5.1 Sammendrag

I proposisjonen slås det fast at Regjeringen vil gjennomføre omleggingene av inntektssystemet for perioden 2002 til 2006 som regjeringen Stoltenberg tok initiativet til og som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000). Endringene startet opp i år og vil trappes ytterligere opp i 2003. Dette innebærer at:

• – det ekstraordinære skjønnet reduseres med ytterligere 1/5 i 2003 og avvikles innen 2006,

• – skatteandelen trappes opp til 50 pst. innen 2006. I 2002 er skatteandelen 48 pst., og departementet vil i statsbudsjettet komme tilbake med skatteandelen for 2003,

• – inntektsutjevningen skal økes ved at trekknivået for kommuner med høye skatteinntekter reduseres til 130 pst. innen 2006. I 2003 foreslås trekkgrensen satt til 136 pst.,

• – bosettingskriteriene som ble innført i 2002 ligger fast, og vil i tråd med nedtrappingen av overgangsordningen få 40 pst. gjennomslag i 2003,

• – kommuner som taper på omleggingen og som har skatteinntekter under 110 pst. av landsgjennomsnittet vil i 2003 få kompensert for tap utover 120 kroner pr. innbygger,

• – fylkeskommuner som har et samlet tap på omleggingen av inntektssystemet og sykehusreformen vil i 2003 få kompensert for tap utover 120 kroner pr. innbygger.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen har iverksatt endringer i inntektssystemet som Stortinget tidligere har gitt sin tilslutning til, og har ingen ytterligere merknader til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine primære holdninger om dagens inntektssystem.

Disse medlemmer er imot å øke inntektsutjevningen ytterligere ved at trekknivået skal reduseres til 130 pst. innen 2006 og viser til Fremskrittspartiets generelle merknader.

Disse medlemmer vil avvikle basistilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet og viser til at disse tilskuddene ikke har gitt den distriktspolitiske positive effekt de var ment å gi. Snarere er det slik at der tilskuddene er høyest synes problemene å ha blitt størst. Man har i en rekke kommuner med høy statlig bistand fått en dårlig kommuneøkonomi samt en uheldig ubalanse i arbeidsstyrken. I kommuner med store statlige overføringer er altfor mange yrkesaktive blitt ansatt i uproduktive offentlige stillinger fremfor å utgjøre en arbeidskraftressurs som er disponibel for et verdiskapende privat næringsliv. Det er en helt feil strategi å satse på å opprettholde bosettingen gjennom å subsidiere frem en overdrevet offentlig sysselsetting og skape et utgiftsnivå i utkantstrøk som i lengden ikke kan forsvares.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innlemme Nord-Norge-tilskuddet i det generelle innbyggertilskuddet så lenge dagens inntektssystem er gjeldende."

"Stortinget ber Regjeringen om å innlemme regionaltilskuddet i det generelle innbyggertilskuddet så lenge dagens inntektssystem er gjeldende."

"Stortinget ber Regjeringen om å innlemme basistilskuddet til kommunen i det generelle innbyggertilskuddet så lenge dagens inntektssystem er gjeldende."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ta avstand fra en beskrivelse som sier at offentlig ansatte er uproduktive, mens privat ansatte er produktive. Renholdsarbeidere, sykepleiere, hjelpepleiere, ingeniører, lærere og andre, produserer uunnværlige goder både for enkeltmennesker, samfunnet og for næringslivet. Etter Fremskrittspartiets definisjon vil en hjelpepleier som arbeider på et privat sykehjem være produktiv, mens en som arbeider på et kommunalt sykehjem være uproduktiv.

Disse medlemmer viser til at flere hundre grendeskoler er lagt ned de siste 10 årene. Dette er en urovekkende utvikling. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:116 (2001-2002) forslag fra stortingsrepresentantene Lena Jensen, Inge Ryan og Rolf Reikvam om å innføre maksimalgrense for reisetid fra hjem til skole. Disse medlemmer mener staten må ta et større ansvar for å forebygge den belastning elever i barne- og ungdomsskolen får på grunn av særdeles lange reiseavstander.

Disse medlemmer vil gå imot økning i skatteandelen til 50 pst. og viser til svar fra Regjeringen til Sosialistisk Venstrepartis gruppe av 31. mai 2002 der det framgår at av fylkeskommunen er det bare Oslo og Akershus som vil vinne på opptrappingen, - av kommuner vil 17 vinne og resten tape. Av kommunevinnerne er 6 kommuner i Akershus og flere av de rikeste kraftkommunene.

Disse medlemmer vil vise til at allerede vedtatte omlegginger og andre omlegginger som er foreslått av Regjeringen i 2002, også går i samme retning. Disse medlemmer finner det derfor urimelig å forsterke omfordelingen ytterligere, uten at helheten er vurdert.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen holde skatteandelen av kommunenes inntekter uendret fra 2002 til 2003."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog Senterpartiet, viser til eksempler på at kommuner og fylkeskommuner etter objektive kriterier skulle hatt høyere overføringer enn de har fått. Dette har sammenheng med at ulike tilskudd finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet. Flertallet ber Regjeringen vurdere en finansiering av tilskuddene utenfor inntektsfordelingen.

Flertallet viser til Østfold fylkeskommune som kan vise til melding fra flere departementer om underforbruk på ulike sektorer. Dette kan tyde på at staten i sine makroøkonomiske beregninger bruker de samme frie inntektene til å finansiere satsinger innenfor ulike aktivitetsområder.

Flertallet ber om at Regjeringen utarbeider casestudier om sakskomplekset og vurderer hvilke variabler som særlig påvirker resultatet. Flertallet ber om at Regjeringen på dette grunnlag utarbeider forbedringer av inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner får bedre samsvar mellom beregnede kostnader og faktisk utgiftsdekking gjennom inntektssystemet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen legge fram beregningsgrunnlag for statlige satsinger som krever bruk av kommunens frie inntekter, slik at det fra statens side ikke forventes at kommunesektoren skal bruke de samme pengene flere ganger.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at kommunane kan stimulerast til å oppretthalde skular gjennom eit administrasjonstilskott i inntektssystemet. Eit slikt tilskott må utformast slik at det dekker både udelte, fådelte og fleirdelte skular.

Denne medlemen fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å førebu endringar i inntektssystemet som inneheld eit administrasjonstilskott for barne- og ungdomsskular."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at reglene for eiendomsskatt må endres slik at ordningen blir å gjelde likt for hele kommunen og ikke som i dag bare for deler. Det er også behov for endringer som gjør det mulig å trappe opp og ned i forhold til maksimalt nivå raskere enn i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i lov av 6. juni 1975 om eigedomsskatt til kommunane, som innebærer at eiendomsskatt kan skrives ut likt for hele kommunen, og som gjør det mulig med raskere endringer i eiendomsskattenivå enn dagens ordning."