Kommunesektoren har hovedansvaret for produksjonen
av de fleste grunnleggende velferdstjenester og er derfor en svært
viktig del av offentlig sektor. Nesten hver fjerde arbeidstaker
er sysselsatt i kommunal sektor. Modernisering av offentlig sektor
er et viktig mål for Regjeringen. Som del av dette arbeidet
har modernisering av kommunesektoren høy prioritet. Hovedmålsetningene
er:
– Utvikling
av et levende lokaldemokrati - økt handlingsrom.
– En mer effektiv utnyttelse av
ressurser.
– En brukertilpasset tjenesteproduksjon.
Regjeringen mener at veien til en bedre og mer
brukerorientert kommunal sektor går via delegering og desentralisering
av ansvar og myndighet. Kommuner og fylkeskommuner er folkevalgte
styringsorganer og grunnlaget for vår lokaldemokratiske
tradisjon. Innenfor nasjonale rammer fatter kommuner og fylkeskommuner
selvstendige beslutninger og organiserer sin virksomhet ut fra den
lokale folkevilje. Dette er et godt utgangspunkt for modernisering.
Kommunen og fylkeskommunen representerer nærhet til innbyggerne. Lokalt
selvstyre gir gode vilkår for å framføre
kritikk, stille krav til eller skifte ut politiske ledere når
det arbeidet som utføres i kommunen ikke er godt nok. På den
måten understrekes også innbyggernes eget ansvar for å få til
en bedre offentlig forvaltning.
I dette moderniseringsarbeidet vil Regjeringen arbeide
for at rammefinansiering skal være hovedfinansieringsformen
for kommunesektoren. Utforming og utprøving av modeller
hvor en med utgangspunkt i rammefinansiering legger opp til friere
brukervalg og "penger følger bruker" innenfor den enkelte
kommune/fylkeskommune, vil også bli initiert.
Kommunene har et ansvar for å lytte til brukerne og gi
dem reell innflytelse i form av en brukertilpasset tjenesteproduksjon.
Kommunesektoren må gis økt
handlingsrom ved reduksjon av statlig detaljstyring gjennom regelverk og
rapporteringskrav, og Regjeringen vil gi dette arbeidet økt
prioritet i tiden framover. Videre skal det legges til rette for
en gjennomgang av tilsynsmyndighetenes rolle. Det framtidige statlige
tilsynet skal preges av rammestyring framfor detaljstyring. Videreutvikling av
konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren er et annet
ledd i utviklingen av samspillet mellom staten og kommunene.
I proposisjonen påpekes det at styrking
av lokaldemokratiet gjennom lokalt handlingsrom og dialog mellom
kommunen og innbyggerene er en viktig forutsetning for effektiv
ressursbruk, der knappe ressurser fordeles i samsvar med variasjoner
i lokale behov og prioriteringer.
Kommunesektoren har gjennom flere år
arbeidet målrettet med å fornye sin virksomhet.
I tiden framover vil det være behov for en ytterligere
effektivisering. Kommunesektoren legger beslag på en stor
andel av samfunnets ressurser, og etterspørselen etter
tjenester vil trolig fortsette å øke blant annet
som følge av de demografiske endringene. Brukerne stiller
også større krav til tjenestene, noe som betyr
at samtidig som etterspørselen øker, økes
også kvalitetskravene.
Inntektsrammene i kommunal sektor har vært
og er fortsatt knappe, blant annet som følge av begrensninger
som er lagt på bruken av oljeinntekter og økningen i
pensjonskostnader. Regjeringen mener at det er et ytterligere effektiviseringspotensiale
i kommunesektoren som kan tas ut gjennom videreutvikling av allerede påbegynt
omstillingsarbeid. Effektivitet skal oppnås gjennom lokal
frihet og lokalt ansvar, og det vil være opp til den enkelte
kommune å velge egnede løsninger. En sentral målsetting
for Regjeringen vil være å stimulere til lokalt
utviklingsarbeid i kommunene. Regjeringen vil blant annet fremme
konkurranse som et prinsipp i kommunesektoren for å bidra
til god ressursbruk og økt kvalitet. I mange kommuner er
man kommet langt med forsøk med konkurranseutsetting, og
erfaringene tilsier at flere kommuner med fordel kan benytte det
som løsning.
Ved hjelp av KOSTRA-data kan kommunene sammenligne
seg med hverandre og med seg selv over tid, og slik skapes det grunnlag
for forbedringer gjennom målestokkonkurranse. Koplingen
av KOSTRA-data og brukerundersøkelser gir også muligheter
for å utvikle balansert målstyring i kommunesektoren.
Samarbeid mellom kommuner, for eksempel gjennom interkommunalt samarbeid,
er et annet effektiviseringstiltak. Kommunesammenslutninger må også vurderes
som et ledd i omstillingsarbeidet.
Regjeringen har også forventninger
til etableringen av kommunenettverk for fornyelse og modernisering som
Kommunenes Sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids-
og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet har tatt
initiativet til. Et pilotprosjekt ble gjennomført i 2001,
og pr. april 2002 har 195 kommuner meldt sin interesse for å delta.
I proposisjonen påpekes det at valg
hvert fjerde år er ikke nok for å opprettholde
et vitalt lokaldemokrati. Det er nødvendig med en løpende
kontakt mellom folkevalgte og innbyggerne. I proposisjonen omtales ulike
arenaer for deltakelse og ulike innbyggerne har for å styrke
lokaldemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens arbeid
for en mer effektiv og moderne kommunal sektor. Mer tjenesteproduksjon for
hver overført krone til kommunesektoren må være en
målsetting. Når dette er sagt ønsker disse
medlemmer å presisere at målet om effektivitet
samtidig må fremme målet om god kvalitet.
Disse medlemmer har merket seg
at delegering og desentralisering av ansvar og myndighet står
sentralt i Regjeringens effektiviseringsarbeid. Disse medlemmer mener
at dette vil styrke lokaldemokratiet og virke motiverende i arbeidet
for en best mulig kommunal sektor på lokale politikere
og administrative ledere. Disse medlemmer har også merket seg
at konkurranse skal benyttes som et middel for økt effektivitet,
og slutter seg til dette.
Økt frihet for kommunene til å prioritere
innsatsområder innenfor hensiktsmessige rammevilkår,
oppstilles som et mål for Regjeringens politikk. Disse medlemmer slutter
seg til denne målsettingen, og viser i den forbindelse
til merknadene til kapittel 11. Disse medlemmer tror
på lokaldemokratiet, og har tillit til at lokalpolitikere
vil foreta prioriteringer mellom grupper av brukere som innebærer
at svake gruppers behov blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin generelle merknad i kap. 1. Disse medlemmer vil
understreke at kommuner og fylkeskommuner allerede har gjennomført
et omfattende fornyelsesarbeid, og viser til arbeidet med fornyelse
av offentlig sektor som regjeringen Stoltenberg satte i gang. Disse
medlemmer viser til at målet for regjeringen Stoltenberg
program var å bruke mindre ressurser på administrasjon
og mer på tjenester og velferd som kan gi innbyggerne en
tryggere og enklere hverdag. Disse medlemmer viser
til at programmet inneholdt tiltak for mindre statlig detaljstyring
av kommunene, både når det gjelder bevilgninger
og regelverk. Videre var etablering av servicekontorer lokalt, døgnåpen
forvaltning og forenkling av skjema og regelverk andre viktige tiltak.Disse medlemmer mener
det er viktig at det legges godt til rette for at dette igangsatte
fornyelsesarbeidet blir videreført.
For disse medlemmer er det viktig
at effektiviseringskravet ikke er så stort at det medfører
reduksjon i tjenestetilbudet. Regjeringen legger etter disse medlemmers syn
alt for stor vekt på krav til effektivisering og omstilling.
I tillegg legger Regjeringen opp til at konkurranse skal kunne gi
innsparinger i kommunesektoren. Disse medlemmer slutter
seg ikke til Regjeringens strenge krav om effektivisering og ønske
om betydelig konkurranseutsetting.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringens strategi er konkurranseutsetting
og at det skapes urealistiske forventninger om effektiviseringsgevinst
uten hensyntaking til brukernes behov for kvalitet og pris. Regjeringen
skyver på denne måten ansvaret for dårlige
og dyre tjenester ned på kommunene. Regjeringens politikk
der størst mulig reduksjon av økonomiske rammer
blir en målsetting, er ikke et egnet som middel for å oppnå et
samfunn til beste for alle.
Regjeringen må selv ta ansvaret for å ha
brukt opp handlingsrommet i norsk politikk til skattelette for de rikeste
framfor bedre skole, billige barnehager og bedre omsorg for gamle
og syke.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen bekrefter i brev av 31. mai 2002 at den er innforstått med
at enkelte steder i landet vil det være vanskelig å etablere
et reelt marked med flere tilbydere. Teoretiske innsparinger beregnet
som følge av konkurranseutsetting i makroøkonomien,
kan bare i begrenset grad realiseres og vil slå svært
skeivt ut i ulike deler av landet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ikke har noen planer om å ta høyde
for dette i budsjettene og at det vil forsterke skeivhetene. I samme
brev skriver Regjeringen at gevinster ved slike tiltak skal tilfalle den
enkelte kommune. Da er det uakseptabelt at Regjeringen samtidig
hevder at økt konkurranseutsetting gir innsparinger som
Regjeringen bruker som begrunnelse for å ikke øke
kommuneøkonomien mer enn foreslått.
Disse medlemmer mener det er
en illusjon å tro at bare fjerning av øremerking
og regler vil virke positivt inn på valgdeltakelsen og
lokaldemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kap.
1 Generelle merknader vedrørende kommunesektorens oppgaver, økonomi
og ressursdisponering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet går inn for et annet finansieringssystem
for de grunnleggende offentlige velferdstilbud. Rammefinansieringssystemet
avvikles og erstattes av en statlig stykkprisfinansiering. Et slikt
system skal være basert på prinsippene om valgfrihet
og at pengene fra det offentlige skal følger brukeren.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet primært vil at staten skal direkte finansiere
de grunnlegende offentlig finansierte velferdsytelsene og fremmer
eget forslag om dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for
direkte statlig stykkpris-finansiering av grunnleggende velferdsgoder
som helse-/sosialtjenster, omsorg og utdanning."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og foreslå en ordning der kommunene gis fri beskatningsrett."
"Stortinget ber Regjeringen om å tilbakeføre
deler av selskapsskatten til kommunene fra og med 2003."
Komiteens medlemmer Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under andre kapitler.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil viser til
at staten har eit hovudansvar for finansiering av dei offentlege
velferdstilboda. Dagens finansieringssystem gjev kommunane små moglegheiter
til sjølve å innverke på sine inntekter. Samstundes
er ordninga med kommunal utskriven eigedomsskatt både upresis
og lite rettferdig. Desse medlemene meiner kommunane
i større grad enn i dag må ha moglegheit til å styre
eigne inntekter. Gjennom å gje kommunene eit friare skatteøre
kan ein betre tilhøva til lokaldemokratiske prosessar og
gje kommunane høve til å auke skattlegginga i
periodar for å gjennomføre viktige politiske prioriteringar.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
at eit friare kommunalt skatteøre skal vere eit alternativ
til dagens kommunale eigedomsskatt på verk og bruk.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å utgreie
eit friare skatteøre for kommunane, og kome attende til
Stortinget med det i passande høve, seinast i kommuneproposisjonen
for 2004. Ei slik ordning må utformast som eit alternativ
til dagens kommunale eigedomsskatt."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om endringar i lov om eigedomsskatt til kommunane
under kap. 5.2.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen legger stor vekt på dialog som verktøy
i utformingen av kommunalpolitikken. Dialog og gjensidig forståelse
er viktig dersom målet om effektivisering og forbedring
skal nås.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at skal den nye konsultasjonsordningen få noen
reell betydning, må det oppnås felles forståelse
mellom Regjeringen og kommunesektoren om hvilket tjenestetilbud
som kan realiseres innenfor fastsatt inntektsramme og derigjennom
medansvar for regjering og stortingsflertall for det tilbud som
i praksis kan gis. Dette krever en nærmere vurdering av
både kostnadsutvikling, effektivitetskrav, behovsendringer
og ikke minst en forståelse av behovet for og kostnadene
ved en hensiktsmessig lønns- og arbeidsgiverpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at konsultasjonsordningen også må omfatte
Regjeringens arbeid når det gjelder endringer som følge
av EØS/EU-direktiv som har konsekvenser for kommunesektoren.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
at ei utviding av dagens konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren
er ein sentralt reiskap for å utvikle vidare det offentlege
tenestetilbodet og lokaldemokratiet. Gjennom konsultasjonsordninga kan
ein avvege statleg politikk og økonomiske prioriteringar.
For at dette skal være mogleg er auka rammer ein føresetnad.
Dette krev sameinte kostnadsberekningar for kva økonomiske
konsekvensar løpande utgiftsvekst, iverksetjing av rettighetslovar
og reformar vil gi. Denne medlemen vil påpeike
at kommunesektoren på si side må ta eit større
ansvar for å medverke til gjennomføring av reformar
i det offentlege. Ei utvida konsultasjonsordning må vidare
bidra til å legge meir av kommunesektoren sine inntekter
inn i rammefinansieringa.
Denne medlemen fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa bidra
til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren blir gjort
meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg
sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i felleskap
tek eit større ansvar for gjennomføring av statleg
politikk."
Komiteen har merket
seg beregningene fra Statistisk sentralbyrå som viser at
sysselsettingen i kommunal sektor som en følge av demografiske
endringer, vil øke med nær 30 pst. fra 1997 til
2030. Dette beregnet ut fra et nivå på tilbydde
tjenester som vi har i dag. Komiteen anser dette
som et ytterligere moment for viktigheten av effektivisering i kommunal
sektor.
Kravene til kommunal tjenesteyting er store
og etterspørselen etter tjenester er stor. Økt
etterspørsel skyldes både reformer og en befolkningsutvikling
som innebærer at både barnetallet og eldreandelen øker
i forhold til befolkningen ellers. Dette er etter komiteens oppfatning
kommunesektorens kanskje største utfordring.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
arbeider på ulike plan og med ulike metoder for å oppnå økt effektivitet
i kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at arbeidsmarkedet
er stramt, og disse medlemmer anser konsekvensene
av en sterk økning i offentlig virksomhet på bekostning
av det private næringsliv som lite ønskelige.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er stort behov for å forbedre
kommune- og statsforvaltningens service. Dette kan for eksempel
gjøres ved at kommuner og fylkeskommuner utarbeider serviceerklæringer
og forbrukergarantier til publikum om kvalitetsmål for
saksbehandlingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forbrukergarantier vil gi rettigheter til brukerne av offentlige
tjenester. Hvis vi som innbyggere ikke overholder de frister kommunen har
satt, har det konsekvenser i form av straffegebyrer eller tilleggsregninger.
Overholdes ikke en søknadsfrist satt av det offentlige,
blir søknaden avvist. Da er det ikke urimelig at dette
også går andre veien, hvis kommunen ikke leverer
de tjenester det er rimelig å forvente. Eksempler på dette
kan være:
– dersom
legeavtale forsinkes med mer enn 1 time etter avtalt tid, sløyfes
egenbetaling,
– dersom renholdsetaten ikke henter
søpla til avtalt tid, kan gratis henting av søpla
rekvireres fra annet firma,
– hvis bygningsmyndighetene overskriver
behandlingsfrister, bør saksbehandlingsgebyrene halveres,
– hvis bilen fra Transporttjenesten
for funksjonshemmede ikke kommer innen 15 minutter etter avtalt
tid kan, annen transport rekvireres gratis
– hvis hjemmehjelperen kommer
30 minutter for sent; ingen egenbetaling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det viktigste bidraget statlige myndigheter kan gi i dette
arbeidet, er å ta ansvar for at det er balanse mellom inntektene
som gis til og oppgavene som pålegges kommunen.
Flertallet viser til at Regjeringen
foreslår bruk av "borgerjuryer" som en styrking av lokaldemokratiet. Flertallet mener
det er behov for å finne et mangfold av nye måter å styrke
befolkningens deltakelse og medvirkning i politiske prosesser og
avgjørelser, men vil advare mot å innføre
ordninger som forsterker allerede sterke påvirkningsaktører
og oppfordrer kommunen til å finne måter å få bedre
kommunikasjon med innbyggere som sjelden eller aldri blir hørt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader utover det som
tidligere er bemerket om lokaldemokratiet.