Til Odelstinget
Omorganisering av Televerket i 1994 fra statsbedrift til statlig
eid aksjeselskap innebar at telenettet ikke lenger var omfattet
av unntaket fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 1,
for eiendommer som "tilhøyrer staten sine samferdselsforetak
så langt dei tener ålmennyttige føremål".
Høyesterett la under dissens (tre mot to) i dom av 23. januar
2002 til grunn at det faste nettet til Telenor i Nesset kommune
kunne bli gjenstand for eiendomsskatt. Dommen har forslagsstillerne
bekjent medført at de fleste av de kommuner som har innført
eiendomsskatt på verk og bruk, nå også krever
eiendomsskatt på mobilanlegg og annen infrastruktur, -
herunder med virkning for bredbånd og neste generasjons
mobilnett.
Praksisen som det med dette er lagt grunnlag for, støter
etter forslagsstillernes oppfatning an mot vesentlige generelle
og spesielle nasjonale telepolitiske mål. Forslagsstillerne
finner det derfor uheldig å eiendomsbeskatte teleanlegg.
Det vises til dokumentet for en nærmere vurdering fra forslagsstillerne.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
"Vedtak til lov
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, steinbrot,
fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallsstykke,
demningsverk, losse- og lasteplasser og liknande arbeids- og driftsstader, likevel ikkje anlegg som nyttast til slik verksemd
som er omfatta av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk
kommunikasjon.
II
Loven trer i kraft straks og med
virkning fra og med 1. juli 2004."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Vidar Andersen, Gjermund Hagesæter
og lederen Siv Jensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at dokumentet er forelagt Finansdepartementet ved finansministeren
til uttalelse. Svarbrev av 31. mars 2004 er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at Høyesterett 23. januar
2002 avsa dom i en sak mellom Nesset kommune og Telenor Telecom
Solutions AS, hvor det ble lagt til grunn at kommunen hadde rett
til å skrive ut eiendomsskatt på selskapets anlegg.
Etter dette har flere kommuner valgt å gjøre det
samme.
Flertallet viser til at forslagsstillerne legger
til grunn at eiendomsskatten skal være en form for kompensasjon
for kommunale utgifter, og til finansministerens kommentar til dette
i sitt brev av 31. mars 2004. Her anføres det
at eiendomsskatten i dag ikke har slik kompensasjon som eneste grunnlag.
Også hensynet til å skaffe kommunen inntekter
er en vanlig begrunnelse for å skrive ut eiendomsskatt,
og dette er i tråd med gjeldende tolkning av eiendomsskatteloven. Flertallet deler
denne vurderingen.
Flertallet viser til at den historiske begrunnelse
for at telekominstallasjoner har vært unntatt eiendomsskatt
er at de har vært statlig eiendom, som har vært
ansett for å tjene allmennyttige formål. I dag
driver imidlertid teleselskapene på rein kommersiell basis. Å frita
disse for eiendomsskatt ville derfor være en form for støtte
til disse selskapene, uten at flertallet kan se at
forslagsstillerne har gitt en tilstrekkelig næringspolitisk
begrunnelse for dette.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Dokument nr. 8:49 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Gjermund Hagesæter
om lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til
kommunane (Unntak fra eiendomsskatt for telekominstallasjoner -
avvises"
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet opprettholder
sitt standpunkt om fritak for eiendomsskatt på teleanlegg. Disse medlemmer innser
viktigheten av å legge forholdene til rette for utbygging
av mobilanlegg og annen relatert infrastruktur nasjonalt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Vedtak til lov
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til
kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, steinbrot,
fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallsstykke,
demningsverk, losse- og lasteplasser og liknande arbeids- og driftsstader, likevel ikkje anlegg som nyttast til slik verksemd
som er omfatta av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk
kommunikasjon.
II
Loven trer i kraft straks og med
virkning fra og med 1. juli 2004."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Vedtak til lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallsstykke, demningsverk, losse- og lasteplasser og liknande arbeids- og driftsstader, likevel ikkje anlegg som nyttast til slik verksemd som er omfatta av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon.
II
Loven trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2004.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:49 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Gjermund Hagesæter om lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (Unntak fra eiendomsskatt for telekominstallasjoner) - avvises.
Jeg viser til brev av 24. mars d.å. der det bes om min
uttalelse til Dok. nr. 8:49 (2003-2004) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Gjermund Hagesæter
om lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane (Unntak fra eiendomsskatt for telekominstallasjoner).
Etter eigedomsskattelova vil kommunen kunne skrive ut eiendomsskatt
på fast eiendom innenfor "klårt
avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis,
eller der slik utbygging er i gang". Uavhengig av om det finnes
slike områder i kommunen vil den kunne pålegge
eiendomsskatt på "verk og bruk".
Eigedomsskattelova inneholder obligatoriske fritak for eiendomsskatt
i § 5. Unntatt er eiendom i direkte statlig eie
som tjener allmennyttige formål, samt kommunens egne eiendommer.
Videre gir § 7 hjemmel for kommunestyret til å frita
nærmere angitte typer eiendom for skatten. Dette gjelder
blant annet eiendommer tilhørende institusjoner eller stiftelser
med allmennyttig formål, bygninger med historisk verdi,
gårds- og skogbrukseiendom og nyoppførte boligeiendommer.
Høyesterett avsa 23. januar 2002 dom i sak
mellom Nesset kommune og Telenor Telecom Solutions AS. Høyesterett
la her til grunn at selskapets anlegg med linjenett, kabelanlegg,
linkstasjoner m.v. var å anse som "verk
og bruk", og følgelig at kommunen hadde anledning
til å skrive ut eiendomsskatt på disse. Dommen
har medført at flere kommuner nå skriver ut, eller
vil komme til å skrive ut eiendomsskatt på slike
anlegg.
Regjeringen har i St. meld. nr. 29 (2003-2004) lagt frem sin
skisse til endringer i skattesystemet, herunder endringer i eiendomsskatten.
Her legges opp til endringer i eiendomsskatten som vil gi kommunene
større handlingsrom og klarere regler for utskriving av
eiendomsskatt. Det vil bli vurdert hvorvidt det bør være
adgang for kommunene til å velge mellom å skrive
ut eiendomsskatt på en eller flere av eiendomstypene bolig/fritidseiendom,
kraftanlegg og annen næringseiendom. Når kraftanlegg
vurderes gjort til en egen kategori, har dette sammenheng med at
disse står i en særstilling. Det vil imidlertid
måtte vurderes nærmere hvorvidt disse skal inngå sammen med øvrig
næringseiendom eller ikke.
Et slikt system som skisseres i meldingen vil gi kommunene flere
valgmuligheter mht. utformingen av eiendomsskatten, for eksempel
gjennom å unnta næringseiendom utenom kraftverk
generelt. Dette innebærer imidlertid ikke at det åpnes
adgang for fritak av bestemte typer eiendom i særskilte
næringer eller bransjer.
Etter mitt syn vil det være uheldig å støtte
en spesiell næring som telebransjen gjennom skattesystemet.
Det kan også reises spørsmål om et slikt
særskilt fritak som foreslås i Dok. nr. 8:49 (2003-2004)
vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot ulovlig statstøtte.
Departementet har ikke hatt mulighet til å utrede dette
spørsmålet innenfor svarfristen til forslaget.
Det fremgår ikke av forslaget hvorvidt de anlegg som
tenkes fritatt vil kunne tjene andre formål. Dersom anlegget
har flere parallelle bruksmuligheter vil det kunne oppstå vanskelige
avgrensningsproblemer dersom kun den ene typen bruk skal fritas.
I forslaget blir det anført at eiendomsskatten er begrunnet
i hensynet til kompensasjon for kommunens utgifter til infrastruktur
m.v., og at denne begrunnelsen ikke treffer i forhold til telekommunikasjonsanlegg.
Jeg viser her til Høyesteretts fortolkning av eigedomsskattelova
i den såkalte "Fana-dommen" (Rt. 1985 side 1339). Høyesterett
viste her til lovens forarbeider og slo fast at hensynet til slik
kompensasjon ikke lenger er det eneste grunnlaget for eiendomsskatten.
Hensynet til å skaffe kommunen inntekter generelt betyr
i dag mer.
Videre er det i forslaget poengtert at "eiendomsskatten
kommer på toppen av andre skatter og avgifter som bæres
av virksomheter som investerer innenfor telemarkedet, samt teknologi-
og markedsmessige usikkerheter." Jeg kan ikke se at denne
bransjen står i noen særstilling på dette
punkt. Eiendomsskatt vil som driftsutgift i næring kunne
føres til fradrag i alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 6-15.
På bakgrunn av det ovenstående vil jeg ikke
anbefale forslaget i Dok. 8:49 (2003-2004).
Oslo, i finanskomiteen, den 29. april 2004
Siv Jensen |
Audun Bjørlo Lysbakken |
leder |
ordfører |