Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Dokument nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet sak nr. 4 samt korrespondansen i forbindelse med sak om kontraktsinngåelser i Statsbygg tatt opp på eget initiativ av den daværende kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteen vil innledningsvis presisere at formålet med kontroll- og konstitusjonskomiteens undersøkelser i den saken komiteen tok opp på eget initiativ, har vært å bringe klarhet i de påstander som fremkom i media om at det har vært betydelig svikt i rutinene ved inngåelse av kontraktsforhold i Statsbygg, og hva som har vært bakgrunnen for at en slik situasjon kunne oppstå. I denne sammenheng har komiteens undersøkelser vært nært knyttet opp til gjeldende rutiner rundt inngåelse av kontraktsforhold i Statsbygg i den periode Halvor Stormoen var administrerende direktør. Spesielt gjelder dette forhold vedrørende tildeling av konsulentoppdrag til konsulentselskapet Key Resources Consulting AS (KRC) som det ble påstått fikk oppdrag i Statsbygg på grunn av personlig tilknytning mellom Stormoen og innehaveren av selskapet. Komiteen har ikke funnet grunn til å vurdere forhold knyttet til Halvor Stormoens fratredelsesavtale med Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), da komiteen anser dette for å være et forhold mellom Stormoen og AAD.

Komiteen vil påpeke alvoret i at det fremkommer påstander i media om at offentlige etater og offentlige tjenestemenn ikke har holdt seg til det regelverk som gjelder for innkjøp av tjenester til offentlig sektor, eller at man ikke har holdt seg til de etiske normer som må gjelde for dem som handler på vegne av det offentlige i forbindelse med inngåelse av kontrakter med private bedrifter. Det er derfor svært uheldig for samfunnets tillit til offentlige organer og offentlige tjenestemenn at det fremkommer i media eller i andre sammenhenger, påstander om at enkelte næringsdrivende har fått kontrakter med offentlig sektor på grunn av deres bekjentskap med sentrale beslutningstakere i offentlig sektor. Slike påstander er med på å svekke tilliten til de beslutninger som blir foretatt i offentlig sektor og til dem som arbeider i offentlige stillinger. Dersom påstandene er riktige, så er dette svært uheldig for den grunnleggende tilliten som samfunnet må ha til de beslutninger som blir gjort på vegne av fellesskapet i offentlige organer. Komiteen er av den oppfatning at dersom de påstander som har fremkommet i denne saken er riktige, så vitner dette om metoder og en kultur som man ikke kan være bekjent av og som man ikke ønsker i Norge.

Utgangspunktet for en vurdering om gjeldende regelverk for innkjøp er brutt er om statens regelverk for offentlige anskaffelser (REFSA) er fulgt, samt EØS- regelverket for offentlige innkjøp. Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2001-2002) etter en nærmere gjennomgang av prosedyrene rundt inngåelse av kontrakter i Statsbygg, finner at for det tidspunktet undersøkelsen gjelder var det betydelig svikt i rutinene ved kontraktsinngåelser. Riksrevisjonen har avdekket at oppdrag mangler rammer mht. økonomi og tid; at avtaler er forlenget kort tid etter at arbeidet startet opp, uten at det er dokumentert uforutsette hendelser som medfører utvidelse av oppdraget, og at avtaler er inngått etter at arbeid er igangsatt eller fullført. I tillegg er det avdekket rene summeringsfeil, feil bruk av timesatser og at det er utbetalt honorar for utført arbeid uten at dette er dokumentert ved timelister. De funn som Riksrevisjonen har gjort i sin undersøkelse, er også bekreftet i den selvstendige gjennomgangen som AAD hadde av praksis vedrørende kontraktsinngåelser i Statsbygg som fremkommer i departementets rapport av 1. desember 2000. Komiteen viser også til at det ikke er bestridt fra noen av de involverte parter i denne saken at det har vært en del mangler i Statsbyggs rutiner for inngåelse av kontrakter i denne perioden. Komiteen finner de opplysningene som har fremkommet i disse undersøkelsene som sterkt bekymringsfulle. Komiteen understreker at brudd på innkjøpsregelverket i realiteten er brudd på norsk lov, og ikke bare en virksomhetsintern sak.

Komiteen viser til at det er avdekket mangler ved inngåelse av kontraktsforhold i Statsbygg i den perioden som Halvor Stormoen var administrerende direktør. Dette er ikke bestridt av Stormoen. Tvert imot hevder Stormoen at mangelfulle kontraktsrutiner var en del av den etablerte kontraktsinngåelseskulturen i Statsbygg da han tiltrådte som administrerende direktør i 1998. Dette blir tilbakevist av Kjell Brevik som var administrerende direktør i Statsbygg før Stormoen tiltrådte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at bakgrunnen for at saken ble tatt opp på eget initiativ av den daværende kontroll- og konstitusjonskomiteen, var oppslag i media om at tidligere administrerende direktør Halvor Stormoen hadde tildelt oppdrag til konsulentselskapet KRC fordi innehaveren av dette var en venn / tidligere kollega av Stormoen. Under behandlingen av saken har det fremkommet at Stormoen og innehaveren av KRC ikke er venner på privat basis, men er kollegaer fra et tidligere arbeidsforhold som ligger en del år tilbake i tid. Flertallet finner det ikke unaturlig at tidligere arbeidskollegaer fortsatt holder kontakt og er en del av ens profesjonelle nettverk. Halvor Stormoen har arbeidet hele sitt yrkesaktive liv, til sammen over 30 år, i den norske byggebransjen. Det er da ikke unaturlig at han har hatt kontakt med de fleste sentrale aktører i bransjen. Flertallet vil vise til at det ble igangsatt store organisasjonsmessige forbedringer i Statsbygg under Halvor Stormoens ledelse, bl.a. ved etableringen av Statens Utleiebygg AS, senere Entra Eiendom AS. Flertallet ser at det på dette tidspunktet var svært store organisasjonsmessige utfordringer i Statsbygg og at dette krevde et betydelig fokus fra ledelsen.

Flertallet viser til at AAD anmeldte Halvor Stormoen til ØKOKRIM i brev av 8. mars 2001, men at saken senere ble henlagt. ØKOKRIM uttalte i pressemelding av 10. august 2001 at saken var henlagt på grunn av bevisets stilling. Flertallet ser meget alvorlig på de påstander som under sakens behandling har fremkommet om organisasjonskulturen i Statsbygg. De to tidligere administrerende direktørene Kjell Brevik og Halvor Stormoen ga i den åpne høringen uttrykk for at personer i organisasjonen har motarbeidet ledelsens arbeid med organisasjonsmessige forbedringer. Ifølge Stormoen og Brevik gikk medarbeidere i Statsbygg utenom sin egen ledelse og hadde direkte kontakt med AADs embetsverk angående sine egne motforestilllinger mot det arbeidet som ledelsen hadde satt i gang. Dersom disse opplysningene er riktige, vitner det om uheldig organisasjonskultur.

Flertallet viser til at begge de to tidligere administrerende direktører har påpekt at det var for lite kommunikasjon mellom AAD og ledelsen i Statsbygg, noe som til tider fikk administrerende direktør til å føle at ingen tok ansvaret for eierskapet til Statsbygg. I denne sammenheng vises det til at tidligere administrerende direktør Kjell Brevik har gitt informasjon om at han i lengre perioder var helt uten kontakt med AAD og at dette også til en viss grad gjaldt i den periode Halvor Stormoen var administrerende direktør for virksomheten. Dette varierte noe, avhengig av hvilken politisk og administrativ ledelse som var i AAD.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har også merket seg at begge tidligere administrerende direktører fant det lite tilfredsstillende at Statsbygg ikke hadde et eget styre som kunne følge opp virksomheten på regelmessig basis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner det ikke tilfredsstillende at departementet tydeligvis ikke har vært i stand til å følge opp Statsbygg med det tilstrekkelige fokus som en virksomhet av denne størrelsen krever. En virksomhet av denne størrelsen trenger en "eier" som viser interesse for utviklingen av virksomheten og som kan bidra til en korrigering av den daglige ledelsen og samtidig opptre som en støtte og nær samtalepartner for denne.

Komiteen fremmer følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Statsbyggs rutiner for inngåelse av kontrakter og sørge for at disse blir i henhold til gjeldende regelverk.”

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med en vurdering av om dagens organisering av Statsbygg er hensiktsmessig.”

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Statsbygg har gjennomgått en omfattende omorganisering ved etablering av Statens Utleiebygg A/S, senere Entra Eiendom A/S. Målet med denne omorganiseringa var ifølge St.prp.nr. 84 (1998-1999) å skape et klarere skille mellom den forvaltningsmessige og den forretningsmessige delen, skille selskapets rolle som rådgiver og tilbyder, klargjøre de interne ansvarsforholdene og etablere bedre rutiner for prosjektstyring. Det har, etter disse medlemmers mening, ikke kommet fram noen opplysninger som skulle tilsi at det er nødvendig med ytterligere omorganisering av Statsbygg etter at Entra A/S er etablert og har fått sin egen ledelse. Disse medlemmer mener at det er uheldig at en organisasjon må bruke krefter på stadige omorganiseringer. Dette kan gå på bekostning av de oppgavene organisasjonen er satt til å utføre. Disse medlemmer mener at Statsbygg fortsatt skal være en forvaltningsbedrift med høy kompetanse på de områdene Statsbygg skal ivareta. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen ved en gjennomgang av Statsbyggs rutiner for inngåelse av kontrakter og etterlevelse av Statens innkjøpsreglement, retter opp de kritikkverdige forholdene som er avdekket i Dokument nr.1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet sak nr. 4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen om å forbedre Arbeids- og administrasjonsdepartementets styring av Statsbygg.”

”Stortinget ber Regjeringen foreta en undersøkelse av Statsbyggs organisasjonskultur.”

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bakgrunnen for at den daværende kontroll- og konstitusjonskomiteen tok opp saken på eget initiativ, var oppslag i media om at tidligere administrerende direktør, Halvor Stormoen, hadde tildelt oppdrag til konsulentselskapet KRC på grunnlag av Stormoens tilknytning til innehaveren av selskapet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til ØKOKRIMS etterforskning av saken, og den påfølgende henleggelse etter bevisets stilling, og vil ikke gå nærmere inn på dette.

Disse medlemmer påpeker at behandlingen av saken i komiteen, sammenholdt med Riksrevisjonens rapport og departementets egne undersøkelser, har dokumentert klare brudd på gjeldende rutiner og regelverk i Statsbygg ved inngåelse og oppfølging av kontraktsforhold. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at de avdekkede forhold følges opp, både internt i Statsbygg og i departementet, for å sikre at regelverket blir fulgt i fremtiden.

Disse medlemmer ser meget alvorlig på de til dels oppsiktsvekkende påstander som har kommet frem under sakens behandling om organisasjonskulturen i Statsbygg. De to tidligere administrerende direktører i Statsbygg, Kjell Brevik og Halvor Stormoen, ga i den åpne høringen uttrykk for at personer i organisasjonen har motarbeidet ledelsens arbeid med organisasjonsmessige forbedringer. Disse medlemmer vil påpeke at dette er udokumenterte påstander, men vil i tiden fremover følge situasjonen svært nøye.

Disse medlemmer viser til at de to tidligere administrerende direktører i Statsbygg, Kjell Brevik og Halvor Stormoen, under den åpne kontrollhøringen 15. februar påpekte at det til tider var for lite kommunikasjon mellom AAD og ledelsen i Statsbygg. Styringen av Statsbygg som forvaltningsbedrift har fra AADs side vært basert på de gjeldende prinsipper om mål- ramme- og resultatstyring. Det er ikke dokumentert om, og i hvilken grad, det er en sammenheng mellom manglende rutiner i Statsbygg og etatsstyringen fra AADs side. Disse medlemmer vil likevel be Regjeringen legge frem sak for Stortinget med en vurdering av om dagens organisering av Statsbygg er hensiktsmessig, da man selvfølgelig ikke kan utelukke at en annen organisering kan være en bedre løsning for fremtiden.