbegynt i departementet. Disse medlemmer støtter derfor forslagsstillerne i at en slik stortingsmelding må kunne fremlegges våren 2008 og at dette arbeidet må prioriteres i departementet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om jordbrukspolitikk innen våren 2008."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti delar forslagsstillarane sitt syn om at det er viktig å sikra norsk matvareproduksjon i ein stadig meir krevjande marknad med aukande internasjonal konkurranse, og at norsk landbruk treng stabile rammevilkår over tid. Men denne medlemen er ikkje samd med forslagstillarane sine grunnhaldningar til korleis styresmaktene bør leggja til rette for at dette skal skje. Denne medlemen er i motsetnad til forslagstillarane mellom anna oppteken av å bevara ordninga med jordbruksavtalen slik den er i dag. Næringa ønskjer ikkje sjølv å gå bort frå ordninga og den er på mange måtar mindre byråkratisk enn til dømes EU sin jordbrukspolitikk. Rammevilkåra for distrikt og mindre bruk må vera best moglege. Det er difor viktig å bevara prinsippa om inntektsutjamning mellom distrikt og mellom bruk av ulik storleik. Denne medlemen kan heller ikkje sjå at det er behov for å endra til dømes marknadsordningane, eigendomsretten eller arealpolitikken.

Den noverande landbrukspolitikken byggjer i store trekk på St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. Denne medlemen kan ikkje sjå at det har skjedd så store endringar i landbruket eller i rammevilkåra til næringa at det skulle vere naudsamt med ei ny stortingsmelding no. Denne medlemen avvisar difor framlegget frå forslagstillarane om at Stortinget skal be Regjeringa om å leggja fram ei stortingsmelding om landbrukspolitikken innan våren 2008. Det kan likevel vera interessant å få ei vurdering av den internasjonale utviklinga den siste tida og moglege konsekvensar for norsk landbruk. Denne medlemen vil difor støtta framlegget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om at Regjeringa i samband med stortingsproposisjonen om jordbruksavtalen for 2008, kjem med ein analyse av utviklinga i den globale matvaremarknaden og moglege konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk.

Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillernes syn på at det er behov for en modernisering av landbrukspolitikken, og at norsk landbruk står overfor til dels helt nye utfordringer. Denne virkelighetsforståelse har dessverre ikke Regjeringen tatt inn over seg, og snarere enn en modernisering står Regjeringen for reversering som en overordnet strategi for landbrukspolitikken. Dette medlem er allikevel ikke av den oppfatning at en egen stortingsmelding våren 2008 nødvendigvis er det beste virkemiddel for å få til en fremtidsrettet landbrukspolitikk. Dette medlem vil påpeke at de fleste utfordringer som skisseres i representantforslaget enten diskuteres i de årlige behandlingene av jordbruksoppgjøret (som for eksempel selve jordbruksavtalen, stordrift/samdrift og kanaliseringspolitikken) eller fortløpende i egne representantforslag (markedsordninger, eiendomsrett/arealpolitikk og konkurransepolitikk).

Dette medlem mener videre at de virkelig store utfordringene for norsk landbrukspolitikk er knyttet til den utviklingen vi nå ser internasjonalt, både i forhold til WTO-forhandlingene, men ikke minst det forhold at vi står overfor en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet. OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser kommer til å stige mellom 20 og 50 prosent det kommende tiåret og at stigende priser på basisvarer som korn og melk kan føre til sosial uro og politiske problemer. Eksemplene er mange: Hveteprisene på verdensmarkedet har steget med 50 prosent på kort tid, og verdens kornlagre rekker bare til 50 dagers forbruk, det er de minste reserver verden har hatt på minst hundre år (bortsett fra under de to verdenskrigene). Melkeprisene i Europa har steget med 86 prosent i år. Prisen på ett egg forventes å stige med 50-60 prosent i Australia i høst, og i Etiopia har kjøttprisene steget med 50 prosent det siste året. I tillegg kommer den kraftige økningen i etterspørsel etter kjøtt (spesielt svin) i Kina og India. Det sier seg selv at når etterspørselen øker i to land som utgjør nesten 40 prosent av jordens befolkning, blir konsekvensene dramatiske. Dette er en utvikling som vil få betydelige konsekvenser også for Norge og norsk landbrukspolitikk.

Dette medlem ber derfor Regjeringen snarest legge fram en sak for Stortinget knyttet til konsekvensene for norsk landbrukspolitikk i lys av disse utfordringene.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Lars Sponheim og André N. Skjelstad om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)), og beklager det gammelmodige politiske standpunkt regjeringspartiene inntok i behandlingen av denne saken.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser for norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette medlem støtter. Det er imidlertid på sin plass å minne om at landbruksministerens parti, Senterpartiet, omtalte den forrige regjerings WTO-innrømmelser, som var langt mindre vidtgående enn det dagens regjering er villig til gi, som "en dramatisk siste hilsen fra Venstre og Kristelig Folkeparti til bygde-Norge".

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote, og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. Venstre vil oppheve de geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter og oppheve begrensningene i antall deltakere. Det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest våren 2008, fremme en egen sak om konsekvensene for norsk landbrukspolitikk i lys av en potensiell global matkrise, med produksjonsunderskudd og betydelig høyere priser på matvarer i verdensmarkedet."