Banklovkommisjonens forslag til regler for omdanning av gjensidig
forsikringsselskap, kredittforening og sparebank til aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, bygger på gjeldende regler for omdanning i
finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24. Departementet slutter
seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, regler om omdanning av sparebank, gjensidig forsikringsselskap
og kredittforening i finansieringsvirksomhetsloven nytt kapittel
2c avsnitt III.
Som det fremgår av departementets brev til Banklovkommisjonen
6. mars 2007, og som Banklovkommisjonen har vektlagt i sin utredning,
er det forutsatt at det fortsatt skal være to hovedmodeller i sparebanksektoren,
nemlig grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank. Dette medfører
etter departementets vurdering at det viktigste tiltaket er å styrke
grunnfondsbevisets stilling slik at de tradisjonelle sparebankmodellene
ikke blir negativt diskriminert i forhold til aksjemodellen. Departementet legger
til grunn at reglene som foreslås i proposisjonen, legger til rette
for strukturendringer innenfor sparebanksektoren basert på Hallingdal-
og Terramodellene, og at dette vil begrense behovet for omdanning
til bank i aksjeselskaps form. Departementet viser til at dette
utgangspunktet ikke utelukker at en sparebank kan ha behov for,
og gis adgang til, å velge en annen organisasjonsform. På den annen
side vises det til at Banklovkommisjonen i sin vurdering av hvorvidt
det bør åpnes for omdanning etter Telemarkmodellen uttaler følgende:
"Banklovkommisjonen [er] tilbøyelig til å mene at det
bare i få tilfelle vil være aktuelt for konsesjonsmyndigheten å
gi tillatelse til omdanning etter Telemarkmodellen."
Departementet er enig med Banklovkommisjonens i at det, på bakgrunn
av det regelverket som foreslås, er vanskelig å se at det foreligger
særlige hensyn som taler for at gjennomføring av sammenslåing etter
Telemarkmodellen vil gi særskilte fordeler, med mindre omdanning
og etterfølgende sammenslåing inngår som en del av et opplegg for
innhenting av ny egenkapital til den samlede virksomheten.
Det er etter departementets vurdering et vesentlig hensyn å bevare
den lokale tilstedeværelsen som de små sparebankinstitusjonene representerer.
Videre bør en endring i sparebankstrukturen ikke gå på bekostning
av sparebankvesenets positive sider. Dette tilsier etter departementets
vurdering at adgangen til omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
bør være snever. Banklovkommisjonen har i utkast til § 2c-13 tredje
ledd foreslått at det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse
til omdanning av sparebank, blant annet kan legges vekt på at sparebanker
som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som
sparebank med eierandelskapital. Etter departementets vurdering
bør det i utgangspunktet ikke være kurant å få tillatelse til omdanning
med mindre det finnes tungtveiende grunner som taler for omdanning.
Departementet ser det som hensiktsmessig at dette markeres ved en
endring i bestemmelsens ordlyd fra "kan" til "skal". Dette innebærer
at konsesjonsmyndigheten skal legge vekt på at sparebanker som hovedregel
bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med
eierandelskapital.
Departementet understreker at det i vurderingen av spørsmålet
om omdanning skal tillates, må foretas en konkret helhetsvurdering
av alle relevante forhold. Det skal bl.a. sees hen til bankens lokale
forankring og hvordan virksomheten planlegges videreført. Det er
et sentralt hensyn å unngå at virksomheten føres ut av lokalområdet
på kort eller lengre sikt, eller at virksomheten blir kjøpt opp
og lokalkontoret deretter lagt ned. Erfaringsmessig vil det være
større risiko for denne typen virksomhetsmessige omstruktureringer
dersom oppkjøper er en større sentralt lokalisert institusjon. Det
vises i den forbindelse også til at Kredittilsynet peker på at flere
av de henvendelsene som så langt er mottatt på dette området har
et formål om å "restrukturere" den eierløse kapitalen for kommersielle
formål. Departementet legger vekt på at det fortsatt skal være mulig
å føre en konsesjonspraksis hvor transaksjoner som har et slikt
formål avvises. Dersom det skal åpnes for omdanning til aksjebank,
vil et viktig hensyn være at transaksjonen kan legge til rette for
en hensiktsmessig videreføring av virksomheten i institusjonen som
ønskes omdannet, og som primært må begrunne en eventuell tillatelse til
omdanning. Departementet foreslår at det uttrykkelig fremgår av
lovbestemmelsen at konsesjonsmyndigheten skal legge vekt på virksomheten
sparebanken har drevet i vedkommende kommune og i tilfelle om eller
hvordan virksomheten planlegges videreført. Det vises til forslag
til § 2c-13 tredje ledd annet punktum.
Departementet er, i tråd med høringsmerknadene fra Kredittilsynet
og Terra-Gruppen, av den oppfatning at det er behovet for egenkapital
som skal være hovedbegrunnelsen bak en søknad om omdanning fra sparebank
til bank i aksjeselskaps form. I vurderingen vil det måtte legges
avgjørende vekt på at det vil være vanskelig å innhente tilstrekkelig
ny kapital gjennom eierandelsbevis, og at omdanning til bank i aksjeselskaps
form fremtrer som den mest hensiktsmessige løsningen. Dette krever
en særskilt begrunnelse fra bankens side.
Ved omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form, skal
alle aksjene i den omdannede banken, som ikke tilordnes eier av
eierandelsbevis, overføres til en sparebankstiftelse som opprettes
ved omdanningen, jf. forslag til ny § 2c-14 første ledd, nærmere
omtalt nedenfor. Formålet med sparebankstiftelsen er at den skal
videreføre sparebanktradisjonene og ha et langsiktig og stabilt
formål med sitt eierskap, jf. forslag til ny § 2d-7 første ledd.
Departementet antar at det kan oppstå tilfeller hvor dette formålet
vil kunne være vanskelig å realisere med mindre det kreves at en
sparebankstiftelse, eller flere stiftelser i samarbeid, har eierandel
som vil gi negativt flertall. Departementet viser i den forbindelse
til at Banklovkommisjonen har lagt til grunn at det vil kunne være
aktuelt å sette vilkår i tillatelsen til omdanning som reflekterer
dette. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering
på dette punktet og legger til grunn at dette vil bli fulgt opp
av konsesjonsmyndigheten i vurderingen av om det skal gis tillatelse
til omdanning.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og
foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om gjennomføring
av omdanning for finansinstitusjoner som ikke er organisert som
aksjeselskap, til institusjon i aksjeselskaps form. Det vises til
forslaget §§ 2c-14, 2c-15 og 2c-16. Bestemmelsene forutsettes for
en stor del å videreføre gjeldende rett.
Banklovkommisjonen har foreslått at omdanning etter stiftelsesmodellen
skal være hovedmodellen for omdanning, og at omdanning etter kundemodellen krever
samtykke fra Kongen. Dette innebærer en viss innstramning av gjeldende
rett. Departementet slutter seg til forslaget. Departementet viser
til drøftelsen ovenfor og understreker at hovedformålet med en adgang
til omdanning til institusjon i aksjeselskaps form, er å åpne for
etablering av et grunnlag som ut fra forholdene vil være bedre egnet
for en videreføring og utvikling av institusjonens virksomhet. Departementet
slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at det ut fra allmenne
hensyn bør søkes unngått at omdanning til aksjeselskap i enkelte
tilfelle i realiteten først og fremst kan komme til å virke som
et tiltak for å fordele institusjonens kapital mellom institusjonens
kunder, eller som en slags mellomstasjon i forhold til senere avvikling
av institusjonen og fordeling av kapitalen etter aksjelovgivningens
regler. Enkelte av høringsinstansene har påpekt at den valgfrihet
som følger av gjeldende rett med hensyn til valg av omdanningsmodell,
bør videreføres. Departementet er imidlertid enig med Banklovkommisjonen
og foreslår at det kun er i særlige tilfelle Kongen kan samtykke
til at aksjer som ellers skulle overføres til finansstiftelsen,
ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap og kredittforening
i stedet skal fordeles blant foretakets kunder ut fra kundeforholdenes
art, omfang og varighet. Det vises til forslag til ny § 2c-14 tredje
ledd.
Departementet viser til at Gjensidige Forsikring ved Arntzen
de Besche har foreslått en justering av ordlyden i utkastet § 2c-14
annet ledd som åpner for at konsesjonsmyndigheten kan samtykke til
at en eksisterende finansstiftelse kan benyttes som mottaker av
de aksjer som utstedes ved omdanning. Departementet er enig i at
det kan være unødvendig å operere med to finansstiftelser og ser
at det kan være hensiktsmessig at den finansstiftelse som allerede
er opprettet og som er undergitt reglene i kapittel 2d, kan tilføres
aksjene i det nystiftede aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.
Departementet foreslår en presisering av ordlyden i forslaget § 2c-14
annet ledd i tråd med dette. En slik bestemmelse kan også tenkes å
være aktuell for en sparebank som tidligere har konvertert grunnfondskapital
til eierandelskapital etter forslaget til § 2b-2 annet og tredje
ledd. Finansstiftelsen som allerede er opprettet, vil være eier
av eierandelsbevis utstedt av institusjonen, og vil derfor få disse
ombyttet i aksjer. Samtykket vil følgelig innebære at også alle
aksjer som ikke tilordnes andre eiere av egenkapitalbevis, blir
overført til denne finansstiftelsen. Forslaget til ny § 2c-14 annet
ledd første punktum vil i alle tilfelle gjøre det mulig, hvis ønskelig,
å opprette en ny finansstiftelse for å motta disse aksjene, og i
så fall vil den opprinnelige stiftelsen ha krav på å få byttet om
sine eierandelsbevis.
Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast,
regler om omdanning til morselskap i finanskonsern i ny § 2c-15.
Bestemmelsen innebærer en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven
§ 2-19 femte ledd. I ny § 2c-16 foreslås regler om fordeling av
aksjer mellom finansstiftelsen og eierne av eierandelsbevis i de
tilfellene hvor institusjonen som omdannes, har eierandelskapital.
Forslaget svarer til Banklovkommisjonens utkast og forutsettes å
videreføre finansieringsvirksomhetsloven § 2-21, men presiserer
at fordelingen skal baseres på forholdet mellom grunnfondskapitalen
med tillegg av kompensasjonsfondet og eierandelskapitalen med tillegg
av overkursfondet.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at et vedtak om
omdanning må treffes av generalforsamlingen, som institusjonens
øverste organ, med flertall som for vedtektsendring, samt at det
åpnes for at det i vedtektene kan fastsettes særlige flertallskrav
for en slik beslutning. Departementet foreslår at det fastsettes
lovregler i samsvar med Banklovkommisjonens utkast til regler om
vedtak om omdanning. Det vises til forslaget §§ 2c-17 og 2c-18.
Banklovkommisjonen har foreslått at en omdannet sparebank skal
kunne fortsette å benytte ordet "sparebank" og "spare" i sitt foretaksnavn
selv etter at stiftelsens eierandel synker under 10 pst. Departementet
viser til at Terra-Gruppen har påpekt at det vil kunne være negativt
for sparebankbegrepet dersom en tillater en bank med eierstruktur
som en forretningsbank å anvende ordet "sparebank" i sitt foretaksnavn.
Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å endre gjeldende
rett på dette området, og foreslår at gjeldende rett videreføres.
Dette innebærer at det fortsatt skal være en forutsetning for å
kunne benytte ordet "sparebank" ved omdanning, at den sparebankstiftelsen
som er opprettet ved omdanningen, eier minst ti pst. av den omdannede
sparebanken eller i tilfelle i den omdannede sparebankens morselskap.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg at departementet legger
til grunn at adgangen til omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
bør være snever. Departementet foreslår en angivelse av enkelte
kriterier det skal legges vekt på ved skjønnsutøvelsen, og at det
skal være behovet for egenkapital som må være hovedbegrunnelsen
bak en søknad om omdanning. Departementet viser til at det må legges
avgjørende vekt på om det vil være vanskelig å innhente tilstrekkelig
kapital gjennom eierandelsbevis, og at omdanning til bank i aksjeselskaps
form fremtrer som den mest hensiktsmessige. Disse medlemmer mener
det er viktig at adgangen til omdanning er reell, særlig ved kapitalbehov, og
mener videre at skjønnsutøvelsen ikke må gå på bekostning av sparebankenes
behov for forutberegnelighet. Disse medlemmer vil
understreke at den aktuelle sparebanks egne kommersielle og næringspolitiske
vurderinger må tillegges betydelig vekt, og at myndighetene må utvise
stor varsomhet i å overprøve slike vurderinger.