Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Elisabeth
Røbekk Nørve og Inger Lise Aarrestad, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, viser til at utbygging av ny universitetsklinikk
i Trondheim er forankra i flere tidligere stortingsvedtak. Til grunn
for RIT 2000-prosjektet ligger to foregående avtaler mellom
staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune med tilknytta
beslutninger fra Stortinget. I begge disse avtalene har utbygging
på det eksisterende sykehusområdet på Øya
ligget til grunn for prosjektet.
Komiteen viser videre til at
Stortinget våren 2001 ved behandling av St.prp. nr. 84
(2000-2001) slutta seg til at det skulle utføres en utredning
av et alternativt prosjekt plassert på Dragvoll før
en eventuell igangsetting på Øya.
Komiteen viser til sluttrapporten
fra utredningsarbeidet som etter komiteens vurdering
gir et godt grunnlag for å fatte den endelige beslutningen
om plassering av ny universitetsklinikk i Trondheim. Alle viktige
og relevante problemstillinger er, slik komiteen ser
det, belyst på en tilfredsstillende måte. Det
gjelder både de helsefaglige, de utdannings- og forskningsfaglige,
samt de økonomiske og samfunnsmessige forhold ved de to
foreliggende alternativene. Komiteenviser
til at det ikke lå til utredningens mandat å gi
en endelig anbefaling om lokalisering.
Komiteen viser til at departementet
i proposisjonen ikke finner grunnlag for å omgjøre
tidligere beslutning om at ny universitetsklinikk i Trondheim skal lokaliseres
på Øya. Komiteen deler denne oppfatningen.
Komiteen legger vekt på at Øya-alternativet
er kommet mye lenger i plan- og prosjekteringsarbeidet og er betydelig
bedre kvalitetssikret enn hva tilfellet er for Dragvoll-alternativet.
Det er også av avgjørende betydning for komiteen at
det er store usikkerhetsmomenter knytta til kostnader og framdrift
når det gjelder planleggings- og beslutningsprosesser ved
en eventuell utbygging på Dragvoll. Samla sett vil dette, slik komiteen ser
det, kunne bety en betydelig utsettelse av byggestart for prosjektet.
Av hensyn til den vanskelige driftssituasjonen i nedslitte lokaler
og det store behovet for en arealøkning i sykehuset finner ikke komiteen en
slik utsettelse av byggestart akseptabel. Dette er også et
gjennomgående hovedargument i de fleste av høringsuttalelsene.
Komiteen legger også stor
vekt på at det av hensyn til pasientene er viktig å kunne
få tatt i bruk deler av utbygginga som inngår
i fase 1, før ferdigstillelse av totalprosjektet. En slik
mulighet er det bare en utbygging på Øya som gir.
Dette er også sterkt vektlagt i mange av høringsuttalelsene.
Komiteen er oppmerksom på de
ulemper som anleggs- og byggearbeider på et område
hvor det parallelt skal foregår full sykehusdrift, vil
kunne bety for pasienter og ansatte, men vil på tross av
dette, anbefale en utbygging på Øya. Komiteenlegger til grunn at slike ulemper søkes
redusert så mye som mulig.
Komiteen viser til den viktige
funksjonen et universitetssykehus har for undervisning og forskning. For å legge
til rette for et optimalt samarbeid mellom universitetssykehuset
og Det medisinske fakultet (DMF) er en tett samlokalisering mellom
disse, etter komiteens oppfatning, helt avgjørende. Komiteen legger
også vekt på at den geografiske nærheten mellom
Det medisinske fakultet, teknologimiljøet på Gløshaugen
og sykehuset på Øya etter alt å dømme
er en viktig årsak til de gode resultater som er oppnådd gjennom
samarbeidet mellom disse, og komiteen frykter at
en flytting til Dragvoll vil svekke det positive forskningssamarbeidet
som har utvikla seg mellom de medisinske fagmiljøene og
teknologimiljøene.
Komiteen viser til at lokalisering
av en så stor institusjon vil ha svært mye å si
for byutvikling, infrastruktur og trafikkforhold i Trondheim. Komiteen viser
videre til at plassering av universitetsklinikk på Dragvoll
er i konflikt med de lokale planer om byutvikling i Trondheim som
bl.a. inneholder et ønske om en fortetting av sentrale
strøk framfor plassering av en så stor arbeidsplass
i randsonen til byen. Etter komiteensmening
er dette forhold som taler for en plassering på Øya.
Ved utbyggingsprosjekter av en slik karakter
og et slikt omfang det her er snakk om, legger komiteen vekt
på at det velges en plassering som sikrer tilstrekkelige
tomtearealer - både for den planlagte utbygginga og eventuelle
framtidige utvidelser.
Arealene på Dragvoll er i så måte
mer romslige enn på Øya, men komiteen er
av den oppfatning at størrelsen på de tilgjengelige
tomtearealer på Øya likevel er tilfredsstillende
også i et langsiktig perspektiv.
Komiteen forutsetter, slik det
framgår av proposisjonen, at fase 1 av utbygginga kan igangsettes
i henhold til tidligere fastsatte kostnadsrammer, pålydende 4,538
mrd. kroner. I tillegg er Stortinget tidligere orientert om at det
i tilknytning til fase 1 vil bli realisert et pasienthotell og teknisk
forsyningssenter. Kostnadene til disse formåla - anslått
til 179,1 mill. kroner - kommer i tillegg til kostnadsrammen for
fase 1.
Et pasienthotell vil, slik komiteen ser
det, være et viktig bidrag for å løse
korridorpasient-problemet ved sykehuset og også et viktig
ledd i den provisorieplan som er nødvendig i byggefasen. Komiteen mener også at
et teknisk forsyningssenter er nødvendig for å sikre
den tekniske driften av byggene i fase 1.
Komiteen fremmer derfor forslag
om at både pasienthotell og teknisk forsyningssenter kan
igangsettes og skal inngå i fase 1 av utbygginga, og at
Regjeringa kommer tilbake til finansiering av disse formålene
på en slik måte at dette verken forsinker byggestart
eller framdrifta av fase 1.
Komiteen er sterkt opptatt av
psykiatriens plass i bygginga av ny universitetsklinikk i Trondheim
og viser i den forbindelse til hva en enstemmig sosialkomité uttalte
7. desember 2000 om RIT 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11(2000-2001):
"Komiteen forutsetter at psykiatrisenteret skal inngå som
en naturlig del av prosjektet, og er kjent med at dette planlegges
for gjennomføring i annen fase. Komiteen er videre kjent
med at fylkeskommunen er i ferd med å regulere psykiatrisenteret
innenfor reguleringsgrensene for RIT 2000 på Øya."
Komiteen vil i denne forbindelse
understreke at et skarpt skille mellom psykiatri og somatikk må bygges ned.
Også av hensyn til den integrerte legeutdanning som NTNU
driver, der ulike spesialområder supplerer hverandre, er
det etter komiteens mening viktig å finne
løsninger som tar hensyn til dette.
Komiteen foreslår derfor
at det utredes hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase
2 i prosjektet for universitetsklinikk i Trondheim.
Komiteen viser til at det gjennom
utredningsarbeidet for Dragvoll-alternativet er kommet fram forslag
til forbedringer av den sentermodellen som lå til grunn
for utbygging på Øya. Komiteen forutsetter
at man nyttiggjør seg noen av disse forslaga til forbedringer
av sentermodellen ved den utbygginga som nå skal gjennomføres
på Øya, for å oppnå en mest
mulig kostnadseffektiv og rasjonell drift.
Komiteen forutsetter videre at
planene for fase 2 av utbygginga følges opp med sikte på best
mulig faglige og driftsøkonomiske løsninger.
Komiteen vil peke på det
store behovet for en moderne og tidsmessig universitetsklinikk i
Trondheim både for regionen som helhet og som lokalsykehus
for Trondheimsområdet, og komiteen vil derfor understreke
hvor viktig det er at denne utbygginga nå kan komme i gang
så raskt som det praktisk er mulig.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I
Stortinget samtykker i at
1. Lokalisering for
ny universitetsklinikk i Trondheim opprettholdes på Øya.
2. Fase 1 av utbygginga kan igangsettes
i tråd med tidligere vedtatte kostnadsramme på 4
538 mill. kroner.
3. Pasienthotell og teknisk forsyningssenter
kan igangsettes og skal inngå i fase 1 av utbygginga.
II
Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til
Stortinget med kostnadsramme for pasienthotell og teknisk forsyningssenter
på en slik måte at det verken forsinker byggestart
eller framdrifta av fase 1.
III
Stortinget ber Regjeringa sørge for
utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2
av utbygginga av ny universitetsklinikk på Øya
i Trondheim."
Komiteen er kjent
med at Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST)
har meldt fra om et øket arealbehov ut over de om lag 2
300 kvm man er tildelt. Behovet er bl.a. knyttet til det nye studiet
for radiografer som har behov for tilgang til det avanserte tekniske
utstyr som ikke vil kunne finansieres over høgskolens budsjett. Komiteen viser
også til at det er pekt på at HIST skal overta
enkelte bedriftsinterne spesialutdanninger ved sykehuset. Komiteen ber
om at disse behov for tilleggsarealer blir vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
i likhet med departementet at det er svært mange usikkerhetsmomenter
i den foretatte utredning om eventuelt flytting av byggeprosjektet
til Dragvoll både med hensyn til byggestart, ferdigstillelse
og ikke minst til innsparing ved å flytte prosjektet fra Øya
til Dragvoll. For disse medlemmer har det vært
av betydning for å gå for Øya at samtlige
brukerorganisasjoner og de fleste høringsinstanser har
opprettholdt tomtevalget på Øya.
Disse medlemmer vil ikke unnlate å gjøre
oppmerksom på at tomtearealet på Øya
er knapt og bare kan utvides vesentlig ved ekspropriering av private boliger
og privat grunn.
Disse medlemmer vil gi uttrykk
for en viss skepsis når det gjelder kalkylen for investeringskostnader
i et så komplisert bygg hvor en i tillegg til bygging skal
drive og rive på samme sted og bygge over relativt lang
tid. Disse medlemmer mener derfor at departementet
nøye må følge opp kostnadsutviklingen
ved byggeprosjektet.
Disse medlemmer har merket seg
at Dragvoll-utredningen også påpekte at en kunne
oppnå driftsmessige innsparinger ved en revurdering av
den såkalte sentermodellen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ber om at Stortinget får
seg forelagt på egnet måte de endringer med reduserte
driftskostnader som en endring av sentermodellen eventuelt vil medføre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet var skeptisk til den utredningen som daværende
statsråd Tønne foreslo våren 2001. Selv
om utredningen og høringene har vært gjennomført
i rekordfart, ligger det nå an til at byggestart utsettes
med om lag 1 H år. I revidert budsjett i år er
byggestart oppgitt til "tidligst november 2002", og investeringsbehovet
er redusert med 147 mill. kroner.
Dette medlem mener at departementet
ikke har synliggjort utsettelseskostnadene. Disse er anslått
til 50 - 100 mill. kroner for byggeprosjektet isolert sett ifølge
oppslag i Dagbladet 15. april 2002. Dette medlem vil
også påpeke at omkampen har lagt beslag på betydelige
ressurser ved alle de instanser som har vært berørt.