3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 kan:

III

Tilskudd til fylkeskommuner

Tilskuddet på inntil 195 mill. kroner til de aktuelle fylkeskommunene utgjør 3 mill. kroner per bevilling som blir tildelt. Det er en forutsetning at Fiskeri- og kystdepartementet ikke gir tilsagn om støtte til fylkeskommuner før vederlaget for oppdrettsbevilling i det aktuelle fylket er innbetalt.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 707 851 000. Dette er likt med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) med Tillegg nr. 4 (2008–2009).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter at kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Verdiskapningen av våre nasjonale fiskeressurser skal i størst mulig grad komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode. Flertallet viser også til Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for marin sektor.

Flertallet vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. De viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Fiskeressursene skal ikke privatiseres.

Flertallet understreker viktigheten av en felles havressurslov, vedtatt våren 2008, som gjelder all høsting og annen utnytting av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale. I tillegg understreker flertallet viktigheten av å opprettholde råfiskloven og deltakerloven.

Flertallet viser til at de grunnleggende prinsipper for å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene, er føre-var-prinsippet og en økosystembasert forvaltning. Flertallet understreker også viktigheten av at de samme prinsipper brukes i regional og global forvaltning, ikke minst fordi Norge deler omtrent 90 pst. av bestandene vi høster av med andre stater.

Omfattende ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) kan undergrave forvaltningen og på sikt ødelegge fiskebestander. Det ulovlige fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig problem både for miljøet og økonomisk, og dette fisket skal stoppes. Norges arbeid for å hindre slikt fiske er blitt intensivert etter valget i 2005, og omfanget av UUU-fiske er blitt redusert. Flertallet viser til at bevilgningen til å bekjempe UUU-fisket vil være 42,5 mill. kroner høyere i 2009 enn i 2005.

Flertallet viser til målet om å legge til rette for størst mulig verdiskaping, og at verdiskapingen i størst mulig grad kommer de fiskeriavhengige lokalsamfunnene til gode. Fiskerinæringen må bygge på vårt fortrinn ved tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet, og leveranse av ferskt råstoff må ha prioritet i forhold til leveranse av råstoff som er frosset på havet. Regjeringens ferskfiskstrategi skal i tillegg bidra til jevnere råstofftilgang og til at det kan hentes ut størst mulig verdiskaping fra hvert kilo råstoff som tas opp av havet. Flertallet viser også til at verdiskapingspotensialet i norsk havbruk er betydelig, og at det skal tildeles nye tillatelser til oppdrett av laks og ørret i 2009.

Flertallet viser til at Norge er en viktig leverandør av sjømat til hele verden, og vil legge til rette for at forbrukere i inn- og utland etterspør trygg og sunn sjømat. Fiskeri- og havbruksnæring må drives bærekraftig og miljøtilpasset, ikke minst ved at hensynet til miljøet skal være et grunnleggende premiss for den videre utviklingen.

Flertallet viser også til styrkingen av marin forskning, blant annet ved økte bevilgninger til marin bioprospektering, bioteknologi og en videreføring og opptrapping av MAREANO-programmet. I tillegg fortsetter arbeidet med prosjektering av nytt isgående forskningsfartøy. Det marine verdiskapningsprogrammet er også et viktig bidrag til forskning og innovasjon.

Det er et viktig politisk mål for flertallet å utvikle levende kyst- og bygdesamfunn. Ved at fiskeri- og havbruksnæringen skaper attraktive og konkurransedyktige arbeidsplasser langs kysten, bidrar næringen til spredt bosetting. For å bidra til bedre rammebetingelser for ansatte i fiskerinæringen vil fiskerfradraget for 2009 være på 150 000 kroner, mot 80 000 kroner i 2007.

Flertallet viser til at de marine levende ressursene er grunnlaget for næringsrettet tilstedeværelse og aktive forvaltnings- og forskningsinnsats i våre nordområder. Betydelige fiskebestander har gyte- og oppvekstområdene sine her. Det gjelder ikke minst den norske arktiske torsken som har hele eller deler av sin livssyklus i Norskehavet og Barentshavet. Flertallet viser til at store deler av den samlede norske fangsten høstes i nord. En ansvarlig og framtidsrettet fiskeri- og kystpolitikk er derfor en sentral dimensjon i flertallets nordområdestrategi.

Flertallet støtter Regjeringens tiltak for å bevare hummerbestanden langs kysten fra Østfold til Hordaland.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer mener forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad da ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det er for stor avstand mellom en fornuftig regulering, for å sikre konkurransefrihet innen næringen, og dagens mengde av reguleringer.

Disse medlemmer mener fiskeripolitikken skal la næringen få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør overføringer og særlige reguleringer unødvendige. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet og regelverk forenklet, mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt.

Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr, og slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge. Disse medlemmer vil legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr og fremmer derfor forslag om kortsiktige aktive tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.

Fiskeri- og havbruksnæringen er i åpen internasjonal konkurranse og er en våre viktigste eksportnæringer. Fortsatt vekst for næringen forutsetter at rammebetingelsene gir muligheter for dette, og disse medlemmer mener Regjeringens politikk med stadig høyere gebyrer og særavgifter samt et voksende offentlig byråkrati demper vekstmulighetene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om betydelige reduksjoner i særavgifter for næringen, som vil gi grunnlag for ny vekst og omfattende reduksjoner i regelverk og byråkrati.

Disse medlemmer mener det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og havbruksnæringen, som skal fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig.

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den norske fiskerinæringen har vært i endring, blant annet ved at flåteleddet gjennom ulike struktureringsordninger har kunnet øke kvotegrunnlaget per båt og å øke lønnsomheten. Dette er en politikk som det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år. Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer, og at den økonomiske politikken kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte til lønnsomhet, gav optimisme.

Disse medlemmer er kritiske til at norsk fiskerinæring siden valget i 2005 er påført en rekke tiltak og reguleringer som har svekket lønnsomheten. De siste årene med strukturstopp, NOx-avgift, økt nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede leveringsforpliktelser og distriktskvoter bidrar til svekket lønnsomhet. Disse medlemmer vil legge til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og mener at norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og forutsigbar markedstilgang.

Disse medlemmer mener det er viktig med økt fleksibilitet i fiskerinæringen, og viser til at Høyre har fremmet forslag i Stortinget om å bedre kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten slik at det blir mulig å fiske mer miljøvennlig, og at de tildelte kvotene kan utnyttes bedre og mer effektivt, jf. Representantforslag nr. 120 (2007–2008). Disse medlemmer er glade for at Regjeringen etter at Høyre fremmet forslag om dette, besluttet å gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen. Disse medlemmer mener likevel det er behov for forbedringer av slumpfiskeordningen, blant annet ved at skjæringsdatoen fjernes også for torskekvoter og at prosentsatsen som kan avgis, økes til 30 pst. Disse medlemmer mener også det er behov for å se nærmere på om det bør gjøres endringer i kvoteåret og etablering av kvotebank.

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til å bekjempe UUU-fisket vil være 42,5 mill. kroner høyere i 2009 enn i 2005. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til driftsutgifter til Fiskeridirektoratet er på 327 600 000 kroner. Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått bevilget samme sum til driftsutgifter til Fiskeridirektoratet som Regjeringen i statsbudsjettene for 2007–2008 og 2008–2009. Disse medlemmer viser til at Høyre bevilget 35 mill. kroner mer til driften av Fiskeridirektoratet enn Regjeringen i statsbudsjettet for 2006–2007, og viser til egne merknader i Innst. S. nr. 8 (2006–2007) hvor disse medlemmer blant annet uttalte:

"Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006–2007) der bevilgningen på kap. 1030 post 1 ble foreslått økt med 35 mill. kroner til 323,2 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at denne prioriteringen er en todelt satsing. Den ene er en økning i bevilgningen til å bekjempe det omfattende ulovlige piratfisket på 15 mill. kroner. De økte midlene skal gå til tiltak som økt kontroll, overvåkning og andre tiltak som bidrar til å redusere det omfattende ulovlige fisket."

Disse medlemmer viser til at når det gjelder statsbudsjettet for 2005-2006, kom dette til uttrykk i komiteen:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen i behovet for å styrke arbeidet med en ansvarlig ressurskontroll, og støtter Regjeringens forslag til budsjett bl.a. for å øke antall inspektører og styrke det internasjonale ressurskontrollsamarbeidet, jf. Innst. S. nr. 8 (2005–2006)."

Disse medlemmer finner grunn til å minne om at de rød-grønne har 185 mrd. kroner mer i skatteinntekter enn det regjeringen Bondevik II hadde i 2005.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår at produktavgiftssatsen settes til 2,8 pst. i 2009, basert på prognoser av en førstehåndsverdi som det skal betales produktavgift av på 12,2 mrd. kroner. Fiskebåtredernes Forbund skriver i brev av 21. oktober 2008 til finanskomiteen at Regjeringen har vært altfor konservativ i prognosen for førstehåndsverdien i 2009, og at førstehåndsverdien vil bli 10 pst. større enn det Regjeringen har lagt til grunn i budsjettet. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom avgiften blir fastsatt basert på for lave prognoser, og vil be Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med nye prognoser senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre, sammen med en samlet opposisjon, i forbindelse med St.meld. nr. 40 (2006–2007) om forvaltning av kongekrabbe fremmet forslag om at Regjeringen skulle sørge for at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble avsatt midler til å starte desimeringsfangst av kongekrabbe i løpet av 2008. Disse medlemmer understreker at Høyre har fulgt opp spørsmålet i tiden etter behandlingen av stortingsmeldingen og viser blant annet til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1586 (2007–2008). Disse medlemmer viser i denne forbindelse til egne merknader i Innst. S. nr. 143 (2007-2008).

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå omsider har økt fiskerfradraget til 150 000 kroner, noe Høyre lenge har fremhevet betydningen av. Dette er viktig for å kunne kompensere for rekrutteringsproblemene som fiskeflåten har hatt som følge av en sterk nettolønnsordning og et stramt arbeidsmarked.

Hval- og selfangst

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk sjøpattedyrnæring står overfor store utfordringer, og disse medlemmer finner det kritikkverdig at den bebudede stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk har latt vente på seg. Disse medlemmer viser til at Høyre har fulgt forholdene i næringen nøye, og viser blant annet til spørsmål til statsråden om vilkårene for havpattedyrnæringen, spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 944 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2008–2009) fremmet forslag om at Regjeringen snarest fremlegger en sjøpattedyrmelding.

Havbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et ansvar for verdens fremtidige matforsyning, og at Norge må ta sin del av dette ansvaret. Disse medlemmer viser til at fiskeri- og havbruksnæringens landsforening i høring i komiteen uttalte at veksten i næringen bør fordeles mellom vekst i konsesjonsvolum (MTB) og nye konsesjoner. Dette er i tråd med det Høyre tidligere har foreslått for Stortinget, jf. Representantforslag nr. 103 (2007–2008) om vekst i havbruksnæringen. Høyre mener det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Disse medlemmer viser til egne merknader i den forbindelse i Innst. S. nr. 281 (2007–2008).

Disse medlemmer frykter at Regjeringens skatteskjerpelser vil ramme denne næringen urimelig hardt, fordi den har mange familiebedrifter.

Redningsskøytene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i brev av 21. oktober 2008 til næringskomiteen fra Norges fiskarlag fremkom at Redningsselskapet i 2007 hadde over 900 assistanser til fiskeflåten, og at det uroer Norges fiskarlag at den foreslåtte bevilgningen vil innebære at minst 2 av 26 fartøy må tas ut av tjeneste. Ifølge Transportøkonomisk institutts beregninger utgjør redningsskøytenes innsats alene 1 mrd. kroner hvert år i direkte samfunnsnytte, bare i form av reddede menneskeliv og avvergede miljøkatastrofer. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til Redningsselskapet med 29 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, bl.a. for å sikre drift av alle dagens redningsskøyter.

EU

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Island nå forbereder søknad om EU-medlemskap. Disse medlemmer viser til at Norge, Island og EU flere ganger i året forhandler om felles fiskeriressurser, og at Norge og Island har vært forhandlingspartnere i EFTA i disse forhandlingene. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av en eventuell islandsk søknad. Dersom Island blir EU-medlem, vil Island få hele EU i ryggen i disse forhandlingene, og et islandsk medlemskap kan dermed få store konsekvenser for norske fiskere og fiskeribedrifter. Som EU-medlem vil alle islandske fiskeprodukter få tollfri adgang til EU-markedet, noe som vil forverre konkurransesituasjonen for norske fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoppdrettere dramatisk. Disse medlemmer mener konsekvensene av at Island forbereder en EU-søknad må utredes nå, fordi norsk engasjement på et senere tidspunkt kan komme for sent for norsk sjømatnæring.

Distriktskvoter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i havressursloven vedtok en hjemmel til å fastsette at en del av den nasjonale kvoten eller en del av gruppekvoten for en eller flere fartøygrupper skal leveres til tilvirking ved landanlegg i bestemte distrikt (distriktskvote). Disse medlemmer mener at dagens distriktskvoteordning bør oppheves, og viser til egne merknader i Innst. O. nr. 45 (2007–2008).

Seismikk

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen når det kartlegges nye oljeforekomster. Disse medlemmer viser til at den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskerinæringen og oljenæringen, og mener Regjeringen har håndtert denne konflikten svært lite tilfredsstillende.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at fiskeri- og havbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at ei god norsk fiskeriforvalting ført under skiftande regjeringar har gjort at fiskebestandane no er særs høge og at oppdrettsnæringa går godt. Denne medlemen er tilfreds med at Regjeringa no aukar fiskarfrådraget til 150 000 kroner, slik Kristeleg Folkeparti gjorde i sitt alternative statsbudsjett allereie i fjor. Kristeleg Folkeparti føreslår òg ei naudsynt styrking av MAREANO-programmet med 3 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementet sitt budsjett, for å betra grunnlaget for revisjonen av forvaltingsplanen frå Barentshavet og områda utanfor Lofoten og Vesterålen i 2010.

På Kunnskapsdepartementets sitt budsjett føreslår Kristeleg Folkeparti etter innspel frå Fiskarlaget ei auke i tilskottet til "Sikkerhetsopplæring for fiskere".

Denne medlemen stør framlegget frå Regjeringa om ein netto rammesum på rammeområde 10 på 707,85 mill. kroner.

3.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 707 851 000 kroner under rammeområde 10, som er det samme som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er positiv til at det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum (MTB).

En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også preger Norge. Dette medlem mener at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttiggjort. En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem er positiv til veksten i oppdrett av torsk og den økende etterspørselen, og ser at dette er ei næring som kan gi mange arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener at veksten i næringen bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene for å hindre at de lokale kysttorsk-tammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen. Dette medlem vil videre styrke lønnsomheten i næringen ved å øke avskrivningssatsene på fiskefartøy til 20 pst., jf. forslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009)

Regjeringen satser kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder. Dette medlem støtter ikke Regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter, nærmere beskrevet under rammeområde 13 i Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen har meldt om en reduksjon på 70 pst. av landinger av sei og blåkveite etter at den seismiske skytingen startet. Den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskere og oljenæringen, som på hver sin side hevder å ha rett til å bruke havområdet.

Dette medlem mener Regjeringens håndtering av denne konflikten har vært lite tilfredsstillende, og ber Regjeringen følge opp sin egen St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006), hvor det fremgår at fiskeinteresser og gytevandringer går foran oljeaktivitet.

Dette medlem vil ta til orde for at Regjeringen så snart som mulig får på plass et desimeringsfond for skadet eller liten kongekrabbe. Da denne krabben i dag er lite omsettelig, er det positivt at Regjeringen har bedt Innovasjon Norge se på kommersiell bruk av denne krabben. Dette medlem vil understreke at det haster å få på plass en ordning, slik at liten og skadet krabbe faktisk blir tatt med til land, og ikke blir kastet over bord. Dette for å få ned bestanden av kongekrabbe og hindre videre spredning utenfor den kommersielle sonen, beskrevet i St.meld. nr. 40 (2006–2007) om forvaltning av kongekrabbe.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Regjeringen har fått massiv kritikk av blant annet miljøorganisasjonene for å ikke følge opp arbeidet med vernetiltak for villaksen på en god nok måte. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslo en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil vise til at det flere steder langs kysten ligger vrak som inneholder miljøskadelige stoffer som kan få alvorlige konsekvenser for det marine miljøet dersom det ikke ryddes opp. Regjeringen har så langt vist en altfor passiv holdning i dette arbeidet. Arbeidet med kartlegging og tiltak ved vraket etter kvikksølvubåten utenfor Fedje, vraket etter Welheim utenfor Florø og vraket etter krysseren Murmansk utenfor kysten av Finnmark, er eksempler på saker hvor Regjeringen er blitt presset til handling av opposisjonen og lokale aksjonsgrupper. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke innsatsen innen fjerning og tømming av vrak som utgjør en miljøtrussel, med 50 mill. kroner.

3.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 119 661 000 på kap. 1000 og kr 6 260 000 på kap. 4000.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er skuffa over at Regjeringa ikkje har fremma forslag om eit desimeringsfond på fangst av liten kongekrabbe.

Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram forslag om å opprette eit desimeringsfond for fangst av liten kongekrabbe."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at fiskerinæringen er i åpen internasjonal konkurranse og er avhengig av rammevilkår som er konkurransedyktige og tidsmessige. Disse medlemmer mener det er på tide med en gjennomgang av det mest sentrale regelverket for næringen med sikte på forenklinger, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Råfiskloven og Deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling."

Turisme

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at fisketurisme er en del av reiselivsnæringen som har opplevd vekst langs kysten. Disse medlemmer mener unødvendige begrensninger og reguleringen på reiselivsnæringen må fjernes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 kg til 25 kg."

Strategi for avbyråkratisering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at et stort og detaljrikt regelverk har ført til at fiskeri- og havbruksnæringen har fått et omfattende offentlig byråkrati som er voksende og kostnadskrevende. Disse medlemmer mener av hensyn til næringen at det er på tide å snu denne utviklingen, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2009."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 100 301 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om deregulering og forenkling som vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeide med ressurskontroll prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 25 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) der bevilgningen på kap. 1000 post 1 ble foreslått redusert med 5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 10 860 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at regelverksforenkling også gir grunnlag for å effektivisere det prosjektrelaterte arbeidet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 21 med kr 2 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 8 000 000 på post 71.

Norsk Havbruksmuseum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtale av Ægir – Norsk Havbruksmuseum, i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004–2005) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, som bl.a. påpeker at ansvaret for realisering av Ægir i hovedsak hviler på fiskerimyndighetene. Flertallet viser videre til at dette er prioritert på 1. plass i Sør-Trøndelag fylkeskommunes plan for videreutvikling av museumssatsingen i fylket, og at det er satt av midler til utbygging fra Hitra kommune, næringa og fylkeskommunen. Flertallet anmoder Regjeringa vurdere å bidra til at Ægir – Norsk Havbruksmuseum, kan bli realisert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at støtte til virksomhet med kystkultur ikke er en offentlig primæroppgave som derfor ikke kan prioriteres.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 71 med kr 8 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 8 970 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til at Noreg har som overordna strategi å oppnå ansvarleg forvalting av alle dei marine levande ressursane i Nord-Atlanteren. Ein omfattande del av norsk fiske skjer på bestandar vi deler med andre land, og to- eller fleirsidige avtalar om forvalting av felles fiskeressursar er, etter komiteen si oppfatning, avgjerande for å sikre bærekraftige fiskebestandar.

Komiteen viser til at tilhøvet til EU, Russland og Island er av avgjerande betydning i kampen mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske). Utan eit etablert samarbeid med fastlagde avtalar på ressursforvaltingssida, ville det truleg ikkje vore mogleg å få til det tette og fortrulege samarbeidet med EU sitt kontrollverk som har ført til at EU (gjennom Den nordaustatlantiske fiskerikommisjonen – NEAFC) har tatt på seg å kontrollera alle landingar av frossen fisk i NEAFC sitt virkeområde.

Komiteen viser til Noreg sin ambisjon om å spela ei aktiv rolle i utforminga av internasjonalt regelverk for fiskeri og havbruk, utviklinga av internasjonal havrett og forvaltinga av marine ressursar.

Komiteen er uroa over situasjonen for fleire fiskeslag i Nordsjøen. Særleg gjeld dette torsk. Av totalkvoten har Noreg 17 pst. og EU 83 pst. Einsidige forvaltingstiltak i norsk sone har difor liten effekt for torskebestanden i det heile. Komiteen meiner utkast av fisk er eit alvorlig trugsmål mot ei bærekraftig forvalting.

EU har ikkje forbod mot utkast av fisk, slik me har i Noreg. EU har tvert om påbod om å kasta ut fisk som er liten eller av ein annan art enn den som kvota gjeld for, noko som fører til at EU-fiskarar i stor mon kastar god fisk tilbake på sjøen. Komiteen viser til EU sine tal, som viser at opp til 60 pst. av fisken som vert fanga av EU sine fiskarar i Nordsjøen vert kasta attende på havet. Komiteen peikar på at forskarar og fiskarar meiner at praksisen med utkast er den viktigaste årsaka til at dei viktigaste fiskeslaga i Nordsjøen er fiska ned. Komiteen er uroa over situasjonen i EU, og peikar på at norske fiskarar vert skadelidande av EU si sviktande forvalting av bestandar som er av felles interesse for Noreg og EU. Komiteen ber Regjeringa nytte eitkvart høve til å gjere merksam på skadeverknadene av utkastpolitikken i EU slik at regelverket kan endrast, ressurssituasjonen betrast og EU og Noreg kan einast om ei bærekraftig forvalting av felles fiskebestandar.

Komiteen peikar på at det ulovlege overfisket (UUU-fisket) i nordområda er ein alvorleg trussel mot fiskerinæringa og kystbefolkninga sine levevilkår. Det ulovlege fisket vert i stor grad utført av fartøy som ikkje fører norsk flagg og som ligg utanfor norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstane vert også landa utanfor Noreg.

Komiteen viser til at norske styresmakter sitt arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet er særs ressurskrevjande. I tillegg til kontroll på havet og i hamner ved landing av fisk vert det arbeidd for at dei statar der fisken vert landa, innfører effektive kontrollordningar som hindrar landing av ulovleg fisk. Komiteen er av den oppfatning at for å lukkast med dette arbeidet er det avgjerande at arbeidet vert tilført tilstrekkelege midlar, slik at innsatsen kan førast vidare og styrkast.

Komiteen syner samstundes til at Noreg gjennom dei regionale fiskeriorganisasjonane i Nord-Atlanteren har gått føre i arbeidet med eit felles regelverk mot ulovleg, urapportert og uregistrert fiske (UUU-fiske). Noreg har fått gjennomslag for ein betre hamnestatskontroll.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med Regjeringa sin innsats mot UUU-fiske og har merka seg at løyvingane vert trappa opp i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker betydningen av at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine ressurser og internasjonal havrett. Disse medlemmer viser til problemene som følge av overfiske i Barentshavet, som medfører et betydelig økonomisk tap for Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen prioriterer overfiske i Barentshavet og iverksetter tiltak for bærekraftig ressursforvaltning og styrker kontrollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at Regjeringen øker innsatsen mot UUU-fisket fremover og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke innsatsen for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske."

Disse medlemmer har med undring merket seg at statsråden i ulike sammenhenger fremstiller det som at Regjeringen driver nybrottsarbeid når det gjelder kampen mot det ulovlige overfisket, og vil peke på at dette arbeidet startet før den rød-grønne regjeringen, og er noe det er bred enighet om i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at i henhold til beregninger utført av Fiskeridirektoratet var overfisket av norskarktisk torsk på 40 000 tonn og på hyse var overfisket på 21 000 tonn i 2007. Førstehåndsverdien av UUU-fisket norsk arktisk torsk utgjorde hele 800 mill. kroner i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009 der vi fremmet et forslag om å styrke kystvakta med 350 mill. kroner for 2009.

3.4.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 333 720 000 på kap. 1030.

Komiteen strekar under at norsk fiskeriforvalting er særs god i internasjonal samanheng, både med tanke på lønnsemd i næringa og omsyn til berekraftige fiskebestandar og miljøet i havet. Komiteen meiner at det er viktig at kontrollinnsatsen i Noreg framleis vert heldt på eit høgt nivå, særlig landingskontrollen. Dette byggjer opp under målsetjingane om ei langsiktig, lønnsam og berekraftig hausting av dei marine ressursane. Men det globale problemet med overfiske og sviktande bestandar er alvorleg. Over 90 pst. av norsk fiske skjer på bestandar som vert forvalta i samarbeid med andre land. Internasjonalt arbeid med ressurskontroll er difor avgjerande for norske fiskeri og havmiljøet meir generelt.

Komiteen er samd i at det som ei følgje av vedtak i NEAFC er naudsynt å auke inspeksjonsfrekvensen ved utanlandske fartøy sine landingar av frosenfisk i Noreg, og ser dette som viktig for å sikra eit truverdig kontrollregime, spesielt i Nord-Noreg. Komiteen strekar under at arbeidet med å kartleggja operasjons- og transportmønstre i UUU-fiske er eit viktig innsatsområde. Komiteen ser det som positivt at Fiskeridirektoratet skal sikra ei vidareføring og vidareutvikling av dette arbeidet i 2009.

Komiteen peikar på at EU sin felles fiskeripolitikk har vore lite berekraftig. Politikken har gjennomgåande vore prega av høge, ikkje-berekraftige kvotar, svake reguleringar og mangelfull handheving og sanksjonering. Komiteen viser til at EU sin felles fiskeripolitikk gjev omfattande subsidiar til bygging av nye og meir moderne fiskebåtar, noko som medverkar til å halda oppe den store overkapasiteten i EU si flåte. Alt dette skjer trass i at internasjonale havforskarar og miljøorganisasjonar lenge har peika på at EU sin politikk må endrast og at fisket må reduserast for å verta berekraftig. Komiteen viser til at resultatet av denne politikken er sviktande bestandar i EU sine farvatn, og at EU inngår fiskeriavtalar mellom anna med fattige land på vilkår som er særs uheldige både i eit utviklings- og havmiljøperspektiv. Komiteen meiner at Noreg må vere ein konstruktiv kritikar av EUs felles fiskeripolitikk, ettersom Noreg og EU deler viktige bestandar.

Komiteen er positiv til samarbeidsprosjekta som har vore gjennomførte med EU om elektronisk rapporteringssystem, satellittsporing, elektronisk fangstdagbok og elektroniske lisensieringsprosedyrar. Komiteen er positiv til at Fiskeridirektoratet har sett i verk ordninga med hamnestatskontroll, som forpliktar landa som tek imot fisk til å kontrollera om fisket er lovleg og rapportert. Komiteen stør òg Fiskeridirektoratet sitt arbeid med å få på plass eit internasjonalt regime for hamnestatskontroll.

Komiteen er nøgd med at rømmingstala frå havbruksnæringa gjekk betydeleg ned i 2007 og i fyrste halvdel av 2008. Komiteen er positiv til at arbeidet med rømming av oppdrettsfisk framleis er høgt prioritert, og at tiltaksplanen "Visjon nullflukt" vert vidareført i 2009.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, er nøgd med at tiltak for å redusere UUU-fiske er ei høgt prioritert oppgåve for Fiskeridirektoratet.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar difor opp om forslaget om å auke Fiskeridirektoratet sitt budsjett i 2009 med 8 mill. kroner for å betre ressurskontrollen i fiskeria.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at EU sin fiskeripolitikk mellom anna er dominert av Spania, som bygde opp ein kraftig overdimensjonert fiskeflåte på 60-tallet med statlige subsidiar fordi spanske styresmakter meinte at fiskerinæringa var ei særskilt strategisk viktig næring. Ønsket om å unngå arbeidsløyse blant dei mange fiskarane har særs stor politisk betyding i landet, og Spania har – saman med Frankrike, Italia og eit fleirtal av EU sine medlemsland – gjort at EU sin felles fiskeripolitikk har vore kortsiktig, lite berekraftig og lite lønnsam. Desse medlemene viser til dømes til Kommisjonens forsøk på å få til moderate reformer av EU sin felles fiskeripolitikk i berekraftig retning i 2004. Då tok spanske styresmakter på øvste hald kontakt med leiinga i Kommisjonen, og reformplanane vart umiddelbart skrinlagt. Desse medlemene viser til at Noreg er eit land i ein europeisk samanheng som ville hatt liten innflytelse over politikken i EU ved eit eventuelt medlemskap samanlikna med store land som Spania.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at det sterke ønsket om å påvirke utviklingen i EUs fiskeripolitikk illustrerer behovet for økt norsk innflytelse over beslutningsprosessene i EU. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens behov for politisk innflytelse i EU vil øke dramatisk dersom fiskerinasjonen Island blir medlem, og at EØS-avtalen ikke gir Norge, som en av Europas største fiskerinasjoner, tilstrekkelig demokratisk påvirkningsmulighet.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti kan ut frå ei rasjonell, fagleg vurdering ikkje sjå korleis Noreg ved eit eventuelt medlemskap skulle kunne få til så store endringar i EU sin felles fiskeripolitikk at ein kunne unngått at eit eventuelt medlemskap ville fått dramatisk negative konsekvensar for miljøet i havet i norske farvatn og kraftig svekka lønsemd i norsk fiskerinæring.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 327 600 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslag om forenkling av næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at man innenfor rammen skal prioriterer arbeidet med ressurskontroll.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 20 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.4.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 22 530 000 på kap. 4030.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at fleire av inntektspostane vert budsjetterte med små beløp. Desse medlemene vil be om at dei ulike gebyrinntektene vert gjennomgått.

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 10 940 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet avvikler dette gebyret da det fremstår som en uholdbar ekstra beskatning av en av våre viktigste eksportnæringer.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med kr 10 940 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 12 Saksbehandlingsgebyr fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 3 340 000 på post 12.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avgiftsbelastningen på denne næringen er for høy og avvikler gebyret som følge av dette.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 12 med kr 3 340 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 254 490 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen viderefører ordningen med føringstilskudd, tilskudd til selfangst, garantilott og garnopprydding.

Føringstilskudd

Føringstilskuddet er viktig for fiskerne i områder med mottaks- og avsetningsproblemer. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at denne ordningen særlig kommer den mindre kystflåten til gode.

Flertallet viser også til at det er foretatt en evaluering av føringstilskuddet. Evalueringen viser at ordningen i ulik grad bidrar til å oppfylle de mål som er satt. Flertallet har merket seg at konklusjonene i evalueringsrapporten vil bli tatt med i vurderingen av støtteopplegget for 2009 og ber om å bli orientert om eventuelle endringer på en egnet måte.

Garnopprydding

Komiteen viser til det såkalte "spøkelsesfisket" – altså tapte garn som blir liggende og fiske i årevis. Det er svært viktig at slike garn hentes opp. Norge er et ledende land i arbeidet med garnopprydding og bidrar også internasjonalt med kunnskap og kompetanse. Komiteen støtter Fiskeridirektoratets arbeid med garnopprensking i EU-sonen og har merket seg at det nå arbeides med et nytt teknisk regelverk for garnfiske i EU.

Strukturtiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift løp ut 1. juli 2008 og at strukturfondet skal evalueres før det tas stilling til om strukturavgiften skal videreføres.

Flertallet viser til at det i 2007 ble behandlet 62 søknader om kondemnering, og at alle som oppfylte kravene fikk tilbud med en samlet utbetaling på 23 mill. kroner.

Informasjonstiltak

Komiteen understreker betydningen av at Norge fortsetter informasjonsarbeidet om en bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser både i eget og andre land. Så langt har informasjonsarbeidet vært konsentrert om sjøpattedyr. Komiteen vil også peke på nødvendigheten av å skape forståelse for begrensninger i fisket på bestander som ål og hummer. Spesielt viktig er arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig.

Oppdrettskonsesjoner

Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2008–2009) fremmer forslag om 65 nye oppdrettskonsesjoner for 2009. Komiteen viser også til at det legges til grunn kriterier for tildeling som eksempelvis hensyn til mindre aktører og at det kreves et vederlag for konsesjonene som ordinært er på 8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at havbruksnæringen er en viktig næring for Norge. Denne tildelingsrunden vil bidra til økt verdiskaping langs kysten, åpne for nye aktører og gi gode muligheter for vekst og eksisterende virksomheter.

Flertallet viser til at 65 nye tillatelser vil tilsvare en økning i produksjonskapasiteten på om lag 7 pst. Dette ligger innenfor en miljømessig akseptabel ramme og gir gode muligheter for vekst innenfor et voksende marked for sjømat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepart mener at det er grunnlag for å tildele flere konsesjoner enn de 65 det fremmes forslag om og at det burde være en tildeling av nye konsesjoner årlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. Disse medlemmer vil vise til at fremveksten av oppdrettsnæringen har vært, og vil fortsette å være, av stor betydning for mange lokalsamfunn langs kysten. Det er viktig at norskekysten kan få glede av videre vekst i denne næringen. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har lagt opp til en tildelingsrunde av konsesjoner tett oppunder valget i 2009. Disse medlemmer vil understreke at det er positivt at det nå blir rom for vekst gjennom nytildelinger i næringen, og viser til forslag om tildeling av nye konsesjoner i Fremskrittspartiets og Høyres alternative budsjetter for i fjor, og egne merknader i den forbindelse, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2007–2008). Disse medlemmer er likevel kritiske til at det legges opp til vekst ensidig gjennom konsesjoner. Dette er en vekst eksisterende næringsutøvere ikke får ta del i. Disse medlemmer mener at en vekst bør fordeles mellom vekst i konsesjonsvolum (MTB) og nye konsesjoner, noe fiskeri- og havbruksnæringens landsforening gav støtte til i komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke bør legges føringer for nye konsesjoner med hensyn til geografisk plassering eller struktur i næringen.

Disse medlemmer mener at konsesjonene bør tildeles uten vederlag og viser til at finansuroen nå gjør det spesielt vanskelig å skaffe kapital til å starte ny virksomhet.

Disse medlemmer viser til behandling av St.prp. nr. 59 (2007–2008) og Innst. S. nr. 270 (2007–2008) der disse medlemmer fremmet forslag om økning av biomasse og ny konsesjonsrunde.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en slik vekst fordelt mellom konsesjonsvolum og nye konsesjoner er i tråd med forslag Høyre tidligere har fremmet i Stortinget, jf. Representantforslag nr. 103 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener videre at tildeling av konsesjoner må skje etter objektive kriterier og med loddtrekning i tilfeller hvor det er flere prekvalifiserte søkere. Regjeringens forslag om en politisk tildelingsprosess i regi av fylkeskommunene med størrelse og integrasjon i kystdistriktene som kriterier, vil måtte medføre forskjellsbehandling mellom aktører og en usunn, direkte politisk innflytelse på fremtiden til enkeltbedrifter. Disse medlemmer mener videre at størrelse i seg selv ikke er et relevant tildelingskriterium og at Regjeringen ikke har et holdbart næringspolitisk grunnlag for strukturpolitikken i havbruksnæringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom en kombinasjon av nytildeling av konsesjoner og generell vekst i MTB-volum for alle aktører som har grunnlag for det."

"Stortinget ber Regjeringen om at tildeling av oppdrettskonsesjoner skal foretas basert på objektive kriterier, prekvalifisering og loddtrekning for å sikre likebehandling mellom aktørene."

"Stortinget ber Regjeringen oppheve de særbestemmelser som gjelder for eierskapsbegrensing i havbruksnæringen."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er positiv til at det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum (MTB).

En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også preger Norge. Disse medlemmer mener at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttiggjort. En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Disse medlemmer mener en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.

Skolekvoter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, er opptatt av rekruttering av ungdom til fiskeflåten, og virkemidler som bidrar til dette. Flertallet har merket seg at skolefartøyene i Norge gir anledning til å øve på fiske som et ledd i undervisningen. Flertallet ber Regjeringen vurdere kriterier for tildeling av skolekvoter som gjør at disse fartøyene kan få utnyttet disse på en best mulig måte, og som et pedagogisk virkemiddel.

Oslofjorden

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forskerne er bekymret over bestandssituasjonen for flere arter langs Oslofjorden og Skagerrak. Spesielt gjelder dette hummer, ål og kysttorsk.

Flertallet vil peke på at Oslofjorden og Skagerrak tradisjonelt har vært et fiskerikt område med betydning både for yrkesfiskere og fritidsfiskere. Over to millioner mennesker bruker denne kystlinjen som rekreasjonsområde. Både av hensyn til framtidig yrkesfiske og fritidsfisket er det viktig å ta vare på og gjenoppbygge fiskebestandene.

En bærekraftig forvaltning av ressursene i dette området krever, etter flertallets mening, en samlet vurdering av bestandssituasjonen, herunder også ønsket om et bedre oppsyn. Det gjelder konsekvensene av endringer i økosystemet inkludert tareskogen, det pågående lysfisket, økningen i sel- og skarvebestanden og yrkes- og fritidsfisket. Flertallet vil i den forbindelse peke på at fisket fortsatt er en viktig del av kystkulturen langs denne delen av kysten, og at lokale fiskere er viktige leverandører av fersk fisk, reker og skalldyr til befolkningen på begge sider av Oslofjorden.

Flertallet ber Regjeringen gjøre en slik vurdering, gjennomføre eventuelle tiltak og orientere Stortinget på egnet måte.

Post 60 (NY) Tilskudd til fylkeskommuner

Det foreslås bevilget kr 195 000 000 på post 60.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette ekstratilskuddet ikke har noen sammenheng med utfordringer med nye oppdrettskonsesjoner, men virker som en regional ekstrainntekt til fylkene som får tildelt nye konsesjoner.

Disse medlemmer mener at oppdrettskonsesjonene skal tildeles uten vederlag da finanskrisen gir kapitaltørke som gjør det vanskelig å etablere ny virksomhet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 60 (ny) med kr 195 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tildele nye oppdrettskonsesjoner vederlagsfritt."

Post 71 Sosiale tiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 2 000 000 fra kr 2 000 000 kroner til kr 0.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 54 000 000 på post 75.

Komiteen viser til at næringsavtalen for fiskeri er avviklet og at denne bevilgningen er en konsekvens av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at overføringer til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte tilfeller og går derfor imot alle former for faste støtteordninger som var en del av den tidligere fiskeriavtalen. Disse medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet og tidsaktuelt tiltak må settes av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det skal avsettes minimum 20 mill. kroner til selfangst i 2009.

Vanskelighetene for hvalfangstnæringen tilsier at det må iverksettes strakstiltak for å sikre næringens eksistens, og disse medlemmer avsetter derfor 10 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 75 med kr 24 000 000 fra kr 54 000 000 til kr 30 000 000.

Sjøpattedyr

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen tidlig i 2009 vil legge frem en stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk. I denne meldingen vil Stortinget bli orientert nærmere om utviklingen i selfangstnæringen og hvalfangstnæringen siden den forrige meldingen ble langt frem i 2004.

Den dårlige økonomien i selfangstnæringen har sammenheng med vanskelige fangstforhold, lave priser på skinn, og problemer med markedene for øvrig. Norsk selfangst opprettholdes derfor med offentlig støtte. Uten denne ville næringen ikke kunne overleve.

Flertallet viser til at vær- og isforhold vanskeliggjør fangsten i enkelte år. I tillegg kommer at EU nå vurderer å etablere forbud mot handel med selprodukter. Dette kan ta bort et fremtidig stort og godt betalende marked for helsekostprodukter og etter hvert også medisinske produkter av selolje som næringen har stor tro på.

Som følge av den dårlige økonomien i næringen er det få skuter som ønsker å delta i fangsten, og flere av disse er gamle og til dels uhensiktsmessige. I år er det imidlertid gitt støtte til oppgradering av noen av skutene. Et lyspunkt er at samarbeidet med russiske selskaper har ført til noe bedre fangst i Kvitsjøen i år, og det er ønskelig at dette samarbeidet fortsetter.

Flertallet mener at situasjonen i hvalfangstnæringen er noe mer positiv, men også denne næringen har behov for nyrekruttering. Det har vært til dels lav utnyttelse av kvotene de siste årene, men det arbeides med å forenkle regelverk og legge forholdene bedre til rette for å utnytte kvotene fullt. Det er god etterspørsel etter hvalkjøtt, og lagrene var tomme før årets sesong startet i april 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at beskatningen av sjøpattedyr i våre havområder er svært lav i forhold til bestandene, og stort sett omfatter fangst av vågehval og grønlandssel. Samtidig vet vi at sjøpattedyrene konsumerer flere hundre tusen tonn kommersielt viktige fiskeslag. Med dagens lave beskatning er det grunn til å frykte at sjøpattedyrbestandene vil fortsette å vokse, og observasjoner på havet tyder på at så er tilfellet. Disse medlemmer viser til at bare én skute deltok i den norske fangsten i år og at bare en liten del av kvoten ble tatt. Disse medlemmer er kjent med at det i EU arbeides med et importforbud på selprodukter.

Disse medlemmer frykter at selfangsten vil opphøre om få år dersom ikke det umiddelbart gjøres tiltak for å fremme fangsten. Dagens flåte har en gjennomsnittsalder på over 40 år, og fornying er utenkelig med dagens usikre rammebetingelser.

Disse medlemmer mener det er et statlig ansvar å sikre at næringen overlever, og at støtten derfor må legges om og gjøres langsiktig.

Disse medlemmer etterlyser dessuten en mulig innføring av en konsesjonsordning for selfangsten. En slik ordning var på høring i næringen i 2004.

Disse medlemmer er kjent med det viktige arbeidet Høge Nord Alliansen gjør og den erfaringen de har med internasjonalt arbeid for å ivareta norske interesser. Disse medlemmer er også kjent med at Høge Nord Alliansen har store økonomiske utfordringer og ber derfor Regjeringen bidra til at det økonomiske grunnlaget til Høge Nord Alliansen styrkes betydelig for 2009 og de kommende årene.

3.4.6 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 55 200 000 på kap. 5575.

Post 70 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Det foreslås bevilget kr 7 620 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal gjøres innenfor de midler som er bevilget og ikke ved å pålegge næringsvirksomhet ytterligere skattebyrder.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 70 med kr 7 620 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 23 330 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette er en ekstra skatt pålagt næringen uten videre begrunnelse.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 71 med kr 23 330 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 72 Årsavgift havnesikkerhet

Det foreslås bevilget kr 14 700 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne kontrolloppgaven skal gjennomføres uten ekstra avgiftsbelastninger for næringen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 72 med kr 14 700 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 73 Årsavgift merkeregisteret

Det foreslås bevilget kr 9 550 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne ekstraavgiften er pålagt næringen uten videre begrunnelse.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 73 med kr 9 550 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.4.7 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.

Komiteen vil peke på at Innovasjon Norge er et viktig verktøy i utviklingen av norsk fiskeri- og havbruksnæring. Som et ledd i arbeidet med å gjøre Norge til en av verdens ledende innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, er marin sektor et prioritert satsingsområde.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge har tre hovedsatsingsområder:

• Innovasjon og kompetanseutvikling

• Bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase

• Internasjonalisering

Gjennom denne satsingen skal Innovasjon Norge bidra til økt lønnsomhet og verdiskaping i den marine næringen. Komiteen vil understreke Innovasjon Norges betydning som utviklingsaktør. Særlig viktig er det i en periode der tilgangen på risikovillig kapital tørker inn eller reduseres.

Komiteen viser til at Regjeringen har etablert det nye statlige investeringsselskapet Investinor AS og at investeringer i marint næringsliv er et av selskapets prioriterte områder. Av en forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner er 500 mill. kroner satt av til dette formålet. Komiteen er enig i at behovet for statlige investeringer er størst i bedriftenes tidlige vekstfase, men ser samtidig at det kan være behov for statlig engasjement ut over denne fasen.

Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser videre til det marine verdiskapingsprogrammet. Hensikten med programmet er å bedre sjømatnæringens evne til å utnytte naturgitte fortrinn som rikelig tilgang på ferskt og kvalitetsmessig høyverdig råstoff. Programmet, som forvaltes av Innovasjon Norge, skal også styrke bedriftenes strategiske markedsarbeid.

Komiteen har merket seg at en vesentlig del av verdiskapingsprogrammet retter seg mot bedrifter i kystkommunene som sliter med lønnsomhet og konkurranseevne gjennom delprogrammet "Kystnæringer mot marked". Hensikten er å gi slike bedrifter spesiell hjelp til å omsette lokale fortrinn til varig lønnsomhet.

Komiteen er tilfreds med at 300 sjømatbedrifter nå deltar i et markedsrettet nettverksarbeid i verdiskapingsprogrammet og at Nord-Norge også er kommet med i arbeidet for fullt.

Over 90 pst. av den norske sjømatproduksjonen eksporteres. Derfor er det viktig at bedriftene skaffer seg, og har tilgang på, internasjonal markedskompetanse. Komiteen har lagt merke til at Innovasjon Norge, i samarbeid med Eksportutvalget for fisk, legger vekt på å skape arenaer for markedsmuligheter, profilering og omdømmebygging.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har videre merket seg at Innovasjon Norge ser det marine verdiskapingsprogrammet som et egnet virkemiddel til å øke kvinneandelen i sjømatnæringen. En mer markedsorientert og lønnsom næring vil kunne tilby mer attraktive arbeidsplasser, ikke minst for kvinner.

Flertallet peker også på at Innovasjon Norge har en vesentlig del av ansvaret for å følge opp Regjeringens ferskfiskstrategi.

Videre har flertallet merket seg at det nå pågår et arbeid for å følge opp Regjeringens kongekrabbemelding, blant annet med sikte på å utnytte kongekrabber som i dag ikke har noen kommersiell verdi. Flertallet ser fram til resultatet av dette arbeidet.

Komiteen setter også pris på at det er tatt initiativ til et bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen og at interessen for kystbasert reiseliv øker. Av de tiltak som er satt i verk, har komiteen notert seg at turister nå kan fiske sammen med yrkesfiskere og ta med seg fangst som er overtatt og avregnet på fartøyets kvote.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at den marine næringen, som er i en global konkurransesituasjon, får rammebetingelser tilpasset dette. Disse medlemmer mener at rammebetingelsene ikke lenger skal være en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske hensyn. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og ikke distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 143 (2007–2008) om forvaltning av kongekrabbe, og til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) (statsbudsjettet for 2009).

Disse medlemmer mener at all den tid det ikke gis økonomiske incitamenter for fangst av små kongekrabber, vil nedfiskingsstrategien (desimeringsfiskestrategi) utenfor den kommersielle sonen ikke fungere etter hensikten med dagens ordning. Skal man lykkes med en effektiv nedfisking av kongekrabbe utenfor den kommersielle sonen, forutsetter det opprettelse av et nedfiskingsfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser som er tilpasset en global konkurransesituasjon. Disse medlemmer mener det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk for at næringens rammevilkår skal være markedsorientert, og mener at en slik endring er en forutsetning for å kunne utnytte potensialet for verdiskaping i næringen.

3.4.8 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.