I dag gjøres merking av varer med holdbarhetsdato ut fra to ulike hensyn: kvalitet og helse. Matvarer som er lett bedervelige merkes med siste forbruksdag. Matvarer som ikke er lett bedervelige, merkes med best før.
Forslagsstillerne viser til usikkerhet angående lagring av mat, og finner det rimelig at forbrukerne får vite hva de kjøper. Derfor bør kjøttvarer i Norge merkes med slaktedato, pakkedato og frysedato. I dag risikerer en forbruker å kjøpe kjøttvarer som er inntil 18 måneder gamle uten å ha muligheten til å vurdere denne kvaliteten opp mot pris og tilsvarende produkter som ikke er så gamle. Forslagsstillerne mener norske forbrukere må ha den samme muligheten som de har i Sverige til å vurdere kvaliteten på frossent kjøtt ved at det merkes med blant annet produksjonsdato.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at forbrukerne opplyses om produksjons- og innfrysningsdato på matemballasjen."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Pål Berrefjord, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til forslaget fra representantene Øystein Hedstrøm, Lodve Solholm og Thore A. Nistad om å gi forbrukerne informasjon om produksjons- og innfrysningsdato på emballasjen for matvarer.
Komiteen viser til vedlagte brev av 27. januar 2005 fra Landbruks- og matdepartementet der det vises til at forslaget om å gi forbrukerne best mulig informasjon om matproduktene de kjøper, er positivt. I brevet vises det videre til at norsk merkeregelverk også er regulert av EØS-avtalen som begrenser adgangen til nasjonale særordninger.
Komiteen stiller seg positiv til hensynet som ligger til grunn for forslaget om ytterligere datomerking på matemballasjen. Komiteen mener imidlertid at det er behov for nærmere utredninger før det kan konkluderes med om slikt regelverk skal innføres eller ikke. Blant annet må forholdet til EØS-avtalen utredes, da regler for merking av matvarer i stor grad reguleres gjennom EØS-regelverk, og det er begrenset spillerom til å fastsette nasjonale regler i tillegg til regler som er felles for EØS-området. Hvilke krav til merking som skal være obligatoriske på matvareemballasjen bør også sees i en helhetlig sammenheng, for å balansere den totale informasjonsmengden til forbrukerne.
Komiteenhar derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen, og orientere Stortinget om utfallet av utredningen på egnet måte."
Komiteen vil på denne bakgrunn legge forslaget ved protokollen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
for å innføre regelverk som sikrer forbrukerne
ytterligere datomerking på matemballasjen, og orientere
Stortinget om utfallet av utredningen på egnet måte.
II
Dokument nr. 8:35 (2004-2005) - forslag fra
stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Lodve
Solholm og Thore A. Nistad om å gi forbrukerne informasjon
om produksjons- og innfrysningsdato på emballasjen for
matvarer - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortinget ved næringskomiteen av
13. januar 2005. Næringskomiteen ber om Landbruks- og matdepartementets
vurdering av Dok:8 forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Lodve Solholm og Thore A. Nistad om å gi
forbrukerne informasjon om produksjons- og innfrysningsdato på emballasjen
for matvarer.
Forslaget omhandler et område som berører
alle matdepartementene. Mitt svar er derfor utarbeidet i samråd med
helse- og omsorgsministeren og fiskeri- og kystministeren.
Omfanget av den obligatoriske merkingen av næringsmidler
er et spørsmål de tre matdepartementene er opptatt
av, og som det for tiden jobbes aktivt med. Merking gjøres
ut fra ulike hensyn, både helsehensyn, redelighetshensyn,
kvalitetshensyn og andre forbrukerhensyn. Diskusjonen om hvilken
merking som skal finnes på forbrukerpakningene må derfor
sees i en helhet. Vi må søke etter en balanse
som ivaretar forbrukernes mulighet til å kunne ta informerte
valg, samtidig som den totale informasjonsmengden ikke må bli
for stor.
Reglene som gjelder merking av næringsmidler
er i stor grad regulert gjennom EØS-avtalen, noe som begrenser
adgangen til å gi egne nasjonale regler. I tillegg finnes
det regler om merking som ikke ennå er blitt del av EØS-avtalen,
men som norske myndigheter likevel har ønsket å gjøre
til norsk rett. Dette gjelder blant annet EUs krav om opprinnelsesmerking
av storfekjøtt, som representantene henviser til i sitt
forslag. Denne ordningen har blitt innført i Norge på nasjonalt grunnlag
ved forskrift av 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av
ferskt storfekjøtt mv. Hensynet til forbrukerne var årsaken
til at dette regelverket ble innført.
EUs merkedirektiv er for tiden under revisjon,
men spørsmålet om produksjonsdato og innfrysningsdato har
så langt ikke vært sentralt i denne sammenhengen. Det
som imidlertid har vært diskutert er å spesifisere krav
om merking av dypfryste matvarer som tines og selges som ferske.
De tre matdepartementene gav i fjor Mattilsynet
i oppdrag å vurdere hensiktsmessigheten av et regelverk om
merking av slaktedato, fangstdato, plukkedato, pakkedato og frysedato
for kjøtt, fisk og grønnsaker. Mattilsynet har
kommet med foreløpige tilbakemeldinger om dette, men det
vil være behov for nærmere utredninger før
det er klart om et slikt regelverk kan fastsettes eller ikke.
Representantene ønsker i sitt forslag
at det skal stilles krav om merking av produksjonsdato. Mattilsynet
har i sin foreløpige utredning påpekt at produksjonsdato ikke
er lett å definere for alle matvarer, for eksempel blandinger
og produkter som skal modnes. Pakkedato vil være et mer
entydig begrep, og vil kunne gi forbrukerne opplysninger som trengs
for vurdering.
I diskusjonen om merking er det er også et
relevant spørsmål hva som skal være obligatorisk
merking og hva som skal være frivillig merking. I Sverige
har merking av produksjonsdato blitt gjennomført som en
frivillig ordning.
Med bakgrunn i det arbeidet som allerede er
igangsatt, er jeg positiv til tanken bak forslaget fra representantene
Hedstrøm, Solholm og Nistad. Jeg mener imidlertid at det
er behov for nærmere utredning om temaet før Regjeringen
kan trekke en endelig konklusjon.
Jeg vil arbeide videre sammen med helse- og omsorgsministeren
og fiskeri- og kystministeren for å utrede krav om datomerking
ytterligere. Mattilsynet vil om kort tid få et oppdrag
fra matdepartementene hvor de blir bedt om å gå videre
med problemstillinger knyttet til datomerking på bakgrunn
av det arbeidet som allerede er gjort. Herunder må det
legges vekt på hensiktsmessigheten av og hvilke områder
som konkret er egnet for denne type merking. Mattilsynet vil også bli bedt
om å vurdere hvilket spillerom vi har i forhold til EØS-avtalen,
når det gjelder å fastsette slike regler. Basert
på Mattilsynets konklusjoner vil vi kunne ta stilling til
om et slikt regelverk skal forberedes og sendes på høring.
Departementene vil også kunne ta stilling til om det alternativt
skal lages frivillige ordninger for hvordan slik datomerking kan
gjennomføres.
Mye av regelverket på dette området
utvikles i internasjonale fora, blant annet Codex Alimentarius og
EUs arbeidsgrupper. Det er viktig at Norge er en pådriver
i retning av mer forbrukerrettet merking. Matdepartementene vil
derfor sørge for at Norge har en aktiv rolle når
merking av matvarer diskuteres i internasjonale standardsettende
fora.
Oslo, i næringskomiteen, den 3. mars 2005
Øystein Hedstrøm
fung. leder |
Michael Momyr
ordfører |