I Regjeringens tilleggsproposisjon om statsbudsjettet 2002
(St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)) ble det lagt opp til
realvekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2001 til 2002
på om lag 3I mrd. kroner (om lag 2 pst.). Veksten var regnet
i forhold til det inntektsnivået for 2001 som ble lagt
til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 2001. Stortingets behandling
av Regjeringens budsjettforslag for 2002 medførte ingen
større endringer i kommuneopplegget, verken på inntekts- eller
utgiftssiden.
Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og St.prp.
nr. 63 (2001-2002) ble lagt fram 7. mai. Realveksten i kommunesektorens
inntekter i 2002 anslås nå til om lag 1I mrd.
kroner (knapt 1 pst.), regnet i forhold til regnskapet for 2001.
Kommunesektorens frie inntekter anslås nå å være
om lag reelt uendret fra 2001 til 2002.
Bakgrunnen for justeringen av inntektsanslaget
er bl.a. følgende:
– Skatteanslaget
for kommunesektoren er oppjustert med knapt 1 mrd. kroner, basert
på skatteinngangen hittil i år og en oppjustering
av anslått lønnsvekst i 2002.
– Prisveksten på kommunal
tjenesteyting (deflatoren) er økt med 0,5 prosentpoeng
til 4 pst. som følge av oppjustert anslag for lønnsveksten.
Oppjusteringen av prisveksten bidrar isolert sett til å redusere
realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2001 til 2002 med i
underkant av 1 mrd. kroner.
– Det foreslås netto økte
bevilgninger over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner
på vel 0,9 mrd. kroner, i hovedsak som økte frie
inntekter. Av dette bevilges 750 mill. kroner til generell styrking av
kommuneøkonomien, samt 100 mill. kroner til fylkeskommunene
til å betjene gjeld knyttet til merforbruk innenfor spesialisthelsetjenesten
i 2001.
I tillegg foreslås det økte
bevilgninger til asylsøkere og flyktninger på 67
mill. kroner, og en bevilgning på 75 mill. kroner til flyktningboliger.
Disse midlene holdes utenom kommuneopplegget.
Som følge av økte pensjonspremier, økte
kommunesektorens pensjonskostnader (inklusive sykehus) med anslagsvis
3 mrd. kroner i 2001. Det nye nivået på pensjonspremiene
er forutsatt videreført til 2002. I 2001 bidro merskattevekst
til i stor grad å kompensere for merutgiftene til pensjoner,
men disse inntektene hadde engangskarakter og er ikke videreført
til 2002.
Oppgangen i pensjonsutgiftene bidro til økte
lønnskostnader i kommunesektoren i 2001, og er en viktig forklaring
på at prisveksten på kommunal tjenesteyting (deflatoren) økte
klart mer enn anslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
De siste årene har kommunesektorens
netto driftsresultater vist en svak utvikling. I 2000 var netto
driftsresultat 1,7 pst. målt som andel av driftsinntektene, mens
gjennomsnittet for 1990-årene var om lag 3 pst. Driftsresultatet
i 2000 ble svekket både for kommunene og for fylkeskommunene.
Driftsresultatet var 2,5 pst. for kommunene utenom Oslo og -0,2
pst. for fylkeskommunene. Foreløpige tall fra Kommunenes
Sentralforbund indikerer at både kommunene utenom Oslo og
fylkeskommunene hadde et netto driftsresultat som var noe svakere
i 2001 enn i 2000. Disse opplysningene tyder på at svekkelsen
var særlig sterk for fylkeskommunene.
Svake driftsresultater de siste årene
indikerer at den finansielle stillingen i kommunesektoren er svak.
Dette må rettes opp gjennom omstilling og fornyelse, eller ved
at aktiviteten øker mindre enn inntektene.
Tabell 1 viser kommunesektorens frie inntekter
i 2001 og 2002.
Tabell 1 Frie inntekter
for kommunene og fylkeskommunene i 2001 og 2002. Mill. kroner og
endring i pst. 1)2)
| Kommunene | Fylkeskommunene | Kommuneforvaltning
i alt |
| 2001 | 2002 | Endring | 2001 | 2002 | Endring | 2001 | 2002 | Endring |
Skatter i alt | 72 294 | 76 265 | 5,5 | 14 576 | 15 720 | 7,8 | 86 870 | 91 985 | 5,9 |
Herav skatt på inntekt
og formue | 68 970 | 72 830 | 5,6 | 14 576 | 15 720 | 7,8 | 83 546 | 88 550 | 6,0 |
Overføringer i
inntektssystemet | 38 516 | 38 824 | 0,8 | 14 124 | 14 270 | 1,0 | 52 641 | 53 094 | 0,9 |
Frie inntekter | 110 810 | 115 089 | 3,9 | 28 700 | 29 990 | 4,5 | 139 511 | 145 079 | 4,0 |
1) Korrigert
for oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd
mv. |
2) Løpende
priser. Prisveksten på kommunal tjenesteyting for 2002
(deflator) er 4 pst. |
Komiteen er
kjent med at økonomien i kommunesektoren er stram. Det
er viktig at kommunene får hensiktsmessige rammevilkår
slik at de viktige oppgavene som sektoren skal utføre,
kan ha en forsvarlig kvalitet. I årene fremover vil komiteen arbeide for at kommunesektoren
skal få forbedrede rammebetingelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å understreke
at nivået på lønnskostnader, inkludert
pensjonskostnader, er kommunenes ansvar. For ytterligere merknader
vedrørende dette, henvises det til kapittel 4.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den oppståtte ubalansen i kommunesektorens økonomi. Disse
medlemmer peker på at kommunene og fylkeskommunene
står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen,
derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske
rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene
innbyggerne har behov for. Disse medlemmer viser til
innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2002 hvor Arbeiderpartiet
foreslår å øke overføringene
til kommunesektoren med 480 mill. kroner utover Regjeringens framlegg,
herav 250 mill. kroner i økte frie inntekter til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke
at det er en sterk ubalanse i kommuneøkonomien. Dette skyldes
at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner
og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig
med ressurser i kommunene til å løse. Alvoret
understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner
ikke lenger har reserver å tære på. Kommunesektoren
har ansvaret for de viktigste områdene som angår
folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel
og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for
folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur
for næringslivet. En svekket offentlig sektor bidrar til
at forskjellen mellom folk øker. Økte forskjeller
fører til dårligere helse og sosiale problemer
for stadig flere. Disse medlemmer viser til diverse
forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om behovet
for økt satsing på disse områdene.
Disse medlemmer viser til merknader
og forslag om dekking av økte pensjonsutgifter og bedre dekking
av økninger i lønnsutgifter.
Disse medlemmer vil også påpeke
at det også er behov for å sette kommunene i stand
til å følge opp satsingen innen bl.a. psykiatri
og eldrereform, noe som krever kommunal egenandel og en økning
i aktiviteten.
For å opprettholde tilbudet til innbyggerne
er det behov for større forutsigbarhet og bedre balanse
i kommuneøkonomien.
Disse medlemmer påpeker
at det er helt urimelig at underskudd fra sykehusdrift skal ligge
igjen i fylkeskommunene som langsiktig gjeld. Regjeringens opplegg
for å kompensere for utgifter fylkeskommunene får
som følge av at underskuddet ikke slettes, er en helt utilstrekkelig
finansiering. Disse medlemmer viser til at sykehusene
etter statlig overtaking har økt sine underskudd til 2,3
mrd. kroner. Dette avdekker at staten ikke er i stand til å drive
sykehusene innenfor de samme rammene som fylkeskommunene gjorde. Disse
medlemmer viser til merknader under kap. 3.3 og til egne
forslag om at staten kompenserer fullt ut for underskudd opparbeidet
i 2001 og at oppgjøret fullfinansieres i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 og slettes etter samme modell som annen gjeld knyttet til sykehusene.
Disse medlemmer påpeker
behovet for en forpliktende plan for å dekke inn ubalansen
i kommuneøkonomien og sørge for at tjenestetilbudet
fungerer og viser til merknader og forslag under kap. 2.1.
Disse medlemmer viser til merknader
og forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 der disse partier
gikk imot innlemming av tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet
til fylkeskommunen før sjukehusgjelden var slettet og faren
for at dyre tilbud blir lagt ned reduseres vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett om
en økning i kommunesektorens frie inntekter med 2,250 mrd.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til forslag fra Senterpartiet i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett
om en økning i kommunesektorens frie inntekter på 600
mill. kroner, samt dekning av ekstraordinære pensjonsutgifter
på 4,2 mrd. kroner.
Fylkeskommunene fikk i januar 2002 utbetalt
et engangstilskudd til sletting av lånegjeld knyttet til
spesialisthelsetjenesten, som er overtatt av staten ved helseforetakene
fra 1. januar 2002. Utbetalingene til fylkeskommunene ble foretatt
i henhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).
I St.prp. nr. 82 (2000-2001) varslet departementet
at eventuelle justeringer av gjeldsoppgjøret i 2002 basert på vurderinger
av utviklingen av sykehusgjelden i 2001 kunne bli aktuelt. I St.prp.
nr. 63 (2001-2002) er det foreslått en tilleggsbevilgning
på 2 132 mill. kroner (kap. 573 post 60).
Korreksjoner i tilskudd til gjeldslette som
følge av utviklingen i 2001 gjelder kun investeringer som
har vært forutsatt lånefinansiert. Tabell 2 viser
korrigert sletting av gjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten
i fylkeskommunene.
Tabell 2 Korrigert gjeldslette
- sletting av gjeld i fylkeskommunene (i mill. kroner)
| Gjeldslette St.prp.
1
(2001-2002) | Korrigert
gjeldslette | Sum
gjeldslette | Andel
i pst. | Sum kroner
pr. innbygger |
Østfold | 741,7 | 19,1 | 760,7 | 4,3 | 3 010 |
Akershus | 967,1 | 887,5 | 1 854,6 | 10,4 | 3 885 |
Oslo | 1 516,3 | 102,7 | 1 619,0 | 9,1 | 3 159 |
Hedmark | 559,1 | 0,0 | 559,1 | 3,1 | 2 974 |
Oppland | 545,9 | 130,8 | 676,7 | 3,8 | 3 693 |
Buskerud | 707,6 | 70,4 | 778,0 | 4,4 | 3 244 |
Vestfold | 979,4 | 154,4 | 1 133,8 | 6,4 | 5 238 |
Telemark | 789,0 | 0,0 | 789,0 | 4,4 | 4 761 |
Aust-Agder | 369,0 | 156,5 | 525,5 | 3,0 | 5 104 |
Vest-Agder | 880,5 | 112,4 | 992,9 | 5,6 | 6 290 |
Rogaland | 1 115,2 | 87,7 | 1 202,9 | 6,8 | 3 154 |
Hordaland | 1 762,4 | 157,6 | 1 920,0 | 10,8 | 4 381 |
Sogn og Fjordane | 417,5 | 14,4 | 431,9 | 2,4 | 4 026 |
Møre og Romsdal | 726,6 | 0,0 | 726,6 | 4,1 | 2 979 |
Sør-Trøndelag | 844,8 | 39,9 | 884,7 | 5,0 | 3 322 |
Nord-Trøndelag | 701,7 | 52,3 | 754,0 | 4,2 | 5 915 |
Nordland | 539,1 | 85,4 | 624,5 | 3,5 | 2 629 |
Troms | 1 249,9 | 13,5 | 1 263,4 | 7,1 | 8 330 |
Finnmark | 232,9 | 47,9 | 280,8 | 1,6 | 3 809 |
Sum | 15 645,6 | 2 132,3 | 17 777,9 | 100,0 | 4 205 |
Når den fylkeskommunale gjelden slettes
med om lag 2,1 mrd. kroner, reduseres behovet for inntekter til å dekke
kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er derfor beregnet et
uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til reduserte renter
og avdrag på 200 mill. kroner. 100 mill. kroner vil trekkes
ut av fylkeskommunenes rammetilskudd i 2002 (kap. 571 post 60),
jf. forslag i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Beløpet vil trekkes ut
etter fylkeskommunenes relative andel av den korrigerte gjeldsletten
i 2002. De resterende 100 millionene vil trekkes ut i 2003. Uttrekket
vil omfattes av overgangsordningen i inntektssystemet fra og med
2003.
Fylkeskommunene har de siste årene
samlet sett hatt svake økonomiske resultater, og har som
følge av de svake resultatene fått svekket sin
likviditet. Ved utgangen av 2000 hadde fylkeskommunene inklusive
Oslo kommune akkumulerte underskudd på totalt 981,4 mill.
kroner.
Underskuddene har oppstått i den periode
hvor fylkeskommunene har hatt ansvar for spesialisthelsetjenestene,
men inndekning i 2002 (og senere) vil gå på bekostning
av den ordinære drift av restfylkeskommunen. På denne
bakgrunn har departementet lagt til rette for en løsning
hvor inndekning av underskudd kan skje uten at virksomheten i restfylkeskommunen
i vesentlig grad blir skadelidende. Departementet har informert fylkeskommunene
om hvordan samtlige fylkeskommuner med underskudd kunne gå fram
for å kunne dekke inn akkumulert regnskapsunderskudd de
hadde ved utgangen av 2000. Departementet vil angi at samme metode
kan nyttes for regnskapsunderskudd for 2001. Underskudd vil kunne
dekkes inn ved bruk av utbetalte engangstilskudd til feriepengekompensasjon
og gjeldsslette. Sistnevnte tilskudd kan brukes av fylkeskommunene
til å dekke inn den del av underskuddet som eventuelt gjenstår
etter at feriepengetilskuddet og disponible reserver i fylkeskommunene
var nyttet til inndekning. Ingen fylkeskommuner skulle dermed behøve å stå med
udekkede underskudd ved utgangen av første halvår
2002, dersom ikke driften i 2002 gikk med underskudd. Konsekvensen
av å bruke deler av engangstilskuddet til gjeldsslette,
vil imidlertid være at fylkeskommunen sitter igjen med
tilsvarende større lånegjeld.
Foreløpige regnskapstall for 2001 (fylkeskommunene
har frist til 1. juni med å vedta årsregnskapet
for 2001) indikerer at fylkeskommunene samlet vil få et negativt
regnskapsresultat på i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner
for 2001.
Bakgrunnen for det store underskuddet i 2001
er sammensatt. Det svake resultatet kan dels forklares i ekstra
premieinnbetalinger til de fylkeskommunale pensjonsordninger. Det
måtte videre foretas ekstra innbetaling til pensjonsordningene
som følge av bortfall av den såkalte knekkpunktregelen.
Det ble i 2001 også presisert at fylkeskommunene selv måtte
dekke alle lønnskostnader som påløp i
2001. Helseforetakene ble på sin side pålagt å dekke
lønnskostnader i 2002. Det har vist seg at fylkeskommunene
har vært på etterskudd med regnskapsføring
av variable lønnstillegg, selv om regnskapsreglene ikke åpner
for dette. I praksis har variable tillegg for desember og dels november, i
de fleste fylkene vært regnskapsført det påfølgende år.
Når det nå settes sluttstrek for fylkeskommunal sykehusdrift,
er konsekvensen at etterslepet i regnskapsføringen belastes
2001-regnskapet. I tillegg kan vesentlige deler av restunderskuddet
tilskrives et generelt merforbruk i flere fylkeskommuner, særlig
innenfor spesialisthelsetjenestene og barnevernsinstitusjonene.
På den annen side hadde fylkeskommunen i 2001 skatteinntekter
ut over hva som var forventet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2001.
Kunnskapen om statens overtagelse av spesialisthelsetjenesten
fra 2002 bidro også til at 2001 ble et spesielt år.
En må anta at kunnskapen om den forestående reformen
har virket inn på mulighetene for å drive effektiv
budsjettstyring. Videre har forberedelsene av reformene i fylkeskommunene
i seg selv medført særskilte kostnader i 2001
(transaksjonskostnader). Noe av merforbruket i fylkeskommunene må tilskrives ovennevnte
forhold.
De store underskuddene i 2001 medfører
tilsvarende økte krav til inndekning. Dersom fylkeskommunene
i 2002 nytter muligheten for å bruke deler av engangstilskuddet
til gjeldslette, til å dekke deler av underskuddet, slik
det er åpnet for, øker gjenværende lånegjeld tilsvarende.
Dette gir fylkeskommunene større renteutgifter enn tidligere
forutsatt. Regjeringen har forutsatt at fylkeskommunene skal ha
et økonomisk grunnlag for å drive gjenværende
oppgaver på en forsvarlig måte. For å sikre
at fylkeskommunene skal få en tilstrekkelig økonomisk
bæreevne som sikrer at de oppgaver som dagens fylkeskommuner
har ansvar for kan ivaretas på en tilfredsstillende måte,
er det i St.prp. nr. 63 (2001-2002) foreslått at fylkeskommunene
får tilført 100 mill. kroner over skjønnsrammen
for 2002, som kompensasjon for økte renteutgifter knyttet
til gjeldsbelastning som følge av underskuddene i 2001. Tilleggsbevilgningen
foreslås videreført til 2003.
Som en del av oppgjøret i forbindelse
med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten, ble
det bevilget 764 mill. kroner på 2002-budsjettet til etterskuddsvis
refusjon av fylkeskommunenes utstyrsinvesteringer i sykehus. Innsendte
refusjonskrav fra fylkeskommunene tilsier et behov for oppjustering
av den etterskuddsvise refusjonen til utstyrsinvesteringer i sykehus
på 256 mill. kroner. Det er foreslått slik tilleggsbevilgning
i St.prp. nr. 63 (2001-2002).
Komiteen har merket
seg at Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, foreslår
en ytterligere bevilgning til fylkeskommunene som tilskudd til gjeldslette
opparbeidet ifm. drift av spesialisthelsetjenesten på 2
132 mill. kroner. St.prp. nr. 63 (2001-2002) behandles i finanskomiteen,
og komiteen viser her til de respektive partiers
merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at når fylkeskommunenes gjeld
slettes i tråd med forslaget nevnt ovenfor, reduseres behovet
for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til
gjelden. Flertallet har ikke innvendinger mot at
det beregnes et uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til
renter og avdrag på 200 mill. kroner.
Flertallet er bekymret for fylkeskommunenes akkumulerte
underskudd ved utgangen av 2001. Flertallet tar forklaringen
om fylkeskommunenes store underskudd for 2001 til orientering.
Komiteen viser til
at i St.prp. nr. 63 (2001-2002) foreslår Regjeringen at
fylkeskommunene får tilført 100 mill. kroner over
skjønnsrammen for 2002, som kompensasjon for økte
renteutgifter knyttet til gjeldsbelastning som følge av
underskuddene for 2001. Tilleggsbevilgningen foreslås videreført
til 2003. Komiteen har merket seg dette, og viser
i denne forbindelse til de respektive partiers merknader og innstilling
til proposisjonen.
Komiteen har merket seg at det
i St.prp. nr. 63 (2001-2002) er foreslått en tilleggsbevilgning
til refusjon av utstyrsinvesteringer i sykehus på 256 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at fylkeskommunene Østfold
og Nord Trøndelag skal tilgodeses med til sammen 30 mill.
kroner som en kompensasjon for at disse har benyttet inntekter fra
kraft til å finansiere sykehussektoren. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til forslag vedrørende dette fremmet
under kap. 1 Generelle merknader og til merknader vedrørende
situasjonen for Østfold og Nord-Trøndelag fylkeskommuner
i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil ta 30
mill. kroner fra skjønnsmidlene og bevilge dem til Østfold
fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Som begrunnelse
for forslaget peker regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på at
de to fylkeskommunene må kompenseres fordi "… de
har benyttet inntekter fra kraft til å finansiere sykehussektoren". Flertallet går
imot forslaget fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. En
må etter flertallets syn legge en likebehandling
av fylkeskommunene til grunn for tildeling av midler. Flertallet mener
Regjeringen må skaffe oversikt over hvilke fylkeskommuner
som har benyttet inntekt fra egen næringsaktivitet til
sykehusdrift og fremme forslag om kompensasjon.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
oversikt over hvilke fylkeskommuner som har benyttet inntekt fra egen
næringsaktivitet til sykehusdrift og fremme forslag om
kompensasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet for 2002,
ba Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002
med et rettferdig sluttoppgjør for fylkeskommunene.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget vedtok følgende:
"Det anmodes om en særlig oppmerksomhet
på situasjonen i Østfold og Nord-Trøndelag.
I opplegget må det tas hensyn til at Stortinget økte
skjønnsrammen til fylkeskommunene med 200 mill. kroner
for 2002 i forhold til forslag i kommuneproposisjonen."
Disse medlemmer mener at vedtakene
i Stortinget ga grunn til å tro at disse fylkene var i
en særstilling, og deres fremtidige inntektstap pga. sykehusreformen
ville bli kompensert. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen ikke trekker argumentasjonen vedrørende Østfold
og Nord-Trøndelag i tvil, men ikke finner noen prinsipiell
forskjell på finansieringskildene til spesialisthelsetjenestene. Disse
medlemmer finner ikke dette riktig. For Nord-Trøndelag fylkeskommune
innebærer dette et samlet inntektstap på 113 mill.
kroner frem til 2006. Noe som selvfølgelig vil redusere
tilbudet til innbyggerne. Disse medlemmer finner
det ikke riktig at innbyggerne i disse fylkene vil bli straffet
for å ha prioritert økt pasientbehandling med
ressurser fra egne næringer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at fylkeskommunene nå har avsluttet regnskapene
for 2001, og resultatet viser et samlet negativt driftsresultat
på 1,4 mrd. kroner. Tallene viser at merforbruket innen
spesialisthelsetjenesten i 2001 var på 2,4 mrd. kroner.
Dersom Oslo tas med blir tallet 2,7 mrd. kroner. Underskuddet er
opparbeidet i sykehusene.
Disse medlemmer viser til brev
fra helseministeren av 22. mars 2002 til Sosialistisk Venstrepartis gruppe
der det framgår at de måltall og forventninger som
er rettet til spesialisthelsetjenesten de siste åra, ikke
har blitt innfridd innafor gjeldende rammer, og at dette er tilfelle
også i år (2002). Skal pasientbehandlingen være
på ønsket nivå, må budsjettene økes.
Helseministeren sier også:
"I en totalvurdering mener jeg det er riktig å sikre
en høy aktivitet i sykehusene også framover."
Og videre på spørsmål
om det er andre områder som heller burde styrkes for å oppnå kostnadseffektiv
bruk av pengene svarer helseministeren:
" ... jeg vurderer en ressursøkning til
sykehusene som det mest kostnadseffektive i dagens situasjon."
Disse medlemmer vil derfor slå fast
at Regjeringa har vært enig i det høge aktivitetsnivået
sykehusene har hatt under fylkeskommunal drift, at underbalansen
er et resultat av behovene for økt pasientbehandling og
statlig villet politikk. Dette forsterker det politiske ansvaret
for å dekke underskuddet. De statlige helseforetakene har
i sin helhet kunnet legge igjen det opparbeidede driftsunderskudd
i fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at følgene
av å ikke kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd,
blir årelang investeringstørke og klassekutt i
videregående skole. Det er både skole- og næringsfiendtlig
og stikk i strid med Regjeringens uttalte mål om satsing
på utdanning både for unge og voksne.
Disse medlemmervil
peke på at skole og utdanning er det viktigste og mest
framtidsrettede vi kan satse på, enten vi er mest opptatt
av at enkeltmennesket skal få optimale muligheter i sitt
liv eller om det er samfunnsinteressene som veier tyngst. Videregående skole
i det nye tusenåret må bli bedre, mer moderne, mangfoldig
og fleksibel og ha plass også til alle voksne som nå har
fått rett til slik utdanning.
Mange skoler trenger bedre utstyr og mer moderne bygg.
Raske endringer i samfunnet stiller krav til kompetanse og omstillingsevne.
Utdanningen må derfor ikke bare tilfredsstille næringslivets
kompetansebehov, men også gjøre den enkelte mer
robust i forhold til et stadig mer fleksibelt nærings-
og arbeidsliv. Tilbudet av estetiske og kreative fag burde økes
og fagopplæring gjøres mer fleksibel.
Voksne er gitt rett til videregående
opplæring, uten at det er fulgt opp med økte rammer.
Disse medlemmer vil også påpeke
at Regjeringen har gitt store løfter om mer og billigere
kollektivtrafikk. Det er fylkeskommunene som har ansvar for lokal
og regional kollektivtrafikk, inklusive transportordningen for funksjonshemmede.
Kutt i kollektivtrafikken vil for mange fylkers vedkommende medføre
at det ikke er penger til annet enn kun lovpålagt skoleskyss.
Disse medlemmer vil påpeke
at kulturbudsjettene i fylkene ikke er store i volum, men er helt
avgjørende for lokalt og regionalt kulturarbeid. I tillegg
er kulturmidlene i stor grad bundet opp i samarbeidsavtaler med
staten.
Disse medlemmer vil vise til
sine merknader i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) kommuneproposisjonen og
til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) og omtalen av oppgjøret
mellom staten og fylkeskommunene om sykehusene og Innst. S. nr.
140 (2001-2002).
Disse medlemmer påpeker
at det er helt urimelig at dette underskuddet skal ligge igjen i
fylkeskommunene som langsiktig gjeld. Regjeringens opplegg for å kompensere
for utgifter fylkeskommunene får som følge av
dette, er uakseptabelt. Dette vil føre til enda mer langsiktig
gjeld i virksomhet som fra før er nedtynget av gjeld og
som har store behov for å øke lånefinansiering
for nødvendige investeringer i videregående skoler. Disse
medlemmer foreslår at staten kompenserer fullt
ut for underskudd opparbeidet i 2001 og slettes etter samme modell
som annen gjeld knyttet til sykehusene.
Disse medlemmer viser også til
at flere fylkeskommuner må finansiere kostnader knyttet
til investeringer i de statlige sykehusforetakene i mange år
framover, og at de i realiteten fremdeles må betale for tjenester
på et område som staten har tatt over ansvaret for. Disse
medlemmer mener dette er uakseptabelt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i kommuneøkonomien for
2003 kompensere fylkeskommunene fullt ut for underskuddet som ble
opparbeidet i sjukehussektoren i 2001 og som de statlige helseforetakene
i sin helhet har lagt igjen i fylkeskommunene, og for alle andre
utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har
tatt over ansvaret for."
Disse medlemmer vil gå imot
uttrekket av 180 mill. kroner av fylkeskommunale driftsbudsjetter
og viser til at fylkeskommunene har redusert sin administrasjon
minst i det omfang som ble brukt til å betjene sykehusene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til behandling av Dokument nr. 8:26 (2001-2002) Om sluttoppgjør
mellom staten og fylkeskommunane som følge av statlig overtakelse
av sykehusene m.m. Eit fleirtal i kommunalkomiteen legg i innstillinga
vekt på at fylkeskommunane skal ha eit rettvist oppgjer etter
sjukehusreforma.
Denne medlemen meiner at dei
sjukehusrelaterte underskota fylkeskommunane drog på seg
i 2001 skal inngå i eit slikt oppgjer. Denne medlemen har òg
merka seg at Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 erkjenner
at sjukehusbudsjetta har vore for knappe og difor aukar løyvingane
til helseforetaka inneverande år.
Denne medlemen viser til forslag
frå Senterpartiet i samband med St.meld. nr. 63 (2001-2002)
om at staten dekker dei sjukehusrelaterte underskota i fylkeskommunane
for 2001, med ei løyving på 1 700 mill. kroner.
Denne medlemen er
usamd i at fylkeskommunane skal få eit uttrekk i ramma
på 180 mill. kroner for år 2003. Denne
medlemen viser til dei viktige oppgåvene fylkeskommunane
framleis skal utføre og meiner dette uttrekket råkar
vidaregåande skule og regionale utviklingsoppgåver
på ein uakseptabel måte. Denne medlemen vil òg
peike på at Stortingets intensjon om å gjere fylkeskommunane
til ein viktig reiskap for regional utvikling må utløyse
løyvingar i tråd med oppgåvene.
Denne medlemen viser til handsaminga
av Dokument nr. 8:26 (2001-2002) og vil hevde at Regjeringa ikkje
så langt har fylgt opp med eit raust og rettferdig oppgjer. Denne
medlemen vil vise til merknad i samband med handsaminga
av Revidert nasjonalbudsjett, som omtalar m.a. at Sør-Trøndelag får
ein reduksjon i sine frie inntekter på 10 pst. Denne medlemen viser
også til brev til komiteen frå Akershus fylkeskommune.
Denne medlemen vil vise til at
den einskilde fylkeskommune har ulike behov i etterkant av sjukehusreforma.
Det er etter denne medlemen si meining naudsynt med
ein særskild gjennomgang av den enkelte fylkeskommune sin
situasjon etter statleg overtaking av sjukehusa.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Brønnøy
kommune har pådrege seg store underskot knytta til ambulansehelikopterbasen
i åra 2000 og 2001. Desse medlemene ber
Regjeringa vurdere om Brønnøy skal kompenserast
for underskotet for 2001, som ein del av det økonomiske
oppgjeret etter statleg overtaking av spesialisthelsetenesta.
Kommunesektoren fikk i 2001 merutgifter til
pensjon på i størrelsesorden 3 mrd. kroner. De
samlede merutgiftene til pensjon ble dekket inn ved at sektoren fikk
ekstra skatteinntekter i 2001 på knapt 3 mrd. kroner.
Det økte nivået på kommunesektorens
pensjonskostnader i 2001 må forventes å bli videreført.
De økte pensjonskostnadene er først
og fremst relatert til de kommunale tjenestepensjonsordningene.
En stor gruppe kommunalt ansatte, som lærere, er medlemmer
av Statens Pensjonskasse.
For å styrke kommunesektorens finansielle
situasjon, foreslås det en tilleggsbevilgning på i
alt 750 mill. kroner. Midlene fordeles med 700 mill. kroner til
kommunene over kap. 571 post 60, og 50 mill. kroner til fylkeskommunene
over kap. 572 post 60. Fordelingen gjenspeiler lønnsmassen
i hhv. kommuner og fylkeskommuner eksklusive lærere.
Komiteen har merket
seg at kommunesektorens pensjonsutgifter for 2001 ble dekket gjennom
ekstra skatteinntekter samme år. Under kapittel 4 gir komiteen sine
merknader knyttet til kommunesektorens fremtidige pensjonsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at kommunesektorens
finansielle situasjon for 2002 styrkes gjennom en tilleggsbevilgning
på 750 mill. kroner.
Komiteen viser for øvrig
til de respektive fraksjoners merknader i innstillingen om St.prp.
nr. 63 (2001-2002).
Tilskuddet til landslinjer ble redusert med
29,4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen foreslår å reversere
dette kuttet. Nivået på bevilgningen til landslinjer
blir dermed 139,2 mill. kroner i 2002.
Videre foreslår Regjeringen å innlemme
tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra
og med høsten 2002.
På denne bakgrunn foreslås
rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 57,6 mill.
kroner knyttet til innlemming av midlene fra høsten 2002.
Resterende midler på tilskuddsordningen innlemmes i 2003-budsjettet.
Fra og med 2002 er det finansielle ansvaret
for tilskudd til lærebedrifter i sin helhet overført
fylkeskommunene gjennom innlemming av det øremerkede tilskuddet
(kap. 234 post 70) i rammetilskuddet. For å kunne videreføre
tilskuddssatsene til lærebedrifter på om lag samme
nivå som i 2001, foreslår Regjeringen å øke
rammetilskuddet til fylkeskommunene med 37,6 mill. kroner.
I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det varslet
at kommunene som ikke har erstattet midlertidige skolelokaler med
permanente lokaler, vil bli trukket i investeringsrammen. Pr. 1.
januar 2001 underviste 33 kommuner fortsatt i midlertidige lokaler.
Disse kommunene vil bli trukket i investeringsrammen tilsvarende
den delen av rammen som skulle dekke investeringene som ikke er
blitt gjennomført. Trekket vil imidlertid ikke bli gitt
tilbakevirkende kraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er uenige i Regjeringens forslag
om å innlemme tilskuddet til landslinjene i rammetilskuddet
til kommunesektoren, og mener at dette tilskuddet fortsatt skal
være øremerket. Disse medlemmer viser
til avtalen om kommuneøkonomien mellom sine respektive
partier, jf. kap. 1 foran.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin merknad under kap. 10.2 om innlemming av øremerkede
midler, hvor disse medlemmer understreker at landslinjeordningen
bør vurderes i en bredere sammenheng i forbindelse med
behandlingen av det regjeringsoppnevnte "Kvalitetsutvalget". Disse
medlemmer går derfor nå imot at tilskuddsordningen
innlemmes i rammetilskuddet fra 1. august 2002.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er usamd i forslaget om å omgjere
dagens landslinjetilbod til såkalla landsdekkande tilbod. Desse
medlemene meiner ei slik finansiering vil svekke det finansielle
grunnlaget for desse utdanningstilboda slik at dei står
i fare for å forsvinne. Det er særleg landslinjer
som er spesielt kostnadskrevjande på grunn av særskilde
krav til lokale, til kostbart utstyr osb., som vil kunne gå ei utrygg
framtid i møte. Dersom slike tilbod skal finansierast berre
gjennom gjesteelevoppgjer mellom fylkeskommunane, blir viktige tilbod
svært sårbare for konjunktursvingningar i søknadsmassen.
Med ein svært vanskeleg økonomisk
situasjon i mange fylkeskommunar,meinerdesse medlemene at kostnadskrevjande
tilbod med låg søkning står i fare for å forsvinne.
Fylkeskommunane vil ha problem med å kunne prioritere desse
tilboda utan ei forutsigbar grunnfinansiering frå staten.
Dette vil tyde at å oppretthalde den opplæring
dagens landslinjer representerer ikkje lenger vil bli styrt etter
nasjonale utdanningsmål, men vere avhengig av den til einkvar tid
gjeldande økonomiske situasjonen i den enkelte fylkeskommune. Desse
medlemene viser til merknader i Revidert nasjonalbudsjett
der desse medlemene gjekk imot innlemming av tilskudd
til landslinjer i ramma.
Komiteen viser til
forslag under kap. 10.2. om å opprettholde tilskuddet til
landslinjer som øremerket.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig i Regjeringens forslag om å innlemme tilskuddet
til lærebedriftene i rammetilskuddet. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine respektive partiers merknader til St.prp.
nr. 63 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett for 2002, hvor det
fremgår at Regjeringens foreslåtte bevilgning
til lærebedriftene i 2002 økes med 12,4 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 foreslår å øke bevilgningene
til lærlingeordningen med ytterligere 42,4 mill. kroner,
slik at tilskuddet kan opprettholdes på samme nivå som
i 2001. Disse medlemmer mener de økte midlene
både skal gå til å øke tilskuddet
til lærebedriftene, men også benyttes til å gjenopprette
det særskilte tilskuddet til etablering og drift av opplæringskontor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslo
under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 30 mill.
kroner til økt tilskudd til lærlingeordningen
ut over Regjeringens forslag. Innenfor rammen skal opprettholdelse
av tilskuddet til opplæringskontorene prioriteres. Disse medlemmer viser
også til at det er foretatt reduksjon i tilskuddet til
lærebedriftene. Disse medlemmer mener dette
er uheldig. Disse medlemmer mener at tilskuddet bør
opprettholdes på tilnærmet samme nivå.
Disse medlemmer viser til sine
forslag og merknader i Revidert nasjonalbudsjett om en økning på tilskuddet
til lærebedriftene på 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket
seg at Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet
til fylkeskommunene med 37,6 mill. kroner for en oppjustering av
tilskuddsatsene for lærlinger.
Dette medlem finner det uheldig
at tilskuddssystemet skiller mellom såkalte rettselever
og elever som ikke omfattes av Reform 94 ved at de to gruppene utløser
ulike tilskuddsatser som lærlinger. De nye retningslinjene
medfører at noen elever fra en klasse utløser høyt
tilskudd (kr 66 000), mens andre vil utløse lavt tilskudd
(kr 30 000). Dette medlem mener tilskuddssystemet
på denne måten blir både vanskelig å praktisere
og kommunisere overfor lærebedrifter, og kan bety at personer
som har gått to år på skole ikke får læreplass
og heller ikke har rett til å fullføre opplæringen
i skole i et VK II-kurs. Dette medlem mener et slikt
system er svært uheldig i en situasjon hvor næringslivet
etterspør faglært arbeidskraft, i tillegg til at
det virker urettferdig der elever diskvalifiseres i konkurransen
om læreplasser på grunn av alder. Dette medlem ber
derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med
statsbudsjettet for 2003 med endringer i tilskuddssystemet, slik
at alle elever som avslutter VK I-kurs likestilles mht. tilskuddssats.
Dette medlem er også bekymret
for hvordan bortfallet av enkelte tilskuddssatser vil påvirke
driften av opplæringskontorer og -ringer, samt opplæringen
av lærlinger med behov for spesiell tilrettelegging. Dette
medlem ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en vurdering av disse forholdene i forbindelse med statsbudsjettet
for 2003.
Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens
forslag om å innføre ordninger med skole- og studentrabatt
for månedskort og andre periodekort fra 1. august 2002.
Dette gjelder den lokale kollektivtransporten som fylkeskommunene
gir tilskudd til og for NSB BA sine tog. Det er foretatt nye beregninger
av kompensasjonsbehovet til fylkeskommunene i 2002. I Revidert nasjonalbudsjett
foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på fylkeskommunenes
rammetilskudd på 17 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning til fylkeskommunene
i rammetilskuddet på 17 mill. kroner. Dette for å kunne
innføre og gjennomføre ordninger med skole- og
studentrabatt for månedskort og andre periodekort fra 1.
august 2002. Komiteen viser til de respektive fraksjoners
merknader og forslag i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett
for 2002.
Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 stilt nødvendige midler til disposisjon for en
videreføring av korttidstilbudet i Gamle Oslo ut høsten
2002.
Komiteen viser til
at det i Revidert nasjonalbudsjett stilles nødvendige midler
til disposisjon for en videreføring av korttidstilbudet
i barnehage for alle 4- og 5-åringer i bydel gamle Oslo
ut høsten 2002. Komiteen viser til de respektive
fraksjoners merknader til dette under kap. 10.2.