Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
-
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskriftene til gjennomføring av lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd
-
1) ivaretar foreldres informasjonsrett i tråd med pasientrettighetsloven
-
2) respekterer helsepersonellets reservasjonsrett også ved medikamentell abort."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne at Sosial- og helsedepartementet 5. mai 2000 sendte ut til høring utkast til nye forskrifter til gjennomføring av lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd med høringsfrist 31. august 2000.
Det uttales i dokumentet at forslaget til nye vedtekter har møtt til dels sterke reaksjoner fordi det blir oppfattet som en uthuling av loven, og forslagsstillerne mener også det. Det vises til at departementet i merknader til § 5 påpeker at utkastet til forskrifter gir foreldrene en snevrere adgang til å samtykke på vegne av barn under 16 år enn det som følger av de generelle reglene i pasientrettighetsloven § 4-4, jf. helsepersonelloven § 22, og at departementet foreslår at forskriftene her skal gå foran de generelle reglene i pasientrettighetsloven. Det uttales at forslaget oppfattes av mange å være i strid med foreldreretten og foreldreansvaret. Forslagsstillerne framholder at abort hos mindreårige er meget alvorlig, og at foreldre og samfunn har rett og plikt til å støtte opp i en slik situasjon, men at for å kunne hjelpe er det en forutsetning å vite.
Forslagsstillerne viser videre til at det i § 15 siste ledd i forskriften står at reservasjonsretten ikke gjelder når svangerskapsavbruddet utføres ved hjelp av medikamenter og kvinnen selv inntar medikamentene. Etter forslagsstillernes mening innebærer dette en innsnevring av reservasjonsretten, og det vises i denne forbindelse til høringsuttalelsen til Den norske Lægeforening.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian,
Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Are Næss, fra Fremskrittspartiet, lederen
John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser til at forslaget tar opp høringsutkastet
til nye forskrifter til gjennomføring av lov 13. juni 1975 om
svangerskapsavbrudd. Forslagsstillerne mener de foreslåtte
forskriftene uthuler loven og bør endres, og ber Regjeringen
sørge for dette.
Komiteen viser til brev fra helseministeren datert
20. februar 2001 som svar på saksordførers brev
av 1. februar 2001 hvor det bes om en vurdering av forslaget.
Komiteen har merket
seg at foreldres rett til å uttale seg i forbindelse med
abortbegjæring er regulert i abortlovens § 4. Komiteen viser
til at hovedregel er at foreldre skal gis anledning til å uttale
seg dersom den gravide er under 16 år eller psykisk utviklingshemmet.
Unntak kan forekomme dersom særlige grunner taler mot å la
foreldrene uttale seg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke at mindreårige som regel vil få god
hjelp av foreldrene til å ta stilling til om abort er det
riktige ved en uønsket graviditet. Flertallet mener
likevel det fortsatt i spesielle tilfeller skal kunne være
mulig for mindreårige å få aksept for at
foreldrene ikke informeres før abortinngrepet. Dette kan
for eksempel dreie seg om alvorlige motsetningsforhold med utgangspunkt
i religion, i holdning til prevensjon eller i mishandlingssaker.
Flertallet har merket seg at
forslagsstillerne mener foreldrenes informasjonsrett i tråd
med pasientrettighetsloven skal være retningsgivende for
abortloven. Flertallet kan ikke slutte seg til dette
syn. I pasientrettighetslovens § 4-4 gis foreldre rett
til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Flertallet viser
til at abortloven er en spesiallov i forhold til den generelle pasientrettighetsloven.
Ved en eventuell motstrid vil spesiallov gå foran.
Flertallet viser til at helseministeren
i sitt brev datert 20. februar 2001 uttaler at han tar sikte på å tilføye
"alvorlige" konflikter i merknaden for å tydeliggjøre
hva som menes med unntak, og er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet har ulikt syn på den
gjeldende abortlov. Disse medlemmer ønsker
likevel å bidra til at lovens forskrifter mest mulig ivaretar
hensynet til det ufødte barn og til den abortsøkende
og hennes familie, og vil forholde seg til bestemmelsene i pasientrettighetsloven.
Disse medlemmer har merket seg
at det i merknad til § 5 i utkast til nye forskrifter heter
at dersom det "vil kunne skape konflikter mellom kvinnen og foreldrene",
bør hennes ønske om at foreldrene ikke skal få uttale
seg, respekteres. Denne formuleringen var en del av begrunnelse
for at Dokument nr. 8:28 (2000-2001) ble fremmet. Disse medlemmer har
merket seg at helseministeren i brev av 20. februar 2001 sier at
han tar sikte på at det i merknaden skal hete "alvorlige
konflikter", og mener dette er en klar forbedring.
Disse medlemmer vil likevel peke
på at abort hos mindreårige er meget alvorlig.
Situasjonen kan være et uttrykk for alvorlige sosiale og/eller
psykiske problemer som bør løses i en familiesammenheng,
noe som krever at foreldrene er informert og involvert.
Disse medlemmer ber derfor om
at dette legges til grunn for vurderingen om foreldrene skal informeres.
Komiteen viser til
at helsepersonell kan reservere seg mot å utføre
eller assistere ved abortinngrep, og at dette er presisert i gjeldende
veiledning og forskrift. Her fremgår det at reservasjonsretten
ikke gjelder helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før
og etter inngrepet.
Komiteen vil påpeke
at bruk av abortpillen nødvendiggjør nye forskrifter
som klargjør denne nye situasjonen.
Komiteen viser til at det i utkastet
til nye forskrifter som ble sendt på høring, ikke
klart nok kom frem at reservasjonsretten også skal gjelde
leger som forskriver medikament. Legen som forskriver abortpillen,
er medisinsk ansvarlig og har følgelig en oppgave direkte knyttet
til avbrytelsen av svangerskapet. Dette skal man kunne reservere
seg imot. Helseministeren sier i sitt brev at dette vil bli presisert
i den endelige forskriften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil anmerke at selv om helsepersonells
reservasjonsrett sikres også ved medikamentell abort, skal
dette ikke påvirke den rett og de valgmuligheter som kvinnen
selv er gitt i lov om selvbestemt abort. Flertallet forutsetter
dermed at annet nødvendig helsepersonell stilles til rådighet
dersom helsepersonell reserverer seg mot deltakelse ved abortinngrep,
slik at kvinnens rett til selvbestemt abort uansett vil være
ivaretatt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er uenig i at helsepersonell
som utleverer "abortpillen", ikke skal kunne reservere seg. Det vil
her dreie seg om sykepleiere og jordmødre.
Dette flertallet understreker
at reservasjonsretten bygger på samvittighetsgrunner. Etter
abortloven skal man kunne reservere seg mot å "utføre
eller assistere ved slike inngrep". Dersom den som utleverer middelet
som fremkaller aborten, føler at dette er å "assistere"
ved inngrepet, tilsvarende assistanse ved en kirurgisk abort, skal
dette respekteres slik at vedkommende får rett til å reservere
seg.
Dette flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at forskriftene til gjennomføring av lov 13. juni 1975
nr. 50 om svangerskapsavbrudd respekterer alle grupper helsepersonells
reservasjonsrett også ved medikamentell abort."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at helsepersonell som utleverer medikamentet til
kvinner som selv inntar pillen, ikke kan reservere seg. I slike
tilfeller er det kvinnen som setter i gang svangerskapsavbruddet,
og helsepersonellets medvirkning er derved av indirekte karakter,
noe man ikke kan reservere seg imot.
Disse medlemmer viser til at
Sykepleierforbundet i høringsrunden har sluttet seg til
den foreslåtte presiseringen av reservasjonsretten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at helsepersonell som aktivt utfører abort ved hjelp
av abortpillen, kan reservere seg."
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at helsepersonell som aktivt utfører abort ved hjelp av
abortpillen, kan reservere seg.
Komiteen viser til dokumentet
og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at forskriftene til gjennomføring av lov 13. juni 1975
nr. 50 om svangerskapsavbrudd respekterer alle grupper helsepersonells
reservasjonsrett også ved medikamentell abort.
Oslo, i sosialkomiteen, den 13. mars 2001
John I. Alvheim
leder |
Reidun Gravdahl
ordfører |
Are Næss
sekretær |