Dersom en av deltakerene i et sameie kjøper
ut de andre deltakerne/deltakeren, vil dette selvfølgelig utløse
beskatning for eventuell gevinst hos selgerne/selgeren.
Mindre forståelig er det imidlertid
at en slik overtakelse også utløser beskatning
for en teoretisk gevinst også på kjøpers
hånd.
Skatteloven § 10-44 gjelder gevinst
og tap ved realisasjon av andeler. Det framgår bl.a. at
oppløsning av selskapet, og sameier som er omfattet av
bestemmelsen, er å anse som realisasjon som utløser
gevinstbeskatning. Grunnen til at kjøperen av andelen blir
gevinstbeskattet, er at det ansvarlige selskapet anses oppløst og
omdannet til enmannsforetak og at dette er å betrakte som
realisasjon.
Ovennevnte løsning er forstått
slik at dette er en konsekvens av skattereformen i 1992-1993 da
man gikk over fra bruttoligning til nettoligning. I skatterettslitteratur
er det anført at løsningen på en måte
er logisk, men det er også pekt på at den gevinst
som man blir beskattet for er forholdsvis fiktiv. Den som etter omdanningen
står som eneeier er ikke blitt rikere enn før.
Under bruttoligningssystemet ville eneeieren først ved
senere salg av eiendelene blitt gevinstbeskattet.
For de fleste vil det oppfattes som svært
urimelig og uforståelig at en blir pålagt å beskattes
for en fiktiv gevinst. Ekstra uforståelig blir det når
en ikke er kjent med regelen og således ikke får
noen forhåndsvarsel før skattekravet blir mottatt.
Det er nemlig mye som tyder på at svært
få har kunnskap om denne spesielle regelen.
Poenget er også at dersom en kjenner
til regelen er det etter dagens lovverk en enkel sak å omgå den.
Dette kan selvfølgelig gjøres ved at kjøper
nøyer seg med en eierandel på for eksempel 99,9
pst. Da vil hovedeier i all praktisk sammenheng ha full kontroll
over eiendommen, men likevel slippe å betale en teoretisk gevinst
for sin andel. En kan dermed si at de "ressurssterke" har mulighet
til å slippe beskatning, mens de som ikke har oversikt
over alle "detaljene" i skatteloven blir beskattet.
Ingen er tjent med en skatteregel som store
deler av skattyterne oppfatter som uforståelig, og som
attpåtil kan omgåes med letthet. Regelen om gevinst
for salg som ikke er foretatt, ved overgang fra sameie til enkeltmannsforetak,
bør derfor endres slik at beskatning først inntreffer
når salg finner sted.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag på endring av skatteloven som medfører
at gevinstbeskatning, ved overgang fra sameie til enkeltmannsforetak, ikke
finner sted før salg er foretatt."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
viser til at dokumentet ble forelagt finansministeren til uttalelse
16. april 2002. Uttalelsen 25. april 2002 er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet,viser til uttalelsen fra finansministeren
som påviser betydningen og begrunnelsen for sondringen
mellom nettoligning og bruttoligning av sameier i skatteloven og
at visse sameier behandles likt med nettolignede selskaper. Hovedregelen
er at sameieforhold som ligger nær til selskapsformen
i omfang og aktivitet nettolignes for å hindre grensedragningsproblemer
som for eksempel at ansvarlige selskaper skattetilpasses som sameier.
Flertalletvil
også peke på at det er sameiernes egen bruk i
forhold til andres bruk av sameietingen som er avgjørende
for hvorvidt man netto- eller bruttolignes for et sameie, slik at
reglene om nettoligning ikke kommer til anvendelse der sameietingen
bare benyttes av sameierne selv.
Flertalletviser
til finansministerens påpekning av at netto- eller bruttoligning
av sameier etter skatteloven beror på en konkret vurdering
i hvert enkelt tilfelle og at det er bruken av sameietingen som
er avgjørende for vurderingen i hvert enkelt tilfelle.
Flertallet har
merket seg at finansministeren mener det er grunn til å se
nærmere på de konkrete kriterier og dermed hvilke
sameieforhold nettoligning bør anvendes for og at det
allerede er hjemmel i skatteloven § 10-40 annet ledd for å unnta
særlige grupper fra reglene om nettoligning.
Flertalletmerker
seg også at endringer i regelverket om hvilke grupper sameier
som kan unntas fra nettoligning dermed kan gjennomføres
uten lovendringer og ber departementet på egnet måte
komme tilbake med en orientering om hvilke endringer man vil foreta.
Flertallet foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet slutter seg til innholdet i Dokument nr.
8:99 (2001-2002) og mener at det er uheldig å pålegge
noen gevinstbeskatning før salg er foretatt.
Disse medlemmer viser til at
et aksjeselskap, der en aksjonær kjøper seg opp
til 100 pst. av aksjene, ikke utløser noen form for beskatning
for eierandeler som ikke er omsatt. Tilsvarende burde derfor kunne gjelde
for et ansvarlig sameie. En mulig måte å gjøre dette
på er at kjøper selv avgjør om reglene
for ansvarlig sameie fortsatt skal gjelde også etter at
kjøper har overtatt hele selskapet.
Disse medlemmer mener derfor
at skatteloven bør endres på dette punkt slik
at beskatning først finner sted når gevinst er
realisert.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring av skatteloven som medfører at gevinstbeskatning,
ved overgang fra sameie til enkeltmannsforetak, ikke finner sted
før salg er foretatt."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av skatteloven som medfører at gevinstbeskatning, ved overgang fra sameie til enkeltmannsforetak, ikke finner sted før salg er foretatt.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:99 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter om endring av reglene
for beskatning ved overgang fra sameie til enmannsforetak slik at
ikke kjøper lenger blir beskattet for salg som ikke reelt
er foretatt - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Finanskomiteen av 16.
april 2002 vedrørende Dokument nr. 8:99 (2001-2002) forslag
fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter om endring
av skattereglene ved oppløsning av nettolignet sameie.
Reglene om nettolignede sameier kommer til anvendelse
når en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot
andre enn sameierne og denne bruk ikke er uvesentlig i forhold til
sameiernes egen bruk. Med dette har en ment å fange opp
de sameieforhold som ligger nær opp til selskapsformen
og hvor sameiet opptrer som sådan utad. I realiteten vil
mange slike sameier være ansvarlige selskaper. Reglene
kommer altså ikke til anvendelse i de tilfeller sameietingen
bare benyttes av sameierne selv.
Hvorvidt et sameie skal bruttolignes eller nettolignes vil
bero på en konkret vurdering, der omfanget av sameiernes
egen bruk i forhold til andres bruk vil være avgjørende.
Det vil bl.a. bli lagt vekt på vederlaget for utleie som
sameierne mottar fra andre. Videre vil forholdet mellom lengde og
intensitet når det gjelder ulike former for utnyttelse
av sameietingen ha betydning. Om et sameie som beskrevet i eksempelet
i Dokument nr. 8:99 vil være et brutto- eller nettolignet
sameie, vil være avhengig av hvordan eiendommen benyttes.
Nettolignede sameier behandles skattemessig
likt med ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Felles for
dem er at andelseierne bare anses å eie andelene i selskapet
eller sameiet, mens det er selskapet/sameiet som er eier
av aktiva der, herunder avskrivbar fast eiendom. Dette innebærer
at slik eiendom anses realisert av selskapet/sameiet ved
overdragelse til tredjemann, og også ved overdragelse fra
sameiet til en av andelseierne. Dersom sameiet bare består
av den faste eiendommen og en andelseier kjøper ut den
eller de andre andelseierne, anses sameiet oppløst. En
slik oppløsning regnes som en skattepliktig realisasjon
av hele eiendommen, ikke bare av de oppkjøpte eierandeler.
Dersom en andelseier kjøper ut de andre
sameierne og dermed blir eneeier, legges det altså ikke
vekt på at den overtakende andelseieren reelt sett eier
en del av eiendommen fra før. Til gjengjeld økes
den skattemessige inngangsverdi på denne eiendomsandelen
opp til omsetningsverdi, slik at et evt. avskrivningsgrunnlag øker
og fremtidig gevinstbeskatning reduseres ved eventuell ny realisasjon.
Ved bruttoligning blir dette annerledes. En
sameiers erverv (utløsning) av andre sameieres eierandeler
innebærer bare realisasjon av utløste andeler,
ikke bare av erververens egen (gamle) andel.
Når det gjelder det forslag til endringer
som er fremsatt av Gjermund Hagesæter i Dokument nr. 8:99,
har jeg følgende kommentarer:
Det er et reelt behov for å la visse
sameier omfattes av reglene om nettoligning. Sett fra skattyters
side vil det i en del tilfeller kunne være ønskelig
med bruttoligning fordi de enkelte deltakerne på denne
måten vil kunne avgjøre de ulike skattemessige
posisjonene individuelt. En har derfor ansett det nødvendig
at reglene om nettoligning får anvendelse på sameieforhold
som ligger nær opp til selskapsformen i aktivitet og omfang.
På denne måten unngår en omgåelses-
og grensedragningsproblemer ved at virksomheter som naturlig skulle
vært organisert som ansvarlige selskaper fremstår
som sameier.
Det essensielle ved denne skatteordningen er
at det er sameiet/selskapet som behandles som eier av eiendommen,
og ikke andelshaveren. Inntektsberegningen for selskapet/sameiet
holdes adskilt fra den øvrige inntektsberegning for andelseierne.
Skatteloven har således en klar prinsippregel i § 10-45
om at disposisjoner mellom deltaker og selskap anses foretatt mellom
selvstendige skattesubjekter. Likeledes bestemmer § 10-44 første
ledd at oppløsning av selskapet utløser realisasjonsbeskatning.
Det samme gjelder for nettolignet sameie, jf. § 10-40 annet
ledd.
I forslaget sies det at de fleste vil oppfatte
regelen som svært urimelig og uforståelig ved
at en blir skattlagt for en fiktiv gevinst. Videre sies det at regelen
vil fremstå som ekstra uforståelig når
en ikke er kjent med regelen og således ikke får
noen forhåndsvarsel før skattekravet blir mottatt.
Til dette kan sies at det er viktig, både ved etablering,
drift og ikke minst ved opphør av virksomhet i nettolignede
selskaper og sameier, å sette seg godt inn i skattereglene
for slike disposisjoner. Utgangspunktet er for så vidt
det samme som ellers; det er viktig å sette seg inn i rettsreglene
på det området man beveger seg inn på.
Det er således en god forholdsregel å sjekke skattereglene
forut for alle viktige disposisjoner over fast eiendom og eierandeler.
At reglene i enkelte tilfeller kan gi seg uheldige utslag, kan ikke
være avgjørende for at loven endres.
Som det fremgår ovenfor har regelen
om at visse sameier behandles likt med nettolignede selskaper sin klare
begrunnelse. Det kan imidlertid være grunn til å se
nærmere på hvilke sameier reglene om nettoligning bør
gis anvendelse for. Jeg vil sørge for at departementet
foretar en slik vurdering. Departementet er i skatteloven § 10-40
annet ledd gitt hjemmel til å unnta særlige grupper
sameier fra reglene om nettoligning. Eventuelle endringer i regelverket
vil kunne derfor gjennomføres uten at det kreves lovendring.
Jeg vil således ikke anbefale en endring
av reglene i skatteloven slik det er foreslått i Dokument
nr. 8:99 (2001-2002).
Oslo, i finanskomiteen, den 14. mai 2002
Siv Jensen
leder |
Svein Flåtten
ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |