1.1 Sammendrag

       I innledningskapitlet redegjøres det for hva Regjeringen ser som viktigste mål og utfordringer og for bakgrunnen for meldingen.

       Det gis videre en kort historikk og en redegjørelse for gjeldende lovgivning.

       Det framholdes at kvinner har hatt rett til selvbestemt svangerskapsavbrudd innen utgangen av 12. svangerskapsuke siden 1979. Utviklingen i antall svangerskapsavbrudd siden den gang og de erfaringer som er gjort, gir etter Regjeringens syn grunnlag for at det fortsatt skal være slik. Det understrekes at utviklingen innen fosterdiagnostikk ikke må svekke forutsetningen som ligger til grunn for kvinnens rett til selvbestemmelse.

       Antall svangerskapsavbrudd er gått ned med ca 10 % i løpet av de siste 5 år. Det påpekes at nedgangen sammenfaller med den intensiverte forebyggende innsats mot uønskede svangerskap og abort. Det er Regjeringens mål at nedgangen i antall svangerskapavbrudd skal fortsette. Innsatsen på det forebyggende området skal intensiveres ytterligere og spesielt rettes inn mot aldersgruppen 13-24 år og kvinner som har hatt flere svangerskapsavbrudd.

       Regjeringen holder fast ved hovedmålene i St.meld. nr. 25 (1992-1993) Om mennesker og bioteknologi om at moderne medisinsk kunnskap og teknologi skal utnyttes til beste for mennesker innenfor de etiske rammer vårt samfunn legger til grunn. Behovet for tilbakeholdenhet i bruk av teknologien må avveies mot de muligheter utviklingen åpner for. Det framholdes at en sterk styring av utviklingen på dette området forutsetter at tilbudene skjer innen rammen av en offentlig styrt helsetjeneste.

       Utviklingen innen moderne medisinsk teknologi har i de senere år stilt praktiseringen av lov om svangerskapsavbrudd overfor nye utfordringer, både i forhold til den enkelte kvinne og hennes familie, og overfor samfunnet som helhet. Det framholdes at utviklingen innen fosterdiagnostikk, herunder ultralyd, ikke må ensidig vurderes ut fra de dilemmaer som reises ved diagnostisering av utviklingsavvik. Bruk av ultralyd i svangerskapet er et viktig hjelpemiddel i svangerskapsomsorgen, og det gir mulighet for å legge forholdene spesielt til rette for oppfølging av gravide hvor det oppstår problemer i svangerskapet.

       Regjeringen pekte i St.meld. nr. 25 (1992-1993) bl.a. på at metoder for genetisk fosterdiagnostikk som opprinnelig ble utviklet som et tilbud til familier i risikosituasjoner, i framtiden vil kunne tilbys alle gravide før utgangen av 12. svangerskapsuke. De samme prinsipper skal legges til grunn enten undersøkelsen foretas før eller etter 12. uke. Det vises til at Regjeringen har avvist en utvikling av tilbud om fosterdiagnostikk av samfunnsøkonomiske eller andre samfunnsmessige hensyn som skal ha som mål å unngå at det fødes mennesker med genetisk sykdom eller utviklingsavvik, og alle former for helseøkonomiske vurderinger hvor kostnader ved fosterdiagnostikk vurderes opp mot kostnadene ved tiltak og omsorg for funksjonshemmede.

       Det framholdes at det oppstår etiske problemstillinger rundt diagnostisering av utviklingsavvik når påvisning av avvik fører til at spørsmål om svangerskapsavbrudd blir reist. Da vil balansen mellom den enkeltes frihet til å velge og de grenser samfunnet bør sette for denne valgfriheten ut fra overordnede verdinormer, særlig komme til uttrykk.

       Det gjøres i kapitlet rede for bakgrunnen for meldingen. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (1993-1994) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi vedtok Stortinget at Regjeringen i løpet av 1995 skulle legge fram en stortingsmelding om erfaringene med abortloven med spesiell vekt på drøfting av veiledning og praksis etter 12. uke i lys av de nye muligheter den medisinske teknologi gir til å avdekke, forebygge og helbrede sykdom hos fosteret. Det vises til at det i Innst.O.nr.67 (1993-1994) ble fremmet flere mindretallsforslag vedrørende svangerskapsavbrudd i lys av moderne medisinsk teknologi. Disse ble oversendt Stortinget uten realitetsbehandling. Forslagene er behandlet under de respektive kapitler.

       Dok.nr.8:53 (1994-1995) - Forslag om å vurdere et tillegg til lov om svangerskapsavbrudd slik at fosterets menneskeverd og samfunnets plikt til å verne om dette kommer til uttrykk i lovens formålsparagraf - ble vedtatt oversendt Regjeringen for vurdering i forbindelse med meldingen.

       Meldingen omhandler også resultater og erfaringer av handlingsplaner for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Videre framlegges Regjeringens vurderinger og tilrådinger basert på innstillingen NOU 1994:22 Bruk av celler og vev fra aborterte fostre og høringsuttalelsene til denne.

       Den historiske gjennomgangen av spørsmål knyttet til svangerskapsavbrudd skisserer utviklingen fra begynnelsen av dette århundre da spørsmål om abort var regulert gjennom Straffeloven fra 1902. Det redegjøres bl.a. for den politiske debatt omkring abortspørsmålet i første halvdel av hundreåret og for den komiteen som Justisdepartementet nedsatte i 1934, og som året etter fremmet forslag om adgang til svangerskapsavbrudd på medisinske, sosiale, arvemessige og etiske indikasjoner.

       I 1959 framsatte Regjeringen i Ot.prp. nr. 15 (1959) forslag til lov om adgang til avbrytelse av svangerskap. Lov om svangerskapsavbrot i visse høve ble vedtatt i 1960 og trådte i kraft 1. februar 1964. Loven inneholdt tre hovedgrupper av indikasjoner for svangerskapsavbrudd: de medisinske, de arvemessige og de humanitære. Lovformuleringen om den medisinske indikasjon betydde at sosiale forhold skulle tas med i vurderingen av kvinnens liv og helse. Bare når slike forhold kunne tenkes å få medisinske konsekvenser, var det adgang til å innvilge en søknad. Vedtaket om svangerskapsavbrudd skulle treffes av to leger i en oppnevnt legenemnd, og kvinnen hadde ikke selvstendig ankerett.

       Forslag til ny lov ble fremmet i Ot.prp. nr. 38 (1974-1975) , og loven trådte i kraft 1. januar 1976. Endringene i 1975 sett i forhold til loven av 1960 var i hovedsak at kvinnens stilling ovenfor nemnda ble styrket idet kvinnen selv fikk søknads- og ankerett. Nemnda skulle også i sin vurdering av de medisinske, sosiale og arvemessige indikasjonene tillegge kvinnens bedømmelse av egen livssituasjon betydelig vekt.

       I Ot.prp. nr. 53 (1977-1978) ble det lagt fram forslag om å innføre selvbestemt svangerskapsavbrudd før utgangen av 12. svangerskapsuke. Det var en forutsetning at kvinnen skulle få den rådgivning og hjelp hun trenger før hun treffer den endelige avgjørelsen. Etter utgangen av 12. svangerskapsuke ble det ikke foreslått endringer i søknads- og behandlingsprosedyren som ble innført i loven av 1975. I lovforslaget ble det foreslått en ny formålsparagraf som programfester samfunnets ansvar og plikter overfor barnet og dets oppvekstvilkår. Loven ble vedtatt og trådte i kraft 1. januar 1979. Det er senere bare foretatt mindre redaksjonelle endringer i loven.

       Det er i kapitlet redegjort for de hovedområder som lov om svangerskapsavbrudd regulerer og for kapittel 5 i lov om medisinsk bruk av bioteknologi som regulerer fosterdiagnostikk.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen, Løbak Thoresen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Nyhuus, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (1993-1994) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi fattet følgende vedtak:

       St.meld. nr. 16 (1995-1996) om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd m.v. drøfter de forskjellige sidene ved dagens lov om svangerskapsavbrudd og de mulighetene den medisinske teknologien gir til å avdekke, forebygge og helbrede sykdom hos fosteret. Meldingen foreslår også en del tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og dermed få aborttallene ned.

       Komiteen ser positivt på at antall svangerskapsavbrudd har gått ned de siste årene, men mener at tallene fortsatt er høye. Komiteen har merket seg at det har skjedd en økning på 7 % i antall svangerskapsavbrudd i de 4 første månedene i 1996. Samtidig har p-pillesalget gått ned med 10 %. Komiteen mener at det må satses mye sterkere på å forebygge uønskede svangerskap.

       Komiteen er enig i at moderne medisinsk kunnskap og teknologi skal kunne utnyttes til det beste for mennesker, og at dette må styres innenfor akseptable etiske rammer og hjemles i et strengt lovverk.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd fra 1979 viser at dette er en god lov, og at det ikke er grunnlag for endringer. Dagens abortlov har vist seg å være svært forutseende da den bygger på prinsippet om kvinnens selvbestemmelsesrett til og med 12. svangerskapsuke samtidig som fosterets graderte vern er et grunnleggende prinsipp. På denne måten er både hensyn til kvinnen og fosterets graderte vern ivaretatt. Disse medlemmer mener det derfor er riktig å videreføre dagens lov om svangerskapsavbrudd som gir kvinnen selvbestemmelsesrett til 12. svangerskapsuke, og at en nemnd, i samråd med kvinnen, tar avgjørelsen etter 12. uke. Disse medlemmer vil understreke at kvinnens mening må veie tungt da det er hun som må bære ansvaret for sin avgjørelse uansett hvilket valg hun tar.

       Disse medlemmer vil vise til at ny og bedre teknologi gjør det mulig å få kjennskap til sykdommer og alvorlige skader hos fosteret på et stadig tidligere tidspunkt. Dette kan stille oss overfor nye etiske dilemmaer, men disse medlemmer mener at svaret på dette ikke er å redusere kvinnens selvbestemmelse innen 12. svangerskapsuke, eller å begrense adgangen til informasjon som kvinnen eller paret kan motta. Disse medlemmer mener at en viktig rolle det offentlige har i slike vanskelige etiske dilemmaer, er å legge praktisk til rette for at barn med funksjonshemming og deres nærmeste får en lettest mulig hverdag. Gjennom behandlingen av Velferdsmeldingen, Innst.S.nr.180 (1995-1996), ble det også vedtatt en rekke tiltak som skal bedre hverdagen for funksjonshemmede og familier med funksjonshemmede barn.

       Disse medlemmer mener det også er riktig å fokusere på de positive sidene ved fosterdiagnostikk og den teknologiske utviklingen generelt. Gjennom stadig mer kunnskap er det mulig å hjelpe og behandle stadig flere lidelser hos fosteret.

       Det ble i 1994 gjennomført om lag 14.500 svangerskapsavbrudd i Norge hvorav om lag 370 ble gjennomført etter 12. svangerskapsuke. Disse medlemmer mener at dagens antall svangerskapsavbrudd er høyt, og at det er et overordnet mål at det blir redusert. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag i stortingsmeldingen om å styrke det forebyggende arbeidet. Opplæring i samliv, seksualitet og prevensjon er av vesentlig betydning, og skolens plass i opplysningsarbeidet må være sentral. I dag er ikke denne undervisningen god nok. Disse medlemmer vil derfor at slik undervisning skal bli obligatorisk i 8.-10. klasse, samt i den videregående skolen, og at det også gis et tilbud om samliv som valgfag.

       God tilgjengelighet på sikker prevensjon er av avgjørende betydning for å begrense antallet uønskede svangerskap. Derfor foreslår disse medlemmer forsøksprosjekt med gratis p-piller og kondomer til ungdom under 25 år i flere kommuner. Utdeling av prevensjon er også et viktig tiltak siden høy pris på prevensjon kan være en barriere for unge folk i forhold til å beskytte seg mot uønsket graviditet. Disse medlemmer mener en samtale med helsepersonell om mulige bivirkninger, samt undersøkelse av blodtrykket, er tilstrekkelig for tildeling av p-piller.

       Disse medlemmer er imot å innføre obligatorisk rådgivning for abortsøkende kvinner, og mener en obligatorisk rådgivning er i strid med kvinnens selvbestemmelsesrett innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Disse medlemmer vil også peke på at 85 % av abortsøkende kvinner har bestemt seg for å foreta inngrepet når de oppsøker helsevesenet. Likevel er det viktig at alle får den informasjon de selv ønsker, og at den må være objektiv og nøytral. Informasjon og veiledning skal gis av det offentlige helsevesen eller annen offentlig virksomhet som helsestasjoner, familievernkontor etc. Informasjon basert på livssyn eller ideologi skal kunne gis som supplement til de kvinner som særlig ønsker det.

       Disse medlemmer mener at celler og vev fra aborterte fostre skal kunne brukes på særskilte vilkår. Disse medlemmer vil understreke at beslutningen om svangerskapsavbrudd ikke skal kobles opp mot bruk av fostervev. Forespørsel om kvinnens samtykke til bruk av celler og vev fra det aborterte fosteret, skal skje etter at beslutning om svangerskapsavbrudd er tatt.

       Det er i dag en restriktiv praksis på fosterdiagnostikk i Norge, og disse medlemmer mener denne praksis bør fortsette. Alle gravide kvinner skal tilbys en frivillig ultralydundersøkelse i 18.uke. Det gir sikrere fastsettelse av termin, undersøker om det er flerlingefødsel, samt lokaliserer morkaken. I tillegg kan visse avvik hos fosteret oppdages, som for eksempel at livsviktige organer som hjerne eller hjerte ikke er utviklet. Disse medlemmer mener det er viktig at kvinnen gjøres kjent med at den type opplysninger kan avdekkes ved en slik undersøkelse, og at det vil innebære at hun må ta stilling til om hun ønsker å fortsette svangerskapet eller ikke dersom det oppdages alvorlige avvik. Det er derfor viktig at kvinnen vet at tilbudet er frivillig. Hvis det foreligger medisinske grunner til det, kan flere ultralydundersøkelser gis.

       Disse medlemmer mener det er viktig å skille mellom ultralyd som tilbys til alle gravide, og fostervannsprøve som tilbys kvinner i familier med høy risiko for å få barn med kromosomfeil eller som er eldre enn 38 år. Fostervannsprøven har som formål å finne alvorlige kromosomfeil hos fosteret. 40 % av disse kvinnene ønsker fostervannsprøve. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har vedtatt at denne form for undersøkelser av gravide for å påvise genetisk sykdom eller skade, ikke skal være en del av den rutinemessige svangerskapsomsorgen. Dette står fortsatt fast.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at den medisinske og genetiske forskningen i utgangspunktet har hatt et livreddende og helbredende formål. Ny medisinsk teknologi og forskning har ført til at vi kan få stadig mer kunnskap om fosteret på et stadig tidligere stadium i graviditeten. Utviklingen innen fosterdiagnostikk har særlig aktualisert spørsmålet om selektive aborter. Skal vi få mulighet til å velge, ikke bare om og når vi skal ha barn, men også hvilke barn vi vil ha? Kvinner blir på denne måten stilt overfor nye vanskelige valgsituasjoner. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke klart nok har markert de etiske dilemmaer samfunnet står overfor ved at ultralyd/genetisk fosterdiagnostikk kan foretas stadig tidligere i svangerskapet.

       Disse medlemmer mener at all viten ikke bestandig blir brukt til det beste for menneskene. Fosterdiagnostikk og gentesting kan virke som et press på kvinnen og familien om å medvirke til at det bare er friske, funksjonsføre barn som blir født. Vi må aldri komme dit at vi bruker slike tester og slik diagnostikk til å produsere bare de barna vi helst vil ha når en ser snevert og kortsiktig på de ønskene enkeltmennesker har. Mulighetene til å manipulere med livet er mange, også forsøk med kloning har vært gjort. Disse medlemmer mener vi må ha et lovverk som setter klare forbud mot en slik utvikling. Disse medlemmer mener at for å begrense mulighetene til selektive aborter, må man være restriktive med fosterdiagnostikk og gentester. Det må skapes holdninger som sørger for at det utvikles et samfunn der det å ha et utviklingsavvik ikke blir til hinder for et fullverdig og godt liv. Kunnskap og medisinsk teknologi må brukes med den hensikt å redde liv og bidra til helbredelse av sykdom.

       Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor etiske grensesteiner flyttes og praktiske hensyn stadig teller mer. Disse medlemmer mener at søkelyset må rettes mot behovet for et lovverk der etiske retningslinjer er overordnet de mulighetene genteknologien åpner for.

       Disse medlemmer mener at meldingen i svært liten grad har drøftet nærmere årsaker til at aborttallene holder seg høye til tross for omfattende seksualopplysning. Meldingen omfatter i stor grad statistisk materiale og en beskrivelse av dagens situasjon, og drøfter i mindre grad hvilke tiltak som må settes inn for å redusere de høye aborttallene. Spesielt skisserer meldingen svært få tiltak for å få ned aborttallene for kvinner mellom 20 og 29 år, som er den gruppen der antall aborter øker mest. For denne gruppen vil det være behov for andre typer tiltak enn overfor tenåringer.

       Disse medlemmer vil evaluere lov om svangerskapsavbrudd m.v. ut fra spørsmålet om denne loven har ført til reduserte aborttall, og hva som kan gjøres for å få aborttallene ned. Disse spørsmål vil bli behandlet ut fra Senterpartiets verdisyn som er basert på det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette. Vi må ha respekt for alt som lever, fra livet starter til en naturlig død. Senterpartiets grunnsyn er formulert i stortingsvalgprogram for 1993-97:

       Disse medlemmer mener spørsmålene omkring svangerskapsavbrudd må behandles med utgangspunkt i følgende:

       Disse medlemmer mener det er viktig at alle som vurderer abort, får nødvendig informasjon og rådgiving; derfor foreslår Senterpartiet obligatorisk rådgiving for kvinnen ved søknad om svangerskapsavbrudd. Land som praktiserer obligatorisk rådgivning, f.eks. Nederland, kan vise til langt lavere aborttall enn Norge.

       Disse medlemmer mener det er viktig at vi er villige til å vurdere ulike tiltak for å redusere dagens aborttall, f.eks. bør bedre tilrettelegging for adopsjon overveies. Det er også av stor betydning for en gravid kvinne som vurderer abort, at hun føler trygghet for økonomi, bolig og muligheter til utdannelse.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å unngå hastebeslutninger i forbindelse med abortavgjørelsen. Det er et faktum at enkelte som har vært gjennom en abort, får psykiske problemer i ettertid som kan kobles til abortinngrepet. I denne sammenheng vil disse medlemmer igjen vise til Nederland, hvor det er pålagt 5 dagers betenkningstid fra abortinnvilgelse til mulig inngrep.

       Disse medlemmer vil peke på at den kunnskap de nye diagnostiske mulighetene gir, gjør det nødvendig å trekke grenser mellom hvilke skader ved fosteret som skal danne grunnlag for å innvilge svangerskapsavbrudd, og hvilke som ikke kan anses å være av en slik art. I en slik vurdering mener disse medlemmer at man må legge avgjørende vekt på kvinnens og familiens samlede livssituasjon. Disse medlemmer kan ikke se at f.eks. Down syndrom i utgangspunktet skal gi grunnlag for abort etter 12. svangerskapsuke, og vil derfor presisere at hvis et foster etter 12. svangerskapsuke vurderes å være levedyktig, skal ingen kriterier automatisk føre til innvilgelse av abort, men hver søknad skal nøye vurderes ut fra abortlovens bestemmelser.

       Disse medlemmer bygger sine standpunkt i de spørsmål vi møter i denne meldingen, på det kristne og humanistiske synet på menneskeverdet og respekten for den enkelte. Det innebærer at hver enkelt representant må ha lov og mulighet til å behandle disse spørsmål ut fra sin overbevisning og få avgi sin stemme i overensstemmelse med denne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres program ikke inneholder standpunkt til abortspørsmålet. Abort er sterkt knyttet til etikk og livssyn, og disse medlemmer mener en kan komme til ulik konklusjon ut fra et konservativt grunnsyn. De enkelte representanter i Høyre må derfor selv ta stilling til saken. Disse medlemmer vil likevel peke på at retten til liv er grunnleggende, og at menneskelivet ikke kan vurderes i forhold til andre mål. Utformingen av lovgivningen om medisinsk-etiske spørsmål knyttet til livets begynnelse, opprettholdelse og avslutning må skje innenfor rammene av det etisk forsvarlige. De teknologiske mulighetene for inngrep i naturlige livsprosesser vil stadig endre seg, men det endrer ikke innholdet i de etiske spørsmål. For Høyre skal det være etikken som setter grenser for bruken av teknologien.

       Komiteens medlem Annelise Høegh fra Høyre vil påpeke at en av konservatismens grunnpilarer er tilliten til enkeltmennesket og dets vurderingsevne. Dette medlem mener at slik tillit også må gjøres gjeldende i vanskelige spørsmål som svangerskapsavbrudd og medisinsk teknologi som kan avdekke skade på fosteret . Fosteret har i dag et gradert vern. Avveiningen av hensynet til det fødte og ufødte liv er vanskelig uansett når i svangerskapet avgjørelse om abort skal tas. Dette medlem mener at kvinnen etter tilbud om informasjon og veiledning selv må ta avgjørelsen før 12. uke. Begjæring om abort senere i svangerskapet tas av en nemnd som skal legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon, og på hennes totale situasjon. Ikke noe abortkriterium gir altså automatisk abort. Etter dette medlems syn er det en utfordring å gi god nok informasjon og formidle kontakt til familier med funksjonshemmede barn slik at kvinnen og hennes familie kan få et så bredt beslutningsgrunnlag som mulig.

       Det er blitt hevdet at dagens lov gir de som bærer et funksjonshemmet barn, et så vanskelig valg at de bør spares for det. Dette signaliserer at man tror at gravide kvinner tar mindre gjennomtenkte valg enn lovgivere, leger eller abortnemnder. Dette medlem kan ikke se det slik. Valgfrihet kan være vanskelig, men det blir ikke mindre viktig å kjempe for det av den grunn. Dette medlems utgangspunkt er at enkeltmennesker er i stand til å gjennomtenke dilemmaene livet stiller en overfor, og at vanskelige beslutninger ikke blir mer etiske av at det offentlige tar dem.

       Dette medlem vil peke på at det går et fundamentalt skille mellom fosterets graderte vern og menneskets ukrenkelighet. Man kan ikke overføre lovgivningen om fosterets graderte vern til gradert menneskeverd og et sorteringssamfunn. Dette medlem viser til at en av våre fremste filosofer, professor Knut Erik Tranøy, skriver i sin bok « Medisinsk etikk i vår tid » (s. 143) at:

       Dette medlem viser til at den cerebral pareserammede forfatteren Finn Carling sa i et intervju (Genialt nr. 1/94) at « når mange funksjonshemmede opplever at abort fordi fosteret er fysisk skadet, er en form for diskriminering, så har jeg meget vanskelig for å se det slik ». Han understreket at det må være foreldrene som avgjør abort og at « vi trenger en bevisstgjøring av foreldrene slik at de selv kan foreta et valg på et så godt grunnlag som mulig ». Dette medlem mener dette er uttrykk for en god konservativ holdning. Dette er å vise tillit til enkeltmenneskets vurderingsevne selv om valget er vanskelig. I fremtiden vil vi få et samfunn som i minst like stor grad som i dag utfordrer vår toleranse og respekt for dem som er annerledes. Respekten for det som er annerledes, er grunnleggende i konservatismen fordi menneskeverdet må gjelde uavkortet uansett intellektuell og fysisk utrustning, rase eller tro.

       Komiteens medlem Ansgar Gabrielsen fra Høyre mener at fosteret har et selvstendig krav på rettsvern helt fra unnfangelsen av. Dette rettsvern er etter dette medlems mening ikke ivaretatt på en fullgod måte ved at en persons avgjørelse kan resultere i at livet avsluttes for et annet påbegynt liv. Menneskeverdet er ikke tilstrekkelig ivaretatt i dagens abortlov med det graderte vern fosteret er gitt.

       Dette medlem vil også peke på den utviklingen som finner sted med hensyn til aborter etter 12. svangerskapsuke. Den nærmest automatiske innvilgelse av abort for 12.-16. svangerskapsuke kan dette medlem ikke se er i tråd med gjeldende abortlov. Dette medlem frykter en utvikling hvor man på et stadig tidligere stadium kan konstatere « avvik » hos fosteret, som i neste omgang blir begrunnelsen for å ta abort. Et samfunn som utvikler seg i retning av å sortere mennesker allerede på fosterstadiet, vil få resultater som de fleste nok ikke ønsker seg. Problemet vil nok vanskelig la seg løse innenfor dagens abortlovgivning selv om man sløyfer lovens § 2 c og gjør andre justeringer. Det vil til syvende og sist være selve selvbestemmelsesretten som blir skranken for det ønskelige.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og medlemmet Ansgar Gabrielsen fra Høyre vil understreke at retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskeretter. Denne retten må gjelde fra unnfangelsen til en naturlig død. Menneskelivet begynner ved befruktningen når eggcelle og sædcelle smelter sammen, og da begynner også menneskeverdet. Allerede fra starten av er det nye menneskets genetiske anlegg bestemt.

       Disse medlemmer mener samfunnet må ha en plikt til å beskytte og verne ethvert liv, også det ufødte barn som ikke har noen mulighet til å beskytte seg selv. Fosteret er et selvstendig individ og ikke bare en del av morens kropp. Lov om svangerskapsavbrudd innebærer at det ufødte barn er helt uten rettslig beskyttelse de 12 første ukene. Avgjørelsen om barnet skal få leve eller dø, overlates til moren alene. Dette betyr i realiteten en privatisering av avgjørelsesmyndigheten og en nedvurdering av fosterets menneskeverd.

       Disse medlemmer viser til at abort er en interessekonflikt mellom moren og det ufødte barn. Dagens lov gir den ene part - moren - alle rettigheter til å avgjøre saken de 12 første ukene.

       Disse medlemmer er uenig med Regjeringen i prinsippet om at fosteret skal ha et gradert vern, som øker med alderen. Et liv er et liv fra det starter ved befruktningen, og til det slutter ved døden.

       Disse medlemmer vil peke på at utviklingen innen medisinsk teknologi gjør det mulig å fastslå utviklingsavvik hos fosteret stadig tidligere. Dette reiser nye etiske konflikter i forhold til abortloven og morens suverene rett til å avgjøre barnets mulighet til å bli født. Det åpnes muligheter for å sortere menneskeliv på fosterstadiet i større grad enn hittil. Moren pålegges et stadig større ansvar idet hun før 12. uke er alene om å avgjøre fosterets skjebne.

       Disse medlemmer viser til at legevitenskapen gjør det mulig å berge stadig yngre for tidlig fødte barn. Avstand i tid mellom når et barn er levedyktig utenfor mors liv, og når livet avbrytes ved provosert abort, er stadig blitt kortere. Det er etisk uakseptabelt at et barn som fødes etter framprovosert abort, skal legges bort for å dø, hvis barnet i virkeligheten er levedyktig.

       Disse medlemmer mener det ufødte barns rettigheter må gjenreises. Samfunnet må gi et rettslig vern fra befruktningen av. For å få dette til er det nødvendig med en ny lov som bygger på fosterets rett til liv. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om svangerskapsavbrudd og i stedet foreslå en lov om vern av ufødt liv som bygger på følgende hovedprinsipper:

       Disse medlemmer mener det er viktig å berge flest mulig menneskeliv. Dersom det ikke blir flertall for å oppheve dagens abortlov og forslaget om en ny lov som gir fosteret reelt rettsvern, vil disse medlemmer subsidiært fremme forslag alene eller sammen med andre partier om lovendringer som vil styrke fosterets rettsvern. Det gjelder bl.a. forslag om obligatorisk rådgivning, en formålsbestemmelse i abortloven, betenkningstid før abortinngrepet utføres og opphevelse av § 2 c i lov om svangerskapsavbrudd som bl.a. dreier seg om abort på grunn av funksjonshemming eller alvorlig sykdom hos fosteret.

       Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig med en omfattende innsats både med svangerskapsforebyggende og abortforebyggende tiltak for å få redusert aborttallet. Samfunnet må yte aktiv hjelp og støtte til den gravide kvinne både under svangerskapet og etter fødselen, slik at hun kan se seg i stand til å bære fram barnet. Like viktig er det med holdningsskapende og etisk forankret undervisning om familieplanlegging og prevensjon for å forebygge uønsket graviditet. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til dette under andre kapitler i innstillingen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den medisinske utviklingen om få år vil stille oss overfor nye etiske problemstillinger som Regjeringens abortmelding ikke drøfter eller foreslår politiske retningslinjer for. Dagens debatt om abortmeldinga domineres av etiske problemstillinger rundt senaborter fordi avvik ved fosteret i dag som oftest påvises gjennom fostervannsdiagnostikk eller ultralyd etter 12. svangerskapsuke.

       Dette medlem viser til at Regjeringa skriver i abortmeldinga at disse undersøkelsene kan erstattes av blodprøver av mor i 5.-6. svangerskapsuke om få år. Dette reiser nye etiske problemstillinger som overskygges av debatten om senaborter.

       Tilgangen på stadig mer informasjon om fosterets helsetilstand vil uten en politisk/etisk debatt kunne utvikle seg til å bli et generelt valg om hvilket barn man vil ha. En slik utvikling stiller politikere og enkeltmennesker overfor en helt ny situasjon.

       Regjeringa er ikke i forkant av denne utviklinga verken gjennom å foreslå retningslinjer for nye undersøkelsesmetoder, eller ved å reise den nye etiske debatten. Vi kan dermed om få år havne i samme situasjon som har preget disse problemstillingene fram til nå - nemlig at den medisinske utviklinga legger premissene for politiske vedtak som kommer i etterkant - ikke i forkant.

       Dette medlem mener at tilbudet om nye medisinske metoder for å undersøke fosterets tilstand, f.eks. blodprøver av mor, bør begrenses etter dagens regler for fostervannsdiagnostikk og ikke praktiseres slik tilbud om ultralyd til gravide gis i dag. Dette betyr at det er risikogrupper som skal få slike tilbud.

       Dette medlem er imidlertid klar over at når tilbudet om undersøkelser av fosterets tilstand kan gis stadig enklere og billigere og uten risiko for fosteret, kan de retningslinjer som eventuelt vedtas i Norge på dette området, utfordres av mer liberale regelverk i våre naboland.

       Dette medlem mener imidlertid at det er ønskelig at det norske regelverket holder tilbake - så langt som mulig - slik at ikke screening av fostre, jakt på fostre med avvik og « behandling » som ikke er behandling, men provosert abort - vokser seg fram som en del av svangerskapsomsorgen. En slik utvikling vil føre i retning av et sorteringssamfunn som kan gi enda mindre plass til mennesker med avvik, funksjonshemmede og andre som ikke passer inn i malen for hva som anses som « normalt ».

       Dette medlem viser til at andre land har langt mer liberale regler for undersøkelser om fosterets egenskaper, og at dette f.eks. i USA har ført til at det er svært vanskelig å få helseforsikringer for personer med Down syndrom. Dette medlem mener at slike eksempler viser at også snevre økonomiske betraktninger kan styre samfunnets og enkeltpersoners etiske valg vesentlig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at det er svært viktig at det så snart som mulig gis politiske retningslinjer for nye medisinske muligheter for undersøkelser om fosterets tilstand, før slike metoder blir ferdig utviklet og tatt i bruk.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget forslag til lovverk som skal regulere nye medisinske metoder som kan gi kunnskap om egenskaper ved fostre. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil innledningsvis vise til at Fremskrittspartiet stiller sine tillitsmenn fritt i moral- og livssynsspørsmål, og dette gjelder selvfølgelig også abortproblematikken. Dette medlem viser til at som en konsekvens av dette vil det være ulike syn i partiet på gjeldende abortlovgivning og på den foreliggende stortingsmelding om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd.

       Dette medlem er personlig motstander av nåværende abortlov, men gjør likevel oppmerksom på at Fremskrittspartiet som parti er enig i den abortlov som i dag er gjeldende. Som en konsekvens av det som allerede er anført, viser dette medlem til at Fremskrittspartiets stortingsgruppe er fristilt i forhold til abortloven og vil også være det i forhold til behandlingen av St.meld. nr. 16 (1995-1996) i Stortinget.

       Dette medlem viser til at den foreliggende melding ikke går inn for utvidet adgang til selvbestemt abort utover tolvte svangerskapsuke. Dette medlem støtter dette. Videre viser dette medlem til at meldingen heller ikke gir utvidet adgang til abort på medisinsk-sosiale kriterier etter attende svangerskapsuke. Dette medlem støtter også dette.

       Fremskrittspartiet er enig i at det ikke innføres en tvungen veiledningstjeneste for gravide før tolvte svangerskapsuke, men er enig med departementet i at den frivillige veiledningstjenesten styrkes.

       Dette medlem viser til at meldingen åpner for gratis utdeling av p-piller som et ledd i det forebyggende abortarbeidet. Dette medlem kan ikke si seg enig i dette forslaget idet dette medlem mener at det fortsatt bør være reseptplikt på p-piller, særlig med tanke på at enkelte kvinner ved bruk av p-piller kan få alvorlige komplikasjoner, noe som har vært dokumentert. Dette medlem mener at jordmødre ikke bør få anledning til å skrive resepter på p-piller. Dette medlem vil gå mot forslaget om gratis utdeling av p-piller som et ledd i det forebyggende abortarbeidet. Dette medlem kan heller ikke se at det er samfunnets oppgave å subsidiere seksuallivet på denne måte. Det samme vil gjelde for utdeling av gratis kondomer, eksempelvis i videregående skole, noe som Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra, idet utdeling av gratis kondomer i skolen utvilsomt vil føre til en tidligere seksualdebut for ungdom, da gratisutdelingen av kondomer i seg selv kan oppfattes som et signal fra samfunnets side om tidlig seksualdebut.

       Dette medlem sier seg enig i departementets syn når det gjelder helsepersonalets reservasjonsrett til kun å gjelde deltagelse i selve abortinngrepet, og at slik reservasjonsrett ikke kan aksepteres i forbindelse med forskning, behandling og bruk av fostervev og organer fra fostre. Dette medlem sier seg enig i departementets syn på dette området idet konsekvensene kan bli alvorlige i enkelte sykehus, nettopp i forbindelse med forskning og bruk av fostervev og organer fra fostre. Fremskrittspartiet ser positivt på bruk av fostervev og organer fra fostre i forskning, forebygging og behandlingsøyemed. Dette medlem avviser påstander om at bruk av fostervev vil øke abortpresset. Bruk av vev og organer fra fostre bør ikke ha en særbehandling i forhold til bruk av vev og organer fra døde mennesker generelt. Dette medlem mener at å gi helsepersonell eksplisitt reservasjonsrett når det gjelder behandling og bruk av vev og organer fra fostre, kan gi praktiske behandlingsmessige problemer for enkelte sykehus, noe helsevesenet totalt sett ikke er tjent med.

       Stortingsmeldingen legger opp til restriksjoner på bruk av ultralyd i svangerskapsperioden og vil begrense slik ultralydkontroll til en rutinemessig undersøkelse i attende svangerskapsuke. Dette medlem kan ikke si seg enig i denne begrensingen i bruk av ultralyd, da ultralyd fortsatt er den sikreste metode for å påvise problemer med fosteret fra tiende svangerskapsuke og utover til fødsel. Dette medlem er imidlertid enig i at bruk av ultralyd både er kostbart og i normale svangerskap unødvendig. Dette medlem mener at en ikke i lov eller forskriftsform må begrense bruken av ultralyd i svangerskapskontrollen med refusjon fra folketrygden. Det bør være opp til den kontrollerende lege å vurdere hvor mange ultralydkontroller det er behov for i svangerskapsperioden. Dette medlem vil understreke at om rekvirering av ultralyd fra ansvarlig kontrollege skulle skje opptil flere ganger i svangerskapet, må slike kontroller som hittil refunderes av folketrygden.

       Dette medlem viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets prinsipprogram hvor det om gen- og bioteknologi fastslås følgende: « Fremskrittspartiet ser positivt på kontrollert bruk av gen- og bioteknologien ». Dette medlem vil særlig her understreke nødvendigheten av at norske forskere og norske sykehus ikke ved en restriktiv lovgiving fratas muligheten til innen dette fagområdet å ligge på høyde med andre land i Vest-Europa det er naturlig å sammenligne seg med, både etisk og kulturelt. Dette medlem stiller seg noe tvilende til om det er fornuftig at kvinner som avgir fostre ved fremprovosert abort, på forhånd skal spørres om det aborterte fosteret kan benyttes i forsknings- og behandlingsøyemed. Dette medlem tror at en slik forespørsel kan være en ekstra belastning i en periode hvor kvinnen p.g.a selve abortinngrepet kan være i en viss psykisk ubalanse. Så langt dette medlem kjenner til, har man i dag ikke en lignende bestemmelse når det gjelder bruk av døde i forsknings- og behandlingsøyemed med unntak av organtransplantasjon hvor den avdøde på forhånd eller de pårørende i etterkant gir slik tillatelse. Dette medlem mener i alle fall at man her må få en lik lovgivning som gjelder bruk av vev av døde personer, og at man ikke spesifikt har en egen forskrift eller lovgivning for bruk av fostervev i forsknings- og behandlingsøyemed.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og medlemmet Annelise Høegh fra Høyre, viser til at kvinner har hatt rett til selvbestemt svangerskapsavbrudd innen utgangen av 12. svangerskapsuke siden 1979. Flertallet mener at prinsippet om retten for kvinnen til selv å bestemme innen 12. uke skal opprettholdes. Flertallet mener at erfaringene med dagens lov om svangerskapsavbrudd ikke gir grunnlag for å endre prinsippene i loven.

       Flertallet vil vise til behandlingen av lov om bioteknologi hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet uttalte:

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at bruk av fosterdiagnostikk, herunder ultralyd, ikke skal gis obligatorisk, men være et tilbud. Kvinnen må også gis grundig orientering om hva en slik undersøkelse kan avdekke, slik at kvinnen er kjent med eventuelle konsekvenser av slike undersøkelser før undersøkelsen foretas.

       Dette flertallet mener at informasjon og veiledning er viktig. Dette gjelder både for å unngå uønskede svangerskap og i de tilfeller der kvinnen kommer i en situasjon hvor hun vurderer hvorvidt hun skal fullføre et svangerskap eller begjære svangerskapsavbrudd. Det skal være et offentlig ansvar å legge til rette for informasjon til og veiledning av kvinner som uønsket er blitt gravide.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som svært viktig at den informasjon og veiledning som gis, er nøytral og objektiv med respekt for kvinnen og den beslutning hun tar. Flertallet mener at veiledning og informasjon basert på ideologi og livssyn må komme som et supplement til det offentlige tilbudet og gis til de kvinner som ønsker et slikt tilbud.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Annelise Høegh fra Høyre, er enig i at kvinnens rett til selvbestemmelse vanskelig kan forenes med en lovfestet rett for barnefaren til å uttale seg. Det må være kvinnen som bestemmer om hun vil rådføre seg med barnefaren, slik 50 % også gjør i dag, og som stadig flere kvinner velger å gjøre.

       Lov om svangerskapsavbrudd er i første omgang knyttet til valget om å få eller ikke få barn. I motsetning til 1970-tallets abortdebatt dreier 1990-årenes abortdebatt seg ikke bare om kvinners rett til selvbestemt abort, men også om hvordan kvinner skal forholde seg til mengden av ny informasjon om fosteret.

       Med årene vil stadig mer kunnskap om fosteret kunne gis før 12. svangerskapsuke - innenfor tidsrammen av kvinners rett til selvbestemt abort. Dette flertallet kan ikke se at svaret på denne utviklingen er å frata kvinnen retten til selv å bestemme om hun skal ta abort.

       Videre mener dette flertallet at en debatt om å flytte grensen for selvbestemt abort er en avsporing av de utfordringer vi i dag står overfor. En slik debatt, langs disse linjer, vil alltid være på etterskudd - teknologien vil som regel være raskere enn lovverket.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og medlemmet Annelise Høegh fra Høyre, vil vise til at da innstillingene til St.meld. nr. 25 (1992-1993) Om mennesker og bioteknologi og til Ot.prp. nr. 37 Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi ble behandlet i Stortinget, sto kriterier og praksis ved senaborter sentralt i debatten. I den forbindelse vil flertallet vise til at et mindretall var opptatt av å tilstrebe en felles forståelse og ensartet praksis ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd etter 12. uke - en praksis i tråd med lovgivers intensjon. Bakgrunnen for et slikt ønske var de opplysninger Regjeringen kom med i St.meld. nr. 25 (1992-1993) der den skrev:

       Flertallet vil i den sammenheng også vise til at det i nevnte innstilling ble referert til en arbeidsgruppe, nedsatt av Helsedirektoratet, som hadde i mandat å se nærmere på abortpraksisen etter 18. svangerskapsuke. I innstillingen fra denne gruppen står det bl.a. at:

       Komiteen er derfor fornøyd når Regjeringen nå fremmer forslag om å samordne dagens meldings- og registreringsordninger for svangerskap etter utgangen av 12. uke, med den hensikt å kunne føre et bedre tilsyn. Dette er ett av flere viktige tiltak for å få en samordnet og ensartet praksis ved svangerskapsavbrudd etter 12. uke.

       Regjeringens varsling i St.meld. nr. 16 (1995-1996) om å oppdatere forskrift og veiledning til lov om svangerskapsavbrudd som følge av ny teknologi, er også et positivt tiltak.

       Det viktigste initiativet fra Regjeringen er imidlertid forslag om å gi Statens helsetilsyn ansvar for å arrangere konferanser der medlemmer av abortnemndene samles og diskuterer praksis og erfaringer fra sitt arbeid i nemndene, bl.a. når det gjelder behandlingen av begjæring om svangerskapsavbrudd etter 18. uke.

       Komiteen ser et slikt tiltak som helt nødvendig, og det er en god oppfølging av de kritiske merknader som kom fram i Innst.O.nr.67 (1993-1994). Tiltaket må også sees på som en direkte konsekvens av de merknader Helsedirektorates arbeidsgruppe kom med vedrørende abortpraksis etter 18. svangerskapsuke.

       Det er i de forannevnte innstillinger lagt stor vekt på å se sammenhengen mellom de muligheter ny teknologi gir, og de mange etiske problemer og dilemma anvendelsen av denne teknologien stiller oss mennesker overfor. Vil f.eks. stadig mer og bedre informasjon om fosterets helsetilstand tidlig i svangerskapet kunne endre dagens aborttall? Vil den nye teknologien kreve at kvinner som i framtida ønsker å bære fram et funksjonshemmet barn, mer aktivt må forsvare et slikt valg? Vil stadig mer informasjon om fosterets tilstand kunne endre eller påvirke våre holdninger til funksjonshemmede i samfunnet? Vil kunnskapen om fosterets helsetilstand gjøre kvinnens valg lettere eller vanskeligere? Påvirker denne informasjonen helsepersonells holdninger til hva som er et verdig liv å leve?

       Dette er noen av de spørsmål komiteen har ment har vært viktig å reise i debatten omkring enkeltmenneskers møte med det nye informasjons- og teknologisamfunnet, og partiene viser for øvrig til sine respektive generelle merknader.

       Offentlige debatter kombinert med god og nøktern informasjon vil kunne bevisstgjøre kvinner om hvilke vanskelige valgsituasjoner bruken av ny teknologi vil kunne stille den enkelte overfor. Det kan medføre at noen kvinner velger bort muligheten for stadig mer informasjon om fosteret. Samtidig vil kvinner som mottar slik informasjon, kunne føle seg godt forberedt på hvilke vurderinger slik kunnskap vil kunne medføre.

       Det er bl.a. gjennom skoleverket, samtaler, politiske debatter og fokus fra media at grunnlaget for å redusere aborttallene og hindre en utvikling mot et samfunn der det ikke er plass til alle, blir lagt. Det må skapes holdninger og sørges for at det utvikles et samfunn der det å ha et utviklingsavvik ikke blir til hinder for et fullverdig og godt liv.

       Komiteen vil videre understreke at en viktig forutsetning for å motvirke at fostre med utviklingsavvik velges bort, er at tjenestetilbudet til funksjonshemmede og familier med funksjonshemmede blir kraftig styrket. I tillegg må ordningene for enslige forsørgere bedres. Komiteen vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.180 (1995-1996).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at det er Statens helsetilsyn og fylkeslegene som fortsatt skal føre kontroll med abortlovgivningen og ikke et eget oppnevnt spesialutvalg. Flertallet viser i den forbindelse til at det statlige helsetilsyn så langt, etter flertallets skjønn, har skjøttet sin oppgave med kontroll med svangerskapslovgivningen på en tilfredsstillende måte, og at de etterhvert har opparbeidet seg en god rutine og kompetanse. Flertallet kan ikke se at saken er tjent med å etablere et eget byråkrati for å føre kontroll med abortlovgivningen når erfaringene med fylkeslegenes kontroll er så bra som den er.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.O.nr.67 (1993-1994) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å etablere et fast medisinsk/etisk utvalg for å overvåke abortpraksisen ved norske sjukehus. Utvalget skulle organisatorisk legges inn under Statens helsetilsyn, og sjukehusene skulle rapportere til utvalget om sin praksis for abort etter 12. svangerskapsuke i henhold til gjeldende lov og forskrifter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og medlemmet Ansgar Gabrielsen fra Høyre vil understreke at disse partiers holdning til etiske konflikter ved livets begynnelse har basis i det kristne synet på menneskeverdet og livets ukrenkelighet. Disse medlemmer mener at samfunnet gjennom lovgivning og på annen måte må gi fosteret og kvinnen egnet beskyttelse.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at det er kritikkverdig og uheldig at kvinner skal være nødt til å velge abort av økonomiske eller sosiale årsaker, eller fordi kvinnen ikke er kjent med hvilke alternativ og hjelpetilbud som finnes. Dessverre viser erfaringene at ikke alle får den rådgivning og hjelp de føler behov for, verken før eller etter abortavgjørelsen. Derfor mener disse medlemmer det er viktig å få en bedre rådgivning og sikre at alle nås med råd og opplysning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil særlig understreke nødvendigheten av at sykehus blir pålagt å sørge for at den gravide får tilbud om veiledning fra de eksisterende godkjente offentlige og private veiledningsinstanser.

       Disse medlemmer viser til at meldingen drøfter rimeligheten av at barnefaren skal ha medbestemmelse i avgjørelsen om svangerskapsavbrudd, men disse medlemmer støtter ikke at dette lovfestes. Disse medlemmer mener imidlertid at det er riktig at også veiledningstjenesten på frivillig basis gjør det mulig at barnefarens mening i forhold til abortspørsmålet blir kjent for kvinnen før avgjørelse om svangerskapsavbrudd blir tatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Annelise Høegh fra Høyre vil peke på at den kunnskap de nye diagnostiske mulighetene gir, gjør det nødvendig å trekke grenser mellom hvilke skader ved fosteret som skal danne grunnlag for å innvilge svangerskapsavbrudd, og hvilke som ikke kan anses å være av en slik art. I en slik vurdering mener disse medlemmer at man må legge avgjørende vekt på kvinnens og familiens samlede livssituasjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at f.eks. Down syndrom i utgangspunktet skal gi grunnlag for abort etter 12. svangerskapsuke, og vil derfor presisere at hvis et foster etter 12. svangerskapsuke vurderes å være levedyktig, skal ingen kriterier automatisk føre til innvilgelse av abort, men hver søknad skal nøye vurderes ut fra abortlovens bestemmelser.