Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Innst. O. nr. 124 (2002-2003) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen. Flertallet mener at det ikke kommer fram argumenter i bakgrunnen for forslaget som gir grunn til å gjøre endringer i forhold til de vedtakene som tidligere er gjort.

Flertallet viser til Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak i forhold til ESA, og understreker at dette tilligger Regjeringen å håndtere. Flertallet viser videre til Kultur- og kirkedepartementets brev av 8. desember 2004 (vedlegg) og foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, vil påpeke at Fremskrittspartiets intensjoner, gjennom hele behandlingen av forslaget om endringer i lotteriloven med påfølgende saker, har vært å sikre inntektene til de frivillige lag og organisasjoner, og en reduksjon av spillavhengighet.

Disse medlemmer viser til den sterke økningen i spilleomsetningen og de urovekkende signaler som har kommet i forhold til spillavhengighet og barns og unges spillevaner, som en samlet komité viste til i Innst. O. nr. 124 (2002-2003). Denne utviklingen har fortsatt siden vedtaket og tilsier fortsatt at effektive virkemidler bør tas i bruk. Disse medlemmer vil også peke på at det norske spillemarkedet gjennom en årrekke har representert meget betydelige inntekter til frivillige og humanitære organisasjoner.

Disse medlemmer mener det er viktig at tillatelser og omfang av spill må vurderes i sammenheng med de negative effekter slik aktivitet medfører. Det er i denne sammenheng viktig at det er kontinuerlig og kvalifisert forskning på feltet, samtidig med at tilbud om behandling bør være tilgjengelig i alle landsdeler.

Disse medlemmer erkjenner, i likhet med et flertall på Stortinget, at inntekter fra pengespill og lotteri, herunder gevinstautomater, er fundamentalt viktige for de samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene. Disse organisasjonene har over tid basert en stadig større andel av sin virksomhet på inntekter fra gevinstautomater. Disse medlemmer mener i likhet med et flertall på Stortinget at inntektene til de samfunnsnyttige og humanitære formål bør sikres en mest mulig stabil utvikling.

Disse medlemmer erkjenner, i likhet med et flertall på Stortinget, at flere forhold rundt gevinstautomater i dag kan medvirke til spillavhengighet. Både for enkeltmennesket og samfunnet er spillavhengighet et onde som bør bekjempes med målrettede tiltak. For en lang rekke enkeltindivider har spillavhengighet ført til store økonomiske tap, og også til problemer med familielivet. Den samfunnsøkonomiske nytten, i form av inntekter til samfunnsnyttige og humanitære formål samt uskyldig atspredelse for mange, må sees i forhold til ulempene for enkeltmennesker og samfunnet.

Disse medlemmer kan ikke se at vedtaket gjort av et flertall på Stortinget har bidratt på noen som helst måte til å redusere problemene knyttet til spillavhengighet. Disse medlemmer mener at et flertall på Stortinget spilte bort en god mulighet til å få til en effektiv begrensning av spillavhengighet, samtidig som man kunne ha sikret inntektene til de frivillige lag og organisasjoner, da flertallet vedtok et monopol på gevinstautomater som etter alt å dømme er i strid med norske EØS-forpliktelser. På denne måten har et flertall på Stortinget bidratt til utvikling av spillavhengighet, stikk i strid med sine egne intensjoner.

Disse medlemmer viser til brev fra Kultur- og kirkedepartementet av 8. desember 2004 hvor det redegjøres for vedtak om utsettelse av innføring av monopol. Vedtaket kommer som en følge av rettsavgjørelse i Borgarting lagmannsrett 30. november 2004. Lagmannsretten nedlegger forbud mot å innføre enerettsmodellen inntil rettskraftig dom i hovedsaken foreligger. Disse medlemmer mener at det er helt riktig å ta rettsavgjørelsen til følge på den måten som stats­råden gjør. Samtidig er det påfallende at utsettelsen kun gjøres gjeldende ut 30. juni 2005, selv om statsråden ikke forventer at rettskraftig dom vil foreligge før andre halvår 2005.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens hovedargument for at monopolet må anses å være lovlig i forhold til EØS-avtalen er at "sosialpolitiske hensyn er hovedbegrunnelsen for reformen" og at de økonomiske hensynene er sekundære. Disse medlemmer mener at en slik argumentasjon stiller den rettslige problemstilling på hodet.

Disse medlemmer mener at det er tydelig at monopolets rolle i første rekke er økonomisk fordi dets oppgave er å sikre staten inntekter på et visst nivå. Monopolet vil utvilsomt bety en restriksjon i forhold til det nåværende system, og dette er for så vidt gunstig ut fra sosialpolitiske hensyn. Men dets oppgave er fortsatt å skaffe penger som staten så anvender til ulike formål som ikke er av hovedsakelig sosialpolitisk art. Dermed oppfyller ikke monopolsystemet én av betingelsene for at den restriksjon på tjenestefriheten og etableringsadgangen i EØS som det forårsaker, kan anses rettferdiggjort.

Disse medlemmer viser til at brev fra Kultur- og kirkedepartementet av 24. november 2004 (vedlegg) samt brev av 8. desember 2004 og brev av 10. desember 2004 (vedlegg) ikke berører flere andre betingelser som må oppfylles for at et monopol kan anses lovlig. Avgjørelsene i ESA og Oslo tingrett konsentrerer seg særlig om følgende forhold:

Den norske spillepolitikken er ikke konsistent, særlig med tanke på at Norsk Tipping, Rikstoto og visse internettaktører har anledning til å drive former for spill som av alle fagkyndige er ansett å være like farlige som spilleautomatene. Norsk Tippings aggressive markedsføring (som statsråden har stilt seg til disposisjon for) er spesielt fremhevet.

Andre selvstendige betingelser er at monopolet fremstår somet nødvendig, egnet og forholdsmessig inngrep. Når statsråden i brevet legger vekt på reduksjonen av antallet utplasserte maskiner, peker de to instanser, i likhet med hva disse medlemmer tidligere har gjort, på at dette uten videre kunne vært iverksatt innenfor dagens system. Statsråden frem­hever videre at det ikke er mulig å drive effektiv kontroll i et konkurransebasert marked, og at det er nødvendig med direkte styring. Her igjen stiller de to instanser seg avvisende. Kontrollhensynet er i utgangspunktet ikke noe en kan påberope seg som begrunnelse for innføring av et monopol, sier tingretten. Det vil stride mot grunnleggende felles rettsprinsipper å godta som argument at det demokratiske samfunns normale styringsmetoder ikke er tilstrekkelige i det aktuelle tilfellet, sier ESA. Når markedet har utviklet seg slik det har gjort, skyldes det i første rekke at departementet ikke har gjort noe for å kontrollere det. Beskyldningen mot bransjens angivelige opptreden og den lovløse tilstanden i markedet har vært grunnløs, og er blitt frafalt av statens representanter i løpet av behandlingen av sakene.

Disse medlemmer mener derfor at samlet sett er sjansene for at staten skal kunne vinne de pågående saker realistisk bedømt, svært små. Kultur- og kirkedepartementets brev av 24. november 2004 underslår vesentlige premisser for den vurdering Stortinget må gjøre i oppfølging av forslaget, og det er god grunn til å anta at det i departementet eller sentraladministrasjonen for øvrig må foreligge mer fullstendige vurderinger av sakskomplekset.

Disse medlemmer merker seg at om mulig erstatningsplikt nøyer statsråden seg med å vise til den vurdering som lovavdelingen foretok i 2002. Denne var ikke særlig dyptpløyende og konkluderte med at innføringen av et monopol ikke ville komme på tvers av EØS-avtalen. Etter den utviklingen en har hatt på det judisielle plan siden 2002 når det gjelder lovligheten av monopoler av denne type, virker det mildt talt underlig at Regjeringen ikke har gjort nye vurderinger av prosessrisiko og faren for erstatningskrav. Skulle monopolet bli kjent ulovlig, noe som etterhånden fremstiller seg som mest sannsynlig, vil erstatningskrav utvilsomt melde seg med full styrke og bli vanskelig å unnslippe.

Disse medlemmer merker seg at statsråden hevder at de frivillige organisasjoner har akseptert en betydelig reduksjon av sine inntekter som følge av avviklingen av dagens automatregime. Dette er riktig kun for et mindretall av de større frivillige organisasjoner, og for svært få av de små og mellomstore. Medlemmer av Norsk Lotteri- og Automatbransjeforbund (NOAF) og Redningsselskapet har henvendt seg direkte til Stortinget med avvikende meninger og dystre prognoser for organisasjonens fremtid. Disse medlemmer stiller her spørsmål ved kvaliteten og fullstendigheten i statsrådens informasjon til Stortinget.

Disse medlemmer merker seg at det i den korrespondanse som er vedlagt brevet til ESA inngår et brev fra departementet til Norsk Tipping av 17. desember 2004 som innvarsler drastiske innstramminger, ikke bare innenfor monopolmodellen, men også for selskapets generelle spilletilbud og markedsstrategi. Dette vil i så fall kunne få følbare konsekvenser for alle samfunnsaktiviteter som støttes med midler fra Norsk Tipping. Som en videre konsekvens vil dette forvri spillemarkedet i Norge i favør av de nye spillemuligheter som er under rask utvikling og som dels ikke lar seg kontrollere nasjonalt, slik som utenlandske Internett-spill.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den midlertidige utsettelse av vedtaket om monopol på drift av gevinstautomater forlenges, inntil dom fra EFTA-domstolen samt dom fra norsk rettsvesen i de nå pågående saker om monopol på gevinstautomater, foreligger rettskraftig."