Til Odelstinget.
Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag om bortfall av retten til utvidet barnetrygd etter lovens § 2, andre ledd for visse grupper som lever i samboerforhold.
I Gul bok for 1994 skisserer Regjeringen enkelte tiltak og omlegninger når det gjelder stønadsordningene for enslige forsørgere. Hensikten er dels å opprettholde og eventuelt øke ydelsene til mest økonomisk vanskeligstilte gruppene av enslige forsørgere, dels å stramme inn på ytelser hvor disse ikke er tilstrekkelig målrettet i forhold til behovene.
Etter lovens § 2 andre ledd har den som er alene om omsorgen for barn, rett til barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetallet. Dette gjelder enker og enkemenn, skilte og separerte samt ugifte som ikke lever sammen med den andre av foreldrene.
Det avgjørende for retten til utvidet barnetrygd er at den som forsørger barnet er alene om den daglige omsorgen for barnet. Foreldrene må ikke bo sammen.
Vilkåret om at forsørgeren må være alene om den daglige omsorgen av barnet gjelder i forhold til den andre av barnets foreldre. Det har ingen betydning at vedkommende bor sammen med en person som ikke er barnets mor eller far, men retten til utvidet barnetrygd faller bort dersom den enslige forsørgeren inngår ekteskap.
Bortfallet av dobbel barnetrygd ved inngåelse av ekteskap framgår ikke eksplisitt av lovteksten, men er en forståelse som er lagt til grunn av sosialdepartementet og finansdepartementet. Det foreslås nå at det tas inn en bestemmelse i loven som eksplisitt sier at utvidet barnetrygd faller bort dersom stønadsmottakeren inngår ekteskap.
Samboere med særkullsbarn har rett til utvidet barnetrygd. Dersom begge samboere har særkullsbarn, vil begge kunne motta stønad som enslig forsørger.
Departementet foreslår at det ikke skal ytes utvidet barnetrygd når den enslige forsørgeren lever i et stabilt, ekteskapslignende forhold i en felles husholdning med en annen person. Kriterier på et stabilt, ekteskapsliknende forhold vil være enten at samboerne har felles barn, eller at de har bodd sammen i minst et år.
Forslaget skal bare omfatte de ekteskapslignende samboerforholdene. Dvs. at bofellesskap mellom nære slektninger ikke medfører bortfall av utvidet barnetrygd. Stønadsmottakere i bokollektiv, som ikke lever i ekteskapslignende forhold, skal heller ikke omfattes av forslaget.
Det foreslås at samboere som får felles barn, mister retten til utvidet barnetrygd fra den påfølgende kalendermåneden etter at det felles barn er født.
For samboere som ikke har felles barn, vil den doble barnetrygden falle bort når samboerforholdet har vart i et år. Dersom samboerforholdet opphører legges det til grunn at retten til utvidet stønad gjenoppstår fra første kalendermåned etter samlivsbruddet.
Når det gjelder å bestemme hvorvidt et samboerforhold har vart i et år, foreslår departementet at bortfall av stønadsretten knyttes til at man bor sammen på et bestemt tidspunkt, og dessuten at man har bodd sammen i minst tolv av de siste 18 måneder. Lovutkastet gir dessuten departementet hjemmel til å gi nærmere regler om gjennomføringen av de nye lovbestemmelsene.
Departementet gjør oppmerksom på at administrativ praksis i stor grad vil måtte basere seg på stønadsmottakernes egne opplysninger. Trygdemottakere har etter gjeldende regler plikt til å melde fra til trygdekontoret om forhold som har betydning for retten til stønad. En kan tenke seg at samme rutiner følges når det gjelder stønadsmottakernes plikt til å gi opplysning når samboerforhold har vart i et år.
Etter departementets mening kan et slikt opplegg virke lite forpliktende på stønadsmottakerne, dessuten er det ikke i ethvert tilfelle åpenbart nøyaktig på hvilket tidspunkt samlivet ble inngått. Departementet mener det kan være nødvendig å vurdere en ordning med årlige egenerklæringer, og det vil bli laget årlige rutiner for egenerklæringer fra stønadsmottakerne. En slik ordning vil komme i tillegg til den generelle opplysningsplikten til trygdekontoret.
Det opplyses videre at det legges opp til at endring i barnetrygden som følge av samboerforhold der det ikke er felles barn, bare skal skje på ett tidspunkt i året, fra januar året etter at egenerklæringen er avgitt.
Departementet vil kontakte samtlige mottakere av utvidet barnetrygd pr. brev, med sikte på at det skal søkes om utvidet barnetrygd på ny etter de nye reglene. Det foreslås at avviklingen av utvidet barnetrygd gis virkning fra 1. juni 1994 for løpende tilfeller, dvs. felles barn født før 1. januar 1994. For nye tilfeller, dvs. når enslig forsørger får felles barn med samboer 1. januar 1994, eller senere, foreslås det at utvidet barnetrygd faller bort fra kalendermåneden etter fødselsmåneden.
I tilfelle der det kun er tale om særkullsbarn, vil trygdekontoret måtte ta stilling til samboerforholdets varighet pr. ikrafttredelsesdato.
Departementet regner med at mulighetene til å kontrollere stønadsmottakernes opplysninger er små med de virkemidlene som er tilgjengelige. Følgende tiltak vil bli vurdert:
| - |
hvorvidt opplysninger fra stønadsmottakere gitt til ulike offentlige instanser bør ses i nærmere sammenheng. |
| - |
det tas sikte på å etablere en bevisbyrderegel om at to personer regnes som samboere dersom det er klare, objektive indikasjoner på at så er tilfelle. |
Budsjettvirkningen av forslaget er vanskelig å anslå p.g.a. manglende statistikk på området. I budsjettet for 1994 er rammen for barnetrygden redusert med 60 mill. kroner knyttet til forslagene i denne proposisjonen.
Forslaget innebærer administrativt merarbeid for Trygdeetaten. Merutgiftene anslås til i alt 7 mill. kroner, dette inkluderer utgifter til stillinger m.v. samt utgifter til nye kravblanketter, rundskriv, edb-rutiner, etc. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om inndekning.
Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, viser til Gul bok for 1994, St.prp. nr. 1 (1993-1994) og til flertallets merknad i B.innst.S.nr.2 (1993-1994).
Flertallet slutter seg til Regjeringens framlegg i Gul bok hvor det varsles at Regjeringen vil komme med en gjennomgang av de ulike stønadsordningene for enslige forsørgere. Flertallet er enig i at hensikten til dels må være å stramme inn på ytelser hvor disse ikke er målrettet nok i forhold til behovene, og dels å øke ytelser til de mest utsatte gruppene av enslige forsørgere. Hensikten må være å få til en målretting av midlene slik at de dekker reelle behov for støtte til denne gruppen.
Flertallet er enig i at det tas inn en bestemmelse i loven som sier at utvidet barnetrygd faller bort dersom stønadsmottakeren inngår ekteskap, slik staten har tolket loven til nå.
Flertallet er videre enig i at det er rettferdig at et stabilt, ekteskapslignende forhold der man har felles husholdning, ikke lenger får rett til ytelser som er tiltenkt reelt enslige forsørgere.
Flertallet vil peke på at etter dagens regler opprettholder samboere utvidet barnetrygd for særkullsbarn, uansett hvor lenge samboerskapet varer og også om de har felles barn. Enslige forsørgere som inngår ekteskap mister derimot retten til utvidet barnetrygd f.o.m. måneden etter ekteskapsinngåelsen.
Flertallet vil videre peke på at dagens regelverk for barnetrygd innbyr til å la være å gifte seg. Det er uheldig å ha økonomiske ordninger som gjør det attraktivt ikke å gifte seg. Flertallet er derfor enig med Regjeringen i at ektepar og samboere i stabilt, ekteskapslignende forhold bør likebehandles når det gjelder barnetrygd.
Flertallet er enig i at bortfall av stønadsretten knyttes til at man bor sammen på et bestemt tidspunkt, og dessuten har bodd sammen i minst 12 av de siste 18 måneder.
Flertallet er videre enig i at samboere som får felles barn, mister retten til utvidet barnetrygd for særkullsbarn fra den påfølgende kalendermåneden etter at det felles barn er født.
Flertallet slutter seg til at departementet ved forskrifter kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av de nye lovbestemmelsene.
Flertallet er enig i at det er viktig å motvirke forsøk på omgåelse av regelverket. Flertallet har merket seg at det tas sikte på å legge fram forslag om dette våren 1994.
Komiteen sine medlemar frå Senterpartiet kan ikkje sjå at det skal vere nødvendig å etablere ein bevisbyrderegel om at to personar vert rekna som sambuarar dersom det er klare objektive indikasjonar på at så er tilfelle. Ein slik bevisbyrderegel kan verte vanskeleg å praktisera, særleg i byar og tettstadar. I små lokalsamfunn kan det slå uheldig ut at det offentlege skal inn for å « sjekke » truverde til einskilde personar.
Desse medlemane meiner det vil føre til unødvendig kontroll og unødvendig bruk av midlar om opplysningar frå stønadsmottakarar som vert gitt til ulike offentlege instansar, skal sjåast i samanheng. Desse medlemane meiner at dei same reglane som gjeld for andre stønadsmottakarar med omsyn til plikt til å oppgje endring i sivil status, og plikt til å oppgje sivil status på sjølvmeldinga, må også gjelde for denne gruppa.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) og B.innst.S.nr.2 (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot Regjeringens forslag om bortfall av dobbel barnetrygd for enslige forsørgere i ekteskapslignende forhold.
Dette medlem vil minne om at Stortinget tidligere har vedtatt å redusere bo- og utdanningsstøtten med 54 mill. kroner Stortinget har imidlertid avvist Regjeringens forslag om å endre overgangsstønaden og nedkomststønaden.
Enhver gjennomgang av stønadsordningene for enslige forsørgere må ha som utgangspunkt at mellom 60-70 % av enslige forsørgere er blant dem i Norge som har de største økonomiske problemene.
Dette medlem mener derfor at Stortinget bør få seg forelagt en egen stortingsmelding der både levekår og ulike stønadsordninger for enslige forsørgere blir gjennomgått og drøftet, slik at eventuelle endringer av en stønadsordning blir sett i nær sammenheng med de øvrige ordningene og den samlede effekten av disse.
Sosialistisk Venstreparti har tidligere fremmet forslag i tråd med dette.
Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd.
I.
I lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Barnetrygd ytes med de beløp som fastsettes av Stortinget.
Den som er alene om omsorgen for barn har rett til trygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall når:
| a. |
en av foreldrene eller begge er avgått ved døden, |
| b. |
foreldrenes ekteskap er oppløst eller de er separert ved dom eller bevilling, eller |
| c. |
foreldrene ikke har inngått ekteskap med hverandre, og ikke lever sammen. |
Departementet kan ved forskrifter bestemme at det også i andre tilfeller enn nevnt i annet ledd skal kunne ytes stønad for ett barn mer enn det ellers stønadsberettigede antall barn.
Rett til barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetallet etter annet og tredje ledd faller bort dersom stønadsmottakeren:
| b. |
lever i ekteskapsliknende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder, eller |
| c. |
lever i ekteskapsliknende forhold i en felles husholdning og har felles barn. |
Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder ikke når stønad er tilstått etter § 2 bokstav d i forskrifter 9. april 1970 om tilståelse av barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall.
Departementet kan ved forskrifter gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i fjerde ledd.
II.
Ikraftsetting. Overgangsbestemmelse.
Loven trer i kraft 1. januar 1994.
For tilfeller nevnt i fjerde ledd bokstav b og c får endringen ikke virkning før 1. juni 1994 dersom retten til barnetrygd er oppstått før 1. januar 1994, og det ikke oppstår endringer i stønadsretten som følge av barn født etter 31. desember 1993.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 6. desember 1993.
|
| Grethe G Fossum, |
Kjellaug Nakkim, |
Eli Sollied Øveraas, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |