I dokumentet fremmes følgende forslag:
"For å redusere landets
samlede elektrisitetsforbruk, ber Stortinget Regjeringen om å stille
krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater,
maskiner og utstyr. Oppfølging av kravene til energieffektivitet
må sikres gjennom god kontroll og verifisering av obligatorisk
forbrukerinformasjon."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve
Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Hans
Seierstad, viser til at krav til energieffektivitet og merking
for å informere om produktenes energieffektivitet er et
av mange virkemidler for å redusere elektrisitetsforbruket.
Komiteen viser til vedlagte brev
av 5. mai 2003 fra Olje- og energidepartementet vedr. Dokument nr. 8:53
(2002-2003), hvor det fremgår at det allerede i dag foreligger
et omfattende regelverk på dette området som er
gjennomført på grunnlag av EU-direktiv. Vi har krav
hjemlet i produktkontrolloven til energieffektivitet som omfatter
kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike. Videre har komiteen merket
seg at det eksisterer regler hjemlet i merkeloven som stiller krav til
energimerking, og som skal gi forbrukerne informasjon om det merkede
produktets energieffektivitet (A-G-merkeordningen). Dette omfatter
kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler
og kombinasjoner av slike, lamper og oppvaskmaskiner.
Komiteen viser til at dette regelverket
er i stadig utvikling og oppdatering i EØS-området.
Blant annet vil direktivet om energimerking av klimaanlegg og direktivet
om energimerking av stekeovner (komfyrer), som er vedtatt for medlemslandene
i EU, om ikke lenge bli gjennomført også i Norge.
Komiteen viser til at departementet
vil følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU
om å stille krav til energieffektivitet og energimerking.
Det er viktig at vi forplikter oss gjennom internasjonale avtaler
til å stille krav til energieffektivitet og energimerking innenfor
et større marked som EØS-området.
Komiteen viser til forskrift
om energieffektivitetskrav til elektriske husholdningskjøleskap
og -frysere og kombinasjoner av slike av 20. august 1999 nr. 956,
hvor det framgår at kjøleskap mv. må tilfredsstille visse
krav til elektrisitetsforbruk for lovlig å kunne selges
i markedet. I sitt svar til komiteen av 5. juni 2003 vurderer Olje-
og energidepartementet dette som et effektivt tiltak for å spare
elektrisitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at departementet på denne
bakgrunn i første omgang bør vurdere å utvide
ordningen til å gjelde samtlige elektriske produkter som
i dag er underlagt krav om energimerking. I neste omgang kan en
vurdere om kravene bør skjerpes, og utvides til å omfatte
flere produktgrupper.
Komiteen vil understreke
behovet for et kontrollregime som både ser til at forhandlerne
merker alle varene og kontrollerer at produktene er riktig merket.
Komiteen viser her til at SIFO
har gjennomført tester som viser en systematisk overklassifisering,
noe som kan svekke tilliten til merkeordningen.
Komiteen vil vise til at det
i forbindelse med komiteens arbeid med denne saken det framkommet
at NVE ikke har tillatt offentliggjøring av informasjon om
testing av elektriske produkter i forhold til deres energieffektivitet.
I et svar til komiteen av 6. juni 2003 sier departementet følgende:
"Offentlighetsloven gir i utgangspunkt hjemmel for å unnta
dokumenter utarbeidet for et organs interne saksforberedelser av
særlige sakkyndige. Dette er imidlertid en "kan-regel".
Departementet mener at prinsippet om mer offentlighet som hovedregel
bør legges til grunn i de tilfellene spørsmålet
omfatter. Departementet vektlegger at hensynet bak merkeordningen
jo nettopp er å gi forbrukerne informasjon om energieffektivitet,
slik at de har mulighet til å foreta et miljøvennlig
valg ved kjøp av elektriske produkter".
Komiteen ber departementet vurdere å endre dagens
praksis med at informasjon om produkters energieffektivitet blir
unntatt offentlighet.
Videre må det settes i gang tiltak
som gjør merkeordningen bedre kjent enn i dag. Komiteen vil
her understreke betydningen av at dette er et arbeid som skjer gjennom
samarbeid med både importører og butikker/kjeder.
Komiteen vil i tillegg understreke
ordningen med at alt elektronisk avfall kan leveres inn til forhandler eller
til eget mottak, men at dette er en ordning som også kan
bli bedre kjent enn i dag. Komiteen ber derfor departementet
vurdere om det kan være hensiktsmessig om en påminnelse
om dette kan inngå i merkekravene til alle produkter.
Komiteen mener de ovennevnte
tiltak må følges opp så raskt som mulig,
og vil be om at departementet på egnet måte rapporterer
om status i oppfølgingen av denne innstillingen i løpet
av våren 2004 og senest i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Regjeringen må iverksette
tiltak for å fase ut de minst energieffektive produktene
(D-G-segmentet).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det i forhold til å få EU med på et
mer omfattende regelverk er viktig at Norge går foran,
og stiller krav til energimerking av flere produkter enn det som
i dag er tilfellet.
Disse medlemmer vil vise til
at FIVH i en rapport (Rapport 5/1999) har påpekt
at forskjellen mellom dagens norske husholdningselektronikk og markedets mest
effektive, utgjør om lag 2,4 TWh, eller omtrent fem Sauda-utbygginger.
I hele OECD-området bruker hjemmekjøleskap tre
ganger mer strøm enn all togtransport, og IEA anslår
sparepotensialet for OECD i ulike apparater til å være
mange hundre TWh.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i Dokument nr. 8:53 (2002-2003).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen om å stille
krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater,
maskiner og utstyr for å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk.
Oppfølging av kravene til energieffektivitet må sikres
gjennom god kontroll og verifisering av obligatorisk forbrukerinformasjon.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:53 (2002-2003) - forslag fra
stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Ingvild
Vaggen Malvik og Inge Ryan om at det for å redusere landets
samlede elektrisitetsforbruk stilles krav til energieffektivitet
for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, maskiner og
utstyr - vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 31.03.03 med oversendelse
av forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Åsa
Elvik, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan; dokument 8:53 (2002-2003).
Forslaget lyder:
"For å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk, ber
Stortinget Regjeringen om å stille krav til energieffektivitet
for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater, maskiner og
utstyr. Oppfølging av kravene til energieffektivitet må sikres
gjennom god kontroll og verifisering av obligatorisk forbrukerinformasjon."
Svar:
Krav til energieffektivitet og merking for å informere om
produktenes energieffektivitet er viktige virkemidler for å redusere
elektrisitetsforbruket. Energimerking bidrar til å gjøre
forbrukerne mer bevisste på sitt elektrisitetsforbruk.
Krav til energieffektivitet stiller absolutte krav til hvor høyt
elektrisitetsforbruk et produkt kan ha. Tilfredsstiller produktet
ikke dette kravet, kan det ikke gjøres tilgjengelig på markedet.
Det foreligger allerede i dag et omfattende
regelverk på dette området som er gjennomført
på grunnlag av EU-direktiv, For det første har
vi regler som stiller krav til energieffektivitet. Sluttproduktene
som omfattes er kjøleskap,
frysere og kombinasjoner av slike (forskrift om energieffektivitetskrav
til elektriske hushaldskjøleskap og -frysarar og kombinasjonar
av slike av 20.08.1999 nr 556), i tillegg til lysstoffrør (forskrift
om energieffektivitetskrav til strømbegrensere for lysstoffrør
av 12.03.2002 nr 259). Disse forskriftene er hjemlet i produktkontrolloven.
For det andre eksisterer det regler som stiller
krav til energimerking. Formålet med energimerking er å gi forbrukerne
informasjon om det merkede produktets energieffektivitet. I dag
foreligger det krav til energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av
slike (forskrift om nærmere regler for gjennomføring
av rådsdirektiv 92/75/EF med hensyn til energimerking
av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slik av 26.03.1996
nr 301), vaskemaskiner (forskrift om
gjennomføringsreglarfor rådsdirektiv 92/75/EF med
omsyn til energimerking av hushaldsvaskemaskiner av 06.09.1996 nr
892), tørketromler (forskrift
om gjennomføringsreglar av rådsdirektiv 92/75/EF
med omsyn til energimerking av hushaldstørketromlar av 06.06,
1996 nr 893), og kombinasjoner
av slike (forskrift om gjennomføringsreglar
for rådsdirektiv 92/75/EF med omsyn til
energimerking av kombinerte hushaldsvaskemaskiner og tørketromlar
av 04.05.1998 nr 463), lamper (forskrift
om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EF
med omsyn til energimerking av hushaldslamper av 03.03.1999 nr 287)
og oppvaskmaskiner (forskrift
om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EF
med omsyn til energimerking av hushaldsoppvaskmaskiner av 14.04.1999
nr 524). Disse forskriftene er hjemlet i merkeloven.
Dette regelverket er gjenstand for stadig utvikling
og oppdatering i EØS-området. Direktiv om energimerking
av klimaanlegg og direktiv om energimerking av stekeovner er vedtatt
for medlemslandene i EU, og vil om ikke lenge bli gjennomført
også i Norge. EU-kommisjonen arbeider for tiden med forslag
til endringsdirektiv for å utvide antall energiklasser
for eksisterende direktiv om merking av vaskemaskiner og direktiv
om merking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike.
De eksisterende energiklasser er fra A til G, hvor A er den mest
energieffektive energiklassen. Fordi mange av de ovenfor nevnte
produktene oppfyller krav til energiklasse A, går forslaget
ut på å utvide energiklassene med A+ og
A++ for de mest energieffektive produktene. Dette
vil gi produsentene et ytterligere insentiv for å utvikle
og produsere enda mer energieffektive produkter.
Når det gjelder regelverket som stiller
krav til energieffektivitet, arbeides det i EU-kommisjonen med et rammedirektiv
for krav til "eco design" av sluttbrukerteknologier. Med "eco design"
forstås "the systematic integration of environmental aspects
into product design with the aim to reduce the overall environmental
impact of the product throughout its whole life cycle". Virkeområdet
er med andre ord svært vidt, og det presiseres at kravene
til energieffektivitet og de eksisterende direktiv som stiller krav
til energieffektivitet vil omfattes av direktivets virkeområde.
Departementet er ikke kjent med når EU-kommisjonen vil komme
med et endelig direktivforslag.
Ved siden av direktivene nevnt ovenfor, har
EU inngått en avtale med USA om bruk av merket Energy Star.
Energy Star ble patentert og tatt i bruk i USA, og er et merke som
tilbys produsenter av kontorutstyr som tilfredsstiller visse energieffektivitetskrav.
Bruken av merket er frivillig. Det pågår for tiden
arbeid med sikte på at også EFTA-landene i EØS
skal kunne ta i bruk Energy Star.
Gjennom EØS-avtalen vil departementet
følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU. Norge
har liten produksjon av elektrisk utstyr. Det er derfor viktig at
vi forplikter oss gjennom internasjonale avtaler til å stille
strenge krav til energieffektivitet og energimerking innenfor et
større marked som EØS-området
Det eksisterende regelverket hjemlet i produktkontrolloven
og merkeloven følges opp av tilsynsmyndigheten som er Norges
vassdrags- og energidirektorat. Departementet vurderer for tiden
tiltak som kan gi en enda bedre og mer effektiv oppfølging
av regelverket.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. juni 2003
Bror Yngve Rahm
leder |
Synnøve Konglevoll
ordfører |