Til Stortinget.
Forslagsstilleren viser i dokumentet til at det på bakgrunn av de store omkostninger pålegg om nitrogenrensing av avløpsvann medfører og den svært begrensede miljøeffekt som oppnås, fremsettes forslag om å stoppe kravet om nitrogenrensing av avløpsvann i kommunene.
Det vises videre til ministermøtet i London høsten 1987, hvor det ble vedtatt en nordsjødeklarasjon som blant annet sier at utslippene av næringssaltene (gjødselstoffene) nitrogen (N) og fosfor (P) skal omtrent halveres i 1995 med 1985 som basisår. Den norske miljøvernministeren har senere tatt skritt for å redusere de menneskeskapte (anthropogene) utslipp av nitrogen- og fosforforbindelser fra Norge.
Forslagsstilleren viser til at overslagsberegninger viser at anslagsvis 40 % av nitrogenet som fraktes i den eufotiske sone i Den norske kyststrømmen er menneskeskapt. Norske bidrag til dette er imidlertid små og antakelig neglisjerbare (Thaulow m.fl. 1990). De menneskeskapte tilførsler av næringssalter og organisk materiale har ført til så høy belastning at man kan registrere en betydelig forverring av oksygenforholdene i mange fjorder og innelukkede kystfarvann på Sørlandet. Denne utviklingen har vært forsterket i de siste ti år. Det vises til at behovet for tiltak derfor skulle være åpenbare for deler av Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen. Imidlertid går de norske utslippene ut i kyststrømmen, og blir ført med denne ut av Nordsjøen. Rensetiltak i Norge vil derfor, ifølge forslagsstilleren, ikke ha betydning for Nordsjøen. Dette innrømmes i St.meld. nr. 64 (1991-1992), Om Norges oppfølging av nordsjødeklarasjonene.
På denne bakgrunn fremmes i dokumentet følgende forslag, datert 11. oktober 1994:
« Stortinget ber Regjeringen stoppe kravet om nitrogenrensing av avløpsvann i kommunene. »
Komiteen viser til vedlagte brev fra Miljøverndepartementet, datert 21. april 1995, hvor departementet orienterer om sin beslutning om å utsette vedtakene om nitrogenfjerning ved kommunale avløpsrenseanlegg.
Komiteen er tilfreds med departementets avgjørelse om utsettelse og ser det som viktig at det avsettes mer tid til drøftinger med de berørte kommuner og faglige miljøer ut fra den faglige tvilen som er fremkommet.
Komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake og orienterer Stortinget på en hensiktsmessig måte før nitrogenrensetiltakene iverksettes.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:05 (1994-1995) - Om forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen stoppe kravet om nitrogenrensing av avløpsvann i kommunene - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 27. april 1995.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Gunn Karin Gjul, |
Paul Chaffey, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Utsetting av vedtakene om nitrogenfjerning ved kommunale avløpsrenseanlegg
Miljøverndepartementet har ut fra en helhetlig vurdering bestemt å bruke noe mer tid på beslutningen om nitrogenfjerning ved de kommunale avløpsrenseanleggene i ytre Oslofjord. Avgjørelse i disse sakene vil dermed måtte utsettes minst et halvt år.
Dette betyr at gjennomføringstakten for nitrogentiltakene på avløpssektoren kan bli noe endret, men målsettingen om å redusere næringssaltutslippene til såkalte utsatte deler av Nordsjøen med i størrelsesorden 50 % står fast.
Det vises til prinsippene som er lagt til grunn for arbeidet med å oppfylle nordsjødeklarasjonens mål om en halvering av næringssaltutslippene til « utsatt område » av Nordsjøen, slik disse fremgår av St.meld. nr. 64 (1991-1992) Om Norges oppfølging av av nordsjødeklarasjonene. Her understrekes blant annet at målet skal nås gjennom tiltak for å løse overgjødslingsproblemer av lokal/regional karakter, og at den miljømessige nytten av tiltakene må vurderes høyere enn kostnadene. Gjennomgangen Statens forurensningstilsyn nylig har hatt med forskerne viser at det er brakt inn noe usikkerhet blant annet i hvor konkret vi kan forvente virkningen av norske nitrogenrensetiltak. Dette har også bidratt til at kommunene har stilt spørsmålstegn ved de pålagte tiltakene. På dette grunnlaget er det derfor ønskelig å bruke mer tid på kontakt og drøftinger med kommuner og forskere. På bakgrunn av dette vil Miljøverndepartementet så ta stilling til omfanget og videre framdrift i arbeidet med bygging av rensetrinn for fjerning av nitrogen fra kommunale avløp. Dette vil kunne skje innen utgangen av året.
Etter råd fra Statens forurensningstilsyn vil Miljøverndepartementet nå få satt i gang en mer omfattende overvåking av ytre Oslofjord, og styrke den marine forskningen på området. Videre vil det bli vurdert å opprette et fagråd for ytre Oslofjord etter mønster av det som er etablert for indre Oslofjord. Det arbeides i departementet og Statens forurensningstilsyn med å konkretisere et nærmere opplegg for dette arbeidet.
Alle kommuner som er berørt vil bli nærmere orientert.