Årsmeldinga 2004 for Noregs Bank blei
handsama og godkjend i hovudstyremøte 2. februar 2005.
Etter § 30 i "lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges
Bank og pengevesenet" (sentralbanklova) skal årsmelding
og årsrekneskap sendast til departementet, som så skal leggje
dei fram for Kongen og gjere dei kjende for Stortinget. Etter § 15b
i instruks skal Riksrevisjonen "rapportere til Stortinget mulige
bemerkninger til statsrådens myndighetsutøvelse
overfor Noregs Bank". Årsmeldinga følgjer denne
meldinga som utrykt vedlegg.
Det følgjer av sentralbanklova § 2
fjerde ledd anna punktum at
"Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens
myndighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen
instruks fastsatt av Stortinget. Etter § 12 i denne instruksen
skal statsråden "snarest mulig etter at Norges Banks årsregnskap
og årsberetning er mottatt i departementet, oversende til
Riksrevisjonen:a) bankens årsregnskap,
fastsatt av representantskapet, med revisjonens beretning
b) hovedstyrets årsberetning
c) representantskapets uttalelse om hovedstyrets
protokoller og eventuelt om andre forhold vedrørende banken
d) statsrådens beretning vedrørende
departementets og regjeringens myndighetsutøvelse i saker
som gjelder Norges Bank"."
Departementet sender dokumenta som er nemnde
i instruksen § 12a-c til Riksrevisjonen når departementet har
motteke dei frå Noregs Bank. Riksrevisjonen får også gjenpart
av den korrespondansen som skjer mellom departementet og Noregs
Bank i saker om instruksjon og saker der ein let vere å instruere.
Finansdepartementet sende dokumenta som er nemnde
i instruksen, § 12 a-c til Riksrevisjonen ved brev 6. april
2005.
Det er i pkt. 4.1.1 og 4.1.2 i meldinga gjort
greie for leiing og administrasjon samt verksemda til Noregs Bank
i 2004.
Komiteen tek omtalen av verksemda
til Noregs Bank til orientering.
Etter sentralbanklova § 1 skal Noregs
Bank vere eit utøvande og rådgivande organ i penge-,
kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gi ut setlar og mynt og fremje
eit effektivt betalingssystem. Vidare skal banken overvake penge-,
kreditt- og valutamarknadene.
I St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer
for den økonomiske politikken , som blei lagd fram 29.
mars 2001, trekte ein opp dei noverande retningslinjene for pengepolitikken.
Retningslinjene blei fastsette i forskrift ved kronprinsregentens
resolusjon av 29. mars 2001 med heimel i sentralbanklova § 2
tredje ledd og § 4 andre ledd.
I tråd med forskrifta skal pengepolitikken
sikte mot stabilitet i den norske kronas nasjonale og internasjonale
verdi. Noregs Banks operative gjennomføring av pengepolitikken
skal i samsvar med dette rettast inn mot låg og stabil
inflasjon, definert som ein årsvekst i konsumprisane som
over tid er nær 2,5 pst. Av forskrifta følgjer
det at pengepolitikken skal medverke til å stabilisere
utviklinga i produksjon og sysselsetjing og samtidig også medverke
til stabile forventningar om valutakursutviklinga. I St.meld. nr.
29 (2000-2001) står det vidare at det ventast at konsumprisveksten
som ein hovudregel vil liggje innanfor eit intervall på +/-
1 prosentpoeng rundt målet for prisstigninga. Noregs Banks rentesetjing
skal vere framoverretta i tid og ta tilbørleg omsyn til
uvisse knytt til makroøkonomiske prognosar og vurderingar.
Rentesetjinga skal ta omsyn til at det kan ta tid før endringar
i politikken får effekt, og den bør sjå bort
frå forstyrringar av mellombels karakter som ikkje blir
vurderte å påverke den underliggjande pris- og
kostnadsveksten.
Den langsiktige oppgåva til pengepolitikken
er å medverke til å gje økonomien eit
nominelt ankerfeste. Låg og stabil inflasjon er ein viktig
føresetnad for at økonomien over tid skal fungera
på ein måte som medverkar til vekst og velstand.
Forskrifta gir eit fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken.
På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken
avvege omsynet til låg og stabil inflasjon mot omsynet
til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. I dei fleste situasjonane
vil det vere samsvar mellom omsynet til å stabilisere prisstiginga og
omsynet til ei stabil utvikling i produksjon og sysselsetjing. Dersom
det oppstår konflikt, vil skjønnsutøvinga
i pengepolitikken måtte avvege desse to omsyna mot kvarandre.
Forskrifta for pengepolitikken av 29. mars 2001
har gjort det naturleg at departementet si årlege vurdering av
utøvinga av pengepolitikk i kredittmeldingane er blitt
utvida og vidareutvikla. Ei slik utvida evaluering blei varsla i
samband med Ot.prp. nr. 81 (2002-2003) om endringar i sentralbanklova,
og Stortinget slutta seg til dette. Ei utvida evaluering blei første
gong gjennomført i Kredittmeldinga 2002, som blei lagd
fram i oktober 2003.
Forskrifta for pengepolitikken gir et godt grunnlag for å evaluere
Noregs Banks skjønnsutøving. Med utgangspunkt
i forskrifta er det naturleg å vurdere pengepolitikken
i høve til prisutviklinga, til omsynet til å stabilisere
utviklinga i produksjon og sysselsetjing, og til omsynet til stabile
forventningar om valutakursutviklinga.
Pkt. 4.2.3 i meldinga gir Noregs Bank sine vurderingar
av utøvinga av pengepolitikken i 2004. Pkt. 4.2.4 gir ei
oversikt over vurderingar frå andre instansar, mellom anna
Norges Bank Watch og IMF. I pkt. 4.2.4 gir departementet sine vurderingar.
Komiteen viser til
at komiteen 23. mai 2005 hadde høyring med sentralbanksjef
Svein Gjedrem om utøvinga av pengepolitikken. Referat frå høyringa
følgjer som vedlegg til denne innstillinga.
Komiteen tek det som står
i pkt. 4.2. i meldinga til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Norges Bank våren
2002 hevet renten en gang med bakgrunn i en tolkning av mandatet
som la et ensidig inflasjonsmål til grunn. Disse
medlemmer har gjentatte ganger advart mot et slikt enøyd
fokus. Resultatet av feilvurderingen ble en meget sterk krone gjennom
2002, med påfølgende tap av tusenvis av arbeidsplasser
i eksportindustrien. Disse medlemmer viser til Regjeringens
korreks og presisering av mandatet som fant sted i fjorårets
nasjonalbudsjett, og understreker at det var i tråd med disse
medlemmers syn.
Disse medlemmer viser til at
man i årets melding har tatt med et eget underkapittel
om utviklingen i produksjon og sysselsetting, og er tilfreds med
det, siden det er en sentral del av Norges Banks mandat for utøvelse
av pengepolitikken.
Disse medlemmer etterlyser en
bredere vurdering i Kredittmeldingen av hvilken betydning internasjonale
forhold har for utøvelsen av pengepolitikken. Kinas inntreden
i den internasjonale økonomien har i stadig større
grad betydning for norsk økonomi, ved at de er en stor
mottager av norsk eksport, og at vårt handelsmønster
endres ved at stadig flere ferdigvarer kjøpes fra Kina
og Sørøst-Asia.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er tilfreds
med at Norges Bank bestreber seg på større åpenhet
rundt rentefastsettelsen, og vurderingene som ligger bak denne. Dette
medlem viser til at spørsmålet om den
enkeltes stemmegivning og grunngiving for det, fortsatt ikke er
en del av offentligheten. Dette medlem vil oppfordre
departementet å se nærmere på dette,
og om denne praksisen bør endres i tråd med det som
er situasjonen i f.eks. Sverige og Storbritannia.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre
vise til Senterpartiets merknad i Budsjett-innst. S. II (2004-2005)
kap. 7.2 om pengeoplitikken.
Tabell 4.1 og 4.2 i meldinga viser Noregs Banks balanserekneskap
ved utgangen av 2004, samanlikna med tilsvarande tal for 2003.
Komiteen tek oversikten
til orientering.