6.1 Sammendrag

6.1.1 Tillatelse

Banklovkommisjonens forslag til regler for omdanning av gjensidig forsikringsselskap, kredittforening og sparebank til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, bygger på gjeldende regler for omdanning i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om omdanning av sparebank, gjensidig forsikringsselskap og kredittforening i finansieringsvirksomhetsloven nytt kapittel 2c avsnitt III.

Som det fremgår av departementets brev til Banklovkommisjonen 6. mars 2007, og som Banklovkommisjonen har vektlagt i sin utredning, er det forutsatt at det fortsatt skal være to hovedmodeller i sparebanksektoren, nemlig grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank. Dette medfører etter departementets vurdering at det viktigste tiltaket er å styrke grunnfondsbevisets stilling slik at de tradisjonelle sparebankmodellene ikke blir negativt diskriminert i forhold til aksjemodellen. Departementet legger til grunn at reglene som foreslås i proposisjonen, legger til rette for strukturendringer innenfor sparebanksektoren basert på Hallingdal- og Terramodellene, og at dette vil begrense behovet for omdanning til bank i aksjeselskaps form. Departementet viser til at dette utgangspunktet ikke utelukker at en sparebank kan ha behov for, og gis adgang til, å velge en annen organisasjonsform. På den annen side vises det til at Banklovkommisjonen i sin vurdering av hvorvidt det bør åpnes for omdanning etter Telemarkmodellen uttaler følgende:

"Banklovkommisjonen [er] tilbøyelig til å mene at det bare i få tilfelle vil være aktuelt for konsesjonsmyndigheten å gi tillatelse til omdanning etter Telemarkmodellen."

Departementet er enig med Banklovkommisjonens i at det, på bakgrunn av det regelverket som foreslås, er vanskelig å se at det foreligger særlige hensyn som taler for at gjennomføring av sammenslåing etter Telemarkmodellen vil gi særskilte fordeler, med mindre omdanning og etterfølgende sammenslåing inngår som en del av et opplegg for innhenting av ny egenkapital til den samlede virksomheten.

Det er etter departementets vurdering et vesentlig hensyn å bevare den lokale tilstedeværelsen som de små sparebankinstitusjonene representerer. Videre bør en endring i sparebankstrukturen ikke gå på bekostning av sparebankvesenets positive sider. Dette tilsier etter departementets vurdering at adgangen til omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap bør være snever. Banklovkommisjonen har i utkast til § 2c-13 tredje ledd foreslått at det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning av sparebank, blant annet kan legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital. Etter departementets vurdering bør det i utgangspunktet ikke være kurant å få tillatelse til omdanning med mindre det finnes tungtveiende grunner som taler for omdanning. Departementet ser det som hensiktsmessig at dette markeres ved en endring i bestemmelsens ordlyd fra "kan" til "skal". Dette innebærer at konsesjonsmyndigheten skal legge vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital.

Departementet understreker at det i vurderingen av spørsmålet om omdanning skal tillates, må foretas en konkret helhetsvurdering av alle relevante forhold. Det skal bl.a. sees hen til bankens lokale forankring og hvordan virksomheten planlegges videreført. Det er et sentralt hensyn å unngå at virksomheten føres ut av lokalområdet på kort eller lengre sikt, eller at virksomheten blir kjøpt opp og lokalkontoret deretter lagt ned. Erfaringsmessig vil det være større risiko for denne typen virksomhetsmessige omstruktureringer dersom oppkjøper er en større sentralt lokalisert institusjon. Det vises i den forbindelse også til at Kredittilsynet peker på at flere av de henvendelsene som så langt er mottatt på dette området har et formål om å "restrukturere" den eierløse kapitalen for kommersielle formål. Departementet legger vekt på at det fortsatt skal være mulig å føre en konsesjonspraksis hvor transaksjoner som har et slikt formål avvises. Dersom det skal åpnes for omdanning til aksjebank, vil et viktig hensyn være at transaksjonen kan legge til rette for en hensiktsmessig videreføring av virksomheten i institusjonen som ønskes omdannet, og som primært må begrunne en eventuell tillatelse til omdanning. Departementet foreslår at det uttrykkelig fremgår av lovbestemmelsen at konsesjonsmyndigheten skal legge vekt på virksomheten sparebanken har drevet i vedkommende kommune og i tilfelle om eller hvordan virksomheten planlegges videreført. Det vises til forslag til § 2c-13 tredje ledd annet punktum.

Departementet er, i tråd med høringsmerknadene fra Kredittilsynet og Terra-Gruppen, av den oppfatning at det er behovet for egenkapital som skal være hovedbegrunnelsen bak en søknad om omdanning fra sparebank til bank i aksjeselskaps form. I vurderingen vil det måtte legges avgjørende vekt på at det vil være vanskelig å innhente tilstrekkelig ny kapital gjennom eierandelsbevis, og at omdanning til bank i aksjeselskaps form fremtrer som den mest hensiktsmessige løsningen. Dette krever en særskilt begrunnelse fra bankens side.

Ved omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form, skal alle aksjene i den omdannede banken, som ikke tilordnes eier av eierandelsbevis, overføres til en sparebankstiftelse som opprettes ved omdanningen, jf. forslag til ny § 2c-14 første ledd, nærmere omtalt nedenfor. Formålet med sparebankstiftelsen er at den skal videreføre sparebanktradisjonene og ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap, jf. forslag til ny § 2d-7 første ledd. Departementet antar at det kan oppstå tilfeller hvor dette formålet vil kunne være vanskelig å realisere med mindre det kreves at en sparebankstiftelse, eller flere stiftelser i samarbeid, har eierandel som vil gi negativt flertall. Departementet viser i den forbindelse til at Banklovkommisjonen har lagt til grunn at det vil kunne være aktuelt å sette vilkår i tillatelsen til omdanning som reflekterer dette. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering på dette punktet og legger til grunn at dette vil bli fulgt opp av konsesjonsmyndigheten i vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning.

6.1.2 Gjennomføring

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om gjennomføring av omdanning for finansinstitusjoner som ikke er organisert som aksjeselskap, til institusjon i aksjeselskaps form. Det vises til forslaget §§ 2c-14, 2c-15 og 2c-16. Bestemmelsene forutsettes for en stor del å videreføre gjeldende rett.

Banklovkommisjonen har foreslått at omdanning etter stiftelsesmodellen skal være hovedmodellen for omdanning, og at omdanning etter kundemodellen krever samtykke fra Kongen. Dette innebærer en viss innstramning av gjeldende rett. Departementet slutter seg til forslaget. Departementet viser til drøftelsen ovenfor og understreker at hovedformålet med en adgang til omdanning til institusjon i aksjeselskaps form, er å åpne for etablering av et grunnlag som ut fra forholdene vil være bedre egnet for en videreføring og utvikling av institusjonens virksomhet. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at det ut fra allmenne hensyn bør søkes unngått at omdanning til aksjeselskap i enkelte tilfelle i realiteten først og fremst kan komme til å virke som et tiltak for å fordele institusjonens kapital mellom institusjonens kunder, eller som en slags mellomstasjon i forhold til senere avvikling av institusjonen og fordeling av kapitalen etter aksjelovgivningens regler. Enkelte av høringsinstansene har påpekt at den valgfrihet som følger av gjeldende rett med hensyn til valg av omdanningsmodell, bør videreføres. Departementet er imidlertid enig med Banklovkommisjonen og foreslår at det kun er i særlige tilfelle Kongen kan samtykke til at aksjer som ellers skulle overføres til finansstiftelsen, ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap og kredittforening i stedet skal fordeles blant foretakets kunder ut fra kundeforholdenes art, omfang og varighet. Det vises til forslag til ny § 2c-14 tredje ledd.

Departementet viser til at Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche har foreslått en justering av ordlyden i utkastet § 2c-14 annet ledd som åpner for at konsesjonsmyndigheten kan samtykke til at en eksisterende finansstiftelse kan benyttes som mottaker av de aksjer som utstedes ved omdanning. Departementet er enig i at det kan være unødvendig å operere med to finansstiftelser og ser at det kan være hensiktsmessig at den finansstiftelse som allerede er opprettet og som er undergitt reglene i kapittel 2d, kan tilføres aksjene i det nystiftede aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet. Departementet foreslår en presisering av ordlyden i forslaget § 2c-14 annet ledd i tråd med dette. En slik bestemmelse kan også tenkes å være aktuell for en sparebank som tidligere har konvertert grunnfondskapital til eierandelskapital etter forslaget til § 2b-2 annet og tredje ledd. Finansstiftelsen som allerede er opprettet, vil være eier av eierandelsbevis utstedt av institusjonen, og vil derfor få disse ombyttet i aksjer. Samtykket vil følgelig innebære at også alle aksjer som ikke tilordnes andre eiere av egenkapitalbevis, blir overført til denne finansstiftelsen. Forslaget til ny § 2c-14 annet ledd første punktum vil i alle tilfelle gjøre det mulig, hvis ønskelig, å opprette en ny finansstiftelse for å motta disse aksjene, og i så fall vil den opprinnelige stiftelsen ha krav på å få byttet om sine eierandelsbevis.

Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om omdanning til morselskap i finanskonsern i ny § 2c-15. Bestemmelsen innebærer en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 femte ledd. I ny § 2c-16 foreslås regler om fordeling av aksjer mellom finansstiftelsen og eierne av eierandelsbevis i de tilfellene hvor institusjonen som omdannes, har eierandelskapital. Forslaget svarer til Banklovkommisjonens utkast og forutsettes å videreføre finansieringsvirksomhetsloven § 2-21, men presiserer at fordelingen skal baseres på forholdet mellom grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet og eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet.

6.1.3 Vedtak om omdanning

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at et vedtak om omdanning må treffes av generalforsamlingen, som institusjonens øverste organ, med flertall som for vedtektsendring, samt at det åpnes for at det i vedtektene kan fastsettes særlige flertallskrav for en slik beslutning. Departementet foreslår at det fastsettes lovregler i samsvar med Banklovkommisjonens utkast til regler om vedtak om omdanning. Det vises til forslaget §§ 2c-17 og 2c-18.

6.1.4 Navnespørsmålet for omdannede sparebanker

Banklovkommisjonen har foreslått at en omdannet sparebank skal kunne fortsette å benytte ordet "sparebank" og "spare" i sitt foretaksnavn selv etter at stiftelsens eierandel synker under 10 pst. Departementet viser til at Terra-Gruppen har påpekt at det vil kunne være negativt for sparebankbegrepet dersom en tillater en bank med eierstruktur som en forretningsbank å anvende ordet "sparebank" i sitt foretaksnavn. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å endre gjeldende rett på dette området, og foreslår at gjeldende rett videreføres. Dette innebærer at det fortsatt skal være en forutsetning for å kunne benytte ordet "sparebank" ved omdanning, at den sparebankstiftelsen som er opprettet ved omdanningen, eier minst ti pst. av den omdannede sparebanken eller i tilfelle i den omdannede sparebankens morselskap.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har merket seg at departementet legger til grunn at adgangen til omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap bør være snever. Departementet foreslår en angivelse av enkelte kriterier det skal legges vekt på ved skjønnsutøvelsen, og at det skal være behovet for egenkapital som må være hovedbegrunnelsen bak en søknad om omdanning. Departementet viser til at det må legges avgjørende vekt på om det vil være vanskelig å innhente tilstrekkelig kapital gjennom eierandelsbevis, og at omdanning til bank i aksjeselskaps form fremtrer som den mest hensiktsmessige. Disse medlemmer mener det er viktig at adgangen til omdanning er reell, særlig ved kapitalbehov, og mener videre at skjønnsutøvelsen ikke må gå på bekostning av sparebankenes behov for forutberegnelighet. Disse medlemmer vil understreke at den aktuelle sparebanks egne kommersielle og næringspolitiske vurderinger må tillegges betydelig vekt, og at myndighetene må utvise stor varsomhet i å overprøve slike vurderinger.