Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen medvirke
til at den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset i Askim blir videreført
på nivået pr. 1. januar 1999 inntil akuttmeldingen
basert på NOU 1998:9 "Hvis det haster ... Faglige krav
til akuttmedisinsk beredskap" er behandlet av Stortinget."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne
til at fylkestinget i Østfold i 1996 fattet vedtak om å nedlegge
akuttmedisinen ved sykehuset i Askim innen 1. juli 1999.
Det framholdes at NOU 1998:9 legger til grunn
at sykehus på Askims størrelse - er et mellomstort
sykehus, og at utvalgslederens erfaringer er at sykehus på denne
størrelse er godt egnet for å ha medisinsk akuttberedskap.
Videre påpekes at sykehuset i Moss, som skal ta imot akuttmedisinske
pasienter fra Indre Østfold, ikke vil stå ferdig
utbygget med tilstrekkelig bemanning i tide. Forslagsstillerne mener
det er fornuftig å videreføre den nåværende
akuttberedskapen inntil Stortinget har behandlet sak basert på NOU
1998:9.
Det redegjøres for debatten i Østfold
om sykehusstruktur og organisering av helsetjenestene som har pågått
i mange år. Det understrekes bl.a. at protestene i befolkningen
i Indre Østfold har vært sterke mot en stadig
sterkere sentralisering.
Forslagsstillerne påpeker videre de
positive effekter et lokalsykehus har i nærområdet,
og viser til at konklusjonene i NOU 1998:9 på flere områder
sammenfaller med erfaringer som er gjort i Sverige, England og andre
vestlige land.
Det vises til at utredningen skisserer tre
modeller for akuttberedskap og at utredningens modell A er den som ønskes
i Askim av befolkningen i Indre Østfold, dvs. et sykehus
med døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap i indremedisin
og fødetilbud evt. i form av fødestue. Sykehuset
bør ha felles akuttmottak med legevakten i vertskommunen
og evt. omliggende kommuner, gjerne kombinert med observasjonssenger. Sykehuset
skal ha døgnkontinuerlig kapasitet og kompetanse på spesialistnivå for å undersøke
og behandle de vanligste indremedisinske tilstandene i befolkningen.
Forslagsstillerne anser at konsekvensene av å flytte akuttmedisinen
fra Askim til Moss ikke er avklart godt nok til å skape
trygghet og sikkerhetsmessig beredskap for pasientene fra Indre Østfold.
Det uttales at hensikten med å nedlegge akuttmedisinen
i Askim og endre organiseringen bl.a. var å spare penger
og å bedre kvaliteten, mens resultatet er blitt høyere
kostnader og neppe synlig bedret totalkvalitet på behandlingstilbudet.
Det vises til internasjonal forskning om fordeler
og ulemper ved store og små sykehus der fordelen ved små sykehus
vektlegges. Forslagsstillerne vil ikke ta stilling til innholdet
i alle deler av rapportene som nevnes, men anser at materialet er
relevant i forhold til spørsmålet om akuttmedisin
på sykehus med opptaksområde som i Askim.
Forslagsstillerne mener regjering og storting
må påta seg et direkte styringsansvar og inngrepsansvar når
forholdene for syke mennesker med store smerter og et akutt behandlingsbehov
ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, og at en ikke å kan
skylde på de lokale folkevalgte organers prioriteringer.
Det framholdes at Regjeringen og Stortinget har alle nødvendige
virkemidler tilgjengelig hvis det er politisk vilje hos flertallet
til å handle ved at det kan gjennomføres lovendringer
som overfører ansvaret for behandlingen ved fylkeskommunale
sykehus til et statlig finansielt ansvar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig
Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre,
Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold,
og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, vil understreke
at det er fylkeskommunenes plikt etter sykehuslovens § 2
første ledd å sørge for planlegging,
oppfølging og drift av institusjoner og tjenester, herunder
ambulansetransport.
Komiteen har forelagt Dokument
nr. 8:51 (1998-99) for helseministeren, og komiteen viser
til statsråd Høybråtens brev av 27. mai
1999, hvor bl.a. følgende framgår:
«Fylkestinget i Østfold vedtok 12. desember
1996 å samle akuttberedskapen innenfor indremedisin i henholdsvis
Fredrikstad og Moss. I denne forbindelse ble det vedtatt at den
akutt-indremedisinske beredskapen overføres fra Indre Østfold
i løpet av første halvår 1999. Denne
såkalte "to-akuttorganiseringen" i nordregionen er i henhold
til vedtatt helseplan og har vært behandlet i Regionalt
Helseutvalg for Helseregion 2.
Samlingen av akutt-indremedisinske
funksjoner i Moss er antatt å øke volumet med
ca. 2 000 medisinske pasienter (som tilsvarer ca. 70 pst. av dagens
innleggelser på indremedisin ved sykehuset Østfold
Moss). Departementet har godkjent utbygginger og ombygginger av
lokaler på sykehuset for å tilfredsstille de økende
kapasitetsbehovene. Ombygningene vil gi sykehuset ny og forbedret
mottagelse og flere observasjonssenger, en betraktelig utvidet intensiv-
og oppvåkningsavdeling og to nye sengeposter (hjerte/medisin)
med 24 senger hver med øket kapasitet for hjerteovervåking
og respiratorbehandling. Den nye bygningen vil stå ferdig
26. juli 1999 og vil bli tatt i bruk 9. august 1999. Fra 18. mai
d.å. ble hjerteovervåkingskapasiteten økt
ved å ta i bruk midlertidige lokaler i sykehuset.
Ifølge
Helse- og sosialplanene for Østfold skal indremedisinsk
og kirurgisk akuttberedskap samles ved sykehusene i Moss og Fredrikstad
mens sykehusene i Sarpsborg, Indre Østfold og Halden skal
ha akutt "grunnberedskap" og til dels omfattende planlagt virksomhet.
Hensikten
med denne funksjonsfordelingen mellom akutt og elektiv virksomhet
var bl.a. å bedre kvaliteten samt å effektivisere
sykehusstrukturen i henhold til den regionale helseplanen. Et hovedmål
for det regionale helsesamarbeidet er å få en
mer effektiv sykehusstruktur og en bedret samordning av helsetilbudet
på tvers av eksisterende sykehus- og fylkesgrenser. Dette
vil særlig gjelde organisering og dimensjonering av akuttberedskap
og fordeling av elektive funksjoner.
Flyttingen av
den akuttmedisinske beredskap i indremedisin fra Askim til Moss
skjedde 18. mai i år. Samme dato mottok fylkeslegen i Østfold
en henvendelse fra Askim kommune, sykehuskomiteen og Sykehusets
venner i Askim om bekymring for det akuttmedisinske tilbudet i indre Østfold.
Fylkeslegen har i brev av 20. mai då. bedt fylkeskommunen
om kommentarer til de spørsmål som ble tatt opp
i henvendelsen. Fylkeslegen har opplyst at hun i hele planleggingen
av samlingen av akuttfunksjonen har vært i løpende
kontakt med fylkeskommunen, og som tilsynsmyndighet ikke har funnet
det nødvendig å gripe inn. Det har heller ikke
vært innrapportert noen episoder til fylkeslegen etter
18. mai då. og frem til dags dato.
På grunnlag
av ovenstående har jeg ikke funnet grunnlag for noe initiativ
fra departementets side overfor fylkeskommunen i denne saken.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, finner med bakgrunn i statsrådens svar
av 27. mai1999 ikke grunnlag for å gi sin tilslutning til
det framlagte forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev fra helseministeren til sosialkomiteen datert 27. mai 1999,
og er ikke overrasket over at også den nåværende
helseminister og regjering fraskriver seg ansvaret for den fremtidige
akuttberedskapen og lokalsykehusenes fremtid. Det hadde etter disse
medlemmers mening vært naturlig at de enkelte fylkeskommuner
ventet med å fatte vedtak om omstrukturering av lokalsykehusene
inntil Stortinget endelig hadde behandlet Akuttmeldingen basert
på Hagautvalgets innstilling NOU 1998:9. Disse medlemmer vil
beklage dette, og disse medlemmer vil også beklage
at det vel fungerende Indre Østfold lokalsykehus i henhold
til fylkestingets vedtak omgjøres til et elektivt sykehus
uten fullverdig akuttberedskap. Disse medlemmer viser
til at brevet fra helseministeren til sosialkomiteen må oppfattes
dithen, at helseregion 2 vil få godkjent sin helseplan
hvor to sykehus i Østfold er redusert til elektive sykehus
uten akuttberedskap, en beredskap som er særdeles viktig
når det gjelder trygghet til befolkningen i sykehusenes
nedslagsfelt.
Disse medlemmer vil vise til
at det i utredningen NOU 1998:9 ikke er dokumentert at en ved å fjerne akuttberedskapen
ved lokalsykehusene oppnår økonomiske besparelser,
og disse medlemmer mener også at det heller
ikke er dokumentert at en fjerning av akuttberedskapen ved lokalsykehusene
totalt sett gir bedre kvalitet på sykehustjenestene. Disse
medlemmer vil også peke på at nyere forskning
har vist at tidsfaktoren for igangsetting av behandling av mange
ulike lidelser er helt avgjørende for overlevelse og positivt
sykdomsforløp. Dette hensynet ivaretas ikke etter disse
medlemmers syn ved en sterk sentralisering av akuttberedskapen
i de enkelte fylkeskommuner.
Disse medlemmer viser til den
begrunnelse som er gitt av forslagsstillerne i Dokument nr. 8:51 (1998-99)
og tar med dette opp forslaget:
«Stortinget ber Regjeringen medvirke
til at den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset i Askim blir videreført
på nivået pr. 1. januar 1999 inntil akuttmeldingen
basert på NOU 1998:9 "Hvis det haster… Faglige
krav til akuttmedisinsk beredskap" er behandlet av Stortinget.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
anmerke at Sosialistisk Venstreparti har gått mot nedleggelsen
av akuttberedskapen ved de medisinske avdelingene ved sykehusene
i Østfold, også i indre Østfold, når
vedtak om dette har vært fattet i fylkestinget i Østfold. Dette
medlem ser en avvikling av akuttberedskapen ved de medisinske avdelingene
ved lokalsykehusene som både uhensiktsmessig og ikke-ressursbesparende,
idet man til erstatning for en slik nedbygging i stedet må sentralisere beredskapen,
bygge ut sykehusarealer, og la flere pasienter reise lenger for å motta
nødvendig behandling.
Dette medlem vil vise til konklusjonene
i NOU 1998:9 "Hvis det haster…", der det ved lokalsykehus som
sykehuset i Askim ansees hensiktsmessig med en opprettholdelse av
akuttberedskapen i indremedisin. Etter dette medlems syn
ville det vært klart mer hensiktsmessig å videreføre
akuttberedskapen ved sykehuset i indre Østfold inntil Stortinget
har behandlet stortingsmeldingen som departementet har under utarbeidelse
med bakgrunn i NOU 1998:9.
Sykehusdriften er tillagt fylkeskommunene som ansvarsområde,
og de ulike helseregionene har et ansvar for samordning av sine
helseplaner knyttet til spesialisthelsetjenesten. Selv om dette
medlem finner avviklingen av akuttberedskapen ved sykehuset i
indre Østfold faglig lite hensiktsmessig, tar dette medlem til
etterretning at avgjørelsen er fattet av et demokratisk
flertall i det organ som er tillagt ansvaret. Dette medlem vil
arbeide for at konklusjonene knyttet til akuttberedskapen ved de
medisinske avdelingene ved lokalsykehusene, slik de framkommer i NOU
1998:9, videreføres som en overordnet politisk målsetning
fra Stortingets side, og der de ulike fylkeskommuner settes økonomisk
i stand til å sikre en akuttmedisinsk beredskap i tråd
med dette via bedrede økonomiske rammer for slik drift.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen medvirke til at den
akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset i Askim blir videreført
på nivået pr. 1. januar 1999 inntil akuttmeldingen
basert på NOU 1998:9 "Hvis det haster… Faglige
krav til akuttmedisinsk beredskap" er behandlet av Stortinget.
Komiteen viser til dokumentet
og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:51 (1998-99) - forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Hedstrøm, John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om videreføring
av den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset Østfold – Askim – bifalles
ikke.
Oslo, i sosialkomiteen, den 10. juni 1999.
John I. Alvheim,
leder. |
Einar Olav Skogholt,
ordfører. |
Are Næss,
sekretær. |