Banklovkommisjonen har hatt som utgangspunkt at problemene knyttet
til struktur- og foretaksendringer i sparebanksektoren vanskelig
kan løses på en tilfredsstillende måte uten at det først er utarbeidet
utkast til et modernisert regelverk om grunnfondsbevis.
Banklovkommisjonen viser til at det fra sparebankhold er pekt
på behovet for å utvikle regelverket på en slik måte at kapitalinstrumentet
blir bedre egnet til innhenting av kapital til sparebanker som har
behov for ny egenkapital som grunnlag for, eller videreutvikling
av, virksomheten. Banklovkommisjonen viser videre til at det er
pekt på at grunnfondsbevis utformet i samsvar med gjeldende regler
neppe tilfredsstiller et moderne egenkapitalinstrument som sparebanker
og gjensidige forsikringsselskaper vil ha behov for.
Banklovkommisjonen påpeker at tilgangen til et slikt moderne
kapitalinstrument kan være av vesentlig betydning for å motvirke
at sparebankenes egenart og rolle i bankmarkedet blir vesentlig
endret. Det anføres at særlig større sparebanker ellers kan komme
til å se det som fordelaktig å foreta omdanning til bank organisert
i aksjeselskaps form for å få dekket sitt kapitalbehov via verdipapirmarkedet.
Banklovkommisjonen har lagt til grunn at et viktig formål ved
utformingen av et nytt regelverk om grunnfondsbevis, bør være å
gjøre egenkapitalinstrumentet til et hensiktsmessig redskap ved
håndteringen av ulike problemer knyttet til kapitalforholdene ved
struktur- og foretaksendringer som bare gjelder foretak som ikke
er organisert i aksjeselskaps form.
Siktemålet for Banklovkommisjonen har vært at grunnfondsbevis
i praksis skal kunne la seg bruke i samsvar med formålet med de
enkelte transaksjoner som institusjonene ønsker å gjennomføre.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til
regler om utstedelse av egenkapitalbevis mv. Etter departementets
syn er det viktig at kravet til kvalifisert flertall i institusjonens
øverste organ for vedtak om utstedelse av grunnfondsbevis videreføres
i det nye regelverket. Som Banklovkommisjonen ser departementet
det som hensiktsmessig at allmennaksjelovens regler om krav til
forslag, beslutning, fullmakt mv. fortsatt skal gjelde. Det vises til
forslaget til ny § 2b-9.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det ubetingede
forbudet mot at innbetaling skjer i annet enn penger ikke bør videreføres.
Etter departementets vurdering vil det generelt sett være mer hensiktsmessig
at hensynet til at det skjer en reell innbetaling ivaretas ved at
bestemmelsen i allmennaksjeloven § 10-2, gis tilsvarende anvendelse,
enn ved at dagens regel videreføres. Departementet viser i den forbindelse
til at et ubetinget forbud vil kunne være til hinder for gjennomføringen
av omdanning eller omstrukturering. Utstedelse ved konvertering av
grunnfondskapital kan være den mest hensiktsmessige løsningen i
tilfeller hvor institusjonen klart kan anses for å være overkapitalisert,
og det dermed vil være lite ønskelig å øke institusjonens kapitalisering
ytterligere. Når det gjelder Kredittilsynets merknad, legger departementet
til grunn at adgangen til å konvertere grunnfond til eierandelskapital
forutsetter samtykke fra konsesjonsmyndighetene, og at det i den
forbindelse vil bli vurdert om konvertering må anses for hensiktsmessig
ut fra de formål transaksjonen er ment å skulle oppfylle.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at regelen i grunnfondsbevisforskriften
§ 2 bør videreføres for egenkapitalbevis. Departementet slutter
seg til Banklovkommisjonens forslag om at allmennaksjelovens regler
om tegning, tildeling og melding til Foretaksregisteret skal gjelde
tilsvarende for egenkapitalbevis. Det vises til forslag til ny § 2b-13.
Departementet slutter seg i hovedsak til Banklovkommisjonens
forslag og foreslår bestemmelser om overkurs i ny § 2b-14. Departementet
viser imidlertid til at det i Gjensidige Forsikrings høringssvar
3. mars 2008 til Finansdepartementets forslag om tiltak for å bedre
og stabilisere rettighetsforholdet mellom selveid kapital og grunnfondsbeviskapital,
fremgår at en fordeling tilsvarende regelen i Banklovkommisjonens
utkast til § 2b-14, ikke vil gi en teoretisk korrekt fordeling av
overkurs i tilfeller hvor institusjonen har eierandelskapital fra
før. I Gjensidige Forsikrings notat 3. oktober 2008 til Banklovkommisjonen
drøftes mulige løsninger på dette problemet, herunder en mulig forskriftsregulering
og som alternativ en adgang for generalforsamlingen til å vedta
det konkrete beløp det i et gitt tilfelle vil være korrekt å tilføre kompensasjonsfondet.
Siden den teoretisk korrekte fordelingen av overkurs når det må
tas hensyn til eksisterende eierandelskapital er teknisk komplisert, antar
departementet at det kan være hensiktsmessig at den korrekte fordelingen
beregnes av styret og vedtas av institusjonen, jf. adgangen for
institusjonen til å fastsette slikt beløp etter § 2b-14 annet ledd
første punktum. Departementet ser det imidlertid som hensiktsmessig
at det oppstilles en forskriftshjemmel i tilfelle det skulle oppstå
behov for å gi nærmere regler om fordeling av overkurs på et senere
tidspunkt, jf. forslaget til forskriftshjemmel i § 2b-14 annet ledd tredje
punktum.
Når det gjelder spørsmål om særlig medinnflytelse for eierandelsbeviseierne
ved forhøyelse og nyemisjon av eierandelsbevis, er det departementets
utgangspunkt at eierne i prinsippet vil være nærmest til å vurdere
om det oppnås tilstrekkelig vederlag for eierandelsbevis som utstedes.
Som påpekt av Banklovkommisjonen er denne typen transaksjoner av
vesentlig betydning for institusjonens eksisterende eiere. Dette
tilsier som Banklovkommisjonen foreslår, at det bør oppstilles krav
om kvalifisert flertall for å fatte denne typen beslutninger.
Departementet vil bemerke at Norges Bank viser til at det vil
kunne være vanskelig å oppnå hensikten med fordelingsregelen dersom
kursen ikke fullt ut fastsettes i markedet, for eksempel ved rettede
emisjoner og i emisjoner hvor eierandelsbeviseierne har fortrinnsrett.
For å sikre at hensikten med bestemmelsen oppnås også i slike situasjoner,
foreslår departementet at det oppstilles krav om at emisjonskursen
som hovedregel skal reflektere det markedet må antas å ville betale.
Departementet vil imidlertid bemerke at det kan være vanskelig å
vurdere og føre bevis for om kursen som oppnås for utstedte grunnfondsbevis
gir et reelt uttrykk for hva markedet er villig til å betale. Isolert
sett kunne dette tilsi at en gitt emisjonskurs også burde godkjennes
av myndigheter, eventuelt en uavhengig ekspert, før emisjonen tillates
gjennomført. Finansdepartementet vurderer imidlertid en slik løsning
som lite praktisk.
Departementet vil påpeke at kursforhold ved kapitalutvidelser
er, slik erfaring fra aksjemarkedet viser, et meget vanskelig tema.
Hvor partsinteressene går inn for å få best mulig resultat interesser
på egne vegne. Hva som skal til for at noen vil tegne aksjer eller
eierandelsbevis, beror først og fremst på investorenes og utstederens
vurdering av markedsforholdene og på utstederens behov for å skaffe
ny kapital. Utstedere må ofte gi en viss rabatt for overhodet å
få kapitalen tegnet. Dette gjelder også i forhold til eierandelskapital.
Denne rabatten vil normalt innebære at selve tegningsretten får
en viss verdi og dermed kan omsettes på markedet, slik at de eierne
som ikke vil delta i utvidelsen kan selge sine rettigheter. Etter departementets
vurdering vil det sjelden være grunnlag for myndighetene til å fravike
den oppfatning som ligger til grunn for den vurdering av disse forhold
som flertallet i generalforsamlingen foretar i det enkelte tilfellet.
Situasjonen i grunnfondsbevisinstitusjoner skiller seg imidlertid
fra aksjeselskap fordi det er to eierklasser, og grunnfondskapital
i utgangspunktet ikke vil ha tegningsrett og derfor vil komme særlig
dårlig ut ved en for lav kurs. Etter departementets vurdering er
det derfor behov for å oppstille en sikkerhetsventil for det tilfellet
at det både oppnås for lav kurs og at dette uforholdsmessig forringer
grunnfondskapitalen.
Departementet foreslår derfor at det åpnes for en adgang for
Kredittilsynet til i særlige tilfelle å gripe inn og stoppe gjennomføringen
av en kapitalforhøyelse dersom eierandelsbevis utstedes til en kurs
som klart må antas å avvike fra instrumentets virkelige verdi. Det
vises til forslag til ny § 2b-23 sjette ledd annet punktum.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag, og
er herunder enig i at også allmennaksjelovens regler om pantsettelse
av aksjer bør gjøres tilsvarende gjeldende for eierandelsbevis.
Departementet foreslår at det fastsettes § 2b-15 i samsvar med Banklovkommisjonens
utkast.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at forbudet mot
tegning av egne eierandelsbevis videreføres, med unntak som foreslått
i tilfeller hvor grunnfondskapital konverteres, jf. forslag til
ny § 2b-16 første ledd. De nærmere regler om erverv av egne aksjer
og eierandelsbevis foreslås i ny § 2b-8. Departementet slutter seg
til forslaget om at regelen i allmennaksjeloven § 9-4 gjøres gjeldende
tilsvarende for eierandelsbevis. Departementet er enig i at fullmakt
til erverv av egne eierandelsbevis bør godkjennes av Kredittilsynet.
Etter dette foreslår departementet at det fastsettes regler i samsvar
med Banklovkommisjonens forslag, herunder utkastet til § 2b-8 tredje
ledd, og foreslår tilsvarende bestemmelse i § 2b-8 tredje ledd.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at
det ikke bør åpnes for utvidet adgang til erverv av egne grunnfondsbevis
utover det som er drøftet i det foregående.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at finansieringsvirksomhetslovens
eierbegrensningsregler også bør gjelde for eierandelsbevis. Departementet
viser i den forbindelse til at det tidligere, jf. bl.a. Ot.prp.
nr. 50 (2002–2003) er lagt til grunn at grunnfondsbevis skal være
omfattet av reglene om eierkontroll.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om
legaldefinisjon av begrepet kvalifisert eierandel som skal gjelde
for institusjoner med eierandelskapital. Departementet er enig i
at reglene om eierkontroll som hovedregel ikke skal gjelde utstedelse
av eierandelsbevis som overføres til finansstiftelse ved konvertering
av grunnfondskapital. Formålene som eierkontrollreglene skal ivareta
oppfylles i slike tilfeller best ved konsesjonsvurderingen, og det
vil da i den forbindelse måtte vurderes om det skal oppstilles krav
om snarlig markedsføring av eierandelsbevisene, eller om stiftelsen
er slik innrettet at det bør gis adgang til at stiftelsen kan fortsette
å utøve (betydelig) eierskap i institusjonen. Det vises til forslag
til ny § 2b-17.
Departementet mener at det er av avgjørende betydning for å bevare
sparebanknæringens egenart at grunnfondsbeviset som kapitalinstrument
markedsmessig gis rammebetingelser som er konkurransedyktige med
aksjer. Departementet merker seg Kredittilsynets og Norges Banks
bekymring for at Banklovkommisjonens forslag til løsninger på utvanningseffekten
kan medføre en redusert kapitaloppbygning i institusjonen på kort
og lang sikt, og vil kunne virke negativt på finansiell stabilitet.
Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessige å
følge Banklovkommisjonens forslag som åpner for en adgang til gaveutdeling
innenfor en forsvarlighetsgrense, men med en noe videre utformet
adgang for Kredittilsynet til på nærmere vilkår å gripe inn mot
størrelsen på samlet utbytte (dvs. utbytte og gaveutdeling) enn
det Banklovkommisjonen har foreslått.
Departementet viser til at forslaget til ny § 2b-18 om overskudd,
utbytte mv., bygger på det prinsipp at overskudd på driften av finansinstitusjonen
skal fordeles etter eierbrøken, og at også den del av overskuddet
som vedtas benyttet til utbytte fordeles mellom eierandelskapital
og grunnfondskapital etter eierbrøken. Kapitaloppbyggingen i institusjonen
skjer derfor ved at den del av overskuddet som ikke besluttes disponert
som utbyttemidler legges til eierandelskapitalen eller grunnfondskapitalen.
Behovet for kapitaloppbygging må vurderes på institusjonsnivå ved fastsettelse
av hvor stor del av årets overskudd som skal gå til utbyttemidler
fordelt etter eierbrøken. Forslaget til § 2b-18 tredje ledd annet
punktum setter her en generell forsvarlighetsgrense. Det presiseres
at forsvarlighetsgrensen gjelder i forhold til samlede utbyttemidler.
Kapitaloppbyggingen vil dermed skje med forholdsmessige bidrag fra
overskudd tilordnet så vel eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, fordi
kun det resterende overskudd vil utgjøre utbyttemidler til fordeling
som nevnt ovenfor.
En begrensning av sparebankens adgang til å disponere sin tilordnede
andel av de samlede utbyttemidler for at grunnfondskapitalen skal
økes, vil innebære en skjev fordeling mellom eierandelskapitalen og
grunnfondskapitalen. Dette vil videre kunne føre til den "utvanning"
av eierandelskapital som ønskes unngått. Særlige begrensninger i
institusjonens disponering av utbyttemidler tilordnet grunnfondskapitalen,
slik som foreslått av Kredittilsynet og Norges Bank, vil reelt sett
bety at utbytteprosent på de to kapitalformer ikke blir den samme.
For øvrig bør det merkes at den del av årets avkastning som er tilordnet eierandelsbevisene
og som ikke besluttes utdelt som utbytte, kan overføres til utjevningsfondet.
Etter forslag til ny § 2b-19 kan utjevningsfondet brukes til å opprettholde
utbyttet på eierandelsbevis, og man kan således benytte midler i
utjevningsfondet til å øke utbyttet, et år, ut over det som besluttes
utdelt av årets resultat. Dette vil i tilfelle medføre at eierandelsbrøken
endres slik eierandelskapitalen reduseres tilsvarende "tappingen"
av utjevningsfondet.
Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast
en uttrykkelig bestemmelse som presiserer at med overskudd menes
årets overskudd etter godkjent resultatregnskap for siste regnskapsår, og
etter at det er foretatt korrigeringer for overføringer til eller
fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger for fond
til urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte
gevinster som tidligere er resultatført. Departementet foreslår
at allmennaksjeloven § 3-3a om fond for urealiserte gevinster skal
gjelde tilsvarende. Det vises til forslag til ny § 2b-18 første
ledd.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at Kredittilsynet
bør gis en generell hjemmel til å gripe inn hvis det er behov for
kapitaloppbygging av soliditetshensyn på kort og lang sikt. Det
vises til forslag til ny § 2b-18 sjette ledd. For å sikre en tilfredsstillende
kontroll med det forsvarlighetsprinsipp som oppstilles i forslag
til § 2b-18 tredje ledd, foreslår imidlertid departementet at § 2b-18
sjette ledd utformes noe mer konkret enn Banklovkommisjonens utkast.
Det oppstilles et krav om at styret skal gi melding til Kredittilsynet
dersom det samlede utbyttet av årets overskudd skal settes høyere
enn 30 pst. av overskuddet etter resultatregnskapet. Det presiseres
at det her siktes til det samlede utbyttet, dvs. både det som tilordnes
eierne av eierandelsbevis og det som tilordnes institusjonen. En
slik bestemmelse begrunnes ut fra hensynet til å sikre institusjonens
soliditet på kort og lang sikt og hensynet til finansiell stabilitet.
Det er etter departementets oppfatning viktig at myndighetene, i
tillegg til hjemler for å sikre soliditeten i kapitaldekningsregelverket,
har mulighet til å gripe inn ved konkrete disposisjoner som kan
få konsekvenser for institusjonens soliditet. Det foreslås derfor
at utbytte og gavetildeling som settes høyere enn 60 pst. av overskuddet
etter resultatregnskapet skal godkjennes av Kredittilsynet. Departementet legger
til grunn at normal utdeling av utbytte og gaver som ligger på nivå
med tidligere utdeling av utbytte og gaver, jf. forsvarlighetsbegrensningen,
normalt godkjennes når kapitalsituasjonen i institusjonen ellers
tilsier at dette er fornuftig.
Etter Banklovkommisjonens utkast til nytt eierandelsbevisregelverk
oppheves eksisterende begrensninger på mulighetene til å disponere
overskudd til formål utenfor institusjonen, blant annet i form av
gaveutdelinger. Dette søkes balansert ved at mulighetene for å reversere
utvanning gjennom emisjoner fjernes ved at overkurs heretter skal
fordeles mellom eiergruppene i henhold til eierbrøken.
Ved brev 16. november 2007 ga departementet dispensasjon slik
at Gjensidige Forsikring BA kunne etablere et grunnfondsbevisinstrument,
og vedtektsfeste ordninger som på flere vesentlige punkter avvek fra
gjeldende regelverk. Departementet vurderte den gangen at Gjensidiges
ordning var bedre tilpasset de særlige behovene til et gjensidig
forsikringsselskap, samtidig som balansen mellom eiergruppene i
tilstrekkelig grad ville bevares gjennom de særlige løsninger som
Gjensidige hadde utarbeidet.
Utgangspunktet for Gjensidiges ordning er en vedtektsfestet plikt
til å fordele overskudd mellom eiergruppene forholdsmessig, jf.
vedtektene pkt. 15.2. En slik fordeling innebærer at det ikke lenger
vil skje noen utvanning av grunnfondsbeviseierne ved overskuddsdisponeringen.
Isolert sett vil dette være egnet til å forrykke balansen mellom
eiergruppene som følge av økning av den selveide kapitalen. Gjensidiges vedtekter
inneholder derfor flere tiltak for å gjenopprette balansen.
I tilfelle underskudd er det Gjensidiges ordning at prioritetsreglene
etter grunnfondsbevisforskriften i hovedsak gjelder. Siden dette
ville medføre en [urettmessig] utvanning av den selveide kapitalen
fordi reglene fører til at denne må bære en større del av underskuddet,
har Gjensidige vedtektsfestet at fordelingsregelen etter pkt. 15.2
nevnt ovenfor, for å reversere utvanningen, kan fravikes i de påfølgende
årene etter år med underskudd, jf. pkt. 15.4. Ved konsesjonsbehandlingen
la departementet til grunn at denne reverseringsadgangen som hovedregel
ville bli benyttet.
Etter Banklovkommisjonens utkast til nytt eierandelsbevisregelverk
bygges det i vesentlig utstrekning på Gjensidiges modell. På viktige
punkter er det imidlertid avvik som etter departementets syn kan
gi uheldige utslag i praksis.
Pkt. 15.4 annet ledd i Gjensidiges vedtekter, slik de ble godkjent
av Finansdepartementet, lyder:
"Godkjenner generalforsamlingen et revidert regnskap med
underskudd, vil eierbrøken bli endret fordi klasse II kapital [den
selveide kapitalen] vil utgjøre en forholdsvis mindre andel av egenkapitalen enn
tidligere. Ved behandlingen av årsregnskapet for påfølgende år kan
generalforsamlingen beslutte at utbetaling av utbytte til kundene
skal unnlates eller reduseres for helt eller delvis å rette opp
en slik endring av eierbrøken, selv om utbytte utbetales til grunnfondsbeviseierne.
Beslutning om unnlatt eller redusert utbytte kan ikke treffes senere
enn på den tredje ordinære generalforsamling etter den generalforsamling
som godkjente regnskapet med underskudd."
Den korresponderende regelen i Banklovkommisjonens utkast er
annen halvdel av utkastet § 2b-18 femte ledd tredje punktum:
"... institusjonen kan treffe særlige tiltak for å motvirke
eller rette på slik endring."
Ved behandlingen av Gjensidiges konsesjonssøknad la departementet
til grunn at adgangen etter pkt. 15.4 i vedtektene normalt ville
bli benyttet slik at eierbrøken ble gjenopprettet. Departementet
bygget dessuten på at selskapets kunder, på grunn av interessen
i sin vedtektsfestede utbytterett, gjennom sine representanter i
generalforsamlingen ville øve press på institusjonen for å påse
at så ville skje.
Etter departementets syn er det avgjørende at den selveide kapitalen
ikke blir dårligere stilt som følge av reglene om inndekning av
underskudd. Dersom Gjensidiges ordning, med praktisering som lagt
til grunn, lovfestes som en hovedregel for slike situasjoner, er
det departementets vurdering at en vil kunne unngå at den selveide
kapitalen blir dårligere stilt. Etter departementets oppfatning
kan det imidlertid ikke uten videre bygges på at det vil være like
stor interesse i å "treffe særlige tiltak" i institusjoner hvor
det ikke finnes noen gruppe som har direkte interesse i å få utbetalt
utbyttet fra institusjonens andel av egenkapitalen. Dette tilsier
et behov for å sikre at intensjonen bak Gjensidiges vedtektsbestemmelse
generelt vil bli oppfylt for alle de forskjellige typene institusjoner
som tenkes omfattet av det nye regelverket om eierandelsbevis. Selv
om Banklovkommisjonens utkast til annen halvdel av § 2b-18 femte
ledd tredje punktum vil åpne for en ordning som svarer til Gjensidiges
vedtektsbestemmelse som et "særlig tiltak", er det departementets
vurdering at den selveide kapitalen bør beskyttes ved at institusjonen
uttrykkelig gis rett til å disponere utbyttemidler tilordnet grunnfondskapitalen
til å rette opp eierbrøken, i stedet for å disponere utbyttemidlene
i samsvar med vedtektene. Det vises til forslag til ny § 2b-18 femte
ledd.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til
§ 2b-19, og ser ikke behov for slik presisering som Gjensidige Forsikring
foreslår.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at gjeldende regelverk
om prioritetsrekkefølgen ved nedskriving for å dekke underskudd
skal videreføres, og foreslår at det fastsettes regler i samsvar med
dette. Det vises til forslag til ny § 2b-20. Departementet følger
ikke opp Banklovkommisjonens utkast til § 2b-22 tredje ledd. Disse
reglene følger av kapitaldekningsregelverket. Etter dagens regelverk har
fondsobligasjoner og ansvarlige lån bedre prioritet enn innskutt
egenkapital, herunder eierandelskapital i sparebank som har utstedt
eierandelsbevis. Hvis sparebankens kjernekapitaldekning faller under 5
pst., eller sparebankens kapitaldekning faller under 8 pst., skal
fondsobligasjon skrives ned for å dekke resultatført underskudd
i årsregnskapet under løpende drift som ikke kan dekkes av opptjent
egenkapital, med samme prioritet (pro rata) som nedskriving av innskutt
eierandelskapital i bank som har utstedt eierandelsbevis.
Det vises også til at Europaparlamentet og EUs ministerråd nå
har til behandling et forslag til endring av kapitaldekningsdirektivene
(2006/48/ec og 2006/49/ec) som inneholder nærmere krav til definisjon
av såkalt "ren" kjernekapital ("core tier 1 – capital"). Etter forslaget
til nye regler må kapital som skal kunne inngå i ren kjernekapital
regnes som egenkapital etter nasjonal lovgivning og dekke tap ved
løpende drift og avvikling på linje ("pari passu") med innskutt egenkapital.
Dette vil kunne stille strengere krav til eierandelsbevisets stilling
i forhold til prioritetsrekkefølgen for å dekke underskudd under
løpende drift og ved avvikling.
Regler om nedsettelse av grunnfondsbeviskapitalen er gitt i grunnfondsbevisforskriften
§ 12, jf. § 28.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at reglene om
kapitalnedsettelse etter grunnfondsbevisforskriften § 12, jf. § 28,
i hovedsak bør videreføres. Departementet slutter seg i hovedsak
til Banklovkommisjonens utkast til utforming av § 2b-7 og § 2b-22
i finansieringsvirksomhetsloven, § 2b-22 unntatt tredje ledd. Det
vises til lovforslaget §§ 2b-7 og 2b-22.
For fondsobligasjoner og ansvarlige lån gjelder tilsvarende regler
som beskrevet under overskriften "Underskudd. Prioritetsrekkefølgen
i institusjoner med eierandelskapital". Nedskriving av fondsobligasjoner
og ansvarlige lån skal følge dagens regler, jf. beregningsforskriften
og brev fra Finansdepartementet til Kredittilsynet 27. juni 2002.
Dette betyr at bare dersom hele eierandelskapitalen er nedskrevet,
skrives fondsobligasjon som nevnt ned med endelig virkning. Nedskriving
av fondsobligasjon skal reverseres ved overskudd i årsregnskapet. Eierandelskapital
kan ikke betjenes med utbytte før nedskrevet fondsobligasjon som
nevnt er reversert til opprinnelig pålydende beløp.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurderinger
og foreslår at det fastsettes regler i samsvar med Banklovkommisjonens
ukast til § 2b-23.
Departementet vil, som Banklovkommisjonen, ikke utelukke at også
institusjoner som har utstedt eierandelsbevis, kan få et behov for
å benytte tegningsretter, konvertible lån eller lignende betingede
instrumenter. Også hensynet til at institusjoner som konkurrerer
i samme marked skal ha mest mulig like rammebetingelser taler isolert
sett for at eierandelsbevisinstitusjonene bør ha adgang til å benytte
disse instrumentene.
Departementet viser til at bruken av denne typen instrumenter,
som Banklovkommisjonen påpeker, vil legge grunnlag for en fremtidig
forhøyelse av eierandelskapitalen uten nytt vedtak i institusjonen.
I eierandelsbevisinstitusjoner som dels er selveide/kundeeide vil
eventuell overkurs måtte fordeles mellom kapitalklassene dersom
den økonomisk uriktige formen for utvanning skal unngås. Etter Banklovkommisjonens
forslag er det forutsatt at det beløp som betales for tegningsrettene
skal fordeles etter hovedregelen i utkastet til ny § 2b-16. Tilsvarende
bestemmelse er foreslått av departementet i § 2b-14. Departementet
slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår at det
fastsettes regler som innebærer at gjeldende regelverk for tegningsretter
videreføres. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast.
Det vises til forslag til ny § 2b-24 og ny § 2b-25.
Grunnfondsbevisforskriften § 25 oppstiller en særlig rett for
grunnfondsbeviseierne til å kreve innløsning i tilfeller hvor institusjonen
har truffet vedtak om fusjon (sammenslåing) med en tilsvarende institusjon.
Det følger av bestemmelsens første punktum at grunnfondsbeviseiere
som representerer minst 1/10 av grunnfondsbeviskapitalen kan fremsette
krav om at det innkalles til grunnfondsbeviseiermøte for å ta stilling
til innløsningsspørsmålet. Dersom forslaget får tilslutning fra
grunnfondsbeviseiere som representerer minst 2/3 av den samlede
grunnfondsbeviskapitalen skal grunnfondsbevisene til eiere som stilte
seg bak beslutningen innløses til markedsverdi. Dersom det ikke
oppnås enighet om grunnfondsbevisenes markedsverdi fastsettes innløsningskursen
ved skjønn. Utgifter i den forbindelse dekkes av institusjonen.
I bestemmelsens første ledd sjette punktum angis at prosedyrereglene
i grunnfondsbevisforskriften §§ 19 til 21 som hovedregel gjelder
tilsvarende så langt de passer. Av bestemmelsens annet ledd følger at
nevnte prosedyreregler ikke gjelder for gjensidige forsikringsselskaper.
Departementet er enig i Banklovkommisjonens prinsipielle betraktninger
knyttet til innløsningsretten etter gjeldende § 25 i grunnfondsbevisforskriften, og
støtter Banklovkommisjonens forslag om at bestemmelsen ikke videreføres
i det nye regelverket.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og
foreslår at det fastsettes regler i samsvar med Banklovkommisjonens
utkast. Det vises til forslag til ny § 2b-27.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteen konstaterer at departementet vil videreføre
gjeldende regelverk om prioriteringsrekkefølge for eierandelsbevis
ved nedskrivning for å dekke underskudd.
Komiteen peker på at det pågår arbeid i Europaparlamentet
og EUs ministerråd knyttet til endring av kapitaldekningsdirektivene
(2006/48/ec og 2006/49/ec).
Komiteen peker på at ettersom det ennå ikke foreligger
en formell vedtakelse av de nevnte direktivene, er det på nåværende
tidspunkt vanskelig å si noe mer konkret om eventuelle konsekvenser
for det norske regelverket. Komiteen vil imidlertid
understreke at når direktivene formelt er vedtatt, må norske myndigheter
vurdere endringene, og utarbeide et forslag til høring av endringer
i det norske kapitaldekningsregelverket for å følge opp direktivendringene.
Det vil da bli en egen behandling av mulige endringer i norsk rett
som følge av direktivene.