Stortinget ga 19. desember 2000 samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 80/99 av 25. juni 1999 om endring
i vedlegg VI om trygd til EØS-avtalen. Beslutningen innebærer
at rådsdirektiv 98/49/EF om beskyttelse
av rettighetene til supplerende pensjoner for arbeidstakere som
flytter innenfor Fellesskapet tas inn i EØS-avtalen.
Direktivet og de tilsvarende EØS-reglene er omtalt generelt
i punkt 1 og 2 i proposisjonen. Kredittilsynets lovutkast og høringsinstansenes
merknader er omtalt under de ulike punktene i proposisjonen.
Departementet foreslår i § 1 en bestemmelse
om at lovens formål skal være å ivareta
rettighetene i supplerende pensjonsordninger for arbeidstakere og
selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området.
Dette skal gjelde tilsvarende overfor ektefelle, registrert partner,
samboer eller barn, dersom disse har rettigheter i den supplerende
pensjonsordningen. Bestemmelsen er i samsvar med EØS-reglene
som svarer til direktivets artikkel 1, jf. artikkel 2. Lovforslaget
innebærer ikke at arbeidstaker skal ha rett til å flytte
premiereserve til forsikringsselskap, bank eller annen institusjon
i det EØS-land vedkommende flytter til, jf. omtale i kapittel
6 i proposisjonen.
Departementet foreslår en bestemmelse om lovens virkeområde
i § 2. Loven skal gjelde de typer pensjonsordninger
som er angitt i nr. 1-6, når disse ordningene skal gi arbeidstakere
eller selvstendig næringsdrivende rett til alderspensjon
og eventuell uføre- og etterlattepensjon i tillegg til
eller i stedet for tilsvarende ytelser som utbetales gjennom lovfestede
trygdeordninger. Denne angivelsen av virkeområdet vil svare
til definisjonene av henholdsvis supplerende pensjonsordning og
supplerende pensjon i EØS-reglene som svarer til direktivets
artikkel 3 bokstav b og a. Pensjonsordningene angitt i nr. 1-6 er
ment å være en uttømmende oppregning
av hvilke typer supplerende pensjonsordninger en har i henhold til
norsk lovgivning og praksis.
Departementet foreslår å utelate bestemmelsen
i utkastet § 8.
På bakgrunn av direktivets artikkel 5 har Kredittilsynet
foreslått en bestemmelse i lovutkastets § 6
som skal sikre at en person som flytter til en annen stat innen
EØS-området skal ha rett til å få utbetalt
ytelser fra en supplerende pensjon, med fradrag for skatt og eventuelle
transaksjonskostnader, i den stat vedkommende bor. Bestemmelsen
gjelder også andre ytelsesberettigede.
Det heter i direktivets artikkel 5 at det ved utbetaling av pensjon
skal gjøres fradrag for eventuelle skatter og transaksjonskostnader.
Departementet antar at det med fradrag for skatt siktes til kildeskatt
på pensjoner, ettersom flere land i EØS-området
ilegger slik skatt. Norge ilegger for tiden ikke kildeskatt på pensjoner.
Departementet finner det derfor ikke nødvendig å ta
inn i lovteksten en bestemmelse om fradrag for skatt. Det vises
til lovforslaget § 3.
I Kredittilsynets utkast til § 5 heter det
at en person som arbeider i annen EØS-stat og som omfattes
av en supplerende pensjonsordning, fortsatt skal ha rett til å være
medlem i denne ordningen dersom vedkommende er medlem av folketrygden.
Videre heter det at en person som arbeider i Norge og som er omfattet
av en supplerende pensjonsordning i hjemlandet ikke skal ha plikt
til å betale bidrag til supplerende pensjonsordning her
i landet, dersom vedkommende ikke er medlem av folketrygden.
Departementet legger etter en nærmere vurdering til
grunn at direktivets artikkel 6 nødvendiggjør
en slik endring i norsk rett som Kredittilsynet har foreslått.
Departementet mener videre at det som påpekt av Sosial-
og helsedepartementet og Justisdepartementet ikke vil være
hensiktsmessig å vise til spesifikke forskrifter i den
aktuelle lovbestemmelse, og at det i stedet bør innarbeides
en henvisning til EØS-avtalen. Lovutkastet er justert i
tråd med dette, jf. lovforslaget § 4.
I Kredittilsynets utkast til lovtekst er det foreslått en
bestemmelse i § 4 som skal sikre at personer som fratrer
en pensjonsordning skal sikres det samme vern for opptjente pensjonsrettigheter
uavhengig av om arbeidstaker forblir i Norge eller flytter til en
annen stat innen EØS. Forbudet mot forskjellsbehandling
er en oppfølging av EØS-reglene som svarer til
artikkel 4 i rådsdirektiv 98/49/EF. Forbudet
mot forskjellsbehandling gjelder også for supplerende pensjonsordninger
som ikke er regulert i lov eller forskrift.
Departementet slutter seg i hovedsak til Kredittilsynets vurderinger.
EØS-reglene som svarer til direktivets artikkel 4 omhandler
likebehandling vedrørende vern av opptjente pensjonsrettigheter,
og stiller ikke krav om at medlemmer av supplerende pensjonsordninger
eller andre rettighetshavere skal gis rett til opptjent pensjon
dersom vedkommende fratrer uten rett til løpende ytelser.
Det stilles heller ikke krav til at midler knyttet til opptjente
rettigheter skal kunne flyttes til forsikringsselskap, bank eller
annen institusjon i det EØS-land vedkommende flytter til.
Departementet foreslår på denne bakgrunn en bestemmelse
med noe justert ordlyd i forhold til utkastet, jf. lovforslaget § 5.
I EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 98/49/EF
artikkel 7 heter det at medlemsstatene skal gjøre tiltak
for at arbeidsgiver, forvaltere eller andre som er ansvarlige for
forvaltningen av supplerende pensjonsordninger gir medlemmene sine
«... tilstrekkelege opplysningar om kva pensjonsrettar
dei har og kva val som er tilgjengelege for dei under ordninga når
dei flyttar til ein annan medlemsstat. Desse opplysningane skal
minst svare til dei opplysningane som vert gjevne til medlemmer
i ordninga som det ikkje lenger vert betalt tilskot for, men som vert
verande i den same medlemsstaten.»
I den engelske versjonen lyder artikkel 7 første punktum:
«Member States shall take measures to ensure
that employers, trustees or others responsible for the management
of supplementary pension schemes provide adequate information to
scheme members, when they move to another Member State, as to their
pension rights and the choices which are available to them under
the scheme.» (Finansdepartementets kursivering)
Departementet legger til grunn at dette innebærer krav
om nasjonal lovgivning som uttrykker at når medlemmer i
supplerende pensjonsordning flytter til annen EØS-stat,
skal det gis tilstrekkelige opplysninger om pensjonsrettigheter
og valgmuligheter. Dette innebærer at det ikke vil være
nødvendig å gi detaljert forhåndsinformasjon
til alle medlemmer i en pensjonsordning basert på hypotetiske
flyttesituasjoner. Departementet foreslår at dette presiseres
i lovteksten, jf. lovforslaget § 6.
Departementet viser til at den foreslåtte lovbestemmelsen
gjelder tilfellet der medlemmer flytter til en annen EØS-stat.
Bestemmelser vedrørende generell informasjon om pensjonsrettigheter
er gitt i annen lovgivning og vil ikke bli behandlet her.
Kredittilsynet har i lovutkastet § 9 foreslått
bestemmelser om at klage på at pensjonsinnretning eller arbeidsgiver
ikke har fulgt bestemmelsene i denne lov kan bringes inn for Kredittilsynet.
Videre er det foreslått at Kredittilsynet kan kreve at
pensjonsinnretningen bringes i samsvar med reglene i loven eller
at det skal etableres rutiner slik at informasjonsplikten etterleves
innen en nærmere fastsatt frist. Det er foreslått
at kredittilsynsloven § 4 nr. 7 og 10 skal gjelde
tilsvarende.
Departementet viser til at det i EØS-reglene som svarer
til direktivets artikkel 9 ikke stilles krav om at det skal etableres
en administrativ klageordning for saker om oppfyllelse av direktivets
forpliktelser. Departementet finner det på denne bakgrunn
ikke hensiktsmessig å etablere slik klageordning. I forhold
til direktivets artikkel 9 anses det tilstrekkelig at de materielle
bestemmelser i lovforslaget er såvidt klart utformet at
eventuelle tvister om de rettigheter loven gir vil kunne løses
av domstolene.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at tilsynet
kan gi pålegg om retting eller kreve at pensjonsordningen
innen en fastsatt frist etablerer rutiner slik at informasjonsplikten
etter § 6 oppfylles. Kredittilsynets alminnelige
påleggskompetanse er hjemlet kredittilsynsloven § 4
nr. 7. Denne kompetansen gjelder bare overfor de institusjoner Kredittilsynet har
tilsyn med etter kredittilsynsloven § 1. Ettersom pensjonsordninger
ikke er underlagt tilsyn etter kredittilsynsloven, er det nødvendig å ha
en egen bestemmelse om Kredittilsynets påleggskompetanse
overfor pensjonsordningene i lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 7
første ledd.
Det følger av kredittilsynsloven § 10
annet ledd at dersom pålegg om retting ikke blir etterkommet,
vil Kredittilsynet kunne ilegge en daglig løpende mulkt inntil
forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag
for utlegg. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering
av at en slik sanksjonsmulighet også bør gjøres
gjeldende overfor pensjonsordninger etter lovforslaget her. Det
vises til lovforslaget § 7 annet ledd.
Gjennomføringen av lovforslaget antas ikke å ha administrative
og økonomiske konsekvenser av særlig betydning.
Direktivets regler bl.a. om krav til informasjon vil kunne ha visse
kostnader for arbeidsgivere og ansvarlige forvaltere av supplerende
pensjonsordninger. Ettersom direktivbestemmelsene er antatt bare å omfatte
krav til informasjon ved flytting til annen EØS-stat, samt
at det allerede er flere informasjonskrav i norsk rett, antas imidlertid
direktivbestemmelsene på dette området å ha
liten økonomisk effekt. Det er lagt til grunn at direktivet
ikke vil innebære merarbeid for departementet eller Kredittilsynet
av særlig omfang.
Bestemmelsen gjelder kun i tilfelle med utestasjonering som ikke
innebærer skifte av arbeidsgiver.
Bestemmelsen skal sikre likebehandling vedrørende vern
av opptjente pensjonsrettigheter for personer som fratrer en pensjonsordning,
uavhengig av om personen flytter til en annen stat innen EØS
eller forblir i Norge. Bestemmelsen er også gjort gjeldende
for andre med rettigheter etter den supplerende pensjonsordningen.
Bestemmelsen gir ingen innskrenkninger i forhold til lov om foretakspensjon § 4-10
og innskuddspensjonsloven § 6-2 tredje ledd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein A. Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
slutter seg til vurderingene og lovforslaget i proposisjonene.