Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008).
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens
bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 5 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Kunnskapsdepartementet |
231 | | Barnehager
| 21 584
258 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
51 | 77 367 000 |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 12 380 000 |
| 51 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | 6 767 000 |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning | 16 209 680 000 |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | 207 500 000 |
| 62 | Tilskudd til tiltak for
barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage | 794 707 000 |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder | 106 829 000 |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler, overslagsbevilgning | 10 000 000 |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 4 159 028 000 |
|
Barne- og likestillingsdepartementet |
800 | | Barne-
og likestillingsdepartementet | 105 556
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 99 847 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 709 000 |
830 | | Foreldreveiledning | 3 726
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854
post 21 | 3 726 000 |
840 | | Krisetiltak | 252 145
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 346 000 |
| 60 | Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning | 154 966 000 |
| 61 | Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning | 54 858 000 |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post
1 | 11 975 000 |
841 | | Samlivsbrudd
og konfliktløsning | 31 970
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 14 216 000 |
| 22 | Opplæring, forskning,
utvikling mv. . | 5 860 000 |
| 23 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser, overslagsbevilgning | 5 794 000 |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 6 100 000 |
842 | | Familievern | 288 498
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 170 036 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 900 000 |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern
mv., kan nyttes under post 1 | 113 562 000 |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | 2 123
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 123 000 |
844 | | Kontantstøtte | 1 614
500 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 1 614 500 000 |
845 | | Barnetrygd | 14 400
000 000 |
| 70 | Tilskudd | 14 400 000 000 |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. . | 60 026
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | 11 949 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | 15 897 000 |
| 70 | Tilskudd | 13 850 000 |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 977 000 |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 7 560 000 |
| 73 | Tilskudd til Kvinneuniversitetene | 4 923 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid, kan overføres | 4 870 000 |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | 30 343
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 30 343 000 |
850 | | Barneombudet | 9 801
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 801 000 |
852 | | Adopsjonsstøtte | 26 456
000 |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | 26 456 000 |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | 510 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | 105 532 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21 | 37 683 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | 12 734 000 |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger,
overslagsbevilgning | 112 608 000 |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter
til barneverntiltak knyttet til enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | 176 619 000 |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad ettervernsheim | 2 423 000 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50 | 62 701 000 |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | 4 315
525 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 | 2 737 842 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 708 000 |
| 22 | Kjøp av private
barneverntjenester, kan nyttes under post 1 | 1 329 080 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 60 795 000 |
| 60 | Tilskudd til kommunene | 130 100 000 |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige mindreårige personer | 58 142
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 53 142 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 000 |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 190 300
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 124 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | 6 406 000 |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 89 597 000 |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | 10 696 000 |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn, kan overføres | 48 336 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv., kan overføres | 33 141 000 |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | 173 385
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 | 151 345 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 040 000 |
| 22 | Reguleringspremie til KLP
og fylkeskommunale pensjonskasser | 20 000 000 |
859 | | EUs ungdomsprogram | 6 139
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 6 139 000 |
860 | | Forbrukerrådet | 91 654
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 91 654 000 |
862 | | Positiv
miljømerking | 4 341
000 |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | 4 341 000 |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 23 348
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 19 279 000 |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres | 4 069 000 |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 25 010
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 25 010 000 |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet | 7 057
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 057 000 |
868 | | Forbrukerombudet | 18 497
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 18 497 000 |
|
Folketrygden |
2530 | | Foreldrepenger | 11 610
000 000 |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning | 10 764 000 000 |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | 420 000 000 |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning | 310 000 000 |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning | 116 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 55
443 100 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | 13 743
000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 13 743 000 |
3855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | 888 080
000 |
| 1 | Diverse inntekter | 38 860 000 |
| 2 | Barnetrygd | 3 129 000 |
| 3 | Refusjon for enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger | 55 645 000 |
| 60 | Kommunale egenandeler | 790 446 000 |
3858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | 433 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 433 000 |
3859 | | EUs ungdomsprogram | 1 922
000 |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | 1 922 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 904
178 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 2 | 54 538
922 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at fra 1. januar
2008 blir maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært
barnehagetilbud fastsatt til kr 2 330 per måned
og kr 25 630 per år, jf. forskrift 16. desember
2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2,
3 og 60 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2007 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10,
kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene
for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full
overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn
i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg
på 7 920 kroner per år. Dette tillegget
gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn
i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark
og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg
i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år,
det såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales
for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle
kommunene.
For stønadsmottakere bosatt på Svalbard
ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner
per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.
V
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2008 i medhold av lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre, kan utbetale med følgende
beløp for 1- og 2-åringer:
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av full sats | Kontantstøtte
i kroner per år |
Ikke bruk av barnehage | 100 | 39 636 |
Til og med 8 timer | 80 | 31 704 |
9-16 timer | 60 | 23 784 |
17-24 timer | 40 | 15 852 |
25-32 timer | 20 | 7 932 |
33 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel
utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2007 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
kan utbetale:
engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12
og 14-20 | kr 33 584 per barn |
stønad ved fødsel
utenfor institusjon, lovens § 5-13 | kr 1 765 per fødsel |
Ved Stortingets vedtak 27. november
2007 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 54 538 922 000,
jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag
innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 5 | A, SV, Sp | FrP |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 367 | 77 367 (0) | 77 367 (0) |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 12 380 | 12 380 (0) | 0 (-12
380) |
| 51 | Forskning | 6 767 | 6 767 (0) | 6 767 (0) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 16 209 680 | 16 209 680 (0) | 16 209 680 (0) |
| 61 | Investeringstilskudd | 207 500 | 207 500 (0) | 207 500 (0) |
| 62 | Tilskudd til tiltak for
barn med nedsatt
funksjonsevne i barnehage | 794 707 | 794 707 (0) | 794 707 (0) |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder | 106 829 | 106 829 (0) | 106 829 (0) |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 4 159 028 | 4 159 028 (0) | 4 159 028 (0) |
800 | | Barne-
og likestillingsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 99 847 | 99 847 (0) | 91 847 (-8
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 709 | 5 709 (0) | 5 709 (0) |
830 | | Foreldreveiledning | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning | 3 726 | 3 726 (0) | 2 726 (-1
000) |
840 | | Krisetiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 346 | 30 346 (0) | 30 346 (0) |
| 60 | Tilskudd til krisesentre | 154 966 | 154 966 (0) | 159 966 (+5
000) |
| 61 | Tilskudd til incestsentre | 54 858 | 54 858 (0) | 54 858 (0) |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv. | 11 975 | 11 975 (0) | 11 975 (0) |
841 | | Samlivsbrudd
og konfliktløsning | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse | 14 216 | 14 216 (0) | 14 216 (0) |
| 22 | Opplæring, forskning,
utvikling mv. | 5 860 | 5 860 (0) | 5 860 (0) |
| 23 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser | 5 794 | 5 794 (0) | 5 794 (0) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 6 100 | 6 100 (0) | 0 (-6
100) |
842 | | Familievern | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 170 036 | 170 036 (0) | 170 036 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 900 | 4 900 (0) | 4 900 (0) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern
mv. | 113 562 | 113 562 (0) | 113 562 (0) |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 123 | 2 123 (0) | 0 (-2
123) |
844 | | Kontantstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 614 500 | 1 614 500 (0) | 1 614 500 (0) |
845 | | Barnetrygd | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 400 000 | 14 400 000 (0) | 14 760 000 (+360 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 949 | 11 949 (0) | 3 500 (-8
449) |
| 50 | Forskning | 15 897 | 15 897 (0) | 7 600 (-8
297) |
| 70 | Tilskudd | 13 850 | 13 850 (0) | 0 (-13
850) |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 977 | 977 (0) | 977 (0) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 7 560 | 7 560 (0) | 0 (-7
560) |
| 73 | Tilskudd til Kvinneuniversitetene | 4 923 | 4 923 (0) | 4 923 (0) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og
likestillingsarbeid | 4 870 | 4 870 (0) | 2 222 (-2
648) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 30 343 | 30 343 (0) | 15 343 (-15
000) |
850 | | Barneombudet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 801 | 9 801 (0) | 9 801 (0) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 26 456 | 26 456 (0) | 26 456 (0) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | 105 532 | 105 532 (0) | 75 532 (-30
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 683 | 37 683 (0) | 37 683 (0) |
| 50 | Forskning | 12 734 | 12 734 (0) | 12 734 (0) |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 112 608 | 112 608 (0) | 62 608 (-50
000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter
til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger | 176 619 | 176 619 (0) | 126 619 (-50
000) |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad ettervernsheim | 2 423 | 2 423 (0) | 2 423 (0) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 62 701 | 62 701 (0) | 62 701 (0) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 737 842 | 2 737 842 (0) | 2 237 842 (-500 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 708 | 57 708 (0) | 57 708 (0) |
| 22 | Kjøp av private
barneverntjenester | 1 329 080 | 1 329 080 (0) | 1 529 080 (+200 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 60 795 | 60 795 (0) | 60 795 (0) |
| 60 | Tilskudd til kommunene | 130 100 | 130 100 (0) | 130 100 (0) |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige
mindreårige personer | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 53 142 | 53 142 (0) | 53 142 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 124 | 2 124 (0) | 2 124 (0) |
| 50 | Forskning | 6 406 | 6 406 (0) | 6 406 (0) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 89 597 | 89 597 (0) | 89 597 (0) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 10 696 | 10 696 (0) | 10 696 (0) |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 48 336 | 48 336 (0) | 58 336 (+10
000) |
| 75 | Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt
(Frifond) | 0 | 0 (0) | 145 407 (+145
407) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv. | 33 141 | 33 141 (0) | 33 141 (0) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 151 345 | 151 345 (0) | 146 345 (-5
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 040 | 2 040 (0) | 2 040 (0) |
| 22 | Reguleringspremie til KLP
og fylkeskommunale pensjonskasser | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
859 | | EUs ungdomsprogram | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 139 | 6 139 (0) | 6 139 (0) |
860 | | Forbrukerrådet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 91 654 | 91 654 (0) | 91 654 (0) |
862 | | Positiv
miljømerking | | | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | 4 341 | 4 341 (0) | 4 341 (0) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 279 | 19 279 (0) | 19 279 (0) |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk | 4 069 | 4 069 (0) | 4 069 (0) |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 25 010 | 25 010 (0) | 25 010 (0) |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 057 | 7 057 (0) | 7 057 (0) |
868 | | Forbrukerombudet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 18 497 | 18 497 (0) | 18 497 (0) |
2530 | | Foreldrepenger | | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel | 10 764 000 | 10 764 000 (0) | 10 764 000 (0) |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon | 420 000 | 420 000 (0) | 420 000 (0) |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger | 310 000 | 310 000 (0) | 310 000 (0) |
| 73 | Foreldrepenger
ved adopsjon | 116 000 | 116 000 (0) | 116 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 55
443 100 | 55
443 100 (0) | 55
443 100 (0) |
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
3854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 13 743 | 13 743 (0) | 13 743 (0) |
3855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 38 860 | 38 860 (0) | 38 860 (0) |
| 2 | Barnetrygd | 3 129 | 3 129 (0) | 3 129 (0) |
| 3 | Refusjon for enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger | 55 645 | 55 645 (0) | 55 645 (0) |
| 60 | Kommunale egenandeler | 790 446 | 790 446 (0) | 790 446 (0) |
3858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 433 | 433 (0) | 433 (0) |
3859 | | EUs ungdomsprogram | | | |
| 1 | Tilskudd fra
Europakommisjonen | 1 922 | 1 922 (0) | 1 922 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 904
178 | 904
178 (0) | 904
178 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 2 | 54
538 922 | 54
538 922 (0) | 54
538 922 (0) |
| | Sum rammeområde
2 - rammevedtak | 0 | 0 | 0 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, og fra Senterpartiet, Magnhild
Eia, støtter Barne- og likestillingsdepartementets
hovedmål som er å legge til rette for gode oppvekst-
og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk
og sosial situasjon for barnefamiliene, full likestilling mellom
kvinner og menn, og forebygge og hindre diskriminering basert på kjønn
og seksuell orientering. Flertallet ser at familiemønsteret
er i endring. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap
lever side ved side med det tradisjonelle ekteskapet. Flertallet mener
at familien er en viktig ramme rundt barns oppvekst, uansett hvilke
familiemønster man velger å leve i.
Flertallet vil understreke at
menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, familien,
utdanning og forskning, noe av det viktigste vi som samfunn kan
gjøre.
Flertallet viser til at forholdene
i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges
trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring,
utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar,
vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit.
Flertallet vil legge stor vekt
på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår
for barn.
Flertallet viser til målet
om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager
er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud
for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Flertallet mener
at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi
alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene
til barn med minoritetsspråklige foreldre og kan bidra
til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer. Flertallet er
stolte av Regjeringens satsing på barnehager og barnehageutbygging
og har stor tro på at målet om at alle skal få tilbud
om plass er innen rekkevidde. Flertallet vil også understreke
viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk
likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig
at vi nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene
mellom private og kommunale barnehager.
Flertallet vil sikre alle barn
gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte
til å bli gode omsorgspersoner. Flertallet vil
styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole,
barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være
ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt
inn. Barnevernet skal videreutvikles slik at barn får tilpasset
hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig barnevernsmyndighet
må ha et tett samarbeid både i forebyggende arbeid
og i hjelpetiltakene. Flertallet mener det må satses
videre på styrking av kompetansen i barnevernet, og sikre
et mangfold av tiltak, som kan imøtekomme den enkelte familie
og det enkelte barns behov for hjelp. Flertallet vil
også understreke betydningen av å forebygge familievold
for å bedre barns livssituasjon, og viser i den sammenheng
til Regjeringens pågående arbeid med handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner.
Flertallet vil understreke at
samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien må utvikles
slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid.
Flertallet vil peke på at
det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar
omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar
for må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen
til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom
et godt fungerende ettervern. Det er også av avgjørende
betydning at det etterstrebes å gi barn og unge under barnevernet
en forutsigbar livssituasjon. Dette må tas hensyn til i
forbindelse med behandlingen av private, så vel som offentlige
barnevernstiltak.
Flertallet vil understreke betydningen
frivillige organisasjoner har i å sikre barn og ungdom
mulighet til en meningsfylt fritid, deltakelse og demokratiopplæring. Flertallet vil
også understreke at mulighet for å delta er en
rettighet som bør gjelde alle barn og unge, og derfor er
en viktig del av arbeidet med fattigdomsbekjempelse.
Flertallet vil bekjempe all diskriminering.
Alle skal ha krav på å få de samme muligheter
til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv,
uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuelle
orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.
Flertallet vil legge vekt på at
likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi
i et demokratisk samfunn. Flertallet konstaterer
allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er
nådd. Flertallet vil benytte målrettede
metoder som kvotering der det er nødvendig for å skape
full likestilling, arbeide for likestilling gjennom lovverket og
i organiseringen av arbeids- og samfunnslivet. Flertallet vil
understreke at arbeidet for likestilling må skje både
i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn
for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner
og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra
til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling. Flertallet er
tilfreds med at departementet i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten
vil styrke informasjonen til foreldre om muligheten til å fordele
stønadsperioden seg imellom. Flertallet støtter formålet
om å stimulere til økt fordeling slik at fedrene tar
ut mer enn fedrekvoten. Flertallet er også tilfreds
med at Regjeringen vil ta et initiativ overfor arbeidslivets organisasjoner
for å se på tiltak som kan fremme menns uttak
av foreldrepermisjon.
Flertallet vil sikre homofiles
og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent
og aktivt motarbeide diskriminering. Flertallet viser
til Regjeringens arbeid med ny felles ekteskapslov.
Flertallet er opptatt av å styrke
forbrukerpolitikken gjennom sterkere forbrukervern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det
er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en
aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster
både på kort og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det
sterkeste advare mot de som forsøker å svekke
foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri
fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape
trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse
medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy
som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse
og ikke minst i det å lære barnet respekt for
andre og andres eiendom. Disse medlemmer er klar
over at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Dette er en utvikling
som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse
medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at
offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen.
Disse medlemmer ønsker å pris-
og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den
har vært vellykket og gitt resultater for de familiene
som har gjort seg nytte av ordningen.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man
gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok
om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning
og lavere foreldrebetaling. Gjennom like-behandling av offentlige
og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser
og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som
sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med
reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense
sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets
kvalitet. Disse medlemmer vil samtidig peke på at
det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten
i barnehagen, slik at det blir et sted å være
hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud. Disse
medlemmer vil også peke på at Regjeringen
bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet og
samtidig se på konsekvensene av at svært små barn
tilbringer mye tid i barnehagen. Disse medlemmer vil
advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet
over på staten eller andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også peke
på det forhold at mange familier i dag oppløses
og som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon.
Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom
foreldrene, men må høres i de spørsmål
som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke
at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge
foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre
det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke
er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette
er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon
i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene
til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge. Disse
medlemmer viser til evalueringen av bidragsreglene som ble
behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk delt foreldreansvar burde
ha blitt vedtatt da.
Det er etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige
kompetanse for også å kunne løse svært
konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer viser til at
kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke
ha noen grenser. Fra 2005 og til statsbudsjettet for 2008 har beløpet økt
med nesten 1 mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved
flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak
i hjemmet. Disse medlemmer vil vise til St.prp. nr.
1 (2007-2008) tabell 4.9 Utvikling i barnevernet 2001 til 2006.
Med en økning på ca. 310 barn pr. år
i statlig regionalt barnevernstiltak er det ingenting som skulle
tilsi at økningen av kostnadene innenfor det statlige barnevernet
kan forsvares med så høye beløp. Disse
medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige
barnevernet heller bruker offentlig institusjoner enn private til
tross for at de private både er billigere i drift og at
det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat
når ungdommene har greid å slå rot.
Viser det seg at det er en reell økning
av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke
at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda
mer nødvendig og påkrevd.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har
det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte
et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av
ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres
ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand
til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad
for satsingen på dette felt. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at storbysatsingen nå er utvidet
til å omfatte de 23 største byene, noe som betyr
at det har blitt større kamp om ressursene. Disse
medlemmer ser med bekymring på at man kutter i
midler til storbyungdom. Det var på bakgrunn av at de mest
utsatte barn og ungdommer i storbyer ikke var organisert i frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner, at man så det som svært viktig å kunne
ha ressurser som kunne brukes til å stimulere disse barna
og ungdommene.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer er
glad for dette, men ser behovet for at denne satsingen skal konkretisere
seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret
momsregime.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for
likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig
del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at
det bør vurderes en styrking av dette området. Disse
medlemmer vil også peke på at merking
av produkter er svært positivt i forhold til forbruker,
både når det gjelder renhetsmerking og miljømerking.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Høyre,
Olemic Thommessen, mener at familien er den viktigste ramme
om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien
er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet
og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering,
solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret
for barns oppdragelse. Å ivareta familiens behov for tid
til å etablere gode relasjoner innad i familien, tid til å ta
vare på hverandre og mulighet til å delta i hverandres
liv, kan i en del tilfelle virke forebyggende i forhold til en del
av de problemer vi ser de unge sliter med i dag. I dagens samfunn
er storfamilien nesten borte, vi ser tiltagende samlivsbrudd og
familiene er i sterk tidsklemme. Økningen i familievold,
rusmisbruk og psykiske lidelser kan ha en sammenheng med disse endringer
i familielivet. Det er derfor viktig å rette fokus på verdien
av å investere i familien som grunnleggende institusjon. Dette
medlem mener det er behov for økt forskning på ulike
omsorgsløsninger og familiers frihet til å innrette
seg i forhold til det omsorgs- og oppdrageransvar foreldre har.
Dette medlem mener at en god
finanspolitikk med fokus på faktorer som begrenser høy
boligrente, høy inflasjon og høy arbeidsledighet,
er det viktigste politiske verktøy i forhold til å gi
familien gode rammevilkår. Dette medlem viser
derfor til Høyres alternative statsbudsjettet med vekt
på disse forhold.
Dette medlem vil se familiepolitikken
i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold
som foreldrerett og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet
for arbeidskraft, kvinners yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode
oppvekstvilkår. Ulike familier har ulike utfordringer,
og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse,
behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet
til læring og utvikling.
Dette medlem ser også familiepolitikken
i lys av utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner
og omsorgssvikt. Høyres familiepolitikk må derfor
sees i sammenheng med tiltak knyttet til å bekjempe fattigdom
og tiltak som virker forebyggende mot vold i nære relasjoner
og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet.
Dette medlem ser at vi gjennom
de siste årene står overfor stadig nye utfordringer
også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet
av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk.
Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle
forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier
som bosetter seg i Norge, deltar på ulike arenaer som gir erfaringer
med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag
som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig
og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre
har derfor vært pådriver i forhold til å sikre
at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Høyre
vil styrke innsatsen på dette området, særlig
i forhold til hvordan barnehagen møter denne utfordringen.
Dette medlem viser til at stadig
flere kvinner utsatt for menneskehandel oppsøker våre
krisesentre. Denne gruppen trenger særskilt oppfølging
på det personlige plan, men også hva angår
hvordan de skal forholde seg til norske myndigheter og offentlige
instanser. Høyre øker bevilgningen for å styrke
kompetansen hos de som arbeider ved krisesentrene til å bistå denne gruppen
på en god måte.
Dette medlem vil understreke
betydningen av likestilling og like muligheter til deltakelse både
hva angår omsorg for barn og muligheter i arbeidslivet.
I den sammenheng vises til at Regjeringen foreslår å likestille
rettigheter ved svangerskap og fødsel for selvstendig næringsdrivende
kvinner med andre arbeidstakere. Høyre har tidligere fremmet
representantforslag om dette (Dokument nr. 8:113 (2005-2006)), men
ble den gang nedstemt. Dette medlem finner ikke at
det er riktig å øke innbetalingen til Folketrygden
for å fremskaffe inndekning for dette slik Regjeringen
foreslår, og viser til Høyres alternative statsbudsjett.
Dette medlem mener det er viktig å følge
opp arbeidet for å sikre en høyere toleranse i
forhold til homofilt samliv. Dette medlem vil peke
på den høye selvmordsraten blant unge homofile
og understreker i den sammenheng betydningen av holdningsskapende
arbeid lander over.
Dette medlem vil understreke
at arbeidet med full barnehagedekning er viktig, men at det er behov for å sikre
at høy utbyggingstakt ikke går på bekostning av
kvaliteten i barnehagene. Det er en stor utfordring å sikre
en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Dette
medlem reagerer derfor på at det først
nå arbeides aktivt med strategier for å møte
denne problematikken fra departementets side. Helt siden Regjeringen
tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning
innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart
for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Hardt press
på utbygging har åpenbart fått negative
konsekvenser i forhold til kvalitet.
Dette medlem ser at en stor andel
barn i dag går i barnehage. Andelen barn under tre år
i barnehage er også økende. Forskning spriker
når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til ulike omsorgsløsninger
for barn i førskolealder. Dette medlem viser
til at ulike land har ulikt tilbud hva gjelder omsorg og opplæring.
Det er derfor behov for forskning på norske forhold, hvor man
ser på barns behov og deres utvikling i lys av det tilbud
vi har i barnehagen og andre behov hos barnet som barnehagen ikke
vil kunne gi gjennom sitt tilbud.
Dette medlem viser til at det
i betydelig grad er private aktører som står for
utbygging av barnehager i dag. Over halvparten av alle norske barnehagebarn
går i en privat barnehage. Dette medlem er
bekymret over de tilbakemeldinger som kommer fra de private barnehagers
interesseorganisasjon (PBL) og flere enkeltstående private
aktører hvor det vises til at en del kommuner ikke likebehandler
offentlige og private barnehager. Dette kan få den konsekvens
at en rekke mindre barnehager, særlig i byene, vil måtte
legge ned sin virksomhet. Det er også påvist at
kommuner som får overført øremerkede
midler til barnehagevirksomhet, ikke kanaliserer dette inn i sektoren.
Det finansieringssystem som i dag foreligger, har Regjeringen varslet
at vil opphøre ved full barnehagedekning. Regjeringen tar
da sikte på å innlemme barnehagetilskudd i rammetilskuddet
til kommunene. En slik overgang fordrer at kommunene gis et godt
verktøy for beregning av offentlig tilskudd til private
barnehager for å sikre reell likebehandling mellom offentlige
og private aktører.
Dette medlem ønsker å gi
foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste
barna. Høyre vil videreføre kontantstøtten.
Dette medlem vil peke på at
det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset
i barnerike familier. Dette medlem ønsker å trappe
opp støtten til familier med flere barn, og foreslår
derfor å videreføre forslaget om gradert barnetrygd
for å styrke familier med fire barn eller flere med et
ekstra tilskudd.
I familier med sterkt presset økonomi
er det behov for å bidra til at barna likevel gis anledning
til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet.
Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner ekstra
til kommunene øremerket det formål å sikre
at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et
samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner.
Dette medlem er bekymret for
en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker familienes
evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien.
Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme
i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert
at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien
til hjelpetiltak er iverksatt, er for lang, og at særlig
barn lider unødig overlast på grunn av manglende
eller sen reaksjon fra samfunnet når det foreligger overgrep
eller omsorgssvikt. Dette medlem viser til at tiltaket med
Barnehus omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for hhv. HOD og JD er
et lavterskeltilbud som vil kunne gi barn utsatt for seksuelle overgrep,
vold og mishandling nødvendig omsorg og ivaretakelse på et
tidlig tidspunkt i et tverrfaglig miljø. Det vises til
Høyres merknader i justiskomiteens budsjettinnstilling
der det foreslås at det opprettes et sjette Barnehus i
løpet av neste år.
Dette medlem ser at barnevernet
har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet
med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og
dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Dette
medlem vil derfor understreke betydningen av at forsknings-
og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at
det formidles god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer
barnevernet står overfor, hvordan barnevernet lykkes i
sitt arbeid og hvorfor det ikke lykkes. Det er i den sammenheng
viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning
innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå.
Målet er å få til et effektivt barnevern
hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn
og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon
med unødig byråkrati og administrasjon og hvor
politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.
Dette medlem vil understreke
at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det
defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike
instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet
hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp
av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser
og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. Dette
medlem vil understreke at departementet er pålagt å benytte
anbudsrunder og sikre en reell likebehandling av offentlige og private
aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Det ser ut
til at den måten disse anbudsprosesser har vært
gjennomført på, har svakheter. Vi ser nå at
en rekke private kompetansemiljøer og tiltak avvikles på grunn
av et sterkt press på lav pris. Dette er sterkt beklagelig
og kan få vidtrekkende konsekvenser i forhold til å bygge opp
et kompetent mangfold av tilbud med høy kvalitet. For Høyre
er det av avgjørende betydning at barnevernet leverer kvalitet,
ikke hvem som eier tilbudet eller hva slags selskapsform disse har
på sin virksomhet. Dette medlem viser til
Høyres representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006-2007))
om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt
over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold
og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for
alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal
anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet
om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak,
og bidra til likebehandling av de ulike aktører. Dette
medlem vil også understreke at effekten av nye
behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres
av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer
før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør
da ikke være delaktige i implementeringen for å sikre
at det ikke sås tvil om forskningens rolle på området.
Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres
av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller
til implementeringen. Dette medlem ser at barnevernsinstitusjoner
i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet. Det ser ut
til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I enkelte
institusjoner bor det ungdom som på et senere tidspunkt
skal ut i et ordinært arbeidsliv, og hvor denne overgangen
kan se ut til å være utfordrende. Høyre mener
at det bør være mulig for barnevernet å kunne inngå avtaler
med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt
i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette
er mulig å få til. Det kan da være behov
for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen,
gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold.
I den sammenheng ønsker Høyre å etablere
en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om
midler til dekning av slike kostnader.
Dette medlem registrerer at Regjeringens
politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet, dreies
over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining
ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger
i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk,
i hvert fall på kort sikt, men det er behov for å gjøre
flere undersøkelser før man konkluderer på dette
strategiske grep. Dette medlem vil understreke at
for Høyre er det et viktig overordnet mål når
barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får
et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er
allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det
er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn
og unge med større utfordringer enn det som har vært
vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat
rundt den enkelte fosterfamilie, og Høyre vil derfor markere
gjennom økte bevilgninger en større utbygging
av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste,
faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene.
Dette medlem viser til Høyres
alternative statsbudsjett som har en helt klar profil i forhold
til fattigdom. Det vises til at barnerike familier i større
grad enn andre familier har økonomiske og sosiale utfordringer. Dette
medlem ser at en differensiert barnetrygd, hvor familier
med fire barn eller flere, gis en forhøyet stønad,
vil bidra til at denne gruppen ikke blir mer utsatt for fattigdom
enn andre familier.
Dette medlem ser at deltakelse
i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet
og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn
og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn
av dårlig familieøkonomi. Dette medlem ser
at det frivillige organisasjonsliv har gode tilbud, men at det er avhengig
av kontingentinntekter for å kunne drive sitt arbeide.
Høyre ønsker derfor å innføre
en tilskuddsordning hvor de familier som ikke evner å betale
for egne barns deltakelse i aktiviteter i regi av de frivillige
organisasjonene, skal få mulighet til å dekke
denne kostnaden. Dette medlem ser også at
det er større utfordringer knyttet til barn og unge i de
større bysamfunnene i landet og vil gi økt støtte
til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Særlig
er det viktig at midler kanaliseres til tiltak av kriminalitetsforebyggende
art.
Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal
ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Dette
medlem mener konkurranseproblematikken er særlig
viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter.
Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører
og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Dette medlem vil
understreke forbrukerorganisasjonenes og Forbrukerombudets viktige
rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Dette
medlem mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes
inn i skolen og vil særlig peke på betydningen
av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk
holdning til reklame.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 5 | A, SV, Sp | Høyre |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 51 | Forskning | 6 767 | 6 767 (0) | 16 767 (+10
000) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 16 209 680 | 16 209 680 (0) | 15 549 680 (-660 000) |
| 62 | Tilskudd til tiltak for
barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage | 794 707 | 794 707 (0) | 804 707 (+10
000) |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i
førskolealder | 106 829 | 106 829 (0) | 116 829 (+10
000) |
800 | | Barne-
og likestillingsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 99 847 | 99 847 (0) | 94 847 (-5
000) |
840 | | Krisetiltak | | | |
| 60 | Tilskudd til krisesentre | 154 966 | 154 966 (0) | 159 966 (+5
000) |
845 | | Barnetrygd | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 400 000 | 14 400 000 (0) | 14 436 000 (+36 000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 683 | 37 683 (0) | 47 683 (+10
000) |
| 50 | Forskning | 12 734 | 12 734 (0) | 17 734 (+5
000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 62 701 | 62 701 (0) | 67 701 (+5
000) |
| 81 | Støtteordninger
til betaling av kontingent til deltakelse i fritidsaktiviteter for
barn fra
særlig ressurssvake hjem | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | |
| 22 | Kjøp av private
barneverntjenester | 1 329 080 | 1 329 080 (0) | 1 424 080 (+95 000) |
| 60 | Tilskudd til kommunene | 130 100 | 130 100 (0) | 60 100 (-70
000) |
| 61 | Tilskuddsordning for ungdom
i barnevernsinstitusjon som jobber i lokale bedrifter | 0 | 0 (0) | 15 000 (+15
000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 48 336 | 48 336 (0) | 68 336 (+20
000) |
860 | | Forbrukerrådet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 91 654 | 91 654 (0) | 81 654 (-10 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 55
443 100 | 55
443 100 (0) | 54
929 100 (-514 000) |
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 904
178 | 904
178 (0) | 904
178 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 2 | 54
538 922 | 54
538 922 (0) | 54
024 922 (-514 000) |
| | Sum rammeområde
2 - rammevedtak | 0 | 0 | -514
000 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
May-Helen Molvær Grimstad, viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
54 920,4 mill. kroner på rammeområde
2 familie og forbruker, noe som er 381,5 mill. kroner høyere enn
Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at mange
barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en
trygg oppvekst. Dette medlem vil peke på at
barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien. Dette
medlem mener barnevernet må øke satsingen
på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, skole, barnehage,
politi og nærmiljøene til familien. Dette medlem mener
barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede
tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer
og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge.
Dette medlem viser til at i alt
40 400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2006.
Det er en økning på 4,2 pst. Barnevernet startet
i alt 23 450 undersøkelser i 2006, en økning
på 10 pst. sammenlignet med 2005, ifølge tall
fra SSB. I tillegg viser tall fra BLD at 918 av 6 549 barn
i fosterhjem i andre halvår i 2007 manglet tilsynsfører. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 50 mill. kroner for å styrke
det statlige barnevernet og ytterligere 10 mill. kroner til ettervern
av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet.
I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås det
også ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn
og til oppfølging av barn i fosterhjem. I tillegg ønsker dette
medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt,
samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går
til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning
på 7 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at arbeidet
med å styrke barn og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid
står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig
at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser
for sitt arbeid.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker dette medlem å styrke
familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem vil
også gi foreldre en reell mulighet til å velge
arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette
medlem viser til Regjeringens kutt i kontantstøtten
som videreføres i budsjettforslaget for 2008. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der en foreslår å tilbakeføre kontantstøtten
til 2005-nivå fra 1. oktober 2008, noe som betyr
at full kontantstøtte vil utgjøre 3 657
kroner pr. måned. Dette medlem ønsker
også å øke engangsstønaden til
1G fra 1. oktober 2008, for å gi foreldre som ikke har
opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke
tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser
til at det er høye kostnader ved å adoptere barn
fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling
av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke adopsjonsstøtten
med 10 000 kroner fra 1. oktober 2008.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen.
Likestilling forutsetter også at både kvinner
og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det
er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta
en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av
mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes
med en uke til syv uker f.o.m. 1. juli 2008.
Dette medlem vil peke på at
i dagens virkelighet kan ikke likestillingskampen forbeholdes kvinners kamp
for likeverd. Også fedres kamp for mer tid med barn må omfattes
av begrepet. Økning i fedrekvoten, flere kvinner i styreverv
og flere barnehageplasser er viktige tiltak som fremmer likestilling. Dette
medlem understreker betydningen av arbeidet med å sikre større
aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering
og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i sitt budsjettforslag krever inn økt trygdepremie fra
alle selvstendig næringsdrivende, og benytter dette provenyet til å innføre
100 pst. dekning for svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel
og adopsjon opptil 6 G for samme gruppe. Dette medlem viser
til at de tidligere regjeringspartier i flere år har arbeidet
for å likestille selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter ved svangerskap og fødsel med ordinære
arbeidstakeres rettigheter. Dette må også omfatte
sykepenger, omsorgspenger, og pleie- og opplæringspenger.
Dette medlem viser til at et
forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene
også etter samlivsbrudd er svært viktig for barns
oppvekst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke
familievernet med 10 mill. kroner, noe som både vil gi
rom for økt klientbehandling samt midler til kompetanseheving. Dette
medlem vil understreke betydningen av å videreføre
et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens
Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige
midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta
særpreget til de diakonale familievernkontorene.
Dette medlem støtter
ikke forslaget om å innlemme tilskuddet til samlivskursene
"Godt samliv" i kommunenes rammeoverføringer. Dette
medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes
for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud
om samlivskurs i hele landet. Dette medlem ønsker samtidig å styrke
de lokale samlivskursene i regi av frivillige organisasjoner og
menigheter med 1 mill. kroner.
Dette medlem mener vold i hjemmet
er et alvorlig samfunnsproblem og vil styrke arbeidet for de som utsettes
for vold eller er vitne til vold. Dette medlem viser
til at regjeringen Bondevik II la frem handlingsplanen "Vold i nære
relasjoner" som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot
kvinner og barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke
kunnskapen i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner
med minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre
behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære
relasjoner, og bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes
for vold eller er vitne til vold i familien. Dette medlem er
tilfreds med at Regjeringen viderefører dette viktige arbeidet.
Dette medlem mener at de private
barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer
oss målet om en barnehageplass til alle som ønsker
det. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at
de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der dette medlem
foreslår å fortsette opptrappingen mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene, og sikrer at
de private barnehagene får et tilskudd på minimum
86 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager får i offentlig
støtte. Dette medlem ønsker også å sørge
for at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens en arbeider
for å nå det tverrpolitiske målet om
full barnehagedekning. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
10 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering
av førskolelærere. I tillegg vil dette
medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker
det, uavhengig av økonomi og viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der 25 mill. kroner er foreslått øremerket
til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.
Dette medlem mener en fremtidsrettet
familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de
ensliges situasjon. Dette medlem ber derfor Regjeringen
følge opp regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen stortingsmelding
for å belyse ettpersonhusholdningers ulike utfordringer,
med sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens
behov. Dette medlem vil peke på at enslige
er den eneste gruppen i Norge som har fått dårligere økonomi
de siste årene. Dette medlem ønsker
derfor en stortingsmelding som belyser de ensliges levekår.
Meldingen må vurdere tiltak knyttet til bokostnader, kommunale
avgifter og endringer i skattesystemet.
Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal
ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener
forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både
offentlige og private leverandører av varer og tjenester.
Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får
veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig
måte. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no. Dette
medlem viser til at reklamen utsetter barn og unge for et økende
kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og
unge må læres opp til å være
bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell
påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller
og bevisste verdiformidlere.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 5 | A, SV, Sp | KrF |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 367 | 77 367 (0) | 87 367 (+10
000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 4 159 028 | 4 159 028 (0) | 4 251 028 (+92 000) |
830 | | Foreldreveiledning | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
samlivstiltak | 0 | 0 (0) | 9 200 (+9
200) |
| 70 | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 1 000 (+1
000) |
842 | | Familievern | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 900 | 4 900 (0) | 7 900 (+3
000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern
mv. | 113 562 | 113 562 (0) | 120 562 (+7
000) |
844 | | Kontantstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 614 500 | 1 614 500 (0) | 1 672 800 (+58 300) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 26 456 | 26 456 (0) | 33 456 (+7
000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 683 | 37 683 (0) | 47 683 (+10
000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 62 701 | 62 701 (0) | 72 701 (+10
000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 737 842 | 2 737 842 (0) | 2 787 842 (+50 000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 48 336 | 48 336 (0) | 55 336 (+7
000) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 279 | 19 279 (0) | 20 779 (+1
500) |
2530 | | Foreldrepenger | | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel | 10 764 000 | 10 764 000 (0) | 10 772 000 (+8 000) |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon | 420 000 | 420 000 (0) | 527 500 (+107 500) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 55
443 100 | 55
443 100 (0) | 55
824 600 (+381
500) |
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 904
178 | 904
178 (0) | 904
178 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 54 538
922 | 54 538
922 (0) | 54 920
422 (+381
500) |
Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei
Grande, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å bevilge kr 54 280 322
000 under rammeområde 2, noe som er 258,6 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i
at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne
de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt
for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de
siste tiårene, og dette medlem mener det
er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken
familieform den enkelte velger.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde
en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig
i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling
i barnehager, men mener at plass til alle og god kvalitet må prioriteres
foran lavere pris. Dette medlem foreslår
derfor at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd
med den generelle økonomiske veksten. Dette medlem viser
til at Regjeringen prisjusterte oppholdsbetalingen i inneværende års
budsjett. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre
til at statens inntekter øker med 410 mill. kroner. Dette medlem ønsker å benytte
dette beløpet til blant annet å foreta et nødvendig
løft for forskning og høyere utdanning, til kompetanseutvikling
og rekruttering av personell i barnehager og til barnehageforskning. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett
foreslår 30 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehager,
10 mill. kroner til rekruttering og 10 mill. kroner til barnehageforskning.
Dette medlem mener det ikke er
en menneskerett å få egne barn, men at barn har
rett til å ha foreldre. Dette medlem mener
foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt
til verden, må få like gode økonomiske
vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør
få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre.
Det skal ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette
medlem foreslår at adopsjonsstøtten økes
til 1 G.
Dette medlem viser til at barnevernstjenesten
i kommuner med samisk befolkning ofte har problemer med å rekruttere
ansatte med samisk språk- og/eller kulturkompetanse. Dette
medlem viser til at samiske familier ofte er store og har
omfattende nettverk. Dette medlem har derfor tro
på at familieråd kan være en viktig metode å benytte
i arbeidet med samiske familier i barnevernet. Metoden innebærer
at personer i nettverket omkring familien (storfamilien og andre
som er viktige for barnet) drøfter og planlegger hva de
kan gjøre for å bedre livssituasjonen til barnet. Dette
medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner
til utviklingsprosjekter for å øke bruken av familieråd med
samiske familier i barnevernet.
Dette medlem mener det er viktig
at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det
nåværende systemet er utformet, er fedrekvoten
avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst
halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener
far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert
fedrekvoten, og foreslår å innføre en
rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli
2008 som omfattes av slike tilfeller. Dette medlem foreslår å bevilge
10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem peker på at
kvinner og menn skal kunne delta i samfunnet på en likeverdig
måte. Dette medlem mener det er viktig at
fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte
barn som mødrene, og foreslår derfor å øke
fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli
2008. På sikt ønsker dette medlem at
den delen av stønadsperioden som er forbeholdt far (fedrekvoten)
skal være på samme nivå som den delen
av perioden som er forbeholdt mor (mødrekvoten). Det er
et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far
i regelverket om foreldrepenger.
Dette medlem mener det må gjøres
mer for å forbedre vilkårene for enslige mindreårige
asylsøkere i Norge. Disse barna er i en spesielt sårbar
situasjon og de har krav på en god omsorg. Dette
medlem viser til at ansvaret for enslige mindreårige
under 15 år overføres til barnevernet fra 1. desember
2007. Det er foreløpig uklart for dette medlem om
barnevernet har den rette kompetansen til å håndtere
de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet
får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve
ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Dette
medlem er fornøyd med at Regjeringen lover å stille
strenge krav til kvaliteten ved omsorgssenteret for enslige mindreårige,
og at senteret skal ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede
og ivareta de mindreåriges behov for omsorg, oppfølging,
hjelp og støtte. Dette medlem er bekymret
over at Regjeringen ikke prioriterer enslige mindreårige
asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dette medlem stiller
seg undrende til om Regjeringens satsing på 5 mill. kroner
til forberedelser av overføringen av ansvaret innebærer
en tilstrekkelig satsing for å sikre denne gruppens behov
for omsorg og trygghet. Dette medlem mener Regjeringen
må presentere en egen sak for Stortinget der det redegjøres
for hva som skal til for å forbedre vilkårene
for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og
18 år, herunder hvilke krav en overføring av ansvaret
for disse til barnevernet stiller til kompetansen og hvilke ressurser som
må tilføres barnevernet for å utøve
ansvaret på en tilstrekkelig god måte.
Dette medlem mener det er viktig å legge
til rette for at selvstendig næringsdrivende kan kombinere yrkesaktivitet
med omsorg for barn. Selvstendig næringsdrivende bør
på denne bakgrunn sikres trygderettigheter på linje
med andre arbeidstakere. Dette medlem er derfor glad
for at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende
rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med
100 pst. dekning (inntil 6 G) med virkning fra 1. juli
2008. Dette medlem stiller seg imidlertid uforståelig
til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal
finansieres ved å innføre økt trygdeavgift
for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene en
netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke
akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig
næringsdrivendes totale økonomiske situasjon. Dette
medlem viser til at selvstendig næringsdrivende
også bør likestilles med andre arbeidstakere når det
gjelder sosiale trygderettigheter som sykepenger under svangerskap,
omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger. Dette
medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet. Dette medlem viser til at jordbrukere
og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger
som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap
og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene
er å sikre rekruttering til disse næringer. En
annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre
rekruttering av kvinner.
Dette medlem mener det er viktig
med styrket rekruttering også i andre næringer,
ikke bare i primærnæringen. En likestilling av
disse rettighetene vil legge bedre til rette for at flere kvinner
vil ha mulighet til å starte egen arbeidsplass for seg
selv og andre. Dette medlem viser til Venstres alternative
budsjett der det bevilges samlet 77,5 mill. kroner ekstra til dette
formålet.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 5 | A, SV, Sp | V |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 77 367 | 77 367 (0) | 117 367 (+40
000) |
| 51 | Forskning | 6 767 | 6 767 (0) | 16 767 (+10
000) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 16 209 680 | 16 209 680 (0) | 15 799 680 (-410 000) |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder | 106 829 | 106 829 (0) | 112 229 (+5
400) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn
fra utlandet | 26 456 | 26 456 (0) | 46 456 (+20
000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 62 701 | 62 701 (0) | 64 701 (+2
000) |
2530 | | Foreldrepenger | | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel | 10 764 000 | 10 764 000 (0) | 10 837 000 (+73 000) |
| 73 | Foreldrepenger
ved adopsjon | 116 000 | 116 000 (0) | 117 000 (+1 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 55
443 100 | 55
443 100 (0) | 55
184 500 (-258 600) |
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 904
178 | 904
178 (0) | 904
178 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 54 538
922 | 54 538
922 (0) | 54 280
322 (-258 600) |
Komiteen viser til at barnehagene
skal sikre barn en god omsorg og læring, samtidig som det
gir småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv. Komiteen har
merket seg at mange kommuner nå har full barnehagedekning,
mens andre kommuner fortsatt sliter med ventelister.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at full barnehagedekning er Regjeringens hovedprioritering
for 2008 på barnehagefeltet. Samtidig med at full barnehagedekning
gjennomføres skal høy kvalitet og lav pris i sektoren
prioriteres. Flertallet merker seg at barnehageløftet
står sentralt i Regjeringens politikk for å skape
gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for
barn og unge og vil berømme Regjeringens innsats for å få på plass
denne viktige velferdsreformen. Fra 2006 til 2008 er kap. 231 styrket
med om lag 7 mrd. kroner. Barnehageforvaltningen ble overført
til Kunnskapsdepartementet som en integrert del av opplæringstilbudet
til barn og unge for å få til en helhetlig tenkning
rundt barnehagepolitikken.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk
likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig
at vi nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom
private og kommunale barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at der den forrige regjeringen snakket om å "innfase"
likebehandling av offentlige og private barnehager, har denne regjeringen
sluttet å omtale likebehandling. Fortsatt likestiller de
gjeldende forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet,
og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn
for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse
medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er
enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom
kommunale og private barnehager. Disse medlemmer er
veldig skuffet over at den forrige barnehageministeren, som var
en av barnehagereformens "foreldre", ser ut til å ha begravet
den ene bærebjelken i reformen - nemlig likebehandling.
Forskjellsbehandling mellom kommunale og private plasser samt forskjeller
i hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plasser skaper
usikkerhet blant de private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller føre
til at færre nye plasser blir bygget ut og dermed underdekning.
Disse medlemmer står
fast på målsetningen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse medlemmer mener
at frem til det er full banehagedekning må utbygging prioriteres
fremfor prisreduksjoner. En redusert pris før det blir
full dekning vil føre til ubalanse i markedet - noe ingen
er tjent med.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme
nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås
at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har sendt på høring forslag
til endringer i barnehageloven, herunder en ny finansieringsordning
som følge av rammefinansiering av barnehagesektoren. Endringer
i eksisterende finansieringsordninger synes dermed uhensiktsmessig
på det nåværende tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er uheldig at fylkesmannen skal forestå veiledning
i bruk av reglementet rundt beregning av grunnlag for tilskudd til
private barnehager overfor kommunene, samtidig som samme instans forestår
ankebehandlingen i saker hvor private barnehager finner at regelverket
ikke er brukt rettmessig. Disse medlemmer vil også vise
til at det er viktig med forutsigbarhet for private barnehager for
planlegging av egen virksomhet og budsjettering. Flere barnehageeiere
varsler om at de mottar vedtak om tilskudd på et så sent
tidspunkt at det er vanskelig å planlegge neste års
virksomhet. Det er mye som tyder på at det er ulik praksis
i de ulike kommunene med hensyn til tidspunkt for vedtak i disse
saker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en sak om å legge veiledningsoppgaven til annen
instans enn fylkesmannen."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
nye retningslinjer for både utbetaling av forskudd og sette
krav til når endelig utregning skal være gjort."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at det deler Regjeringens mål om full barnehagedekning,
høy kvalitet og lav pris, for å sikre alle barn
rett til gode og tilgjengelige barnehageplasser. Flertallet støtter Regjeringens
barnehageløft. Parallelt med satsingen på full
barnehagedekning er det iverksatt strategier for å sikre
barnehagenes kvalitet. Dette følges også opp i budsjettet
for 2008. I arbeidet med å sikre kvalitet i barnehagen
inngår blant annet oppfølging av rekrutteringsstrategi
for barnehagesektoren 2007-2011 og kompetansestrategi for barnehagesektoren
2007-2010. Flertallet vil også peke på den
positive utviklingen ved at antall uteksaminerte førskolelærere økte
fra 2005 til 2006, og at antallet søkere til førskoleutdanningen økte
med over 32 pst. ved siste opptak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener barnehagetilbudet
skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt,
rimelig og av god kvalitet over hele landet. Disse medlemmer understreker
at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for
at man nærmer seg målet om en barnehageplass til
alle som ønsker det. Disse medlemmer synes
ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der opptrappingen av likeverdig behandling av de private og kommunale
barnehagene fortsetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig at kvaliteten i barnehagene følges nøye
i en periode med en sterk satsing på utbygging av nye barnehageplasser
og økte krav til innhold.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med en stortingsmelding om kvaliteten i barnehagene senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2008."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell
og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette
medlem er enig i at det må være moderate priser
for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle og
god kvalitet må prioriteres foran lavere pris. Dette
medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i
barnehager justeres i tråd med den generelle økonomiske
veksten. Dette medlem viser til at Regjeringen prisjusterte
oppholdsbetalingen i inneværende års budsjett.
En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at
statens inntekter øker med 410 mill. kroner. Dette
medlem ønsker å benytte dette beløpet
til blant annet å foreta et nødvendig løft
for forskning og høyere utdanning, til kompetanseutvikling
og rekruttering av personell i barnehager og til barnehageforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at kunnskapsministeren i Verdens Gang 19. november
2007 etterlyser flere førskolelærere, og fremhever
at et kvalitetsløft i barnehagene er neste post på prioriteringslista
til Regjeringen. Disse medlemmer er noe forbauset
over at den ansvarlige statsråden på denne måten
setter antall barnehageplasser opp mot innhold og kvalitet i barnehagene,
og reagerer på dette. Etter disse medlemmers mening
burde det være fullt mulig - og ikke minst nødvendig
- for Regjeringen å forfølge disse prioriteringene
parallelt. Dette krever målrettet innsats og ikke minst
vilje til å prioritere budsjettkronene. Disse medlemmer merker
seg i denne forbindelse at Regjeringen har lagt fram en plan for
rekruttering i barnehagesektoren som mangler ressurser for å kunne
følges opp på en tilfredsstillende måte.
Når Regjeringens satsing på kvalitet og innhold
i barnehagen betinges av at utbyggingen av nye barnehageplasser
er på plass lover ikke dette bra, særlig når
datoen for full barnehagedekning stadig flyttes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 10 mill. kroner til kompetanseutvikling
i barnehagene og rekruttering av førskole-lærere
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative budsjett bevilger 30 mill. kroner
til kompetanseutvikling i barnehager, 10 mill. kroner til rekruttering
og 10 mill. kroner til barnehageforskning.
Komiteen merker seg at midlene
som blir bevilget her er knyttet til forskning, utviklingsarbeid,
kartlegginger, kompetansetiltak, informasjon og erfaringsutveksling.
Midlene blir blant annet brukt til kompetanseheving i barnehagene.
Det foreslås en bevilgning på 77 mill. kroner
på posten i 2008. 55 mill. kroner av bevilgningen skal
gå til videre satsing på kvalitet i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av et systematisk arbeid og en langsiktig strategi for å innføre
ny rammeplan, å øke kompetansen til de ansatte
og styrke barnehageforskning. Disse medlemmer mener
vi må ha som mål å øke andelen førskolelærere
i barnehagene. Disse medlemmer konstaterer at utviklingen
dessverre går i gal retning. Disse medlemmer er
bekymret for at antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning øker. Disse
medlemmer vil understreke at uten flere tiltak og større
bevilgninger til rekruttering av førskolelærere
i barnehagesektoren, vil en risikere at pedagogtettheten synker
i takt med barnehageutbyggingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 10 mill. kroner til kompetanseutvikling
i barnehagene og rekruttering av førskole-lærere
utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, har merket seg at Regjeringen viderefører arbeidet
med en plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Flertallet vil
understreke betydningen av god kvalitet i barnehager og mener kompetanseheving
er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kvalitet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett og øker bevilgningene ytterligere
med 30 mill. kroner til kompetanseutvikling for barnehagepersonale.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet
med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn
skal få utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen
sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget etter
egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har årlige
samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker
seg at Regjeringen viderefører bevilgningene på samme
nivå som i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at det er riktig at ulike folkegrupper skal ha særtiltak.
Alle bør behandles på lik linje innenfor de samme
ordningene. Disse medlemmer er av den oppfatning
at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling.
Komiteen merker seg at midlene
blir prioritert til forskning i og om barnehager og blir forvaltet
av Norges forskningsråd gjennom Program for velferdsforskning
2004-2008 og til deler av satsingen på praksisrettet forskning
2006-2010. Bevilgningene må sees i sammenheng med bevilgningene
til kompetanseutvikling på post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er behov for økt grad av forskning knyttet
til ulike omsorgsløsninger for små barn, for å føre
en god og forsvarlig familiepolitikk. I denne forskningen må det
søkes å avdekke ulike konsekvenser av de ulike
omsorgsløsninger. Særlig gjelder dette barn inntil
tre-års alder. Barnehagen er en viktig arena for de fleste
norske barn i denne perioden, og det er derfor viktig at forskningen
tar opp i seg de utfordringer og de fordeler som ligger i at flesteparten
av norske barn i stor grad har sin tidlige barndom i institusjon. Forskningen
bør også ta for seg hva som bør være
kvalitetsindikatorene i barnehagen og hvordan barnehagetilbudet
skal innrettes for å sikre barn et godt omsorgs- og læringstilbud.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at barnehagefeltet er i stadig utvikling og at behovet for forskning
dermed også er økende. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett der det er avsatt 10 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil øke bevilgningene med om lag 2 518 mill. kroner
i 2008. Økningen skal bl.a. dekke forventet pris- og kostnadsvekst
i kommunal sektor, faste plasser i midlertidige lokaler, nye plasser
i permanente lokaler og kompensasjon til barnehager som følge
av inntektsbortfall ved at foreldrebetalingen videreføres
nominelt på samme nivå som i 2007.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, og på grunnlag
av sammenhengen mellom makspris, kvalitet og full barnehagedekning
foreslås en pris på 2 530 kroner.
Komiteen ser at tilskuddsordningen
er et viktig virkemiddel for å nå målet
om full barnehagedekning. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd
til etablering av nye barnehageplasser. Tilskuddet skal dekke deler
av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg
eller ombygging slik at investeringstilskuddet reduserer finansieringsbehovet
(lånebehov eller behov for egenkapital) ved etablering
av nye plasser. Investeringstilskudd blir gitt til etablering av
plasser som bringer nye barn inn i ordinære barnehager
som er godkjent etter gjeldende regelverk. Komiteen ser
at det med investeringstilskuddet for 2006 ble etablert ca. 16 000
nye barnehageplasser. Komiteen viser til at Regjeringen
viderefører investeringstilskuddet på samme nominelle
nivå som for 2007. Det er lagt til grunn at 3 900
nye barn skal få barnehageplass i 2008. Det bevilges 207,5
mill. kroner på posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen foreslår å videreføre
investeringstilskuddet på samme nominelle nivå som
for 2007, noe som betyr en reell nedgang. Disse medlemmer mener
det er viktig at investeringstilskuddet pris- og kostnadsjusteres
for å unngå at incentivene til å bygge
ut flere barnehager svekkes.
Komiteen viser til at ordningen
skal bidra til at barn med nedsatt funksjonsevne blir prioritert
ved opptak, slik de skal i henhold til barnehageloven. Kommunene
har ansvaret for at barn med prioritet får plass i barnehage.
I 2006 var det tildelt om lag 736 mill. kroner til barn med nedsatt
funksjonsevne i barnehage. Det var om lag 5 200 barn som fikk ekstra
ressurser i barnehagene i 2006. Komiteen ser at Regjeringen foreslår
at ordningen blir ført videre på samme nivå som
i 2007.
Komiteen ser at tilskuddet skal
medvirke til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder. Et delmål er at minoritetsbarn
går i barnehage og et annet delmål er å medvirke
til at kommunene utarbeider helhetlige tiltak på tvers
av tjenestetilbudene. Tilskuddet blir delt ut til kommuner ut fra
tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage.
Tilskuddet er fleksibelt ut i fra lokale variasjoner og behov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
ser at Regjeringen foreslår at tilskuddene til språkstimulering
for minoritetsspråklige barn videreføres på samme
nivå som i 2007 og at det settes av midler til Nasjonalt
senter for flerkulturell opplæring (NAFO) til utviklingstiltak
og kurs i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk
for ansatte i barnehager i 2008.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill.
kroner utover Regjeringens forslag til språkstimulerende tiltak.
Komiteen vil understreke
betydningen av barnehagen som arena for språkopplæring.
Dette er særlig viktig for barn med minoritetsbakgrunn.
Det er viktig at barn får mulighet til å gå i
barnehage før skolestart, selv om foreldrene er hjemme
med yngre søsken.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Kristelig Folkeparti følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en sak som gir barn over tre år gratis kjernetid i
barnehage hvis foreldrene mottar kontantstøtte for yngre
søsken."
Komiteen merker seg at Regjeringen
legger til rette for en etablering av faste barnehageplasser i midlertidige
lokaler inntil permanente barnehagebygg er ferdige. Dette er et
virkemiddel for å øke kapasiteten i barnehagesektoren. Komiteen viser
til at tilskuddsordningen ble innført fra 1. januar
2007. Ordningen er en foreløpig ordning som skal stimulere
barnehageeiere til å legge til rette lokaler som gir barn
fast plass i en barnehage før den planlagte barnehagen
er på plass. På denne måten kan dette
være med på at en når målet om
full barnehagedekning i løpet av 2008. Fylkesmennene skal
administrere ordningen. Regjeringen foreslår å bevilge
10 mill. kroner. Økningen i kapasiteten i sektoren gir
et økt behov for bevilgninger for driftstilskudd og skjønnsmidler,
jf. postene 60 og 65. Med denne bevilgningen blir det lagt til rette
for at ca. 1 200 nye barn kan få et fast barnehagetilbud
i midlertidige lokaler i 2008.
Komiteen ser at Regjeringen foreslår å bevilge
om lag 4 159 mill. kroner i skjønnsmidler til
kommunene for 2008. Posten er økt med om lag 1 078
mill. kroner i forhold til 2007.
Komiteen merker seg at målet
med skjønnsmidler er å kompensere for de økende
netto merutgifter til kommunene som følge av maksimalpris,
kommunal plikt til likeverdig behandling og drift av nye barnehageplasser.
Skjønnsmidlene er statlige midler som blir overført
til kommunene og er øremerket for barnehagedrift.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling
mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig at en nå får
en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og
kommunale barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til disse partienes alternative
statsbudsjett og prioriterer å videreføre innfasingen
av likeverdig behandling slik at de private barnehagene, uavhengig
av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd som utgjør
86 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar
i offentlig støtte med virkning fra 1. januar
2008. Disse medlemmer vil understreke at de statlige øremerkede
tilskuddene til barnehager må opprettholdes inntil full
barnehagedekning er nådd og økonomisk likeverdig
behandling er ferdig innfaset.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil
understreke at innføring av maksimalpris har ført
til at alle får billige barnehageplasser. Kommunene skal
ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne
en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Kommunene bestemmer
selv hvilke ordninger de vil tilby. Flertallet viser
til at ved siden av inntektsgradert foreldrebetaling er de vanligste
ordningene friplasser og økonomisk sosialhjelp.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil sikre barnehageplass
til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Disse
medlemmer viser til at kun hver fjerde kommune har inntektsgradert
foreldrebetaling i barnehagen. Disse medlemmer mener
dette er en uheldig konsekvens av maksimalprisen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å motvirke denne utviklingen
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
25 mill. kroner øremerkes inntektsgraderte satser for foreldrebetaling
i barnehagen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill.
kroner til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagen.
Komiteen har merket seg at departementet
foreslår å videreføre ordningen med en
ressursbank for å nå målsetningen om
effektiv organisering og drift av departementet. Ressursbanken beholder
en viss andel av driftsmidlene som kanaliseres senere i budsjettåret til
oppgaver som trenger å styrkes kompetanse- og kapasitetsmessig. Komiteen er
tilfreds med dette tiltaket.
Komiteen er tilfreds med departementets
fokus på høy informasjonsberedskap. Både
tjenesteytere og brukere har behov for oppdatert informasjon. Komiteen har
merket seg at det er stor interesse fra utenlandske medier for informasjon
fra departementet. Komiteen har videre merket seg
at departementet skal vurdere mulighetene for økt toveiskommunikasjon
med publikum. Komiteen er tilfreds med dette.
Komiteen har merket seg at departementet
arbeider for at etatene skal bedre sin faglige og økonomiske styring,
og er i den forbindelse tilfreds med at departementet særlig
vil prioritere etatsstyring overfor Bufetat og fylkesnemndene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det også i år vises i budsjettet til at
det moderniseres, effektiviseres og forenkles i departementet. Man
må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges
opp til i budsjettet; en økning av utgiftene. Disse
medlemmer foreslår for øvrig avvikling
av virksomheten på en rekke områder - hvilket
vil medføre mindre aktivitet i departementet. På denne
bakgrunn foreslås en reduksjon av post 1.
Disse medlemmer setter pris på at
departementet har som mål å effektivisere organisering
og drift, og merker seg de tiltak som er gjennomført. Det
er viktig at alle offentlige virksomheter bidrar til rasjonell drift, hvor
ressursinnsats hele tiden må veies opp mot andre samfunnsbehov.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler departementets mål
om å styrke det forpliktende foreldreskapet.
Flertallet mener at familien
har stor betydning for barns utvikling og opplevelse av tilhørighet
og trygghet. Flertallet er tilfreds med at departementet
vil styrke foreldreskapet ved å gi tilbud om støtte
til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Samtidig er det viktig
at foreldre som har spesielle utfordringer i oppdragelsen av egne
barn får tilpassede opplegg. Flertallet er
tilfreds med at allerede igangsatte prosjekter som blant annet foreldreveiledningstilbud skreddersydd
for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, for innsatte
i fengsler, for familier med minoritetsbakgrunn og til bruk i barnevernstjenesten blir
fulgt opp. Samtidig vil flertallet understreke at opplæringen
av fagpersoner ved utvalgte familievernkontorer og fagteam må fortsette. Flertallet har merket
seg at Regjeringen ønsker å følge opp
de foreldrerettede tiltakene i planen Strategi mot seksuelle og fysiske
overgrep mot barn (2005-2009). Dette ser flertallet positivt
på. Flertallet imøteser den varslede
evalueringen av foreldreveiledningsprogrammet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterparti,
vil understreke at foreldreveiledningsprogrammet må målrettes
i forhold til særlig utsatte grupper. Det må bli
satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor
barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer,
minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og
barn med foreldre med psykiske lidelser.
Et tredje flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at
det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningskurs
for tenåringsforeldre da det er etterspørsel etter
slike kurs rundt omkring i kommunene.
Dette flertallet vil understreke
viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer
i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus
og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldre.
Det må satses på å styrke foreldrerollen
og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser
må bli en naturlig del av den møteplassen departementet
tenker på knyttet til helsestasjonen. Dette flertallet er
glad for det nå lages en informasjonsbrosjyre for foreldre
om fysisk avstraffelse av barn, et foreldrerettet tiltak innenfor
planen Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Det
er også positivt at Barne- og likestillingsdepartementet har
startet arbeidet med å tilpasse familieveiledningstilbudet
til bruk i asylmottak for å bedre situasjonen for barn
i mottak. Kjønnslemlestelse må også fokuseres
på i familieveiledningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
en mindre reduksjon av post 21. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs
uten at det er reelle behov for slike, og at det dermed ikke er
nødvendig for det offentlige å gå inn
i dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter ikke forslaget om å innlemme
tilskuddet til samlivskursene "Godt samliv" i kommunenes rammeoverføringer. Dette
medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes
for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud
om samlivskurs i hele landet. Dette medlem vil samtidig
styrke de lokale samlivskursene med 1 mill. kroner. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
disse endringene er foreslått.
Komiteen merker seg at målet
for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe ofrene,
samt å bidra til å redusere omfanget av vold, mishandling
og overgrep. Midlene på post 21 skal blant annet nyttes
til å følge opp tiltak i Handlingsplan mot vold
i nære relasjoner.
Prosjektet "Barn som lever med vold i familien"
har utviklet et undervisningsmateriale som er presentert for krisesentrene
i alle landets regioner. Det er videre gitt veiledning til ulike
krisesentre. Komiteen mener dette er viktig slik
at kompetanse om barn som lever med vold blir økt. Det
utarbeides nå også en fagpakke til hjelp for barn
på krisesentrene som består av en samtaleguide
og en barnebok som blir sendt ut i 2008. Komiteen merker
seg at Bufdir har kartlagt tilgjengeligheten ved landets krisesentre
og sett på geografiske forhold, tilgjengeligheten for brukere
med spesielle behov og kompetanser ved sentrene. Kartleggingen viser
at bare 18 av landets 50 krisesentre er tilrettelagt for funksjonshemmede.
Ytterligere 22 sentre planlegger slik tilrettelegging. Komiteen vil understreke
viktigheten av å bedre tilgjengeligheten til krisesentrene
og legge til rette for og satse på tiltak for funksjonshemmede.
Det er også meget viktig at krisesentrene blir fysisk tilrettelagt
for barn og får barnefaglig kompetanse. Komiteen vil
påpeke viktigheten av at dette følges opp og viser
i den forbindelse til det arbeidet Regjeringen gjør for å lovfeste
krisesentertilbudet. 15 pst. av kvinnene som henvender seg til krisesentrene
blir avvist. Årsakene til avvisningene er at kvinnene ikke
er utsatt for fysisk eller psykisk vold, at de har behov for psykiatrisk
hjelp eller at de har et rusproblem krisesentrene innenfor dagens
modell ikke er i stand til å håndtere. På bakgrunn
av dette må det vurderes egnede tiltak for voldsutsatte
kvinner med særskilt problematikk, for eksempel psykisk
sykdom og rusproblematikk. Komiteen vil understreke
viktigheten av at et tilbud til disse kvinnene kommer på plass. Komiteen vil
også peke på den utfordringen det er at i 2005
var 51 pst. av krisesenterbeboerne av utenlandsk opprinnelse. Dette
betyr nye utfordringer og behov for økt kompetanse. Komiteen har
videre merket seg at noen av krisesentrene har ofre for menneskehandel boende
hos seg i lange perioder. Krisesentrene er ikke velegnet som botilbud
over lengre tid. Komiteen ber Regjeringen arbeide
videre med å skaffe disse kvinnene alternative botilbud. Komiteen viser
for øvrig til handlingsplanen mot menneskehandling og vil
særlig fremheve ROSA-prosjektets betydning for disse kvinnene.
Komiteen er glad for at budsjettet
for 2008 øker tilskuddet til krisesentrene med 32 mill.
kroner. Dette skyldes blant annet økt bemanning og faste
ansettelser med tarifflønn og pensjonsrettigheter. Incestsentrene får
en økning i sitt budsjett med 14 mill. kroner. Post 70 som
er tilskudd til voldsforebyggende tiltak, skal også nyttes
til forsøks- og utviklingstiltak. Komiteen vil understreke
viktigheten av at det nå skal legges frem en handlingsplan
mot kjønnslemlestelse som skal gjelde for perioden 2008-2011.
Posten styrkes med 5 mill. kroner til tiltak mot kjønnslemlestelse.
Post 21 økes betydelig for å styrke arbeidet mot
kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Det er satt av totalt
31 mill. kroner til tiltak mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap
i budsjettet under kap. 840.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den politiske plattformen fremforhandlet på Soria
Moria som sier at Regjeringen skal lovfeste krisesentertilbudet
og styrke tilbudet til incestofre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til partienes alternative budsjett
hvor det er lagt inn 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag
for å styrke kompetansen blant ansatte i forhold til å gi
kvinner utsatt for menneskehandel et godt tilbud i krisesentrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Senteret for seksuelt misbrukte menn er det eneste i landet som
har et særskilt tilbud til seksuelt misbrukte menn. Driften
til dette senteret har tidligere vært finansiert av Oslo
kommune og staten. Disse medlemmer peker på at
et slikt finansieringssystem innebærer uforutsigbarhet
for senteret og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om Senteret for seksuelt misbrukte menn burde få en status
som et nasjonalt kompetansesenter og dermed større sikkerhet og
forutsigbarhet gjennom en nasjonal finansiering."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig at arbeidet mot seksuelle overgrep også omfatter
saker der menn er utsatt for overgrep. Flertallet viser
til finansieringsordnningen for krisesentrene og incestsentrene,
der kommunene dekker 20 pst. og staten dekker 80 pst. av driftsutgiftene.
Målet med finansieringsordningen, som ble innført
i 2006, er større økonomisk forutsigbarhet for
sentrene. Flertallet er tilfreds med at incestsentrene
for menn i Oslo er omfattet av denne ordningen.
Komiteen understreker betydningen
av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Komiteen vil
særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid
og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester. Komiteen vektlegger betydningen
av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier med spesielle
behov.
Komiteen støtter det
arbeid som er igangsatt i regi av Universitetet i Oslo (UiO) om
metodeutvikling i meklingssaker som preges av høyt konfliktnivå.
Komiteen er tilfreds med at det
foretas en evaluering av saksbehandlingsreglene i barnevernloven
som trådte i kraft i 2004 og imøteser resultatet
av forskningsoppdrag knyttet til evalueringen som skal
ferdigstilles innen utgangen av 2007.
Komiteen er videre tilfreds med
at det utarbeides god løpende statistikk på barnebidragsfeltet. Komiteen imøteser
hovedrapporten som skal sammenligne økonomien i familiene
før og etter bidragsreformen som er varslet å komme
i 2008.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at barns rettigheter blir sikret etter samlivsbrudd. Barn skal høres
på en barnefaglig og juridisk forsvarlig måte
i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Barn har
rett til samvær med begge sine foreldre og det må legges
til rette for at begge foreldrene i større grad kan ha
samvær. Komiteen merker seg at prosjektet "Barn
og foreldres erfaring med delt bosted", som er utført av
Instituttet for samfunnsforskning, er avsluttet. Prosjektet er det
første av sitt slag i Norge. Studien viser at både
barn og foreldre i hovedsak har positive erfaringer med delt bosted.
Barna ønsker å være en del av hverdagslivet
i begge foreldrenes hjem. De blir inkludert og anerkjent i begge
hjemmene og opplever at de har en selvfølgelig plass både
hos mor og far. Komiteen mener denne undersøkelsen
viser hvor viktig det er at barn blir hørt og at deres ønsker
om bosted blir vektlagt ved samlivsbrudd. Lovendringen i barneloven
for å beskytte barn mot vold og overgrep ble vedtatt av
Stortinget i mars 2006 og trådte i kraft 7. april
2006 og 1. januar 2007. Hensikten er å sikre at hensynet
til barnet blir ivaretatt i saker om foreldreansvar, fast bosted
og samvær knyttet til mistanke om vold og overgrep og foreldreansvar
når en forelder dreper den andre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at
selv om de fleste foreldrene har et godt samarbeid om barna, viser
imidlertid rapporten om delt bosted fra Institutt for samfunnsforskning
at en fjerdedel (27 pst.) har et konfliktfylt forhold til den andre
forelderen. Konfliktene det her er snakk om er av en type som ikke
går over av seg selv, og over halvparten av foreldrene
mente at barna led under konfliktene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til rapporten som sier at
når det er store konflikter mellom foreldrene, er det en
klar tendens til at barnas oppmerksomhet blir spisset mot at delt
bosted er den mest rettferdige ordningen for foreldrene. Disse
medlemmer vil understreke at åpenbar fiendtlighet
mellom foreldrene er belastende for barn. Disse medlemmer viser
til at rapporten konkluderer på følgende måte:
"Ut fra vår undersøkelse kan vi
konkludere at delt bosted kan fungere bra for mange barn. Vi har
imidlertid ikke hold for å konkludere med at delt bosted
vil fungere bra for alle eller de fleste barn."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forskerne
mener følgende faktorer er betingelser for at delt bosted
skal fungere bra: At foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker
en slik ordning og trives med to hjem, at det er nærhet
mellom foreldrehjemmene, at barna får en selvfølgelig
plass og blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene, at begge
foreldrene stiller opp i forhold til barnas fritidsaktiviteter og
skole og at det er åpenhet for å endre ordningen
dersom barnas situasjon og behov forandrer seg.
Komiteen støtter Regjeringens
arbeid for å skape et likeverdig tilbud innenfor familievernet
i de ulike regionene og det arbeid som er igangsatt av Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) med hensyn til arbeid med utvikling
av et helhetlig system for brukerrettet kvalitetsutvikling av familievernet. Komiteen er
tilfreds med at det er igangsatt en rekke tiltak for styrket kompetanse
med hensyn til minoritetsspråklige familier, kjønnslemlestelse
og tvangsekteskap, lesbiske og homofile og barn som lever med vold.
Komiteen vil understreke betydningen
av den satsing som er gjort i familievernet for å sikre
god kompetanse på og tilbud til familier med voldsproblematikk, minoritetsetniske
familier og familier med barn med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen ser at de nye endringene
i statistikken og aktivitetsrapporteringen for familievernet skal
innlemmes i det nye dataprogrammet FADO. Til tross for vesentlige
forsinkelser er komiteen tilfreds med at programmet
skal være klart til bruk fra 1. januar 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke viktigheten av et godt faglig familievern tilpasset
familiens behov. Oppfølgingen av Plan om kompetansetiltak
i familievernet er delegert til Bufdir.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at blant kompetansehevende tiltak som
har vært prioritert, er arbeidet med familier med voldsproblematikk og
minoritetsetniske familiers behov for familievernets tjenester.
Det er videre tatt initiativ til å øke kompetansen
på relasjonsproblemer hos homofile og lesbiske par og familier.
Kvaliteten på samlivskurs må sikres og det må utvikles
samlivstiltak rettet mot andre grupper enn de tradisjonelle. Bufetat
har også utviklet et kurstilbud til minoritetsetniske familier
hvor ressurspersoner fra ulike minoritetsmiljøer underviser.
Det er viktig at privat økonomi ikke skal forhindre ulike
grupper å delta på kursene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser behovet
for at det er et utstrakt samarbeid tverretatlig på lokalt
nivå og vil understreke betydningen av at slikt arbeid
videreføres.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det skal igangsettes en helhetlig gjennomgang av familieverntjenesten
for å se om den i tilstrekkelig grad er tilpasset dagens
behov med nye utfordringer knyttet til ulike familieformer og det
at tjenesten er tillagt nye oppgaver.
Disse medlemmer er enig i at
det er behov for å tilpasse tilbudet i familievernet til
menns behov. Disse medlemmer er tilfreds med at det
arbeides med å gjøre menn mer oppmerksomme på familievernets
tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener et
forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene
også etter samlivsbrudd, er svært viktig for barns
oppvekst.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse
medlemmer mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige
midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta
særpreget til de diakonale familievernkontorene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke familievernet med 10 mill.
kroner, noe som både vil gi rom for økt klientbehandling
og midler til kompetanseheving av de ansatte på familievernkontorene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til fremstillingen i St.prp. nr.
1 (2007-2008) og har intet å bemerke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Komiteen mener det er viktig
at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker
og behov, og som legger til rette for at begge foreldre har mulighet
til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteen viser til at den sterke
satsingen på barnehageutbygging vil redusere behovet for
kontantstøtte i 2008, og at antall stønadsberettigede
barn er anslått til 45 800 som et gjennomsnitt
for året. Dette er 9 700 færre enn anslaget
for 2007. Bevilgningene er ut fra dette redusert med om lag 378
mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen der det står
at når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst
2008, skal kontantstøtten legges om. Ut stortingsperioden
vil man beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett-
og toåringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært
vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg
nytte av ordningen.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra at Regjeringen reduserte kontantstøttebeløpet
i 2006. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen
med sine barn i en periode av barnas liv hvor foreldrene er svært
sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg
til det, så frarøver også Regjeringen
foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten
betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med
middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at reell valgfrihet
kun er for de rike.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
viktigheten av å ha forutsigbare rammer også for
foreldre som skal planlegge sin hverdag. Det er svært leit
at Regjeringen kutter i kontantstøtten på en slik
måte at mange foreldre ikke har mulighet til å velge
seg tid sammen med barna sine. Disse medlemmer vil
advare sterkt mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske. Disse
medlemmer vil understreke at en svekking av kontantstøtteordningen vil
gi barn dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet
reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker disse medlemmer å styrke
familien som barnas viktigste fellesskap. Disse medlemmer vil
også gi foreldre en reell mulighet til å velge
arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Regjeringens kutt i kontantstøtten
som videreføres i budsjettforslaget for 2008. Dette
medlem foreslår å tilbakeføre
kontantstøtten til 2005-nivå fra 1. oktober
2008, noe som betyr at full kontantstøtte vil utgjøre
3 657 kroner pr. måned. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der bevilgningen
til kontantstøtten foreslås økt med 58,3 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
rapporten "Yrkesdeltakelse og arbeidstid blant mødre og
fedre". Rapporten viser at de aller fleste kvinner ønsker å kombinere
yrkesdeltakelse og omsorg for barn, og at de som benytter seg av
kontantstøtte i stor grad tar et midlertidig avbrekk fra yrkeslivet.
God barnehagedekning og gode permisjonsordninger har gjort det enklere
for småbarnsforeldre å kombinere yrkesdeltakelse
med barneomsorg.
Disse medlemmer viser til prosjektet
om kontantstøtteordningens virkning på foreldrenes
yrkesdeltakelse som ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Prosjektet
beregnet virkningen av kontantstøtten til å gi
et redusert arbeidstilbud på vel 14 000 årsverk
per år sammenlignet med 1998 og 2002. Mødrene
står for 11 000 av disse årsverkene,
mens fedrene står for 3 000. Den reduserte yrkesdeltakelsen
som følge av kontantstøtten er større
enn anslått ved innføring av kontantstøtten. Disse
medlemmer har merket seg at småbarnsforeldre jobber
mer nå enn på begynnelsen av 90-tallet, men dette
prosjektet viser at foreldre til ett- og toåringer ville
ha jobbet enda mer hvis det ikke hadde vært for kontantstøtten.
Tusenvis av både mødre og fedre har valgt å jobbe
mindre for å være hjemme med egne barn.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 3:12 (2006-2007) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen
av kontantstøtteordningen. Undersøkelsen viser at
Barne- og likestillingsdepartementet i liten grad etterspør
og mottar informasjon om resultatene for kontantstøtteordningen.
Barne- og likestillingsdepartementet følger i liten grad
opp ordningen, og Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer i
liten utstrekning om resultatene på området. Disse
medlemmer viser til at rapporten konkluderer med at styringen
fra Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet
har vært mangelfull. Disse medlemmer mener
det er viktig at Regjeringen følger opp kontantstøtteordningen
for å hindre misbruk og feilutbetalinger.
Komiteen viser til at barnetrygden
er en universell ordning, som har til formål å dekke
utgifter til forsørgelse av barn.
Komiteen vil understreke barnetrygdens
betydning som den viktigste og mest målrettede kontantoverføringen
til barnefamilier.
Komiteen viser til at barnetrygden
for 2008 i budsjettforslaget er basert på uendrede stønadssatser
fra 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært
prisjusterte på elleve år. Manglende pris- og
kostnadskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien
av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner
svært uheldig. Disse medlemmer foreslår
derfor en full pris- og kostnadsjustering.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 36 mill.
kroner utover Regjeringens forslag til dekning av økt barnetrygd
med 2 000 kroner for familier med fire barn eller flere. Dette
medlem viser til at barnerike familier i større
grad er rammet av fattigdom og finner at en slik differensiert barnetrygd
vil bidra til å redusere denne gruppens fattigdomsproblem.
Komiteen merker seg at Regjeringen
i 2008 vil fortsette arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn
på alle samfunnsområder, forebygging og hindring
av diskriminering av personer på grunnlag av seksuell orientering,
samt forebygging av æresrelatert vold som kjønnslemlestelse
og tvangsekteskap. Komiteen vil særlig understreke
viktigheten av at arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap skjer
i nær dialog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer
og -organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Likelønnskommisjonen
skal levere sin rapport innen 1. mars 2008. Flertallet forutsetter
at dette arbeidet følges opp med konkrete forslag for å bedre
inntektsfordelingen mellom kvinner og menn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp utover 2006 fullføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp utover 2006, fullføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet under denne posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av det
viktige arbeidet som gjøres med å sikre større aksept
for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere
den høye selvmordsraten blant unge homofile.
Komiteen vil peke
på viktigheten av at det arbeides mot negative holdninger
overfor homofile i idretten. Komiteen viser til prosjektet
"Idrett mot homohets" som vil gi viktige erfaringer i det videre
arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer foreslår
betydelige reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener
at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med
likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper
slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ombudet skal være
et alternativ til domstolsbehandling i diskrimineringssaker og således
være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig.
Flertallet er enig i prioriteringen
om at alle personer som utsettes for diskriminering, gis en reell
mulighet til å legge frem sin sak, og at ombudets kommunikasjon
må være innrettet for også å sikre
tilgjengelighet for brukere med ikke-vestlig språkbakgrunn
og personer med funksjonsnedsettelser.
Flertallet har merket seg at
ombudet spesielt vil arbeide for å utvikle forvaltningspraksis
etter de nye diskrimineringslovverkene og avklare rekkevidden av diskrimineringsforbudene
i disse lovverkene.
Flertallet anser at det fortsatt
er udekket informasjonsbehov blant målgruppene som berøres
av ombudets ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet ga sin subsidiære støtte til omorganiseringen
av den statlige virksomheten innenfor likestilling og arbeid mot
diskriminering. Fremskrittspartiet gjorde dette ikke primært
for å styrke arbeidet, men for å effektivisere
virksomheten administrativt, og på sikt få den
redusert eller avviklet. Det er altså disse medlemmers syn
at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse
medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering
og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse
medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle
tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud
kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser.
Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige
skal bruke store ressurser på å ivareta friske, voksne,
intelligente, og i mange tilfeller velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare
dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle
lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse
medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet
og evne til å ta egne beslutninger.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn
som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt
har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid
eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke
på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både
av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at
likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det
forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd
med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og
endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder
domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve
de sentrale bestemmelser i loven."
Komiteen viser til Regjeringens
redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene
og strategiene ombudet vil prioritere i 2008. Komiteen er
tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets
viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige
og private og ved å følge med i utviklingen av
barns oppvekstkår. Komiteen mener særlig det
er viktig at Barneombudet følger med i at norsk rett samsvarer
med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Barneombudet og hjelpeinstanser som arbeider med og for barn
og unge etterstreber samarbeid, slik at barn og unge med vanskelige
livsvilkår får den hjelpen de trenger.
Komiteen viser til at det er
høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Kostnadene
varierer fra 110 000 kroner til 160 000 kroner
per adopsjon. Komiteen viser videre til at tilskuddet
til foreldre som adopterer barn fra utlandet, er ment å bidra
til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til
foreldrenes økonomi. Komiteen har merket
seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra
utlandet videreføres nominelt i 2008. Komiteen vil
understreke at dette innebærer en reell nedgang i støtten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer at adopsjonsstøtten videreføres nominelt
i 2008, og vil understreke at adoptivforeldre som adopterer barn
fra utlandet fikk en økning på 23 pst. i 2006,
sammenlignet med året før.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at økningen i adopsjonsstøtten
i 2006 var foreslått av regjeringen Bondevik II og at den
sittende regjeringen ikke har foreslått ytterligere økning
i adopsjonsstøtten siden den tiltrådte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke adopsjonsstøtten
med 10 000 kroner fra 1. januar 2008.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe
opp adopsjonsstøtten til 1 G i løpet
av stortingsperioden."
Komiteens medlem fra Venstre mener
foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt
til verden, må få like gode økonomiske
vilkår som biologiske foreldre, og at adoptivforeldre bør
få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre.
Det skal ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår
at adopsjonsstøtten opptrappes til 1 G og bevilger
derfor 20 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
adopsjonsstøtten til 1 G."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds
med at Regjeringen i løpet av sin toårsperiode
har satt i verk viktige tiltak for å styrke barnevernet,
både økonomisk og gjennom økt satsing
på kompetanseheving og kunnskapsproduksjon. Tiltak for å evaluere
og forbedre regelverk og praksis er en viktig del av den brede tilnærmingen
Regjeringen har til feltet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens vektlegging av at barnevernet må bygge
sitt arbeid på høy rettssikkerhet, og at regelverket
løpende må evalueres og forbedres. Komiteen merker
seg i den forbindelse at internkontrollplikt for kommunene, som
kom i endringslov av 17. juni 2005 nr. 65, er fulgt opp
gjennom veiledningsmateriale til bruk for kommunene, og at opplæring
er gjennomført. Komiteen merker seg at fylkesmennene
vil følge opp implementeringen av internkontroll i de kommunene
som ennå ikke har etablert ordningen. Komiteen legger
til grunn at Barne- og likestillingsdepartementet vil følge
dette arbeidet for å sikre at internkontroll raskt kommer
på plass i samtlige av landets kommuner, og at kunnskap
om bruk av ordningen blir så god som mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at departementet vil
ha løpende vurdering av regelverk og forskrifter når
det gjelder bruk av tvang overfor enkelte mindreårige som
er under barnevernets omsorg.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, understreker at tvang må brukes på en
slik måte at barns- og ungdommers rettssikkerhet blir ivaretatt,
og med utgangspunkt i en konkret vurdering av den aktuelle situasjon. Flertallet støtter
departementets arbeid med å klargjøre regelverket
og praktiseringen av dette og er tilfreds med at det i tillegg til
flere tolkningsbrev skal sendes ut et rundskriv som tar sikte på å oppnå en
felles forståelse av regler og forskrifter og en så ensartet praksis
som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at
regelverket må sikre de ansatte tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag
til å gripe inn for å gi barn på institusjon
mulighet til å bli kvitt problemer knyttet til rus, vold
og annen kriminalitet. Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at det er svært viktig å hindre
overgrep mot barn som bor på institusjon, og at det til enhver
tid må foretas en grundig avveiing mellom hensynet til
rettssikkerhet og bruk av tvang. Disse medlemmer viser
videre til at det er behov for opplæring av de ansatte
for å gi dem bedre kjennskap til hvilke muligheter dagens
regelverk gir for bruk av tvang, samt å bedre rammebetingelsene
for barnevernsinstitusjonene.
Komiteen merker seg
at departementet har satt i gang et arbeid for å undersøke
hvordan ettervernet fungerer for den enkelte ungdom og for fosterhjem/institusjon
etter fylte 18 år. Komiteen er kjent med
at det har vært en stor vekst i ettervernstiltak i kommunene, men
at tilbud om ettervern kan variere både i omfang og kvalitet
fra kommune til kommune. Det er derfor etter komiteens mening
viktig at det i veiledningen til kommunene blir lagt vekt på at
alle relevante instanser må involveres i arbeidet med å få til
et godt ettervern tilpasset den enkelte ungdoms behov. Komiteen vil
understreke betydningen av at kommunenes arbeid med å få til
gode ettervernstiltak må starte så tidlig som
mulig, i god tid før den unge fyller 18 år.
Komiteen viser til
en studie fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)
som konkluderer med at barnevernsbarn dør i større
grad av selvmord, ulykker og sykdom enn andre barn. Dødsfall
og dødelighet er en viktig helseindikator. Tallene fra
undersøkelsen NIBR-forsker Lars B. Kristoffersen har gjort,
viser at det er dramatiske forskjeller i dødelighet mellom
barnevernsbarn og andre barn. Komiteen viser videre
til den omfattende forskningsstudien "Barnevern i Norge 1990-2006"
fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
(NOVA) som viser at nesten tre av fire tidligere barnevernsbarn
har mottatt sosialhjelp etter at de fylte 18 år.
Komiteen viser til at ungdom
som har vært under barnevernets omsorg har ofte et mindre
og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet
for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den
grunn særlig stort.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener unge med tiltak etter barnevernloven bør
ha en lovfestet rett til ettervern fram til de fyller 23 år.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der ettervern for barnevernsbarn er styrket med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
billighetserstatningsordningen flere ganger er blitt tilpasset og utvidet.
Utvidelsen av ordningen ved vedtakelsen av St.meld. nr. 44 (2003-2004)
Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere
og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener og St.meld. nr.
24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular
for barn med åtferdsvanskar, har medført en vesentlig økning
i antall søknader, som igjen har ført til økt
saksbehandlingstid, både i Justissekretariatene, faginstansene
og Billighetserstatningsutvalget. Flertallet viser
imidlertid til at det kontinuerlig har vært arbeidet med å få saksbehandlingstiden
ned i disse sakene. Flertallet viser videre til at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2007-2008) har foreslått å øke
bevilgningen til Justissekretariatene med 10,1 mill. kroner, hvor
det blant annet er avsatt midler til opprettelse av et midlertidig billighetserstatningsutvalg
III.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn som nå søker
erstatning fra staten, har ventet i mange tiår på å få oppreisning. Disse
medlemmer vil understreke at det er særdeles vanskelig
for dem å akseptere at ikke deres saker nå prioriteres
høyere, og at de i mange tilfeller ikke får vite
når deres egen sak blir ferdigbehandlet. I tillegg har
det oppstått uklarhet med hensyn til hvorvidt erstatning
fra staten vil føre til avkortning av kommunal erstatning.
Det har også blitt nedlagt påstand om foreldelse
fra statens side, på tross av at Stortinget har uttrykt
at påstand om foreldelse ikke skal nedlegges i denne typen
saker.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen klargjøre
retningslinjer for forholdet mellom kommunal og statlig erstatning
til tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn, sørge for
at saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning
går betydelig ned, sørge for at det ikke nedlegges påstand
om foreldelse og melde tilbake til Stortinget på egnet
måte."
Komiteen merker seg at rapporteringskravene
til kommunene er endret med tanke på lettere å fange
opp informasjon som er nyttig for fylkesmennenes tilsynsansvar overfor
kommunene.
Komiteen understreker betydningen
av å følge opp arbeidet gjennom fylkesmennene
med å få redusert overskridelser av frister for
meldinger, undersøkelsessaker og tiltak som i flere kommuner
har vist seg å være urovekkende.
Komiteen vil i den forbindelse
peke på at det i flere tilfeller har vist seg å bedre
situasjonen når fylkesmennene har benyttet seg av sin mulighet
til å ilegge kommunene mulkt. Komiteen støtter
at Barne- og likestillingsdepartementet viderefører arbeidet
med å tilrettelegge for tilsynsfaglig utvikling.
Komiteen er fornøyd
med at det er etablert et kunnskaps- og kompetanseprogram for det
kommunale barnevernet, og komiteen legger til grunn
at dette viktige arbeidet løpende følges opp.
Det er satt i gang prosjekter på flere viktige områder
som barn og rus, vold i nære relasjoner, seksuelle og fysiske
overgrep, psykisk helse og barnevernets praksis, og problemer knyttet
til etnisitet. Komiteen er enig i at dette vil være
viktige innsatsområder.
Komiteen vil understreke betydningen
av å få til et godt og velfungerende samarbeid
mellom ulike fagmiljøer, etater og forvaltningsnivåer
for å kunne sette inn riktige og gode tiltak for barn og
unge som trenger det. Komiteen er fornøyd
med at det er opprettet en interdepartemental gruppe som skal vurdere
ulike problemstillinger knyttet til barn og unge som trenger hjelp
fra flere instanser.
Komiteen vil imidlertid understreke
at arbeidet med å identifisere barrierer som hindrer samarbeid mellom
miljøene også må ha som mål å systematisere den
erfaringskunnskap som allerede finnes om dette, slik at man så snart
som mulig får gjort konkrete endringer med tanke på å gi
barn og unge et tilpasset og helhetlig tilbud.
Komiteen vil peke på viktigheten
av at det statlige og det kommunale barnevernet samhandler godt.
Det er derfor etter komiteens mening positivt at
Barne- og likestillingsdepartementet foreslår å etablere
en tvisteordning som kan benyttes i saker som har låst
seg mellom statlig barnevern og kommuner. Komiteen legger
til grunn at en slik tvisteordning kan komme på plass relativt
fort.
Komiteen viser til rapporten
"Flerkulturelt barnevern - en kunnskapsoversikt" utarbeidet av Norsk
institutt for by- og regionforskning (NIBR) på oppdrag
fra Barne- og likestillingsdepartementet. Rapporten ble lagt fram
i august 2007 og hadde som mål å identifisere virksomme
metoder nasjonalt og internasjonalt som kan benyttes i forhold til
innvandrerfamilier. Komiteen er tilfreds med at Barne-
og likestillingsdepartementet følger dette opp med praktiske
opplegg for kompetanseheving i barnevernstjenesten, og at utvalgte
høgskoler får et ansvar for å utarbeide
et opplæringsprogram som skal implementeres i både
det statlige og det kommunale barnevernet. Komiteen vil
understreke betydningen av å øke andelen kvalifisert
personell med innvandrerbakgrunn i barnevernet, både for å gi
riktig hjelp til denne gruppen av barn og unge, og for å styrke
barnevernets legitimitet blant minoritetsbefolkningen. Komiteen er
tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet har fokus på dette arbeidet.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen har iverksatt et bredt forankret arbeid mot kjønnslemlestelse
og tvangsekteskap, koordinert gjennom Barne- og likestillingsdepartementet. Komiteen mener
at handlingsplanen mot tvangsekteskap som Regjeringen har lagt fram,
beskriver viktige tiltak for å hindre at barn og unge utsettes
for overgrep, og legger til grunn at tiltakene settes i verk snarest
mulig, og at man fortløpende evaluerer tiltakenes treffsikkerhet.
Komiteen ser frem til den kommende
handlingsplanen mot kjønnslemlestelse.
Komiteen viser til
Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 21 (2003-2004). Komiteen er
glad for at det endelig ble innført en plikt til å avverge
kjønnslemlestelse. Dette innebærer at en del yrkesgrupper
som tidligere har kunnet unnlate å innrapportere denne typen
overgrep med henvisning til taushetsplikten, ikke lenger vil kunne
ha denne muligheten. Dette støttes fullt ut av komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener det imidlertid er grunn til å påpeke
det paradokset som oppstår ved at de samme grupper som
nå kan straffes dersom de ikke forsøker å avverge
disse overgrepene, ikke skal pålegges å rapportere
om denne typen overgrep dersom de har funnet sted.
Etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiets mening er dette både uforståelig
og uakseptabelt. Dersom det ikke innføres en tilsvarende straffereaksjon
også dersom en unnlater å rapportere om denne
typen overgrep også etter at disse har funnet sted, er
det grunn til å tro at en aldri kommer problemene med kjønnslemlestelse
til livs. Dersom de foreldre som gjør disse overgrepene
mot sine barn, gjør dette på et så tidlig
stadium at barna ikke kan motsette seg dette selv, og dette gjøres
utenfor landets grenser, så er det all grunn til å tro
at disse foreldrenes overgrep aldri kommer til straffeforfølgelse
selv om kjønnslemlestelse er forbudt ved lov.
Disse medlemmer har dessverre
heller ikke noen tro på at ledere av trossamfunn som støtter
opp under eller ikke tar avstand fra kjønnslemlestelse,
frykter å bli straffeforfulgt for å unnlate å avverge
da dette i stor grad vil dreie seg om ord mot ord. Disse
medlemmer mener at dersom en skal komme problemet knyttet
til kjønnslemlestelse til livs, så er en nødt
til å ta i bruk flere tiltak.
Disse medlemmer vil vise til
at kjønnslemlestelse er vanskelig å avdekke og
stoppe, og det er derfor viktig at en tar i bruk de virkemidler
en kan, for å hindre at jenter blir utsatt for disse overgrepene.
Slik disse medlemmer ser det, så har det
norske samfunn en plikt til å iverksette de tiltak som
er nødvendige for å sikre at norsk lov også blir
fulgt i miljøer der slik lemlestelse fortsatt skjer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande, Gunvald Ludvigsen og Odd Einar Dørum om tiltak
mot kjønnslemlestelse (Dokument nr. 8:102 (2006-2007)).
I dette dokumentet foreslås en rekke tiltak, herunder innføring
av en meldeplikt for de samme som i dag har en plikt til å avverge
kjønnslemlestelse. Dette medlem viser til
at representantforslaget ligger til behandling i helse- og omsorgskomiteen.
Komiteen understreker at gode
og individuelt tilpassede fosterhjem vil være svært
viktige samarbeidspartnere for barnevernet. Bufdir spiller en viktig
rolle for å gi kommunene bistand i fosterhjemssaker, og komiteen merker
seg at Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å styrke
fosterhjemstilbudet på flere måter; gjennom bred
rekruttering, god veiledning og oppfølging, bedre arbeidsvilkår,
bedre tilsyn og gjennom et arbeid for å skaffe fosterhjem
til barn med spesielle behov, herunder fosterhjem med ulik etnisk tilknytning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en vridning av tiltak fra institusjonsplassering til fosterhjem
og familiehjem er riktig politikk, og at dette krever både
gode tilsynsordninger og tiltak som bedrer kompetanse og arbeidsforhold
i fosterhjemmene.
Komiteen mener at
barnets behov må være styrende for hvilke tiltak
barnevernet iverksetter. Komiteen vil understreke
betydningen av tilstrekkelig kapasitet i både institusjoner
og fosterhjem innenfor alle barnevernsregionene.
Komiteen er tilfreds med at departementet sammen
med Kommunenes Sentralforbund (KS) og Norsk Fosterhjemsforening
vil se på tiltak som kan utvikle og bedre situasjonen for
de kommunale fosterhjemmene, og at man gjennomgår fosterhjemsfeltet sammen
med Norsk Tjenestemannslag (NTL), Fagforbundet og Fellesorganisasjonen
(FO) med sikte på en ny organisering av de statlige familie-
og beredskapshjemmene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å styrke
fosterforeldrenes rammevilkår ved å gi alle fosterforeldre
som er ute av ordinært arbeid, rett til sykepenger og tjenestepensjon,
uavhengig av om det er statlige eller kommunale fosterhjem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at Regjeringen tar fosterhjemsfamilienes situasjon på alvor
og ber departementet følge opp dette arbeidet videre blant annet
med tanke på å rekruttere nok fosterhjem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at staten
legger til rette for at vi får gode fosterhjem, slik at
fosterbarna får best mulig oppvekstvilkår. Disse
medlemmer mener at fosterhjemsarbeidet må styrkes
ved å bedre fosterforeldrenes rammevilkår. Det
er blant annet viktig å sikre sosiale rettigheter knyttet
til sykdom og pensjon. Videre er det viktig at alle fosterforeldre
sikres god opplæring, jevnlig faglig veiledning og et tilstrekkelig
tilbud om avlastning.
Komiteen viser til
tall fra Barne- og likestillingsdepartementet om at 918 av 6 549
barn i fosterhjem i andre halvår i 2007 manglet tilsynsfører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at tilsynsførerne skal besøke barna minst fire
ganger i året og lage rapporter til det kommunale barnevernet. Disse
medlemmer vil påpeke at når fosterbarna
ikke har tilsynsfører, svekkes barnas rettssikkerhet. Disse
medlemmer vil anmode Regjeringen om å følge
utviklingen nøye og iverksette tiltak for å bedre
rekrutteringen av tilsynsførere. Disse medlemmer mener
lønnsbetingelsene for tilsynsførere bør
gjennomgås med sikte på å utjevne forskjellene
mellom kommunene og derigjennom gjøre det lettere å rekruttere
tilsynsførere.
Komiteen støtter Regjeringens
innsats for utsatte barn og unge som en del av det nordiske helse-
og sosialsamarbeidet. Komiteen vil spesielt peke
på det viktige arbeidet som gjøres på barnevernsfeltet
i Nordvest-Russland i regi av Bufetat Nord, gjennom spesielle prosjekter
og gjensidig kompetanseutveksling. Det er også etter komiteens mening
viktig å ha fokus på andre av Nordens nærområder. Komiteen er
spesielt fornøyd med at Regjeringen vil styrke arbeidet
for å bekjempe menneskehandel, hvor barn og unge er spesielt
utsatt.
Komiteen viser til at mange norske
kommuner ikke har noen oversikt over vold og seksuelle overgrep mot
barn. Komiteen peker på at det forebyggende arbeidet
mot vold og utnytting av barn må styrkes og at samarbeidet
mellom statlige og kommunale instanser må bedres på dette
feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det må vurderes om ressursene i barnevernet brukes på rett
måte, slik at barn som er utsatt for vold blir hjulpet
slik de har krav på. Disse medlemmer mener
også at alle skoler burde innføre en ordning med
fast kontaktperson innen politiet og barnevernet. Det er videre
viktig å øke ressursene til barnepsykiatrien slik
at barn som er utsatt for vold ikke skal være nødt
til å stå i kø. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en sak om hvordan det forebyggende arbeidet mot vold, seksuelle overgrep
mot barn og menneskehandel av barn kan styrkes, og hvordan samarbeidet
mellom statlige og kommunale instanser som jobber på dette
feltet kan bedres."
Komiteen er glad for
at Regjeringen vil styrke arbeidet for å bekjempe menneskehandel. Komiteen vil
peke på at handel med barn stiller hjelpeapparatet overfor
nye utfordringer. Arbeidet mot handel med barn krever samordning
mellom barnevernsmyndigheter, utlendingsmyndigheter og politi. Komiteen mener
både kunnskapen om og arbeidet for å bekjempe menneskehandel
med barn må styrkes.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
forskningsprosjekter for å kartlegge omfanget av menneskehandel med
barn for å kunne utvikle gode tiltak for barn som utsettes
for slike overgrep."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned og oppgavene
overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig
mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene
er altfor kostnadskrevende og mener at nemdene må effektiviseres.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til økt forskning på metoder
brukt i det private barnevern. Dette medlem ser at
det er satset mye på atferdspsykologisk tilnærming
med ulike varianter av nærmiljøbaserte tiltak i
det offentlige barnevernet og finner at det er behov for forskning
på andre metodiske tilnærminger som særlig er
representert i det private barnevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk
vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til
Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting
og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener
at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved
proaktiv bruk av politiske signaler og gjennom Schengen-samarbeidet.
Det er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om
asylpolitikken, og hvor mange enslige mindreårige som smugles
inn i landet eller som kommer inn på egen hånd.
Smugling av mindreårige er i noen tilfeller nært knyttet
til trafficking, og bør også av den grunn bekjempes. Disse
medlemmer vil også påpeke at denne posten
ikke bør ligge her, men være en del av kommunalbudsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder
seg i Norge og at det derfor er naturlig for flertallet at
denne posten ligger under Barne- og likestillingsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 64.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser at fosterfamilier
i større grad i dag har barn og unge med større
utfordringer. For at fosterfamilier skal kunne gi et godt tilbud,
er det viktig at de har gode støttefunksjoner rundt seg
som bidrar med kompetanse og bistand når det oppstår
problemer.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag for å styrke støttefunksjonene
knyttet til fosterhjemmene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra
det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
det foreslås 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i
fosterhjem.
Komiteen merker seg at antall
barn både i statlige og kommunale barnevernstiltak har
vokst de siste årene. Dette innebærer at det kompetanseutviklingsprogrammet
som er iverksatt for landets fagteam må følges
opp, og at man løpende følger utviklingen for måloppnåelse.
Barnevernets tilbud til barn og unge må være basert
på kunnskap, og komiteen er fornøyd med
at alle regioner har utviklet opplæringsplaner i tråd
med Barne- og likestillingsdepartementets overordnede føringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens politikk på barnevernsfeltet
hvor det blir lagt vekt på å forbedre og videreutvikle
tjenestetilbudet i det statlige barnevernet. Flertallet har
merket seg at dette innebærer en vridning i barnevernstiltakene
fra institusjonsplasseringer til fosterhjem, familiehjem og andre hjemmebaserte
tiltak.
Flertallet understreker betydningen
av at hvert barn skal utredes individuelt. Tilstrekkelig fosterhjemskapasitet
er en forutsetning for å få til et individuelt
tilpasset opplegg. Nedleggelse av institusjonsplasser må ikke
skje dersom det betyr at barn blir stående uten tilbud.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre, er fornøyd med at departementet legger opp til å styrke
og ta i bruk egne institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner,
for dermed å redusere bruken av kommersielle, private aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Regjeringens vedtak om en reduksjon i bruken av kommersielle aktører,
og at man vil styrke bruken av institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Disse
medlemmer viser til skriftlig spørsmål
rettet til statsråden angående definisjon av en ideell
organisasjon sendt 14. november 2007. I svarbrevet fra
statsråden (datert 22. november 2007) fremgår
at det ikke er en presis definisjon av hva som legges i betydningen
av begrepet "eid av en ideell organisasjon". Statsråden
viser til at Bufetat skal gjøre denne vurdering i hvert
enkelt tilfelle, og blant annet se på formålet
med virksomheten og om hvordan et eventuelt overskudd disponeres.
Disse medlemmer er
ikke fornøyd med at det ikke foreligger en klar definisjon
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen klargjøre
hvordan Forskrift om offentlig anskaffelser § 2-1
tredje ledd skal tolkes i forhold til bestemmelsens ordlyd "kontrakter om
utførelse av helse- og sosialtjenester med en ideell organisasjon".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener ideelle barnevernsinstitusjoner
utgjør et viktig alternativ til de statlige institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener det er viktig
at de ideelle institusjonene sikres forutsigbare driftsvilkår
og en finansiering som gir dem mulighet til å gi barn og
unge et tilbud av høy kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig at alle aktører
som er godkjent av staten til å drive med barnevernstiltak,
sikres samme driftsvilkår som statlige tiltak med tilsvarende
tilbud. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av at sektoren legger til grunn en finansieringsordning som sikrer
at barnevernet kan levere tjenester bestående av stort
mangfold og høy kvalitet til en riktig pris, uavhengig
av selskapsformen i eller eierskapet til institusjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at departementet følger
opp det flertallet tidligere har sagt om at ideelle organisasjoners institusjoner
skal prioriteres framfor private kommersielle aktører.
Det er viktig å ivareta de ideelle organisasjonenes samfunnsengasjement,
og flertallet mener det må legges til rette
for et godt og forpliktende samarbeid mellom det statlige barnevernet
og de ideelle organisasjonene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som
lager konkrete regler for å ivareta dialogen og samhandlingen med
de ideelle organisasjonene i prosessen med inngåelse av
avtaler.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener dagens anbudssystem gjør at barnets
beste ikke alltid blir styrende for hvilket omsorgstilbud staten
gir barnet. Disse medlemmer viser til St.meld. nr.
15 (2004-2005) der det sies følgende om ideelle virksomheter:
"Ideelle virksomheter uten et kommersielt formål utgjør
et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Regjeringen
vil legge til rette for at disse fortsatt kan spille en viktig rolle
som utøvere av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen
har på denne bakgrunn gjort unntak fra anskaffelsesreglementet
når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester
fra slike organisasjoner, slik at stat og kommuner kan velge om
de vil kjøre ordinær konkurranse eller å forhandle
direkte med ideelle organisasjoner."
Disse medlemmer viser til at
EU-direktivet vedrørende offentlige anskaffelser ikke regulerer
anskaffelser av såkalt uprioriterte tjenester, som helse-
og omsorgstjenester, med unntak av at de grunnleggende prinsippene
som for eksempel etterprøvbarhet og gjennomsiktighet. Disse
medlemmer viser til at anskaffelse av uprioriterte tjenester
er regulert nasjonalt gjennom del I og II i forskrift om offentlige
anskaffelser. Disse medlemmer vil understreke at
det ikke er noe i veien for å lage unntak fra de nasjonale reglene,
så lenge de grunnleggende prinsippene er ivaretatt. Det
ser man også tydelig gjennom det unntaket som er laget
for anskaffelse av helse- og omsorgstjenester fra ideelle organisasjoner. Disse
medlemmer mener Regjeringen bør utvide unntaket
for helse- og omsorgstjenester til også å gjelde
barnevernstjenester, for å fjerne kravet om anbudsprosess
mellom ulike ideelle organisasjoner.
Samtidig er komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti opptatt av at de private barnevernsinstitusjonenes
mulighet til å ta ut utbytte begrenses. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en sak som begrenser private barnevernsinstitusjoners mulighet
til å ta ut utbytte."
Komiteen legger til
grunn at omlegginger i barnevernstiltakene iverksettes på en
slik måte at det enkelte barn eller den enkelte ungdoms
behov blir ivaretatt.
Komiteen understreker betydningen
av å ha et barnevern med godt omdømme og som nyter
allmenn respekt. Det er derfor viktig at den kommunikasjonsstrategien
som ble lansert i 2005 "Et åpnere barnevern" blir fulgt
opp. Barnevernets tillit i befolkningen er etter komiteens mening
helt avgjørende for at barnevernet skal kunne løse
de utfordringer man står overfor, og ikke minst kunne drive
forebyggende, familierettet arbeid. Komiteen er fornøyd
med at det legges vekt på å forbedre kommunikasjonskompetansen
til de ansatte, både i det statlige og det kommunale barnevernet.
Komiteen viser til at mange barn
har behov for hjelp fra det offentlige for å få en
trygg oppvekst. Komiteen viser til at i alt 40 400
barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2006. Det er en økning
på 4,2 pst. fra 2005.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås en økning på 50 mill.
kroner utover Regjeringens forslag for å styrke det statlige barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner
at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse
medlemmer mener det bør opprettes et fritt og uavhengig
barnevernstilsyn som kan sørge for at det føres
tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern.
Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av
andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør
både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse,
fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den
innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle
barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer merker seg at
utgiftene til forvaltning av barnevernet øker med mer enn
400 mill. kroner.
Disse medlemmer merker seg at
statsråden understreker viktigheten av både bedre
utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk
styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer kan
ikke se at en rekordstor økning i budsjettet, vil bidra
til verken en bedre utnyttelse eller bedre styring av de økonomiske
ressursene.
Disse medlemmer mener at det
i hovedsak er tre årsaker til den sterke økningen
Regjeringen foreslår. For det første har det statlige
byråkratiet vokst nærmest uhemmet de siste årene.
Intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet
fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en
bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet. Istedenfor
har økonomistyringen blitt sterkt kritisert av Riksrevisjonen,
og det med rette. For det andre har Regjeringen valgt å redusere
bruken av private barnevernstjenester for å kanalisere
brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige
tilbud har høyere kostnader enn private. I tillegg er det
meningsløst så lenge private tilbud er like gode
eller bedre enn de statlige. For det tredje er det en økning
i antall barn under barnevernets omsorg. Denne økningen
kommer som en følge av at barnevernet i for liten grad
gir hjelp og støtte til familiene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den omlegging
som Regjeringen legger opp til når det gjelder en dreining
fra plassering i institusjon og over i fosterhjem. Norsk Fosterhjemsforening
viser til at det blir stadig vanskeligere å rekruttere
fosterhjem, og særlig gjelder dette fosterhjem som ønsker å ta
til seg barn og unge med særlige utfordringer. Disse
medlemmer mener det er behov for en grundig gjennomgang
av alle forhold knyttet til en omlegging fra institusjonsplassering
og over til fosterhjemsplassering, før man avskriver institusjon
som et egnet tiltak og fører en politikk som bidrar til
avvikling av private institusjonstilbud.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er et stort mangfold av tilbud i det private barnevern.
En del private tiltak har fosterhjem og familiehjem i sine tiltakskjeder.
Det er ikke kommet klager fra fosterhjem i privat regi til Norsk
Fosterhjemsforening, og mye tyder på at de private aktørene
har kommet langt når det gjelder å tilrettelegge
tiltaksapparatet rundt fosterhjemmene tilknyttet deres tiltak. Støtteapparatet
rundt består av døgntjenester hvor fosterforeldre
kan få råd og veiledning når akutte situasjoner
oppstår. Det gis god faglig veiledning og oppfølging,
og det er etablert gode avlastningsordninger i tilknyttede institusjoner. Gode
avlastningsordninger er preget av et tilbud om opphold på fast
sted hvor barnet føler tilhørighet og er kjent
med personalet. Dessverre har ikke det statlige barnevern i tilstrekkelig
grad bygget ut dette tiltaksapparatet. Disse medlemmer mener
derfor at det er uheldig at flere barn og unge med særlige
utfordringer plasseres i fosterhjem fremfor institusjon, før
staten har etablert et godt nok apparat rundt fosterfamiliene. Disse
medlemmer er også bekymret over at det ser ut til
at nedbyggingen av det private barnevern skjer uten at man har sikret
et tilstrekkelig antall fosterhjem. Fremdeles står en rekke
barn i kø, og prognoser viser at det vil være
et økende behov for tiltak i forhold til barn og unge med
særlige utfordringer knyttet til psykiske problemer, rus
og kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener vi skal ha et barnevern,
hvor både private og offentlige aktører leverer
tjenester av høy kvalitet. Disse medlemmer mener
det overordnede målet for barnevernet må være et
tilpasset tilbud av høy kvalitet, og at hvem som leverer
tjenesten er av underordnet betydning. Disse medlemmer viser
til behovet for likeverdig behandling av alle aktører som
leverer tjenester til barnevernet. Dette fordrer åpenhet
om alle forhold ved den enkelte leverandør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til forslag om opprettelse av en
tilbudsportal hvor all informasjon om godkjente tiltak, både
offentlige og private, skal ligge tilgjengelig for alle som har
behov for denne informasjon (Dokument nr. 8:98 (2006-2007)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten har blitt oppblåst de senere år
som følge av økt byråkrati, redusert
bruk av private tilbud og lite fokus på tidlige tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at det er riktig å redusere innkjøpet
av private barnevernstjenester, all den tid de private leverer billigere
og like gode tjenester som de statlige institusjonene. Det bør
innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting
av innkjøp av private barnevernstjenester.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 95 mill.
kroner utover Regjeringens forslag til kjøp av private
barnevernsplasser i institusjon. Dette medlem finner ikke
at det kommunale tiltaksapparatet og de nærmiljøbaserte
tiltakene på kort sikt vil overta institusjonsplasseringen.
Særlig gjelder dette ungdom med store atferds- og rusutfordringer
og ungdom som er knyttet til kriminell virksomhet.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til post 22 og Regjeringens forslag om å øke denne
posten. Dette medlem vil tilbakeføre 70
mill. kroner som en omprioritering fra kommunale tiltak til institusjonsbehandling
og reduserer denne posten med 70 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil at det
etableres en tilskuddsordning hvor barnevernsinstitusjoner som i
samarbeid med lokalt arbeidsliv bidrar til å gi ungdom
yrkestrening og arbeidserfaring, kan søke om tilskuddsmidler
for særskilt tilrettelegging.
Komiteens medlem fra Høyre bevilger
15 mill. kroner til dette formål.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd
med at barnevernet fra høsten 2007 tar over omsorgsansvaret
for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år
i fasen fram til bosetting i en kommune eller retur, og at det første
omsorgssenter for denne gruppen åpnes i desember 2007.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen skal etablere flere omsorgssentre for enslige mindreårige
asylsøkere. Flertallet er også fornøyd
med at ansvaret for gruppen enslige, mindreårige asylsøkere
over 15 år skal bli overført til barnevernet fra
utlendingsmyndighetene, og at det i budsjettet for 2008 er satt
av 5 mill. kroner for å starte arbeidet med overføringen. Flertallet forutsetter
at ansvaret for gruppen enslige, mindreårige asylsøkere
over 15 år blir overført til barnevernet i 2009,
så snart det er praktisk mulig.
Komiteen er enig i
at det skal stilles strenge krav til kompetanse og ressurser ved
senteret. Samtidig ønsker komiteen å understreke
at plassering av disse barna må, i likhet med andre barn,
baseres på individuell vurdering av den enkeltes behov,
og at omsorgstilbudet må tilpasses ut fra faglig tilråding. Komiteen mener
at vurdering av tilpassede tiltak må gjøres av personell
med høy faglig kompetanse og med god kunnskap på det
flerkulturelle feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at et flertall i Stortinget
forutsatte at overføringene av ansvaret for de enslige
mindreårige asylsøkerne skulle påbegynnes
ved at det statlige barnevernet skulle overta ansvaret for de enslige
mindreårige asylsøkere under 15 år fra
1. oktober 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at overføringen
har blitt utsatt til 1. desember 2007. Disse medlemmer viser
til kostnadsberegninger fra Finansdepartementet som viser at de
enslige mindreårige asylsøkerne vil få betydelig
større ressurser ved en overføring fra utlendingsmyndighetene
til barnevernet, jf. svar på spørsmål
nr. 69 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon
av 5. oktober 2007. Disse medlemmer mener
det ikke foreligger dokumentasjon fra Regjeringen på at omsorgsansvaret
for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år
ikke kan overføres til barnevernet før i 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2008 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige
asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene
til barnevernet fra 1. september 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige
mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye
i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres
til barnevernet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der en foreslår å styrke
det statlige barnevernet med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at ansvaret for enslige mindreårige under 15 år
overføres til barnevernet fra 1. desember 2007.
Det er foreløpig uklart for disse medlemmer om
barnevernet har den rette kompetansen til å håndtere
de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet
får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve
ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen lover å stille strenge
krav til kvaliteten ved omsorgssenteret for enslige mindreårige,
og at senteret skal ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede
og ivareta de mindreåriges behov for omsorg, oppfølging,
hjelp og støtte. Disse medlemmer er bekymret
over at Regjeringen ikke prioriterer enslige mindreårige
asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse medlemmer stiller
seg undrende til om Regjeringens satsing på 5 mill. kroner
til forberedelser av overføringen av ansvaret innebærer
en tilstrekkelig satsing for å sikre denne gruppens behov
for omsorg og trygghet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge fram
en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere
mellom 15 og 18 år, herunder hvilke krav en overføring
av ansvaret for disse til barnevernet stiller til kompetansen og
hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve
ansvaret på en tilstrekkelig god måte."
Komiteen ser med glede på at
dette budsjettkapitlet er styrket. Spesielt fint er det å se
at det er en gjennomgående vilje til å satse på barne-
og ungdomsorganisasjoner og på ungdom i storbyene.
Komiteen synes prioriteringene
med å samordne og få en helhetlig barne- og ungdomspolitikk
er riktig. At man nå ønsker å få kompetanse
på å bruke FNs konvensjon om barn i sitt arbeid,
mener komiteen er et riktig valg av Regjeringen.
Også de andre målene som Regjeringen
har fokusert på i sitt arbeid i 2007, som å bekjempe
mobbing og diskriminering og å sikre barn og ungdom deltagelse
og innflytelse, er svært viktig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti, vil understreke de offentlige myndigheter
og frivillige organisasjoners ansvar for å tilrettelegge
for økt innflytelse for barn og ungdom. Lokale og sentrale
myndigheter må legge til rette for at barn og ungdom får økt medvirkning
og innflytelse. Likestilling og fokus på seksuell trakassering
må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske
og homofile ungdommers levekår må være
et prioritert satsingsområde.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på medie-
og IKT-området. Vi har sett en utvikling hvor Internett
blir møteplass for pedofile og hvor barn blir utsatt for
overgrep etter surfing og chatting på nettet. Flertallet støtter
departementets viktige arbeid med å sikre likeverd og like
muligheter for alle barn og unge. Barn og unge med minoritetsbakgrunn,
funksjonshemmede, barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer, samiske
barn, lesbiske og homofile er målgrupper som må prioriteres.
Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er prioriterte politikkområder
og må følges opp.
Komiteen vil understreke viktigheten
av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere
og stimulere barn og ungdom.
Komiteen vil påpeke
at en viktig del av bevisstgjøringen av barn og ungdom
bidrar til å styrke demokratiet, samtidig som man øker
barn og unges medvirkning og innflytelse i samfunnet. Dette er et
svært viktig arbeid med tanke på å få bevisste
voksne. Komiteen har merket seg at denne posten har økt,
noe som gir en god signaleffekt ut til de utallige organisasjonene
som gjør et fantastisk arbeid for å engasjere
barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
midlene til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
fikk en vesentlig økning i budsjettet for 2007. I budsjettet
for 2008 er satsingen på barne- og ungdomsorganisasjonene økt.
Dette er finansiert ved en reduksjon av midlene til barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn på 4,862 mill. kroner. Flertallet understreker
imidlertid til at satsingen på fattigdomstiltak opprettholdes
på samme nivå som i 2007.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
mener det er et overordnet mål å sikre alle barn
og unge gode og trygge oppvekstvilkår med plass til alle.
Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt
sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta.
Det er vesentlig at innsatsen for å bedre barn og unges
levekår sikrer en samordning av departementenes politikk
på barne- og ungdomsområdet og bidrar til samarbeid
mellom statlige og lokale myndigheter og frivillig sektor. Arbeid
med å sikre likestilling, likeverd og like muligheter for
jenter og gutter er viktig. Dette flertallet vil
understreke viktigheten av at departementene viderefører
samarbeidet om en helhetlig politikk for barn og ungdom. Dette
flertallet ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak
rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn.
Det har vært en utvikling hvor jenter i større
grad enn før utøver grov vold.
Dette flertallet mener det er
viktig med forskning på barn og unge. Seksualisering,
kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges
oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er helt nødvendig
for at vi kan iverksette målrettede tiltak.
Dette flertallet mener en styrking
av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er
spesielt viktig med tanke på å engasjere barn
og ungdom i fritidsaktiviteter. Barn og unge skal få like
muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig
av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser med
bekymring på at denne posten er redusert. Det er ikke alle
barn og unge som finner seg hjemme i organiserte aktiviteter, dessuten
vil dette helt åpenbart bidra til å sette de aller
svakeste gruppene ute av stand til å delta. Tilskuddet
setter fokus på at de 4 største byene i landet
har noen ekstra utfordringer i forhold til ungdom som kan bli utsatt
for vold, mobbing og kriminell adferd. Det er klart at storbyproblematikken
nok kan oppstå også i andre byer enn bare de ti største.
Behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet
er stort. Det at denne posten skal kunne brukes til strakstiltak
der det oppstår akutte problemer i barne- og ungdomsmiljøer,
er veldig viktig. Men også det faktum at det fra denne
posten kan gis tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom blant
barn, unge og deres familier, gjør at tilskuddene fra denne
posten er svært viktig. Disse medlemmer har
merket seg at det nå er - i en større grad enn
tidligere - kriterier for hvordan disse midlene skal brukes. Disse
medlemmer har også merket seg at tildelingen nå skjer
i fire kategorier, hvor de fire største byene får
tildelt en ramme og de øvrige 19 byene må søke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på at man kutter i denne posten. Det var
på bakgrunn av at de mest utsatte barn og ungdommer i storbyer
ikke var organisert i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner,
at man så det som svært viktig å kunne
ha ressurser som kunne brukes til å stimulere disse barna
og ungdommene. Disse medlemmer vil ikke kritisere økningen
av kap. 857 post 70, men hadde forventet at man kunne la post 73 stå uendret,
for nettopp å nå de mest utsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til partienes alternative budsjett
hvor det er lagt inn 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til dette formål. Det er viktig at midlene kanaliseres
inn på områder som virker kriminalitetsforebyggende
og at det satses på bredt samarbeid mellom de aktører
som er involvert i arbeidet med utsatte grupper av barn og unge
i belastede miljøer i byene våre.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å rette opp Regjeringens
forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som
går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der barne- og
ungdomstiltak i større bysamfunn er styrket med 7 mill.
kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil etablere en støtteordning
for særlig ressurssvake hjem, hvor barn og unge vil ha glede
av deltakelse i fritidsaktiviteter i våre frivillige organisasjoner
og lag. Støtteordningen vil dekke utgifter knyttet til
kontingentutbetaling.
Komiteen viser til
at en del barn ikke deltar i fritidsaktiviteter på grunn
av familiens økonomi. Dette gjelder særlig barn
med etnisk minoritetsbakgrunn. Komiteen mener alle
barn i grunnskolealder bør få mulighet til å oppleve
tilhørighet på viktige sosiale arenaer - uavhengig
av foreldrenes økonomiske situasjon. Komiteen viser
til at barnefattigdom i dagens Norge i stor grad handler om at barn
opplever å være utestengt fra sosiale sammenhenger
på grunn av familiens økonomiske situasjon. Det
kreves også mer ressurser enn tidligere å delta
i normale aktiviteter som lek, skole og fritid. Komiteen vil
understreke at i et samfunn med generelt høy levestandard
og sterkt kjøpepress rettet mot barn og unge, kan det være
en ekstra belastning å leve i en familie med vedvarende
lavinntektsproblemer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker en ordning der alle elever i
grunnskolen ved oppstart om høsten får utdelt
et "green card" med en verdi som kommunestyret selv kan fastsette.
Dette kortet kan benyttes som (del)betaling for fritidsaktiviteter
i regi av frivillige lag og foreninger, kommunal kultur- og musikkskole
eller andre kommunale fritidstilbud med egenbetaling. Det settes
en minstesats som staten dekker 100 pst., men kommunene kan legge
inn midler selv i ordningen og dermed øke satsen som dekkes
for den enkelte elev. Den statlige minstesatsen settes likevel så høyt
at det reelt sett blir mulig for alle å delta i minst èn
vanlig fritidsaktivitet (fotball, håndball, hockey, skolemusikk
etc.) uten egenbetaling. Ordningen skal i første omgang
gjelde barn fra lavinntektsfamilier. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem et lovforslag som sikrer alle barn rett til en gratis fritidsaktivitet."
Komiteen viser til at Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for å styre,
koordinere og utvikle Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat),
både faglig og administrativt. Av Bufetats budsjettramme
går ca. 90 pst. til barnevernstiltak, 7 pst. til familievernstiltak,
og 3 pst. til drift av direktoratet.
Komiteen vil understreke betydningen
av god faglig og økonomisk styring av direktoratets ansvarsområde.
Bufdir skal sørge for enhetlige rutiner og praksis for
etaten og gode erfaringer skal i større grad utveksles mellom
regionene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker viktigheten av høy rettssikkerhet og god kvalitet
i saksbehandlingen. Saksbehandlingskapasiteten i billighetserstatningssakene
er økt betydelig.
Flertallet støtter forslagene
om endringene på meklingsområdet, samlivstiltak
og Bufdirs samordningsrolle overfor regionene, slik det fremgår
av budsjettproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser at direktoratet fungerer etter intensjonene
når det gjelder å tilpasse seg de statlige oppgave
vedrørende barnevernet. Disse medlemmer mener
at direktoratet kan bli et godt eksempel på en slank, effektiv
og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst
på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer
man velger. Disse medlemmer mener at et moderne direktorat både
bør være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende
direktorat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at direktoratet bestreber seg på å få ned
saksbehandlingstiden når det gjelder erstatningsordningen
for barn i barnehjem og spesialskoler. Likevel mener disse
medlemmer at saksbehandlingen rundt disse sakene tar for
lang tid og gir en unødig ekstrabelastning for dem det
gjelder. Disse medlemmer har også merket
seg at delmålene til direktoratet er å få en
god faglig og økonomisk styring, og ha høy rettssikkerhet
og god kvalitet på saksbehandlingen. Dette er en forutsetning
for at menneskene som er involvert føler at de blir tatt
på alvor.
Disse medlemmer har videre merket
seg at en av de viktige oppgavene til Bufetat er å sørge
for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir
ivaretatt, noe disse medlemmer ser på som
svært viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre håper også at Regjeringen
vil sette i gang en undersøkelse på hvordan utenlandsadopterte
barn har det som unge og som voksne i Norge. Undersøkelser
fra Sverige viser høyere tall på psykiske problemer
blant disse barna, i forhold til svenske barn, etter hvert som de
vokser opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Bufdir kan bli et godt eksempel på en slank, effektiv
og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst
på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer
man velger. Teksten i årets statsbudsjett tyder på at
dette signalet har blitt oppfattet i direktoratet, men at mer kan
gjøres. Disse medlemmer mener at et moderne
direktorat både bør være mer produktivt
og billigere i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer at
posten kan reduseres noe.
Komiteen viser til at hovedmålsettingen
med UNG i Europa-programmet har vært å fremme
interkulturelle erfaringer og styrke det internasjonale samarbeidet
på ungdomsområdet. Komiteen merker
seg at antallet søknader til programmet har økt
de siste årene.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil arbeide for å øke bevisstheten rundt EU-programmet
Aktiv Ungdom for dermed å øke antallet søkere
og realiserte prosjekter. Komiteen ser positivt på at
hovedtyngden av arbeidet vil rette seg mot ungdom og de som arbeider
med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene. Komiteen er
videre positiv til at ett av målene for 2008 er å øke
samarbeidet med de nye EU-landene og ikke-medlemsland, spesielt Nordvest-Russland.
Dette er land og områder som det er særlig viktig
at norsk ungdom får kjennskap til, og komiteen mener
derfor at det er riktig å prioritere støtte til
prosjekter som innebærer samarbeid med disse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet,
og støtter Regjeringens framlegg.
Komiteen mener Forbrukerrådet
er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn.
Det er svært viktig at man har en aktør som har en
selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner
og politiske myndigheter.
Komiteen vil spesielt fremheve
den informasjon og veiledning som nå i økende
grad er i bruk på Internett. Selv om nettbaserte løsninger
i fremtiden vil ha en større og større bruk, er
det viktig at man også fortsatt har fokus på telefoniske
henvendelser og på utgivelse av Forbrukerrapporten.
Komiteen merker seg at Forbrukerrådet
i det kommende år vil arbeide spesielt med en rekke viktige
felt slik som finansnæringen, dagligvaremarkedet, helse
og digitale rettigheter. Komiteen er tilfreds med
dette.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker.
Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal
fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas.
Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et
sentralt premiss i konkurranseloven.
Disse medlemmer mener imidlertid
at man også innenfor dette området må søke å utnytte
ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing
av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør
etter disse medlemmers syn kunne åpne for
en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig
som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør
kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere
av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet,
herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking,
kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og
kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."
Komiteen viser til at budsjettposten
omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen
og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ
for EUs miljøordning. Stiftelsen Miljømerking
har betydelige inntekter. Hoveddelen av dette er knyttet til lisensiering
av Svanemerket.
Komiteen ser Svanemerket og Blomsten
(EU) som viktige bidragsytere til informasjon overfor forbrukere
slik at disse kan foreta gode miljøvalg.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen merker seg at dette
felt er foreslått styrket, og at det innenfor budsjettposten
er tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet mellom norske
forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende
samarbeid man har med EU/EØS. Hoveddelen av styrkingen skyldes
arbeidet med nettbasert portal for finansielle tjenester. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen har merket seg at man
fortsatt har til vurdering Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
- med hensyn til organisering, eierskap og finansieringsordning. Komiteen ser
frem til at Stortinget på egnet måte blir gjort
kjent med hva man konkluderer med i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter,
interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse
mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører
av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne
får veiledning om hvordan de kan handle på en
etisk forsvarlig måte.
Flertallet viser til at etiske
produkter og etisk forbrukerinformasjon er mer etterspurt enn noensinne. Flertallet har
merket seg at nettsiden Etiskforbruk.no samler relevant informasjon
for en etisk bevisst forbruker på ett sted. Nettstedet
setter forbruket i et miljø-, menneskeretts-, dyrevern-
og i noen i noen grad helseperspektiv. Flertallet viser
videre til at Barne- og likestillingsdepartementet har støttet
prosjektet med kr 500 000 i 2007.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at
forbrukerrettet miljøinformasjon bør prioriteres,
og viser i den forbindelse blant annet til det arbeidet etisk forbruk.no
gjør på dette området. Dette flertallet ber
departementet vurdere å øke tilskuddet til etiskforbruk.no
innenfor de rammene departementet disponerer til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener Etiskforbruk.no må gis
forutsigbare rammebetingelser for fremtidig drift og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 legge fram
en plan som sikrer Etiskforbruk.no fremtidig drift."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at på komitéhøringen
kom det fram at Etiskforbruk.no forgjeves har forsøkt alternative
finansieringskilder og nå har UD og Norad gitt et endelig
avslag på støtte til Etiskforbruk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift
av nettsiden etiskforbruk.no.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at organisasjonen "BarneVakten" gir foreldre råd om barn
og medier. Foreldre ønsker å engasjere seg i barns
mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Disse
medlemmer mener at organisasjonen "BarneVakten" gjør
en meget viktig jobb i forhold til en rådgivende, veiledende
og pådrivende funksjon til hvordan barn kan bruke mediene
på en positiv måte. Disse medlemmer viser
til at "BarneVakten" har utviklet gode informasjonsverktøy bl.a.
på egen hjemmeside, der de kommer med tips om barnevennlige
dataspill og aktuelle problemstillinger i forhold til barns medievaner
generelt og jobber for beskyttelse av barns eksponering av medievold
og skadelig informasjon spesielt. Disse medlemmer forutsetter
at "BarneVakten" får videreført sin prosjektstøtte
fra departementet i 2008.
Komiteen vil understreke at Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) er en viktig bidragsyter
til kunnskap om forbruk og forbruksvaner i det norske samfunnet.
Komiteen har merket seg at SIFO
jobber systematisk for å høyne sin egen kompetanse
gjennom flere doktorgradsarbeider og fullførte doktorgradsarbeider.
Komiteen mener det er en riktig
prioritering å forske på barn og unges forbruk.
Forskning knyttet til kommersialisering av barns og ungdoms oppvekstmiljø,
barnefattigdom og etniske skiller i forbruk er viktig kunnskap for å kunne
løse politiske problemer knyttet til disse områdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen viser til fremstillingen
i St.prp. 1 (2007-2008) og har intet å bemerke.
Komiteen mener Forbrukerombudet
er et viktig organ for å overvåke og ivareta forbrukernes
rettigheter.
Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet ikke
nådde frem i Bankklagenemnda for at banker i større
grad skal ta ansvar i forbindelse med feil eller misbruk ved betaling
via nettbank. Komiteen mener nettbankkunder har for
dårlig vern ved bruk av nettbank. Komiteen er
tilfreds med at Finansdepartementet i samråd med Justis-
og politidepartementet har bedt banklovkommisjonen utrede dette.
Komiteen viser til at foreldrepenger
gir foreldre mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og
barneomsorg. Komiteen mener likestilling forutsetter
at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta
i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter
også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet
i hjemmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet
til å ta en del av foreldrepermisjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke betydningen av at alle fedre
får rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før
fødsel og at fedrekvoten økes til 10 uker.
Komiteen har merket
seg departementets målsetning om å få flere
menn til å ta ut mer enn fedrekvoten. Komiteen deler
denne målsetningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til disse partiers alternative budsjetter
der det forelås at alle fedre skal få rett til
fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel,
og at fedrekvoten økes med en uke til syv uker for fedre
med barn født etter 1. juli 2008.
Komiteen viser til
at departementet i juli 2005 sendte følgende sak på høring:
"Vurdering av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter
ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn". Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende
samme rett som arbeidstakere til svangerskapspenger og foreldrepenger
ved fødsel og adopsjon. Komiteen har merket
seg at forslaget foreslåes å gjelde fra 1. juli
2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller
seg uforstående til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes
rettigheter skal finansieres ved å innføre økt
trygdeavgift for den samme gruppen. For 2008 medfører disse
endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner,
hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking
av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske
situasjon. Disse medlemmer viser til at selvstendig
næringsdrivende også bør likestilles
med andre arbeidstakere når det gjelder sosiale trygderettigheter
som sykepenger under svangerskap, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger. Disse
medlemmer mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at det fra 1. januar 2007 ble enklere å kombinere
uttak av foreldrepenger med delvis arbeid og at departementet vil følge
med i foreldrenes bruk av denne muligheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det bør være opp til det enkelte par hvordan
de vil fordele fødselspermisjon mellom seg.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp
til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom
seg."
Komiteens medlem fra Venstre mener dagens
ordning med fødselspermisjon i barnets første leveår
bør erstattes med en fleksibel barnepermisjon som innebærer
en tidskonto-ordning pr. barn på 15 måneder som
foreldrene selv disponerer fram til barnet er 16 år. Ordningen
innebærer at foreldre med utgangspunkt i egne behov velger
om de ønsker å være hjemme med barna
på heltid en periode, jobbe i redusert stilling eller om
de ønsker lengre ferie mens barna er små. Dette
medlem mener hver av foreldrene må ta minst tre
av disse 15 månedene, dvs. at både den delen av
permisjonen som i dag er forbeholdt mor, dagens "mødrekvote",
og dagens "fedrekvote" økes til tre måneder. Dette
medlem understreker at kravet om at hver av foreldrene må ta
ut tre måneder må ses i sammenheng med omleggingen
av foreldrepermisjonen og peker på at Venstres modell for
barnepermisjon gjelder fram til barnet fyller 16 år. Dette
medlem mener en slik reform av fødselspermisjonsordningen
vil skape økt reell frihet for barnefamilier samtidig som
ordningen er enkel å forstå og administrere. For å sikre
forutsigbarhet for arbeidsgiver må uttak av permisjonstid som
hovedregel avtales mellom arbeidstager og arbeidsgiver tre måneder
før uttak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil vise til Innstilling S. nr. 245 (2006-2007) hvor
dette flertallet uttalte følgende:
"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at folketrygdeloven § 14-6
som fastsetter som vilkår for rett til foreldrepenger at
stønadsmottaker har vært yrkesaktiv i minst seks
av de siste ti måneder før fødselen,
har en utvidet forståelse av vilkåret om "yrkesaktivitet".
Blant annet likestilles tidsrom der det er gitt en ytelse til livsopphold
i form av sykepenger, foreldrepenger eller dagpenger under arbeidsløshet
med yrkesaktivitet etter denne bestemmelsen. Det innbærer
at å motta foreldrepenger for det første barnet
teller med i opptjeningsgrunnlaget til det neste barnet. Stønadsmottaker
kan ha en periode med ulønnet permisjon i inntil fire måneder
mellom fødslene uten at foreldrepengerettigheter for det
neste barnet går tapt. Etter dagens regelverk er det ikke
slik at kvinner må ut i arbeid i seks måneder
mellom fødslene for å få rett til en
ny periode. Dette flertallet mener derfor dagens regelverk tar høyde
for kort tidsrom mellom fødsler."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2005-2006) hvor en samlet komité uttalte følgende:
"Komiteen viser til at i dag må kvinner
ut i lønnet arbeid i minst 6 måneder etter en
fødselspermisjon for å tjene opp nye rettigheter
til fødselspermisjon med lønn. Komiteen har merket
seg at departementet i 2006 vil vurdere regelverket for opptjening
av fødselspenger med sikte på å vurdere
rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall.
Komiteen er tilfreds med dette og mener en endring i regelverket
kan bidra til å motvirke tidsklemma."
Disse medlemmer mener at selv
om foreldrepenger er en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, er det
ikke noe i veien for at retten til foreldrepenger kan tjenes opp
for flere barn. Disse medlemmer viser til at vi er
i ferd med å gjennomføre en stor pensjonsreform.
For å kompensere for at kvinner som mødre - og menn
som fedre - kan være helt eller delvis ute av yrkeslivet
i perioder, er ordningen som gir foreldre pensjonsopptjening når
de har omsorg for egne barn i hjemmet blitt forbedret. Disse
medlemmer mener ordningen med foreldrepenger må bli
mindre stivbeint. Når det er kort tid mellom fødslene,
vil det si at en kvinne allerede er gravid eller blir gravid idet
hun går ut i jobb igjen. Samtidig er det første
barnet en ettåring som krever mye oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at det må etableres en ordning
som gir rett til foreldrepenger som ved forrige fødsel,
når det er mindre enn 24 måneder mellom svangerskapene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en sak som sikrer kvinner rett til foreldrepenger som ved forrige fødsel,
når det er mindre enn 24 måneder mellom svangerskapene."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at tid er en av vår tids største
mangelvarer. Mange opplever at det er vanskelig å finne
en god balanse mellom familieliv, yrkeskarriere og andre gjøremål
- spesielt når barna er små. Dette medlem vil ha
en forsøksordning i to kommuner med en uke ekstra ferie
for foreldre med barn i alderen 1-12 år. Formålet med
forsøksordningen vil være å finne ut
hvilke effekter en ekstra ferieuke vil ha på foreldrenes
samvær med barna, arbeidsmiljø og sykefravær. Dette
medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med en sak om forsøk med en ekstra ferieuke for foreldre
med barn i alderen 1-12 år i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2008."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at engangsstønaden ytes til kvinner som ikke har opptjent
rett til foreldrepenger. Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen foreslår å videreføre
engangsstønaden nominelt, noe som innebærer en
reell nedgang. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til
foreldrepenger, økonomisk mulighet til å bruke
tid sammen med barnet den første tiden.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at engangsstønaden ved fødsel
og adopsjon ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Dette
medlem viser til at en lav engangsstønad rammer
familier der mor for eksempel har vært student eller hjemmearbeidende
før fødsel. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke
engangsstønaden til 1 G fra 1. oktober
2008, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter
til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen
med barnet den første tiden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter
Regjeringens forslag.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens
bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de
fremkommer i St.prp. nr. 1 (2007-2008) og Tillegg nr. 6 (2007-2008).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 |
| | | | |
Utgifter i hele kroner |
Kultur- og kirkedepartementet |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 110 496
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 110 496 000 |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | 57 931
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 57 149 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 782 000 |
315 | | Frivillighetsformål
| 312 827
000 |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 188 070 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler
| 81 977 000 |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 30 000 000 |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske
virksomhet | 3 280 000 |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister, kan overføres | 3 000 000 |
| 79 | Ymse frivillighetsformål
| 6 500 000 |
320 | | Allmenne
kulturformål | 501 937
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 43 804 000 |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 26 075 000 |
| 52 | Norges forskningsråd
| 4 287 000 |
| 53 | Samiske kulturformål
| 53 543 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 39 631 000 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | 69 700 000 |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd, kan overføres | 138 749 000 |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | 10 590 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 305 000 |
| 79 | Til disposisjon, kan nyttes under post 1 | 11 900 000 |
| 82 | Nobels fredssenter | 21 353 000 |
| 83 | Stavanger europeisk kulturhovedstad
| 40 000 000 |
321 | | Kunstnerformål
| 336 240
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 126 000 |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning, overslagsbevilgning | 13 306 000 |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres | 99 214 000 |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 93 431 000 |
| 75 | Vederlagsordninger | 115 163 000 |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | 343 309
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 130 000 |
| 50 | Kunst i offentlige rom
| 12 739 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 16 076 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 3 595 000 |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst
| 222 343 000 |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 25 353 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 52 073 000 |
323 | | Musikkformål
| 708 913
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 139 406 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 93 743 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| 185 436 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| 156 790 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 52 120 000 |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge
| 14 163 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 000 |
324 | | Scenekunstformål
| 1 225
385 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 106 744 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 56 910 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| 688 861 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| 255 175 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 2 550 000 |
| 73 | Region- og distriktsopera
| 32 640 000 |
| 75 | Dans | 36 923 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 45 582 000 |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 114 757
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 73 | 62 855 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 25 000 000 |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1 | 26 902 000 |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | 633 260
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 365 566 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 850 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 19 739 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 000 |
| 73 | Noregs Mållag
| 2 517 000 |
| 74 | Det Norske Samlaget | 11 090 000 |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 14 843 000 |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 3 129 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 406 000 |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | 746 707
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 898 000 |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag
| 16 863 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 3 447 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 8 838 000 |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket
| 636 178 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 47 483 000 |
329 | | Arkivformål
| 240 833
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 221 888 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 840 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 5 311 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 794 000 |
334 | | Film-
og medieformål | 558 708
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 131 751 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 7 000 000 |
| 50 | Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 | 292 232 000 |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner
| 28 305 000 |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post
50 | 19 682 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 6 217 000 |
| 73 | Regional filmsatsing | 20 479 000 |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | 20 930 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 503 000 |
| 79 | Til disposisjon | 3 609 000 |
335 | | Pressestøtte
| 298 136
000 |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 000 |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 11 577 000 |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser
| 18 877 000 |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige
publikasjoner | 1 487 000 |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 743 000 |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | 1 500
000 |
| 70 | Informasjonsberedskap | 1 500 000 |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | 36 312
000 |
| 70 | Kompensasjon | 36 312 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 6
227 251 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 60 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 60 000 |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | 879 424
000 |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 833 333 000 |
| 2 | Gebyr - lotterier | 4 400 000 |
| 3 | Refusjon | 40 749 000 |
| 4 | Gebyr - stiftelser | 160 000 |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 782 000 |
3320 | | Allmenne
kulturformål | 94 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 94 000 |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | 217 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 217 000 |
3323 | | Musikkformål
| 31 038
000 |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene
| 31 038 000 |
3324 | | Scenekunstformål
| 16 000
000 |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret
| 16 000 000 |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 26 600
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 600 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 25 000 000 |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | 7 650
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 6 800 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 850 000 |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | 18 524
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 661 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 16 863 000 |
3329 | | Arkivformål
| 8 333
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 493 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 840 000 |
3334 | | Film-
og medieformål | 33 780
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 11 280 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 7 000 000 |
| 70 | Gebyr | 15 500 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1
021 720 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 3 | 5 205
531 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 305 post 1 | kap. 3305 post 3 |
kap. 305 post 21 | kap. 3305 post 7 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og
3 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post 1 | kap. 3325 post 1 |
kap. 325 post 21 | kap. 3325 post 2 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post 21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 328 post 1 | kap. 3328 post 1 |
kap. 328 post 21 | kap. 3328 post 2 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post 21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 715,0 mill. kroner |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8,0 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom
| 11,5 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar
som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler
for 2008:
1. Det ordinære
offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner
fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten
og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål,
post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Teater-
og operaformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med
70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf.
kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post
72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål, post
72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål,
post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål,
post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de
offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40
pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post
72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål,
post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål,
post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål,
post 72 Knutepunktinstitusjoner.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2008 skal:
1. gebyret for merking
av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være
0,60 kroner. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50
kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere
være 2 038 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften
ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når
melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember
1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd,
skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
Ved Stortingets vedtak 27. november
2007 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 5 205 531 000,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag
innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | A, SV, Sp | FrP |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 110 496 | 110 496 (0) | 97 496 (-13
000) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 57 149 | 57 149 (0) | 51 149 (-6
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 782 | 782 (0) | 782 (0) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige
organisasjoner | 188 070 | 188 070 (0) | 188 070 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 81 977 | 81 977 (0) | 81 977 (0) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | 3 280 | 3 280 (0) | 3 280 (0) |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 43 804 | 43 804 (0) | 35 804 (-8
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 26 075 | 26 075 (0) | 20 075 (-6
000) |
| 52 | Norges forskningsråd | 4 287 | 4 287 (0) | 0 (-4
287) |
| 53 | Samiske kulturformål | 53 543 | 53 543 (0) | 13 543 (-40
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 39 631 | 39 631 (0) | 19 631 (-20
000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 69 700 | 69 700 (0) | 60 700 (-9
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 138 749 | 138 749 (0) | 68 749 (-70
000) |
| 75 | Kulturprogram | 10 590 | 10 590 (0) | 8 236 (-2
354) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 305 | 42 305 (0) | 22 305 (-20
000) |
| 79 | Til disposisjon | 11 900 | 10 400 (-1
500) | 11 900 (0) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 0 | 0 (0) | 60 000 (+60
000) |
| 82 | Nobels fredssenter | 21 353 | 21 353 (0) | 21 353 (0) |
| 83 | Stavanger europeisk kulturhovedstad | 40 000 | 40 000 (0) | 0 (-40
000) |
| 84 | Fond for samarbeid mellom
kulturvirksomheter og
privat næringsliv | 0 | 0 (0) | 435 704 (+435
704) |
| 85 | Fond for frivillig og deltagende
kulturaktiviteter | 0 | 0 (0) | 435 704 (+435
704) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 126 | 15 126 (0) | 13 526 (-1
600) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning | 13 306 | 13 306 (0) | 0 (-13
306) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 99 214 | 99 214 (0) | 49 214 (-50
000) |
| 74 | Garantiinntekter | 93 431 | 93 431 (0) | 87 431 (-6
000) |
| 75 | Vederlagsordninger | 115 163 | 115 163 (0) | 115 163 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 130 | 11 130 (0) | 7 130 (-4
000) |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 12 739 | 12 739 (0) | 7 739 (-5
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 16 076 | 16 076 (0) | 11 076 (-5
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 595 | 3 595 (0) | 3 595 (0) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst | 222 343 | 222 343 (0) | 222 343 (0) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 25 353 | 25 353 (0) | 20 353 (-5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 52 073 | 52 073 (0) | 35 073 (-17
000) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 139 406 | 139 406 (0) | 118 406 (-21
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 93 743 | 93 743 (0) | 73 743 (-20
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 185 436 | 185 436 (0) | 185 436 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 156 790 | 156 790 (0) | 134 706 (-22
084) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 52 120 | 52 120 (0) | 44 120 (-8
000) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 14 163 | 14 163 (0) | 12 163 (-2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 | 68 755 (+1
500) | 50 255 (-17
000) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 106 744 | 106 744 (0) | 94 744 (-12
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 56 910 | 56 910 (0) | 51 910 (-5
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 688 861 | 688 861 (0) | 618 275 (-70
586) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 255 175 | 255 175 (0) | 233 013 (-22
162) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 550 | 2 550 (0) | 2 550 (0) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 32 640 | 32 640 (0) | 22 640 (-10
000) |
| 75 | Dans | 36 923 | 36 923 (0) | 26 388 (-10
535) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 45 582 | 45 582 (0) | 27 582 (-18
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 855 | 62 855 (0) | 62 855 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 26 902 | 26 902 (0) | 26 902 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 365 566 | 365 566 (0) | 331 136 (-34
430) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 850 | 850 (0) | 850 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 19 739 | 19 739 (0) | 19 739 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 125 120 (0) | 105 120 (-20
000) |
| 73 | Noregs Mållag | 2 517 | 2 517 (0) | 0 (-2
517) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 11 090 | 11 090 (0) | 0 (-11
090) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 14 843 | 14 843 (0) | 14 843 (0) |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 3 129 | 3 129 (0) | 3 129 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 406 | 90 406 (0) | 60 406 (-30
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 33 898 | 33 898 (0) | 33 898 (0) |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 16 863 | 16 863 (0) | 16 863 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 447 | 3 447 (0) | 3 447 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 8 838 | 8 838 (0) | 8 838 (0) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 636 178 | 636 178 (0) | 632 978 (-3
200) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 47 483 | 47 483 (0) | 42 483 (-5
000) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 221 888 | 221 888 (0) | 221 888 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 840 | 6 840 (0) | 6 840 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 5 311 | 5 311 (0) | 5 311 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 794 | 6 794 (0) | 644 (-6
150) |
334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 131 751 | 131 751 (0) | 118 751 (-13
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 000 | 7 000 (0) | 7 000 (0) |
| 50 | Norsk filmfond | 292 232 | 292 232 (0) | 292 232 (0) |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 28 305 | 28 305 (0) | 28 305 (0) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 19 682 | 23 682 (+4
000) | 19 682 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 6 217 | 6 217 (0) | 6 217 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 20 479 | 20 479 (0) | 20 479 (0) |
| 75 | Medieprogram | 20 930 | 20 930 (0) | 20 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 503 | 24 503 (-4
000) | 28 503 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 3 609 | 3 609 (0) | 3 609 (0) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 | 264 452 (0) | 64 452 (-200
000) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 11 577 | 11 577 (0) | 11 577 (0) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 18 877 | 18 877 (0) | 0 (-18
877) |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige
publikasjoner | 1 487 | 1 487 (0) | 0 (-1
487) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 743 | 1 743 (0) | 0 (-1
743) |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | | | |
| 70 | Informasjonsberedskap | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | | | |
| 70 | Kompensasjon | 36 312 | 36 312 (0) | 36 312 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 6
227 251 | 6
227 251 (0) | 6
227 251 (0) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 60 | 60 (0) | 60 (0) |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 833 333 | 833 333 (0) | 833 333 (0) |
| 2 | Gebyr - lotterier | 4 400 | 4 400 (0) | 4 400 (0) |
| 3 | Refusjon | 40 749 | 40 749 (0) | 40 749 (0) |
| 4 | Gebyr - stiftelser | 160 | 160 (0) | 160 (0) |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 782 | 782 (0) | 782 (0) |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 94 | 94 (0) | 94 (0) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 217 | 217 (0) | 217 (0) |
3323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 31 038 | 31 038 (0) | 31 038 (0) |
3324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret | 16 000 | 16 000 (0) | 16 000 (0) |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 6 800 | 6 800 (0) | 6 800 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 850 | 850 (0) | 850 (0) |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 661 | 1 661 (0) | 1 661 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 16 863 | 16 863 (0) | 16 863 (0) |
3329 | | Arkivformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 493 | 1 493 (0) | 1 493 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 840 | 6 840 (0) | 6 840 (0) |
3334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 11 280 | 11 280 (0) | 11 280 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 7 000 | 7 000 (0) | 7 000 (0) |
| 70 | Gebyr | 15 500 | 15 500 (0) | 15 500 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
021 720 | 1
021 720 (0) | 1
021 720 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 5
205 531 | 5
205 531 (0) | 5
205 531 (0) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 0 | 0 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den
historiske satsingen på kultur, som denne Regjeringen har.
Ingen regjering har tidligere brukt så mye penger på kultur. Flertallet vil
understreke at grunnlaget for kultursatsingen er lagt
gjennom Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kulturformål innen 2014.
Flertallet viser til at kunst,
kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser
til at Regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende
kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av
samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig
betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering,
fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur
er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere
kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft
også bidrar til å nå andre samfunnsmål.
Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge
til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske
uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål
i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang
til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge
for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur
ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.
Flertallet støtter Regjeringen
i å ville skape gode arbeidsvilkår for kunstnere
og kulturarbeidere. Den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres.
Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres
rettigheter på kulturfeltet.
Flertallet vil legge vekt på at
de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det
er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg
publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må sikres
mer forutsigbare rammevilkår.
Flertallet viser til at det er
viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser
på å bygge kulturelle møteplasser. De
statlige tilskuddene til dette bygger hovedsakelig på spillemidler.
Flertallet viser til at Norge
er et lite språkområde, og det norske språket
er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk,
slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler
av norsk samfunnsliv. Flertallet vil peke på det
verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.
Flertallet støtter Regjeringen
i tanken om at kulturpolitikken må legge aktivt til rette
for kulturbasert næringsutvikling. Bevilgninger til kulturformål
vil ofte være det stabile grunnlaget kulturnæringene
kan utvikles videre på.
Flertallet mener at det offentlige
har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder
som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene
er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold
innen kulturlivet.
Flertallet mener at kulturarven
er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det
er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som
kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke.
Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende
generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke
forringes.
Flertallet viser til at de frivillige
organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske
og kulturelle aktører, og viser i den forbindelse til St.meld. nr.
39 (2006-2007) Frivillighet for alle.
Flertallet viser til at det er
et viktig mål for Regjeringen å sørge
for like vilkår for kvinner og menn også innenfor
kulturfeltet.
Flertallet støtter Regjeringens
ambisjon om å styrke kunstnernes arbeidsvilkår
og å føre en politikk som medfører at
flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette
er å utløse det store næringspotensialet
som finnes innenfor kulturfeltet.
Flertallet viser til at det er
en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og
andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie,
vår kultur og vårt språk. Samtidig ser
vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser
som Norge bør ha en ambisjon om å ta større
deler av.
Flertallet mener at mangfold
og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling
og det demokratiske ordskiftet. Flertallet er av den
oppfatning at det er avgjørende viktig å opprettholde
mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi
og innhold.
Flertallet mener idretten representerer
viktige verdier, og er landets største folkelige bevegelse.
En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere
til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett.
Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet
er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta
vare på egen helse. Flertallet vil understreke
at det er viktig å sørge for god tilgang til idrettsanlegg
i nærmiljø som stimulerer til egenaktivitet.
Flertallet vil også peke
på at man gjennom Regjeringens styrking av økonomien
i kommunesektoren gir rom for høyere prioritering av kultur
og frivillighet lokalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som
enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for én, slett
ikke trenger å være god kultur for en annen. Av
den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet
skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den
må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger
kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette
i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa
og i dagens Nord-Korea.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere
bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og som opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener
at vi alle bør ønske å utvide disse rammene,
slik at flere får kulturelle gleder.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv eller at en snever elite skal
forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen krets. Regjeringens
betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører
ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk
skal i størst mulig grad selv ha råderett over
kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre
at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er mot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet skal rette seg mot publikum og alternative
inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser
og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte
inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige
budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet
når ut til flest mulig.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det
kommer flest mulig til gode.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse
medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak
om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer
en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter
ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker.
Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om
en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet,
hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom
seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble
sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette
vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet.
Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder
tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse
medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi
til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning
til sin virksomhet.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter der
målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som
for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig
kultur. Fremskrittspartiet vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse
medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet
har best av å innrette seg etter folks ønsker.
Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige
subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere
med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være
mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse
medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer
bredde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen.
Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller
klar profil på satsingen, men man har isteden lagt opp
til å "strø ut" større og mindre beløp
til mange formål. Disse medlemmer oppfatter
dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere
en kulturpolitikk uten vesentlig nytenking, og som utelukkende går
ut på å belønne smale grupper i kulturlivet. Disse
medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger
til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke
museer og arkiv.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 14 (2006-2007) om 2008 som markeringsår
for kulturelt mangfold. Disse medlemmer viser til
at det er et bredt og spennende mangfold i Norge, og at stadig flere
får et publikum til å betale for eller statlige
midler til å formidle sin kultur. Disse medlemmer viser
til de to hovedlinjene for markeringsåret 2008 for kulturelt
mangfold, nemlig å slippe til andre stemmer og gi rom for
andre menneskers kultur. Dette er disse medlemmer helt
enige i, men kan ikke se nødvendigheten av å ha
et markeringsår av den grunn. Disse medlemmer er
av den oppfatning at å bevilge offentlige midler til et
markeringsår vil kunne gå på bekostning
av allerede eksisterende tilbud, og kan dermed også overskygge
det faktum at den norske kulturarven står i fare for gradvis å bli
nedprioritert.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en for stor fokus på det kulturelle mangfoldet kan føre
til at en viktig del av vår kulturarv blir borte. Hvis
man fokuserer vekk fra den norske kulturarven, og dermed også flytter
ressurser over til innkvotering av mangfoldet, blir dette et stort
og uerstattelig tap både for majoriteten og minoritetene
i Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
3 med 887 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre,
Olemic Thommessen, mener kunst og kultur har en egenverdi
og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes
personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov.
Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned
fremmedfrykt og fordommer. Dette medlem mener tilværelsen
er en kontinuerlig dannelsesprosess der stadig nye impulser gir
støtet til fornyet innsikt og erkjennelse. Dette medlem mener
et rikt kulturliv er en god og nødvendig ramme for den
enkeltes muligheter til å realisere det beste i seg selv
og gjennom dette yte sitt beste inn i fellesskapet.
Dette medlem mener kulturpolitikkens
oppgave først og fremst er å åpne muligheter
for utfoldelse og opplevelse for den enkelte. Kulturpolitikken skal
ikke være en styringsmekanisme som gjør kultursatsing
til et instrument for oppnåelse av politiske føringer
og målsettinger. Dersom kulturens frie stilling skal være reell,
er det avgjørende at et mangfold av finansieringsmuligheter
og beslutningstagere sikrer at kulturlivets aktører ikke
kommer inn i noen form for avhengighetsforhold. Dette medlem viser
i denne sammenheng til at Norge nå er inne i en periode
med sterk økonomisk vekst, noe som også har bidratt
til betydelig opptrapping av de statlige bevilgningene til kulturlivet.
Dette medlem mener i lys av samfunnsutviklingen
generelt at en oppbygging av kulturbudsjettet er riktig og nødvendig,
og viser til behandlingen av kulturmeldingen i 2003, der Høyre
gikk inn for fremtidige økninger av kulturbudsjettet.
Dette medlem har merket seg at
føringene overfor Norsk kulturfond og Norsk kulturråd
blir stadig strammere. I årets budsjett er posten for Norsk
kulturfond delt opp i forhold til genre, med egne ledsagende kommentarer
til det enkelte kapittel. Dette medlem mener dette
er et uttrykk for en generell tendens til maktkonsentrasjon, som
vi også har sett i forbindelse med sammenslåingen
av institusjoner inn i det nye filminstituttet. Dette medlem viser
til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på de
offentlige støtteordningene. Dette medlem mener
det er et mål at disse er mest mulig rasjonelt innrettet
slik at de ikke opparbeider unødig byråkrati. Dette
medlem mener imidlertid dette ikke må gjøres
på en måte som leder til maktkonsentrasjon og
nære bånd til den politiske ledelsen av departementet.
Dette medlem mener at markedet
er en viktig arena også for kulturlivets uttrykk. Kulturlivet
representerer et ekspansivt markedsområde og er etter hvert en
viktig økonomisk faktor i de vestlige samfunn. Høyre ønsker å bruke
markedet optimalt og er opptatt av at gode konkurranseforhold også kommer
kulturlivet til gode. Dette medlem mener imidlertid
at markedet har sine klare begrensninger og at det ikke er tilstrekkelig
til å sørge for den bredde, kvalitet og mulighet
til deltagelse som etterspørres av borgere i et moderne
vestlig samfunn. Dette medlem mener derfor det også er
nødvendig med betydelige offentlige tilskudd til kulturlivet,
ikke minst i et relativt lite marked som det norske.
Dette medlem mener at den sterke
veksten i de offentlige tilskuddene til kulturlivet også aktualiserer spørsmålet
om kulturlivets bindinger til staten. Dette medlem mener
i lys av dette at det er nødvendig å finne frem
til flere kilder i tillegg til de offentlige, innenfor et mangfold
av beslutningstagere, der kulturlivet kan hente ressurser. Dette
medlem mener det i denne sammenheng er viktig å skape
bedre relasjoner mellom næringslivet og kultursektoren. Dette
medlem har derfor foreslått å bevilge
ekstra midler til "Forum for kultur og næringsliv" med
sikte på å bygge opp en bredt anlagt kultur- og
næringslivsorganisasjon i Norge.
Dette medlem er opptatt av å styrke
ivaretagelsen og formidlingen av kulturarven i vårt land.
Kunnskap og opplevelse av kulturelle røtter gir et godt
fundament for egen utvikling og følelse av tilhørighet. Kulturarven
er en viktig kulturell fellesnevner som gir et nødvendig
referansegrunnlag for forståelsen av det samfunnet vi lever
i. Dette medlem er derfor opptatt av at ABM-reformen
gjennomføres. Dette medlem mener det er
viktig å fullføre konsolideringen på museumsfeltet.
Ikke bare økonomisk-administrativt, men også i
forhold til å utvikle gode driftsformer og ta ut de synergiene
bedre samkjøring bør gi. Utvikling av felles løsninger
innenfor datateknologi, kommunikasjon, arkiv og magasin er eksempler
på dette. Dette medlem vil understreke at
det fortsatt er betydelige satsinger som gjenstår før
arkiv, bibliotek og museumsfeltet reelt sett er samkjørt. Dette
medlem vil peke på at det nå er viktig å ta
tak i bibliotek- og arkivfeltet. Høyre foreslår
derfor en ekstra satsing for å styrke samarbeidet mellom
bibliotekene i utdanningssektoren og museumsfeltet. Det vises i
denne sammenheng også til Kunnskapsdepartementets budsjett
der Høyre har lagt inn en styrking på bibliotekområdet. Dette
medlem mener også at arkivområdet ikke
har blitt fulgt opp som forutsatt i ABM-meldingen. Viktige deler
av vår felles hukommelse er i ferd med å forvitre,
og det må settes ressurser inn ikke minst i forhold til
mange mindre arkiver, ikke minst i privat eie (bedriftsarkiver,
organisasjonsarkiver osv). Dette medlem foreslår
derfor en ekstra satsing på arkiv, i første omgang
gjennom ekstra bevilginger til Landslaget for private arkiv. Dette
medlem er også opptatt av den immaterielle kulturarven
og vil i denne sammenheng vise til at Norge i 2007 har tiltrådt
UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Dette medlem finner
det påfallende at Regjeringen i en periode da kulturbudsjettet
gjennomgår en generell oppjustering ikke finner rom for å styrke
folkekulturuttrykkene mer. Dette medlem foreslår
derfor økning av en rekke poster med betydning for dette
området, så som Rådet for folkedans og
folkemusikk (den norske folkemusikkscena og Bygda dansar), Landslaget
for spelemenn, Norges Ungdomslags folkedanssatsing og Norsk folkemusikk- og
dansarlag. Dette medlem vil også understreke betydningen
av å ta vare på håndverkstradisjonene, ganske
særlig innenfor de små og verneverdige håndverksfagene. Dette
medlem viser i denne sammenheng til Kunnskapsdepartementets
budsjett der Høyre vil foreslå at stipendordningen
gjennom Norsk håndverksutvikling gjøres til en
permanent ordning med årlige tildelinger av arbeidsstipender.
Dette medlem vil særskilt
legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De
frivillige organisasjonene er en svært viktig arena for
enkeltmenneskers utfoldelse og gir mange mennesker en meningsfylt ramme
for egenaktivitet. De frivillige organisasjonene utgjør
en viktig del av det sivile samfunn. Som noe av "limet" i lokalsamfunnene
bidrar de frivillige organisasjonene til å utløse
store ressurser som settes inn i en rekke samfunnsgavnlige virksomheter. Dette
medlem viser til at Stortinget er inne i behandlingen av St.meld.
nr. 39 (2007-2008) Frivillighet for alle. Høyre vil i denne
forbindelse fremme en rekke forslag med tanke på bedrede
rammebetingelser for de frivillige organisasjonene. I dette budsjettforslaget
fremmer dette medlem forslag om at statens inntekter
fra herreløs arv skal kanaliseres til de frivillige organisasjonene
gjennom en fast ordning der disse pengene gis til driften av de
frivillige organisasjonenes nye TV-kanal i det digitale bakkenettet.
Dette medlem viser til at Regjeringen
utropte 2008 til kulturelt mangfoldsår. Dette medlem har notert
seg at Regjeringen gjennom klare føringer, og uttrykte
forventinger, har signalisert deltagelse til dette fra alle institusjoner
som mottar statlig støtte, oftest innenfor institusjonenes
faste bevilgningsramme. Dette medlem mener dette
er en instrumentell tilnærming som på en uheldig
måte griper inn i forhold til institusjonenes frie stilling. Dette
medlem mener dette neppe er et gavnlig utgangspunkt dersom
man ønsker varige virkninger. Dette medlem synes
også å oppfatte at begrepet mangfold først
og fremst relateres til kulturuttrykk fra innvandrermiljøene. Dette medlem mener
dette er en for snever tilnærming. Dette medlem mener
mangfold i kulturlivet først og fremst oppnås
dersom man bidrar til at vi i Norge opparbeider et tolerant samfunn
med et generelt klima for mangfold. Dette krever først
og fremst mangfold i forhold til ressurser, kilder til økonomi
og stor bredde blant beslutningstagere.
Dette medlem mener det er viktig å ta
inn over seg at Norge er et flerkulturelt samfunn. Dette
medlem mener de kulturelle bidragene nye landsmenn bidrar
med er en viktig berikelse for norsk kulturliv. Dette medlem mener
derfor det er viktig å stimulere de initiativer som kommer
fra innvandrermiljøene selv og bidra til at disse får
utviklingsmuligheter og blir synliggjort i det offentlige rom. Dette
medlem har derfor foreslått ekstra bevilgninger
til institusjoner som Nordic Black Theatre, Cosmopolite, Du store
verden og Samspill.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å åpne opp for veksten og stimulere initiativene
på det frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater
og dans. Dette medlem vil derfor styrke en rekke
frie grupper samt institusjoner og ordninger med særlig
betydning for dette feltet. Dette medlem har derfor
foreslått å styrke basisfinansieringen for frie
scenegrupper og instanser som arbeider med utvikling av ny norsk dramatikk,
så som Det Åpne Teater og Norsk dramatikkfestival.
Dette medlem er opptatt av at
litteratur gis god formidling. Høyre har derfor i sitt
alternative budsjett gått inn for å bygge ut innkjøpsordningen
for skjønn og faglitteratur med to nye satsinger henholdsvis
innenfor lettlest litteratur og med sikte på læresteder
i utlandet som underviser i norsk.
Dette medlem noterer seg at Nordnorsk
Kulturråd ble nedlagt i 2007. Dette medlem viser
i den forbindelse til budsjettarbeidet for inneværende år
der Høyre foreslo en styrking av de statlige bidragene
til Nordnorsk Kulturråd. Dette medlem viser
også til at det har pågått et arbeid
for å etablere en ny instans som skal videreføre
Nordnorsk Kulturråds arbeidsoppgaver, men at denne ennå ikke
er på plass. Dette medlem konstaterer at
midlene til en rekke frittstående aktører i Nord-Norge
har falt bort for budsjettåret 2008. Dette medlem mener
dette er svært uheldig og legger tre millioner kroner til
en egen pott, administrert av Norsk kulturråd i påvente
av en egen instans for Nord-Norge, til disse formålene.
Dette medlem viser til at gjennomføringen
av opprettelsen av det nye filminstituttet er i full gang. Dette
medlem mener man i denne sammenheng bør være
våken i forhold til mulighetene for maktkonsentrasjon på filmområdet. Dette
medlem mener grepet med det nye filminstituttet fordrer
at man stryker filmiljøene andre steder i landet. Dette
medlem konstaterer at de regionale filmfondene har fått
klare begrensninger i forhold til hvordan deres filmer kan være
finansiert. Dette medlem konstaterer også at det
ikke er foreslått vesentlig styrking av filmarbeidet ute
i regionene. Dette medlem mener man i fremtiden må styrke
dette arbeidet.
Dette medlem mener det er på høy
tid med en grunnleggende gjennomgang av virkemidlene innenfor mediepolitikken.
Dagens virkemiddelapparat ble utviklet i en tid svært
forskjellig fra vår virkelighet, eksempelvis før
Internett ble tilgjengelig. Dette medlem mener produksjonstilskuddet
i pressestøtten gradvis bør trappes ned. Dette
medlem mener et nytt virkemiddelapparat bør støtte
opp under nye initiativer og bidra til et mer dynamisk mediefelt.
Viktige elementer i dette bør være stor grad av
tilgang for brukere og innholdsleverandører. Like vilkår
mot brukerne og gode fungerende konkurranseforhold aktørene
imellom.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 6 | A, SV, Sp | Høyre |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 80 | Herreløs arv går
til frivillige organisasjoner | 0 | 0 (0) | 11 000 (+11
000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 39 631 | 39 631 (0) | 42 631 (+3
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 138 749 | 138 749 (0) | 146 949 (+8
200) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 305 | 42 305 (0) | 47 305 (+5
000) |
| 79 | Til disposisjon | 11 900 | 10 400 (-1
500) | 8 900 (-3
000) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 | 68 755 (+1
500) | 68 255 (+1
000) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 106 744 | 106 744 (0) | 107 744 (+1
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 255 175 | 255 175 (0) | 254 175 (-1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 45 582 | 45 582 (0) | 47 582 (+2
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 26 902 | 26 902 (0) | 31 902 (+5
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 365 566 | 365 566 (0) | 366 566 (+1
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 125 120 (0) | 127 120 (+2
000) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 14 843 | 14 843 (0) | 16 643 (+1
800) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 794 | 6 794 (0) | 8 794 (+2
000) |
334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 19 682 | 23 682 (+4
000) | 19 682 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 20 479 | 20 479 (0) | 22 479 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 28 503 | 24 503 (-4
000) | 28 503 (0) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 | 264 452 (0) | 104 452 (-160 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 6
227 251 | 6
227 251 (0) | 6
108 251 (-119 000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
021 720 | 1
021 720 (0) | 1
021 720 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 5
205 531 | 5
205 531 (0) | 5
086 531 (-119 000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 0 | -119
000 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
kunst og kultur har en egenverdi og er viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette
medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer
til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen
skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele
landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk
som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som
vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både
det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Dette medlem viser
til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet
og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til
at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for
den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener
den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet,
vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem mener det offentlige
har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst
og kultur - først og fremst ved å sørge
for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan
utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre
tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge
for faste støtteordninger, og ved å sikre det økonomiske
grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner og organisasjoner.
Det er en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre
formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt
nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken
må legge vekt på å stimulere lokale og
regionale kulturaktiviteter, samt aktivt samspill mellom profesjonelle
kunstnere og amatører.
Dette medlem viser til at arbeidet
med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid,
står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig
at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser
for sitt arbeid. Dette medlem ønsker å styrke
frivillig sektor, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der barns og unges kulturaktivitet på lokalt
nivå foreslås styrket med 2,5 mill. kroner. Dette
medlem ønsker å gi barne- og ungdomsorganisasjonene økt
handlefrihet som vil komme barn og unge over hele landet til gode.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid
mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år
har kirken vært en viktig forvalter av vår felles
kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen
kirkemusikken.
Dette medlem vil gi et løft
til kirkens kulturarbeid, og viser til kirkens eget initiativ om å etablere
et kulturnettverk med regionale kultursentra samt til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
4,5 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem er opptatt av at
de frivillige organisasjonene har mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår,
og imøteser en gjennomgang av momsregelverket
for frivillige organisasjoner.
Dette medlem merker seg at et
utvalg nedsatt av Finansdepartementet skal utrede regelverket for
merverdiavgift på kulturområdet, men at utvalget
ikke har som mandat å vurdere nullsats.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag
er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle
kulturlivet. Dette medlem ønsker å legge til
rette for gode arbeidsforhold for korps, kor og orkestre og andre
lokale kulturaktiviteter slik at de blir levende og levedyktige
lokale kulturaktører til beste for både utøvere,
publikum og lokalsamfunnet som helhet. Dette medlem mener
det bør etableres et eget instrumentfond for skoleorkestre.
Dette medlem har merket seg at
frivillige organisasjoner det siste året har gjort et aktivt
arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
2 mill. kroner til Frikanalen utover Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at frivillig
kulturliv i dag er organisert både gjennom landsdekkende
sjangerorganisasjoner, paraplyorganisasjoner og gjennom lokale lag og
foreninger. Disse nettverkene genererer aktiviteter for de ulike
sjangerområder og på tvers av disse. Sammenlignet
med forholdene i andre land er norsk frivillig kulturliv kjennetegnet
ved å ha sterke og velfungerende organisasjoner med stor
tilslutning. Det er viktig at de totale offentlige midler som settes
inn på området, er på et tilstrekkelig
nivå og at de fortsatt kanaliseres på en slik måte
at det stimulerer til frivillig organisering og kvalitativ utvikling. Dette
medlem mener det offentliges rolle i økonomifordelingen
ikke må fungere slik at organisasjonenes betydning og driftsvilkår
undergraves. Dette medlem understreker at en forutsetning
for et levende organisasjonsliv er at de frivillige organisasjonene
har tilstrekkelig frihet til å ivareta sitt verdigrunnlag
og sin sjangerkompetanse.
Dette medlem vil understreke
betydningen av skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
er foreslått hevet.
Dette medlem peker på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige
rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser
nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at
Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass
i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være
tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale
kulturlivet. Dette medlem mener kulturell vekst og
modning må starte i barneårene. Dette medlem mener
det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet
at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares,
oppdateres og formidles på en fullgod måte. Dette
medlem vil peke på at faglig og økonomisk større
og mer robuste museumsenheter også kan bidra til å styrke
det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Dette
medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der arkiv, bibliotek og museum foreslås
styrket med 5,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem registrerer at Regjeringen
bruker mye av Norsk Tippings fondspenger til ombygging av gevinstautomatene.
I tillegg til å oppfylle avtalen om 933 mill. kroner i
kompensasjon til de frivillige organisasjoner som mottok inntekter
fra gevinstautomater, vil dette medlem prioritere å gi
støtte også til de organisasjoner som ikke har ønsket å motta
inntekter fra gevinstautomater.
Dette medlem understreker betydningen
av at alle får mulighet til å utøve idrett
og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største
frivillige bevegelser, og dette medlem er opptatt
av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår.
Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet
for barn og unge.
Dette medlem mener at ytringsfriheten
er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende
offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er
det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre
informasjonskilder. Dette medlem mener at kontroll
over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft over
opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft
ikke bør være konsentrert hos én eller noen
få aktører.
Dette medlem vil peke på at
allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de
skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet,
og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener
det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare
kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK
har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar
for et variert programtilbud.
Dette medlem har gjennom kapitler
og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen.
Dersom Kristelig Folkepartis forslag hadde blitt vedtatt, ville
følgende områder blitt styrket utover Regjeringens
forslag:
| | | mill. kr |
Kap 315 | Post 72 | Frifond | 2,5 |
Kap 315 | Post 79 | Frikanalen -TV-kanal for
frivillige organisasjoner | 2,0 |
Kap 320 | Post 74 | Musikk i fengsel og frihet | 1,0 |
Kap 320 | Post 74 | Aktivitetsstøtte
til lokalt korarbeid | 1,0 |
Kap 320 | Post 74 | Kulturkirken Jacob | 0,50 |
Kap 323 | Post 78 | Dissimilis | 1,0 |
Kap 325 | Post 73 | ABM, Arkivformål | 2,5 |
Kap 326 | Post 1 | Bjørnsonåret
2010 | 1,0 |
Kap 326 | Post 55 | Utrop. Avis for det flerkulturelle
Norge. | 0,5 |
Kap 326 | Post 78 | Leser søker bok | 0,5 |
Kap 326 | Post 78 | Norsk Bibliotekforening | 0,50 |
Kap 328 | Post 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 2,5 |
Kap 329 | Post 78 | Landslaget for lokal- og
privatarkiv | 0,5 |
I tillegg vises til Kristelig Folkepartis forslag
under ramme 16 om 4,5 mill. kroner til startbevilgning til Kirkens
kulturarbeid, samt forslag fra Kristelig Folkeparti om 10 mill.
kroner til kultursatsinger under Utenriksdepartementets område,
utover Regjeringens forslag.
Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der satsinger
under ramme 3 ble foreslått økt med 16 mill. kroner
utover Regjeringens forslag. Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble
nedstemt ved Stortingets behandling 2. november 2007. Kristelig
Folkepartis prioriteringer fremgår av Budsjett-innst. S.
I (2007-2008), samt tabellen nedenfor.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 6 | KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 30 000 | 32 500 (+2
500) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 6 500 | 8 500 (+2
000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 138 749 | 141 249 (+2
500) |
323 | | Musikkformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 | 68 255 (+1
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 26 902 | 29 402 (+2
500) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 365 566 | 366 566 (+1
000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 125 620 (+500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 406 | 91 406 (+1
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 636 178 | 638 678 (+2
500) |
329 | | Arkivformål | | |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 6 794 | 7 294 (+500) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 6
227 251 | 6
243 251 (+16
000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
021 720 | 1
021 720 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 5
205 531 | 5
221 531 (+16
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 16 000 |
Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei
Grande, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å bevilge kr 5 319 331 000
under rammeområde 3, noe som er 113,8 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som
samfunn. Dette medlem legger vekt på at kunst
og kultur har en verdi i seg selv og er av avgjørende betydning
for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Venstre
vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk
kultur, samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får
et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles
i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og
andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken
være åpen, preget av demokratiske prosesser og
basert på respekt for alle kulturytringer.
Dette medlem mener at det offentlige
har en viktig rolle å spille i utviklingen av kunst og
kultur - først og fremst ved å sørge
for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan
utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre
tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge
for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske
grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en
viktig oppgave for staten å bidra til å sikre
formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt
nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken
må også legge vekt på å stimulere
lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill
mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Dette medlem vil peke på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige
rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser
nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at
Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass
i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være
tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale
kulturlivet.
Dette medlem vil også påpeke
viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for
kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha
muligheten til å kunne ta vare på sine språk
som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.
Dette medlem viser til at Norge
har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er
nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk
på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener
det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur
og kultur styrkes. Dette medlem vil understreke språkets
betydning for kultur og identitet.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av arbeidet med å bedre forholdene for frivilligheten
ved å samordne den statlige politikken med hensyn til frivillig
sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes
som et instrument for det offentlige.
Dette medlem vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv.
Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er
sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan
sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen
om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner,
og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.
Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette
medlem merker seg i denne forbindelse at Regjeringen nok
en gang ikke følger opp Museumsreformen tilstrekkelig i
sitt budsjettforslag, og foreslår derfor å øke
bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 20 mill. kroner for
bedre å kunne følge opp denne reformen og styrke
museene.
Dette medlem viser i denne forbindelse
for øvrig til Venstres forslag under rammeområde
13 om å bevilge 4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret
2009, forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill.
kroner samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.
Dette medlem vil videre fremheve
betydningen av å holde folkemusikken og dansen i hevd.
Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i
hevd, gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår
derfor å bevilge 1 mill. kroner til organisasjonenes arbeid
på feltet. Dette medlem foreslår
også 2 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda
Dansar til flere fylker. Videre vil dette medlem påpeke
at det pr. i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale,
særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står
i fare for å bli ødelagt på grunn av
alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette
fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke
arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter
med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet
til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette
medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv med
1,5 mill. kroner.
Etter dette medlems mening er
det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud.
Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både
barn, ungdom og voksne. Bibliotekene har en nøkkelrolle
i både å formidle litteratur og annen kunst og
samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for
kunnskap og informasjon. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å forsterke biblioteksatsingen med 25 mill.
kroner. Summen skal blant annet fordeles på følgende
tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek, Biblioteksvar, Norsk
Digitalt Bibliotek, investeringsprogram for biblioteklokaler og
kompetanseutvikling for ansatte.
Dette medlem ønsker
også å utvide innkjøpsordningen for litteratur,
og da særlig med tanke på skolebibliotekene. Dette
medlem ønsker på generelt grunnlag å styrke
skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek
er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære
seg å lære. Dette forutsetter at skolebibliotekene
har et godt bokutvalg. Av de totalt 1 550 eksemplarene
i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur blir
pr. i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene
og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Det eksisterer ca. 3 600
barne- og ungdomsskoler. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning
med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte
alle skolebibliotekene, vil det da måtte kjøpes
inn ca. 3 000 flere eksemplarer pr. tittel enn i dag. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen
med om lag 47 mill. kroner pr. år for å kunne
dekke alle skolebibliotek i grunnskolen.
Tilsvarende ønsker dette medlem å øke
bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning
for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny
norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene.
Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst
essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. Dette
medlem ønsker å styrke denne ordningen
med 3 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig å ha
gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 10 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend. Dette
medlem ønsker også å bevilge
5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie
gruppene.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke kunnskapen om frivillighetens rolle
og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket
forskning knyttet til frivillighet. Dette medlem har
merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet
er avsatt en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til
et slikt forskningsprogram, og foreslår i tråd
med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap å øke
bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner. Dette
medlem legger til grunn at dette bare er igangsettingen
av et mer omfattende program.
Etter dette medlems mening er
det viktig å opprettholde både antall distriktsbokhandlere
og breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Dette medlem merker
seg at Regjeringen - i tråd med initiativet fra Venstre
- har opprettet en ordning med bokhandlerstøtte i distriktene
over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette
medlem er fornøyd med dette, men vil styrke ordningen
med ytterligere 2 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke
viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for
kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha
muligheten til å kunne ta vare på sine språk
som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil
derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner
utover Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center
for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela-Stiftelsen
Horisont og Nordic Black Theater til gode. Dette medlem ønsker
også å styrke bevilgningen til den flerkulturelle
avisen Utrop med 1 mill. kroner.
Venstre ønsker et kraftig og forpliktende
nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker
seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet,
men vil i tillegg til ovenstående øke støtten
til følgende tiltak utover Regjeringens forslag:
– Driftstilskudd
til Saemien Sijte: 0,2 mill. kroner
– Videreføring av byggeprosessen
ved Agder naturmusem og botaniske hage: 2 mill. kroner.
– Sikre fremdrift i prosjekteringsfase
for nybygg ved Varanger museum - Vadsø museum/Ruija
Kvenmuseum: 0,5 mill. kroner.
– Styrke musikkarbeid blant barn
og unge i Norsk ungdomssymfoniorkester: 0,3 mill. kroner.
– Sikre Oslo Camerata driftstilskudd
og fast plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.
– Styrke forberedelsesarbeidet
til Hauge/Tveitt-jubileet: 0,2 mill. kroner.
– Forberedelse til markering av
Bjørnson-året 2010: 1,5 mill. kroner.
– Styrking av arbeid relatert
til Den kulturelle skolesekken gjennom Norsk Scenekunstbruk: 1,5
mill. kroner.
– Videreutvikling og drift av
KIK-databasen v/ Kunstnernes Informasjonskontor: 0,3 mill.
kroner.
– Styrke bevilgningen til Stavanger
symfoniorkester: 1 mill. kroner.
– Oppstartsbevilgning til nasjonalt
dokumentasjonssenter for performance ved Kunstbanken - Hedmark Kunstsenter:
1,5 mill. kroner.
– Kompensere for lavt tilskudd
i forhold til publikumstall ved Haugesund teater: 1,5 mill. kroner.
– Øke bevilgningen til
klubbstøtteordningen for å bidra til mer grasrotaktivitet
i norsk rock: 1 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt
tilført økte midler i løpet av de to
siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at
det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken
over Kultur- og kirkedepartementets budsjett - all den tid den såkalt
styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig
for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette
medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne
denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees
i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge
5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige
organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.
Dette medlem vil understreke
at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende
folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for
politisk demokrati, og det er derfor viktig at vi har et mangfold
av aviser, etermedier og andre informasjonskilder.
Dette medlem vil peke på at
allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de
skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet,
og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener
det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare
kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK
har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar
for et variert programtilbud.
Dette medlem støtter
ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et
mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre
et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner
pr. avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. 3-4 aviser som i dag
mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet
sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre
til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres
ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet
utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt
satsing på kultur.
Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet 2008
ble nedstemt under finansdebatten 27. november 2007. Venstre
foreslo at rammeområde 3 ble satt til kr 5 319 331 000,
jf. Venstres alternative statsbudsjett slik dette fremkommer av
Budsjett-innst. S . nr. 1 (2007-2008) og tabellen nedenfor, noe
som er 113,8 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 6 | A, SV, Sp | V |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 6 500 | 6 500 (0) | 10 000 (+3
500) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 69 700 | 69 700 (0) | 72 400 (+2
700) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 138 749 | 138 749 (0) | 145 849 (+7
100) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 305 | 42 305 (0) | 35 505 (-6
800) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 99 214 | 99 214 (0) | 109 214 (+10
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 52 073 | 52 073 (0) | 52 373 (+300) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 156 790 | 156 790 (0) | 157 790 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 67 255 | 67 255 (0) | 73 255 (+6
000) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 56 910 | 56 910 (0) | 63 410 (+6
500) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 255 175 | 255 175 (0) | 256 675 (+1
500) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek
og museer | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 855 | 62 855 (0) | 82 855 (+20
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 125 120 | 125 120 (0) | 175 120 (+50
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 90 406 | 90 406 (0) | 117 406 (+27
000) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 264 452 | 264 452 (0) | 248 452 (-16
000) |
| 76 | Tilskudd til
minoritetsspråklige
publikasjoner | 1 487 | 1 487 (0) | 2 487 (+1 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 6
227 251 | 6
227 251 (0) | 6
341 051 (+113
800) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
021 720 | 1
021 720 (0) | 1
021 720 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 5 205
531 | 5 205
531 (0) | 5 319
331 (+113
800) |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen der
departementet redegjør for det graderte styrings- og kontrollsystemet
departementet praktiserer for tilskuddsbevilgninger, jf. omtale
på sidene 26-27. Flertallet merker seg omtalen
av forvaltningen av enkelttilskudd (styringstype 3), der det i proposisjonen
står følgende:
"Størrelsen på tilskuddene under
denne gruppen varierer, men de fleste tilskuddene er relativt små.
For denne gruppen blir det ikke stilt krav om spesifikke resultatmål
og -indikatorer. Målsettingen med disse tilskuddene er å gi
generell støtte til vedkommende formål. Det stilles
imidlertid krav om årsrapport og regnskap og at tilskuddet
forvaltes etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet.
Dessuten vil det selvfølgelig, i de tilfeller hvor Stortinget
har knyttet bestemte forutsetninger til bevilgningen, bli etablert
et kontroll- og styringssystem som sikrer at disse forutsetningene
oppfylles."
Flertallet har videre merket
seg at departementet viser til at det er:
"(... ) viktig å ha et styringssystem som
minimaliserer den administrative belastningen for tilskuddsmottakerne.
Ofte vil tilskuddsmottakerne være små institusjoner,
i mange tilfelle frivillige organisasjoner, med små administrative
ressurser. I St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle er
det understreket behovet for å redusere den administrative
belastningen ved pålegg fra offentlige myndigheter, slik
at organisasjonene kan frigjøre energi og engasjement til
sine primæroppgaver."
Flertallet legger til grunn at
dette er en stadfesting av gjeldende regelverk og praksis, og slutter
seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med en effektivisering av departementet ville det være
mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener
at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer
rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved
færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private,
i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.
Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag
vil departementet også få færre oppgaver
- hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.
Komiteen viser til Stortingets
tilslutning til departementets forslag i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003)
om å oppheve de gjeldende regler for utbetalingsautomater, og
samtidig gi Norsk Tipping AS enerett til oppstilling av slike automater
fra 2005. Stortingets vedtak ble brakt inn for domstolene av flere
automatoperatører som påstod at vedtaket var i
strid med EØS-avtalen. Automatoperatørene fikk
medhold i Oslo tingretts dom i oktober 2004. Staten anket til lagmannsretten
som i august 2005 ga staten medhold i at enerettsmodellen er i samsvar
med EØS-avtalen. Automatoperatørene anket i september
2005 saken til Høyesterett. I november 2005 kunngjorde
EFTAs overvåkningsorgan, ESA, at de ville ta ut traktatsbruddsøksmål
mot Norge for EFTA-domstolen, fordi enerettsmodellen etter ESAs vurdering
var i strid med EØS-avtalen. I mars 2007 avsa EFTA-domstolen
en dom som slo fast at enerettsmodellen ikke er i strid med EØS-avtalen,
og at Norsk Tipping derfor kan ha enerett i tråd med Stortingets
tilslutning til Ot.prp. nr. 44 (2002-2003). EFTA-domstolen støttet
Stortingets begrunnelse for enerettsmodellen. EFTA-domstolens støtte
til spillemonopol i Norge anerkjenner monopolordninger som redskap
for å verne om samfunnsinteresser, i dette tilfelle å begrense spilleavhengighet.
Høyesterett kom til samme resultat i dom 26. juni
2007.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Regjeringen fører en streng og kontrollert statlig
spillpolitikk. Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges
nøye, og spill som står i fare for å utløse
spilleavhengighet, skal ikke igangsettes eller skal alternativt
stoppes. Med utgangspunkt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer,
som ble vedtatt i 2005, er det igangsatt en befolkningsundersøkelse
av spilleadferd og spilleproblemer. Denne undersøkelsen
utføres av SINTEF Helse på oppdrag av Lotteritilsynet.
Undersøkelsen er utformet slik at resultatene skal bli
sammenliknbare med resultatene fra befolkningsundersøkelsen
utført av SIRUS i 2002. En informasjonskampanje mot gambling,
spesielt rettet mot ungdom og yngre voksne, ble også igangsatt
i 2006. Lotteri- og stiftelsestilsynet har også etablert
nettstedet www.spillansvarlig.no. Hjelpelinjen for spilleavhengige
har vært et permanent tilbud siden 1. januar 2005.
Komiteen vil understreke at spillavhengighet
fortsatt er et betydelig problem i Norge. Det er viktig at undersøkelser,
kampanjer og tilbud til spilleavhengige opprettholdes og i stor
grad finansieres fra Norsk Tippings spilleoverskudd, som nedfelt
i Handlingsplanen mot pengespillproblemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke
viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten
påvirkning fra verken store aktører i markedet
eller fra politisk ledelse. Tilsynet bør advares mot å ensidig
tro at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel
for å bekjempe spilleavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke
effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill.
Det er viktig å inngå nærmere samarbeid
med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen
av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes.
Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket
som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal bekjempe
spilleavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for
dem som ikke er avhengige eller i faresonen for å bli det.
Disse medlemmer vil presisere
at bærebjelkene i spillpolitikken bør være
størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner,
en reduksjon av spilleavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.
Disse medlemmer merker seg også at
det i dag er langt færre tilsynsobjekter for tilsynet å følge
med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de
aktører som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har
foreslått et totalforbud mot gevinstautomater på grunn
av de store sosialpolitiske konsekvensene av spilleavhengighet. Dette
medlem viser til Dokument nr. 8:91 (2005-2006) om å starte
arbeidet med et forbud mot spilleautomater. Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti har ønsket å gi
kommunene en hjemmel til å nekte utplassering av gevinstautomater fra
Norsk Tipping A/S og har fremmet forslag om dette, jf.
Dokument nr. 8:59 (2005-2006) om kommunalt selvstyre når
det gjelder utplassering av gevinstautomater.
Dette medlem viser til at da
Stortinget vedtok å innføre automatmonopol, ble
det samtidig vedtatt at frivillige organisasjoner skulle få 933
mill. kroner fra Norsk Tippings fond som kompensasjon for bortfall
av gevinstautomater. Dette medlem registrerer at Regjeringen
bruker mye av fondspengene til ombygging av gevinstautomatene. Dette
medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der
Kristelig Folkeparti foreslår at hele dette fondet fordeles
til frivillige lag og organisasjoner i 2008. I tillegg til å oppfylle avtalen
om 933 mill. kroner i kompensasjon til de frivillige organisasjoner
som mottok inntekter fra gevinstautomater, vil dette
medlem prioritere å gi støtte også til
de organisasjoner som ikke har ønsket å motta
inntekter fra gevinstautomater.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at innføringen
av automatmonopolet skjedde i forståelse med mange av de frivillige
organisasjonene. Et viktig element i dette var at Stortinget vedtok
en kompensasjonsordning på 933 mill. kroner hentet fra
Norsk Tipping. Flertallet mener de partiene som sto
bak vedtaket om innføring av monopolet, må være
forpliktet av dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener Regjeringen har fulgt dette opp gjennom den kompensasjonsordningen
det nå legges opp til gjennom overføringer fra
Norsk Tippings reservefond. Dette flertallet støtter
Regjeringen i dette.
Komiteen viser til budsjettforslaget
som samlet sett innebærer en økning på 8,4
pst. (24,2 mill. kroner) til frivillighetsformål i 2008
sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I tillegg merker komiteen seg
at budsjettforslaget også inneholder forslag over Finansdepartementets
budsjett som innebærer avgiftslettelser for frivillig sektor
på til sammen 40 mill. kroner for kommende budsjettår.
Komiteen viser til at Finansdepartementet
har nedsatt et utvalg med mandat til å utrede regelverket for
merverdiavgift på kulturområdet, herunder også en varig
merverdiavgiftsordning for frivillige lag og organisasjoner. Komiteen er
kjent med at utvalget skal avgi sin innstilling i desember i år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 23 (2007-2008) om endringer i statsbudsjettet
for 2007 med forslag om å øke tilskuddet til merverdiavgiftskompensasjon
for inneværende år med 3, 7 mill. kroner for å unngå avkorting
i kompensasjonen til de organisasjoner som har søkt på ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at utgangspunktet
for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige
organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som
følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Stortinget vedtok å innføre en todelt modell
for tilbakebetaling av merverdiavgift til organisasjoner, enten
på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Disse
medlemmer forutsetter at merutgiftene i 2007 kompenseres
fullt ut til organisasjonene som leverer dokumenterte søknader.
Disse medlemmer foreslår
derfor at kap. 0315 post 70 omgjøres til en overslagsbevilgning,
slik at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene
som følge av merverdiavgiftsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det som følge av momsreformen i 2001 ble vedtatt en
momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer merker seg at bevilgningsnivået for 2007
kunne føre til en prosentvis avkorting for alle kvalifiserte
søkere. Disse medlemmer ber departementet
sørge for at organisasjonene har forutsigbare rammevilkår,
slik at alle kvalifiserte får full kompensasjon for innbetalt
tjenestemoms. Disse medlemmer forutsetter at det
i kompensasjonsberegningen samtidig tas høyde for påløpte
renter i perioden.
Disse medlemmer viser til at
enkelte nye tjenester er avgiftsbelagt etter 1. juli 2001.
Dette dreier seg i hovedsak om overnattingstjenester og innenlands
reiser. Enkelte frivillige organisasjoner innbetaler derfor tjenestemoms
som de med dagens beregning ikke får tilbakebetalt. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008)
der disse partier foreslår at tjenester som er avgiftsbelagt
etter 1. juli 2001 derfor også må tas
inn i ordningen, slik at alle frivillige organisasjoner behandles
etter de samme prinsippene.
Disse medlemmer viser til at
utvalget som skal utrede regelverket for merverdiavgift på kulturområdet,
ikke har som mandat å vurdere nullsats. Disse medlemmer er
svært overrasket og finner det noe underlig at utvalget
ikke har som mandat å vurdere spørsmål
knyttet til nullsats for frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig med utredning,
slik at Stortinget kan få seg forelagt en egen sak vedrørende
nullsats på moms, gradert moms og tjenestemoms for frivillige
lag og organisasjoner.
Komiteen viser til proposisjonen
og merker seg at budsjettforslaget vil gi rom både for
en økning på 10 000 kroner i det statlige
tilskuddet til eksisterende frivillighetssentraler, og opprettelse
av 13 nye sentraler i 2008. I tillegg foreslås det midler
til kompetanseutvikling og andre prosjekter for utvikling av frivillighetssentralene. Komiteen merker
seg at den statlige innsatsen for utvikling av slike møteplasser
så langt i denne stortingsperioden dermed øker
med til sammen 50 nye frivillighetssentraler.
Komiteen støtter bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den markante økningen i bevilgningen til Frifond
i inneværende års budsjett og som til dels videreføres
i budsjettforslaget for 2008. Flertallet har i den
forbindelse merket seg formuleringene i St.meld. nr. 39 (2007-2008)
der Regjeringen varsler en fortsatt opptrapping av tilskuddet til
Frifond over statsbudsjettet, samt en ny evaluering av ordningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at økningen i bevilgningene til Frifond
i 2006, 2007 og i budsjettforslaget for 2008, representerer et markant
skifte fra den nedbygging av tilskuddsordningen som regjeringen
Bondevik II sto for, ved at den foreslo avviklet all støtte
til Frifond over budsjettforslaget for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Frifond
er en meget godt fungerende ordning. Gjennom Frifond tilføres
de lokale lagene, og uavhengige grupper, midler direkte til aktivitet
uten innholdsmessige føringer utover det som følger
av dagens deling mellom paraplyorganisasjonene og at midlene er
rettet inn mot barn og unge. Disse medlemmer mener
denne friheten er en viktig kvalitet det er riktig å videreføre.
Disse medlemmer har med bekymring
notert at Regjeringen i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for
alle, hevder at den vil utvide ordningen med sikte på å styrke
integreringsarbeidet blant innvandrere. Disse medlemmer mener
integrering er viktig og at midler bør settes av til dette
formålet, men mener ikke det er riktig å legge
føringer på Frifond-midlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener for øvrig at midler særlig rettet
mot integrering fortrinnsvis bør komme fra Arbeids- og
inkluderingsdepartementet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å støtte opp
om frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå og
viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Frifond
foreslås økt med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at satsingen på Frifond-ordningen
som blir signalisert i St.meld. nr. 39 (2006-2007), må følges
opp gjennom reelle økninger i statsbudsjettene. Disse
medlemmer vil også påpeke at det er viktig
at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom
de nasjonale paraplyorganisasjonene. Disse medlemmer viser
for øvrig til disse partiers merknader vedrørende
Frifond i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener et frivillighetsregister
vil kunne være et godt redskap for bedre samhandling mellom
offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, og bidra til
forenkling og avbyråkratisering av arbeidet i frivillig
sektor. Flertallet merker seg at arbeidet med utvikling
av et frivillighetsregister vil sluttføres i løpet
av 2008 med sikte på oppstart fra 1. januar 2009.
Flertallet vil peke på at
etablering av et frivillighetsregister bør sees i sammenheng
med etablering av en ny merverdiavgiftsordning.
Flertallet registrerer at det
kan bli aktuelt for Norsk Tipping å benytte registeret
i forbindelse med "grasrotandel" og at Norsk Tipping i den sammenheng vil
belastes med en del av utviklingskostnadene. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser for øvrig
til proposisjonen og støtter bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig
i at et godt utformet frivillighetsregister vil være et
tjenlig redskap for en rekke ordninger som kan bedre rammevilkårene
for de frivillige organisasjonene. Målsettingen må være
at registeret favner svært bredt, at det ikke representerer
stor administrativ belastning for brukerne og at det er klare besparelser
i forhold til søknadsrutiner, rapporteringer osv. Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling av saken om frivillighetsregisteret i
juni 2007 der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti
og Venstre mente saken var dårlig utredet og ønsket
saken sendt tilbake til Regjeringen. Disse partiene var da særlig bekymret
for at frivillighetsregisteret slik det var foreslått ville
bli for byråkratisk for små organisasjoner, dessuten
ble det ikke godtgjort at registeret ville føre til administrative
besparelser. Disse medlemmer tar til etterretning
at frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet på grunnlag
av den da foreliggende saksfremstilling. Disse medlemmer noterer
seg at Regjeringen nå viderefører arbeidet med
sikte på en etablering av registeret i løpet av
2008. Disse medlemmer er avventende til at Regjeringen
følger opp sine forsikringer om at registeret også vil
ivareta de små organisasjonene og at det vil være
administrativt besparende for frivilligheten. Disse medlemmer noterer
seg også at den såkalte "grasrotandelen" i Norsk
Tipping er tenkt knyttet til frivillighetsregisteret. Innretningen
på dette vil således være avgjørende
for hvordan "grasrotandelen" vil slå ut i praksis. Disse
medlemmer er for øvrig skeptisk til å innføre
en ordning som gjør at de frivillige organisasjonene bringes
inn i en situasjon der inntektsarbeidet gjøres mer krevende,
fordi de må sette ressurser inn på markedsføring
overfor spillerne.
Disse medlemmer viser til Innst.
O. nr. 93 (2006-2007) der disse partier legger til grunn at hele bredden
av frivillige organisasjoner gis registreringsrett i frivillighetsregisteret. Disse
medlemmer har ved Stortingets behandling av frivillighetsregisteret pekt
på svakheter knyttet til organiseringen av registeret,
særlig knyttet til organisasjoner som i overveiende grad
representerer mindre frivillige lag og grupper. Disse medlemmer er
bekymret for om frivillighetsregisteret blir tilgjengelig for små lag
og grupper, men konstaterer at registeret er vedtatt og er i opprettelsesfasen. Disse
medlemmer understreker betydningen av at også små lag
og foreninger får registreringsrett, noe som
blir særlig viktig dersom en knytter spesielle rettigheter
og plikter til registreringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader i Innst. O. nr. 93 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener frivillig virksomhet innenfor
Den norske kirke må få rett til å registreres
i frivillighetsregisteret på lik linje med annen frivillig
virksomhet. Disse medlemmer mener det mest hensiktsmessige vil være
at de menigheter og kirkelige fellesråd som f.eks. barnekor,
besøkstjenester eller lignende er organisert under, får
registreringsrett. Disse medlemmer vil understreke at en slik ordning
vil gi frivillig virksomhet innenfor Den norske kirke samme vilkår
for registrering som frivillig virksomhet innenfor andre trossamfunn."
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
39 (2006-2007) Frivillighet for alle.
Komiteen merker seg at det i
budsjettforslaget for 2008 er foreslått statlige midler
til finansiering av et eget forskningsprogram for frivillig sektor,
noe også frivillige organisasjoner selv har tatt til orde
for og som også er redegjort for i St.meld. nr. 39 (2006-2007)
Frivillighet for alle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld.
nr. 39 (2006-2007) hvor Regjeringen vil tilrettelegge for etablering av
en åpen kanal i det digitale bakkenettet for fjernsyn for
ikke-kommersielle aktører. Foreningen Frikanalen er nå etablert,
og det tas sikte på at kanalen er på lufta i løpet
av våren 2008. Det er behov for midler for at kanalen skal
kunne gi et tilbud hele frivillig sektor kan benytte seg av.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at departementet
påser at organiseringen av prosjektet samt spørsmål
knyttet til redaktøransvaret er tilfredsstillende løst.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å sette
av midlene fra herreløs arv til dette formålet.
Dette utgjorde sist år 11,6 mill. kroner. Dette
medlem legger til grunn at dette etableres som en permanent
ordning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at frivillig sektor har tatt
viktige initiativ for å ta i bruk nye muligheter i det
digitale bakkenettet. Dette medlem mener ikke-kommersiell kringkasting
i det digitale bakkenettet er av stor verdi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der kap. 315
post 79 Ymse frivillighetsformål foreslås økt
med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Foreningen Frikanalen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår
bevilgning til et forskningsprogram for frivillig sektor. Flertallet viser
til behovet for et vitenskapelig opplegg med tilstrekkelig nytteverdi,
og at det her kan være nødvendig med et flerårig
program hvor det er viktig med tilstrekkelig offentlig finansiering. Flertallet viser
i den forbindelse til Frivillighet Norges nettverksgruppe for forskning
på frivillig sektor.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å styrke frivillig sektor
og viser til Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg der
grensen for lønnsplikt for frivillige organisasjoner foreslås økt
til 5 000 kroner, grensen for skattefradrag for gaver til
frivillige organisasjoner foreslås økt til 18 000
kroner, og beløpsgrensen for fritak av arbeidsgiveravgift
for frivillige organisasjoner foreslås økt til henholdsvis
50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr.
organisasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig å øke
kunnskapen rundt frivillighetens rolle og betydning i samfunnet.
Det er således et behov for styrket forskning knyttet til
frivillighet. Disse medlemmer har merket seg at det
i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt
en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til et slikt forskningsprogram.
Komiteens medlem fra Venstre vil
- i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning
og kunnskap - øke bevilgningen til dette programmet med
3,5 mill. kroner, jf. Venstres alternative budsjett. Dette
medlem legger til grunn at dette bare er igangsettingen
av et mer omfattende program.
Dette medlem viser for øvrig
til Venstres merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer
med tilfredshet at kulturløftet er i rute og at bevilgningene
til allmenne kulturformål også i år er
trappet opp. De offentlige bevilgningene vil i samspill med frivillige
og profesjonelle kulturarbeidere stimulere til kulturelle opplevelser
og aktiviteter over hele landet.
Flertallet viser til at 2008
er markeringsår for kulturelt mangfold i Norge og er enig
med departementets målsetting i at det institusjonelle
og frivillige kulturlivet i større grad skal gjenspeile
denne dimensjonen i fremtiden.
Flertallet viser til at departementet
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet en gjennomgang av funksjonsfordelingen
mellom Norsk kulturfond og andre fagområder under kulturbudsjettet. Flertallet forstår
omposteringene av bevilgningene til Norsk kulturfond i denne sammenheng
og tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at 2008 etter
initiativ fra Regjeringen er pekt ut til å være
et kulturelt mangfoldsår. Disse medlemmer har
notert seg at Regjeringen, gjennom klare føringer og uttrykte forventninger,
forventer at kulturlivets institusjoner skal delta også innenfor
sine faste budsjetter. Disse medlemmer har også notert
seg at forskjellige støtteordninger tillegges føringer
om å prioritere prosjekter som faller inn under mangfoldsårets
målsettinger. Disse medlemmer mener dette
er en instrumentell tilnærming og neppe et hensiktsmessig
utgangspunkt dersom man ønsker varige virkninger. Disse
medlemmer synes også å oppfatte at begrepet
"mangfold" først og fremst relateres til kulturuttrykk
fra innvandrermiljøene. Disse medlemmer mener
dette er en for snever tilnærming. Eksempelvis mener disse medlemmer at
det er viktig også å løfte frem de gamle
norske minoritetskulturene, eller den betydningen internasjonaliseringen
har for kulturlivet. Disse medlemmer mener mangfold
i kulturlivet først og fremst må komme som en
konsekvens av at man gjennom en større bredde av aktører, økonomiske
kilder og beslutningstagere bidrar til å styrke toleransen
og gjennom det bidrar til et generelt bedre klima for mangfold. Kulturelt
mangfold er således noe man må arbeide for over
tid. Disse medlemmer mener innvandringen til Norge
i denne sammenheng representerer en viktig berikelse for norsk kulturliv. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig å stimulere
de initiativer som kommer fra innvandrermiljøene selv,
og bidra til at disse får arbeidsrom og blir synliggjort
i det offentlige rom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter.
Komiteen tar til etterretning
at utkast til ny forskrift for Fond for lyd og bilde, som inkluderer
rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst, vil bli sendt
ut på høring i løpet av høsten
2007 med sikte på ikrafttredelse våren 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Fond for lyd og bilde skal prioritere prosjektsøknader
med mangfoldsdimensjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at Fond for
lyd og bilde i utgangspunktet er et vederlagsfond med eget styre
hovedsakelig bestående av representanter fra rettighetshaverne. Disse
medlemmer mener fondets selvstendige stilling representerer
en viktig kvalitet både fordi det bidrar til mangfold i
forhold til beslutningstagere og fordi det skaper god forankring
hos rettighetshaverne. Disse medlemmer er fra tidligere
proposisjoner kjent med at det i flere år er lagt føringer,
blant annet i forhold til barn og unge og mangfoldsdimensjonen. Disse
medlemmer mener man nå bør ta et oppgjør
med denne linjen og fristille fondets styre til selv å gi
fondets formålsbestemmelse et konkret innhold. Disse
medlemmer merker seg at Regjeringen i stedet for å fristille
fondet ytterligere aksentuerer statens føringer gjennom å skjerpe
kravet til i 2008 å ivareta Regjeringens ønsker
om oppslutning rundt mangfoldsåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst
mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere
og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør
samordnes med Norsk kulturfond, og at lyd og bilde bør
kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i
dag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til flertallets merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) der flertallet vektla at
Norge var blitt et flerkulturelt samfunn. Det nye forskningsprogrammet,
der KKD bidrar med en mindre del av finansieringen, åpner
klart for prosjekter som ser på relasjonen mellom majoritets-
og minoritetskulturer. Dette ligger implisitt i hovedperspektivet, kulturell
verdsetting, som inviterer til prosjekter som kartlegger og analyserer
hvem som har definisjonsmakt og som setter dagsorden, og hvilke
kulturuttrykk som blir marginalisert. I tillegg til bidraget til Norges
forskningsråd finansierer Kultur- og kirkedepartementet
en omfattende undersøkelse i 2008 om innvandrerbefolkningens
bruk av ulike kulturtilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og
ikke spres over flere deler i statsbudsjettet. En rekke poster er
plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt
over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningene til
samiske kulturformål har økt med 21,4 mill. kroner over
tre år og vil understreke betydningen av at Sametinget
med dette gis bedre mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk.
Flertallet vil særlig
understreke de samiske kulturmiljøenes betydning for det
livskraftige samarbeidet som skjer på tvers av grensene
i nordområdene. Samiske kunstnere og kulturaktører
vil også ha en viktig funksjon i mangfoldsmarkeringen i
2008.
Flertallet vil i denne forbindelse
peke på det viktige arbeidet som gjøres av festivalen
Riddu Riddu i Kåfjord, hvor urfolkskultur fra hele den
nordlige halvkule presenteres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Riddu Riddu-festivalen
i flere år har søkt om knutepunktsstatus. Disse
medlemmer mener Regjeringen nå bør ta
et initiativ overfor lokale og regionale myndigheter med sikte på å få dette
på plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at
samene ikke trenger særtiltak, men bør søke
på lik linje med andre kulturformål. Disse
medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke
er tjent med å få slik særbehandling. Disse
medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den
europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk, kan
følges opp på annen måte enn ved en egen
budsjettpost.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, avventer resultatene
av departementets gjennomgang av funksjonsfordelingen mellom Norsk
kulturfond og andre budsjettområder og tar til etterretning
at virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, bare
unntaksvis kan søke Norsk kulturråd om tilskudd
til tiltak. Flertallet viser for øvrig til proposisjonen
på dette punktet.
Flertallet har merket seg at
Norsk kulturfond er styrket med 10 mill. kroner i anledning av mangfoldsåret
og vil samtidig understreke at prosjektsøknader med mangfoldsdimensjon
i tillegg skal prioriteres innenfor de ordinære avsetninger,
frister, behandlings- og vedtaksprosedyrer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Norsk
kulturfond i dette budsjettet er delt opp i genre, dvs. at hvert
budsjettavsnitt har fått sin post 55. Disse medlemmer vil
påpeke at dette representerer en vesentlig svekkelse av
Norsk kulturråds selvstendige stilling for så vidt
som Norsk kulturråd ikke lenger inviteres til å være
med i hovedfordelingen av midlene, og for så vidt som føringene
i proposisjonen er mer detaljerte enn de som tidligere har ligget
til grunn for fondets virksomhet. Disse medlemmer mener dette
sentraliserer makt til politiske organer, noe som er uheldig i forhold
til behovet for et fritt og uavhengig kulturliv. Disse medlemmer mener
dette er særlig uheldig i en periode da staten trapper
opp sine tilskudd. Disse medlemmer mener det i dag
er behov for flere uavhengige beslutningstagere, ikke færre. Disse medlemmer mener
denne linjen aktualiserer behovet for en grunnleggende diskusjon
om Norsk kulturråd. Disse medlemmer finner
det påfallende at Regjeringen systematisk undergraver Norsk
kulturråds selvstendige stilling før Løken-utvalget
har avgitt sin innstilling. Endringer i Norsk kulturråds
stilling og status bør eventuelt komme til Stortinget som
en forberedt og godt begrunnet sak, og ikke kamufleres i en vanlig budsjettproposisjon.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har gitt klare signaler om at de virksomheter som har
fast årlig statstilskudd, bare unntaksvis kan søke
Norsk kulturfond om tilskudd til tiltak som kan fremme forsøk og
utvikling. Disse medlemmer vil påpeke at denne
føringen kom i forbindelse med inneværende års budsjett
uten at noen nærmere utredning om spørsmålet
er gitt. Disse medlemmer mener føringen
er i strid med tidligere praksis, og åpenbart på tvers
av det som har vært Stortingets forutsetninger, når
en rekke av virksomhetene på så vel post 74 som
post 78 fant sin plass på statsbudsjettet. Flere av disse
virksomhetene har ikke et fast tilskudd som gjør det mulig å drive alene
ut fra dette, og har gjennom hele sin virksomhetstid vært
avhengige av forskjellige tilskuddsmidler fra Norsk Kulturfond. Disse
medlemmer mener denne omleggingen ikke er godt begrunnet.
Dersom man vil sette dette igjennom, må man gjøre
grep som bøter på de ulempene en rekke viktige
frie grupper og ensembler blir påført.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Norsk kulturfond er styrket med 10 mill. kroner i anledning
mangfoldsåret. Disse medlemmer mener denne
styrkingen ikke bare bør være koblet til mangfoldsåret. Disse
medlemmer mener Norsk kulturfond bør styrkes og
vil foreslå at denne økningen videreføres
for senere budsjettår, men da uten gitte føringer. Disse
medlemmer merker seg også at det er lagt føringer
fra departementets side i forhold til at prosjektsøknader
med mangfoldsdimensjon skal prioriteres innenfor de ordinære
bevilgningene. Disse medlemmer mener dette er et
instrumentelt grep som begrenser Norsk kulturråds selvstendige
stilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de tre nordnorske fylkene i 2006 ga Kultur-
og kirkedepartementet beskjed om at man regionalt ønsket å avvikle bevilgningene
til Nordnorsk kulturråd, som til da hadde vært
finansiert i et spleiselag mellom staten og regionen. Grunnlaget
for statlig medvirkning av rådets virksomhet falt med dette
bort. Flertallet er imidlertid tilfreds med at statlige
tilskudd som tidligere hadde vært forvaltet av Nordnorsk
kulturråd, ble overført til Landsdelsmusikerordningen/Festspillene
Turné samt andre tiltak og dermed fremdeles disponert til
beste for nordnorsk kulturliv. Flertallet er også kjent
med at et "vitaliseringsutvalg" det siste året har arbeidet
med å finne en ny modell for et framtidig samarbeidsorgan
i nord. Dette arbeidet har etter det flertallet erfarer hatt
bred støtte hos politikere, kunstnere og kulturorganisasjoner. Flertallet stiller
seg positivt til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil uttrykke bekymring for
utviklingen i Nord-Norge etter at Regjeringen og regjeringspartienes
regionale politikere i de tre nordnorske fylkene har nedlagt Nordnorsk
kulturråd. Den nye ordningen som var tenkt å erstatte
Nordnorsk kulturråd, er ikke på plass. Disse
medlemmer kan heller ikke se at midler til dette er satt
av andre steder i budsjettet. Disse medlemmer mener dette
bortfallet av midler vil svekke nordnorsk kulturliv.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og bevilger i tråd
med dette 3 mill. kroner til bruk for de formål som tidligere
var tilgodesett i Nordnorsk kulturråd. I påvente
av et organ i Nord-Norge som kan forvalte denne posten, legges den foreløpig
til Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning
at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur
og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres
med mindre midler, uten at dette går utover produksjon
eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten
av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal
være kritisk og nyansert. Det bør fortsatt ikke
være mulig å få støtte til "keiserens
nye klær", og disse medlemmer mener at det
fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er
at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår
flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er
i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne
posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører
inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens
nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at situasjonen
for norsk barnemusikk er vanskelig. De siste fire årene
er det produsert kun 84 barneplater av totalt rundt 1 550
plater. Mangel på støtteordninger og skepsis i
plateselskapene på grunn av dårlige inntjeningsmuligheter
svekker norsk barnemusikk. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en innkjøpsordning for norsk barnemusikk, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at innkjøpsordningen for fonogram er styrket
med 1 mill. kroner. Flertallet er videre kjent med
at Norsk kulturråd har satt av fondsmidler til produksjonsstøtte
for utgivelser rettet mot barn og unge. Flertallet legger til
grunn at disse tiltakene samlet vil kunne medføre flere
utgivelser av barneplater av god kvalitet.
Komiteen støtter departementets
forslag til bevilgning for 2008, samt forslag til tilsagnsramme
på 715 mill. kroner utover bevilgningen for 2008.
Komiteen viser til at investeringstiltak
i perioden etter 2008 bl.a. vil avhenge av status i planlegging
og finansiering, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen
på bevilgningene i det enkelte år i perioden. Komiteen er
således innforstått med at omtalen av de beskrevne
prosjekter vil kunne justeres.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre forventer at Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget med forslag som muliggjør en opptrapping av
spillemidlene til lokale og regionale kulturarenaer. Målet
må være en ordning som gir likeverdige rammevilkår
for lokale initiativ vedrørende kulturarenaer sett i forhold
til tilgangen av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene, jf.
Dokument nr. 8:72 (2005-2006) og Innst. S. nr. 34 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
foreliggende planer for utvidelse av Lofotr Vikingmuseum.
Disse medlemmer har merket seg
at den regionale andel av finansieringen allerede er bevilget, og
ber departementet prioritere søknad om medfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
derfor å bevilge 1 mill. kroner som startbevilgning i forhold
til omsøkt statlig finansiering.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg orienteringen om utbyggingen
av Agder naturmuseum og botaniske hage i St.prp. nr. 1 (2007-2008)
for Kultur- og kirkedepartementet. De to første byggetrinnene
ble i hovedsak finansiert av Kristiansand kommune. Byggetrinn 3
vil omfatte magasiner, undervisningsrom med auditorium og elevverksted,
rom for temporære utstillinger og en ny driftsavdeling
med produksjonsveksthus og tilhørende arbeidsrom, lager,
kontorer og personalrom.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig at prosjektet sluttføres snarest mulig, og
viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås
en ekstra bevilgning på 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg orienteringen
om Saemien Sijte i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at prosjektet realiseres
så fort som mulig, og viser for øvrig til merknadene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S.
nr. 2 (2005-2006) og Innst. S. nr. 2 (2006-2007).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 0,2
mill. kroner til Saemien Sijte.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg orienteringen
om Vadsø museum - Ruija kvenmuseum (Varanger museum) i
St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet. Museet
er planlagt i tilknytning til bibliotek, og det er planer om etablering
av privatarkiv i samme bygg. I tidligere budsjettproposisjoner har
prosjektet vært prioritert med tilskuddanslag,
men i Regjeringens fremlegg for 2008 er prosjektet ikke lenger inne
med tilskudd, men oppført som et prioritert prosjekt de
nærmeste årene. Dette skaper stor usikkerhet for
museet. Det er viktig å opprettholde kontinuiteten i prosjektet,
som må oppfattes som svært viktig med tanke på å bevare
og formidle kvensk kulturarv.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.
Komiteen viser til merknad i
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteen viser til at Smelteverket i Odda og Kraftverket
i Tyssedal (nå Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum)
har hatt en stor rolle i framveksten av det moderne Velstands-Norge.
Disse to institusjonene henger nøye sammen som kulturminner
av nasjonal og internasjonal verdi. Komiteen har merka seg at det eksisterer
detaljerte planer for utvikling av disse stedene. I 2008 vil det
være 100 år siden produksjonen startet, og det
vil være et godt tidspunkt å markere industri-
og kulturhistoria til det moderne Norge. Industrivirksomheten er
nå borte og det gir grunnlag for å skape ny virksomhet
mellom kultur og næring. Komiteen viser til det unike prosjektet
og ber departementet vurdere hvordan det kan bistå i utviklingen
av dette."
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, er positivt til prosjektet og ber
departementet se på hvordan dette kan følges opp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg orienteringen
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet vedrørende
det planlagte Hamsunsenteret i Hamarøy, og at departementet
"vil avvente med å bevilge tilskudd til endelig kostnadsramme
med finansiering foreligger".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det ikke
finnes noen indikasjoner for at byggekostnader mv. vil minke de
kommende år. Det er ikke unaturlig at kostnadsrammer endres
fra et prosjekt er på planleggingsstadiet frem til prosjektet
er klart til å realiseres.
Disse medlemmer mener det er
viktig at senteret er klart til markeringen av Hamsuns 150-årsdag 4. august
2009, og ber Regjeringen sikre fremdriften i prosjektet, samt første års
driftstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, merker
seg at midlene under denne posten, som forvaltes av Norsk kulturråd,
går til prosjekter og tiltak innen et bredt spekter av
ulike kunstformer og sjangere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at Music Export Norway har fått en økning, og
dermed mulighet til å videreføre og styrke sitt
arbeid med internasjonal promotering av norsk musikk. Det er også etter dette flertallets mening
positivt at viktige flerkulturelle tiltak/institusjoner
får økte midler over denne posten.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at flere tiltak som tidligere lå under post
74, nå foreslås overført til ulike kapitler
på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Dette
flertallet støtter dette.
Dette flertallet vil presisere
at økningen på 0,1 mill. kroner til Actoris ikke
er til "Folk i gata"-festivalen, men en bevilgning til Actoris for
deres engasjement og pådriverrolle i festivalen. "Folk
i gata" er en ny og spennende festival i Norge med et nytt uttrykk.
Dette flertallet viser til den
bebudede stortingsmeldingen om scenekunst og ber departementet vurdere
etablering av tilskudd til teaterfestivaler i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten kraftig. Disse medlemmer mener at tildelinger
fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer
smale kulturuttrykk som ikke er verken nyskapende, interessante for
folk flest eller har potensial til å stå på egne
ben etter oppstartsfasen.
Komiteen mener det
er en sentral oppgave å ivareta det immaterielle kulturvernet
i vårt land. Komiteen viser til at de norske
folkemusikkmiljøene er inne i en god vekstperiode der det
leveres viktige bidrag innenfor så vel tradisjonsbærende
retninger som i forhold til genreovergripende uttrykk.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil spesielt peke på de
mange vellykkede samarbeidsprosjektene norske utøvere innen
folkemusikk og folkedans deltar i, nasjonalt og internasjonalt,
hvor andre lands folkekulturer er en integrert del av uttrykket.
Dette bidrar, etter flertallets mening, til å styrke
og utvikle norsk folkekultur, og gir den enkelte utøver
mulighet til å utvide og berike sitt repertoar. Et spennende
samarbeid mellom folkemusikkstudenter ved Ole Bull-akademiet og
kinesiske musikkstudenter er ett av mange eksempler på musikkmøter
på tvers av kulturelle og nasjonale grenser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor glad for Regjeringens foreslåtte økning
til folkemusikk på 1,9 mill. kroner under kap. 323 post
78.
Dette flertallet viser for øvrig
til sin merknad under kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at det i lys av Norges tiltredelse til UNESCOs konvensjon
om det immaterielle kulturvern, er påfallende at folkekulturfeltet
samlet sett har kommet så dårlig ut i årets
budsjett.
Disse medlemmer viser også til
at det i en rekke år har vært positiv budsjettomtale
av Norges ungdomslags arbeid for å ivareta norske dansetradisjoner,
uten at dette har gitt økte tilskudd av betydning.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad der en samlet satsing på folkekulturfeltet
er nærmere beskrevet. Dette medlem viser
til Høyres alternative budsjett og øker i tråd
med dette bevilgningene til Norges ungdomslag og folkedanssatsingen
med 0,5 mill. kroner og Norsk folkemusikk og dansarlag med 0,5 mill.
kroner. Dette medlem foreslår videre å opprette
et eget punkt under post 74 for Landslaget for spelemenn med 2,5
mill. kroner. Dette gjøres gjennom å flytte 1,8
mill. kroner fra landsomfattende musikkorganisasjoner, dessuten
tilføres 0,7 mill. kroner som friske midler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til dette medlems merknad vedrørende folkemusikk og
folkekultur under kap. 323 post 78, samt Venstres alternative budsjett
hvor det bevilges 5 mill. kroner til flere tiltak innenfor dette
feltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener behovet for en styrking
av det frie scenekunstfeltet er viktig og nødvendig.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad der styrkingen av det frie feltet
er nærmere beskrevet. Dette medlem vil særlig
peke på behovet for å styrke posten for basisfinansiering innenfor
fri scenekunst og foreslår en ekstra bevilgning utover
Regjeringens forslag med 3 mill. kroner. Dette medlem mener
også det er viktig å utvikle arenaer med særlig
betydning for utvikling av ny norsk dramatikk, og foreslår
i tråd med dette bevilgninger utover Regjeringens forslag
med 1 mill. kroner til Det åpne teater samt en styrking
på 0,5 mill. kroner til Norsk dramatikkfestival.
Komiteen viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Komiteen viser
til at kirken er en viktig forvalter av vår felles kulturarv,
og at det stadig blir utviklet nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at tilskuddsordningen for kirkemusikk under kap. 323
post 55 i proposisjonen er foreslått økt med 1
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Kirkerådets initiativ med å videreutvikle kirkens
kulturarbeid blant annet gjennom Den norske kirkes kulturmelding
"Kunsten å være Kirke" og vedtak i Den norske
kirkes egne organer om opprettelse av et nettverk for kunst og kultur. Disse
medlemmer mener realisering av eksisterende planer for et
nasjonalt kulturnettverk kan bidra til at kirken blir en enda viktigere
kulturaktør nasjonalt og lokalt, men viser til at iverksettelse
av eksisterende planer forutsetter statlig finansieringsbidrag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Budsjett-innst. S nr. 12 (2007-2008)
der det vises til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det er foreslått 4,5 mill. kroner til dette formål.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen
og er positivt til at 1 mill. kroner er foreslått avsatt
til "Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er stort
behov for kulturtiltak i norske fengsler, og at kulturaktiviteter
er et godt virkemiddel i sosialiserings- og rehabiliteringsprosessen. Disse
medlemmer viser til at Musikkens studieforbund har gode
erfaringer med prosjektet Musikk i fengsel og frihet og at prosjektet bør
videreutvikles. En styrket samfinansiering fra flere nasjonale og
regionale støtteordninger kan være tjenlig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Musikk i fengsel og frihet foreslås økt med 0,5
mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at et mangfoldig
korliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet.
Komiteen viser til at det er
en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst-
og kulturlivet, og mener den offentlige kulturpolitikken må bidra
til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i
norsk kulturliv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener korfeltet trenger et særlig løft. Dette medlem viser
til at aktivitetsstøtte for kor er et godt målrettet
virkemiddel og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
der aktivitetsstøtte for kor foreslås økt
med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at Kulturkirken
Jacob fyller en viktig kulturpolitisk funksjon, og at det er viktig å støtte
opp om Kulturkirkens drift.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Kulturkirken Jacob foreslås styrket med 0,5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten
til å kunne ta vare på sine språk som
en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.
Komiteens medlem fra Høyre understreker betydningen
av å støtte opp under de institusjonene som vokser
frem fra innvandrermiljøene i vårt land. Dette
medlem viser til Høyres hovedmerknad der det flerkulturelle
aspektet er nærmere beskrevet.
Dette medlem viser til Høyres
alternative budsjett og foreslår en økning av
bevilgningene utover Regjeringens forslag som følger:
"Nordic Black Theatre med 0,5 mill.
kroner, Cosmopolite med 0,5 mill. kroner, Du store verden med 0,5 mill.
kroner, Samspill med 0,5 mill. kroner."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke de
flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Støtten fordeles slik på følgende
institusjoner:
– Du Store
Verden!: 1 mill. kroner
– Center for Afrikansk Kulturformidling:
1 mill. kroner
– Stiftelsen Horisont - Mela:
1,5 mill. kroner
– Nordic Black Theatre: 1,5 mill.
kroner
– Cosmopolite: 1 mill. kroner
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende merknad
fra Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
merker seg at kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune i sin
innstilling i forbindelse med ny kulturstrategi for Oslo gir støtte
til prosjektet "Snelda". Prosjektet er et initiativ fra blant annet
Cosmopolite, Nordic Black Theatre og Stiftelsen Horisont, og dreier
seg om å utvikle et område ytterst på Bjørvika-utstikkeren
i Oslo som kulturøy/kulturell base. Flertallet
merker seg også at Norsk kulturråd støtter
prosjektet. Flertallet er positive til initiativet."
Flertallet har merket seg at
andelslaget Snelda er blitt dannet. Snelda-partnerskapet er utvidet
med seks partnere, som alle har til felles at de presenterer og/eller produserer
kunst med en sterk ung multikulturell forankring: Dancing Youth,
FloorKnight, Didá, Global Oslo Music, Ungdomsfabrikken,
og Minoritet! Fra før er Horisont, Cosmopolite og Nordic
Black Theatre med i partnerskapet. Dette gir ytterligere fremdrift
i arbeidet med å realisere Snelda.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet vurdere dette prosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at prosjektets
realisering er viktig, ikke minst med tanke på intensjonene
og målene for kulturelt mangfold som bl.a. er lagt til grunn
for Mangfoldsåret 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen bidra til
at prosjektet blir realisert, blant annet ved å gå i
dialog med Snelda-partnerene og å ta positive initiativ i
forhold til Oslo kommune.
Komiteen vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de landsomfattende orkestertilbudene for
barn og unge. Barn og unge - uansett alder, geografisk tilhørighet
og ferdighetsnivå - bør ivaretas gjennom tilpassede
orkestertilbud, slik at hele orkesterfeltet løftes.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 0,3 mill. kroner
til Norsk Ungdomssymfoniorkester og til arbeidet med De Unges Orkesterforbunds
landsomfattende sommermusikkskoler.
Komiteen viser til ordningen
for tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til skolekorps. Komiteen viser
til at skolekorpsene har store utgifter til musikkinstrumenter og
er tilfreds med at Regjeringen støtter opp om skolekorpsene
gjennom instrumentfondet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre imøteser en betydelig opptrapping av
ordningen og peker på at også skoleorkestre har
store utgifter knyttet til instrumentkjøp. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen bygge videre på erfaringene
fra instrumentfondet for skolekorps og etablere en egen ordning
for skoleorkestre. Disse medlemmer mener De Unges
Orkesterforbund kan være en naturlig forvalter av en slik
ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at kammerorkesteret
Oslo Camerata er veletablert og holder høy kunstnerisk
kvalitet. Orkesteret har sitt opphav i miljøet rundt Barratt
Dues Musikkinstitutt. Siden Oslo Camerata ble grunnlagt i 1997,
har orkesteret gjort seg stadig mer bemerket, ikke minst etter sine
hyppige utenlandsturneer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Oslo Camerata i dag mottar støtte via
Norsk kulturråd, noe som fører til liten forutsigbarhet
i forbindelse med tildeling av støtte. Disse medlemmer mener
Oslo Camerata bør komme inn som fast post på statsbudsjettet,
for på denne måten å sikre større
forutsigbarhet for orkesteret.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 0,8
mill. kroner til Oslo Camerata.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
arbeidet som utføres av Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk
og Musikk (NOTAM). NOTAM ble opprettet for femten år siden,
og knytter kunstnerisk virksomhet sammen med utdanning, formidling
og utviklingsvirksomhet. Senteret har vært tjenesteytende
og sentralt i musikk- og kunstlivets oppbygging av kompetanse på medie-
og musikkteknologifeltet. Komponister, kunstnere, studenter og akademikere
kan henvende seg til NOTAM med forespørsler om assistanse
eller bruk av ressurser til forskjellige prosjekter - kunstneriske
eller forbundet med utdanning eller forskning. Etter det disse
medlemmer er kjent med, har senteret vært underfinansiert
siden starten, sett i forhold til oppgavene som utføres,
og nylig har senteret varslet at det mest sannsynlig vil måtte
redusere sin virksomhet i tiden som kommer grunnet en trang økonomisk
situasjon. Disse medlemmer mener dette vil være
svært uheldig og legger til grunn at Regjeringen vil se
nærmere på NOTAMs situasjon i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Komiteen tar til etterretning
at Stortinget gjennom behandling av St.prp. nr. 45 (2006-2007) samtykket
i å delta i EUs nye rammeprogram om kultursamarbeid og at
det er avsatt midler til deltakelse over Kultur- og kirkedepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom for en økning på denne
posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er satt
av 3 mill. kroner til tiltak initiert av departementet i Mangfoldsåret.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er påfallende
at Regjeringen under romslige budsjettforhold ikke har satt av mer
enn 3 mill. kroner til et høyt profilert prosjekt som Mangfoldsåret. Disse
medlemmer viser til hva andre markeringer koster og mener
at beløpet er svært lavt. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen i stedet for å bidra med frie midler
til dette formålet, gjennom en rekke føringer pålegger
landets kulturinstanser å gi Mangfoldsåret innhold
og således bidra til å gjennomføre Regjeringens
politikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at bevilgningen til Den
kulturelle spaserstokken er økt med 5 mill. kroner. Flertallet er
positivt til det, men anser fortsatt bevilgningen som relativt beskjeden.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg initiativet
fra Ultima Oslo Contemporary Music Festival og Nationaltheateret
til en internasjonal biennal samtidskunstfestival i Oslo og at departementet
har foreslått en tilsagnsfullmakt på 8 mill. kroner
med sikte på en bevilgning til festivalen i 2009. Dette
flertallet støtter dette.
Dette flertallet støtter
videreføringen av prøveordningen med kulturkort
for ungdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at et av
vilkårene departementet setter i forbindelse med støtte
til den internasjonale biennale samtidskunstfestivalen er at Oslo
kommune - eventuelt i samarbeid med Akershus fylkeskommune - påtar
seg å dekke minimum 40 pst. av det offentlige tilskuddet
til festivalen. Disse medlemmer mener på generelt
grunnlag at ansvaret for satsinger som dette - som er av internasjonalt
format og må sees på som et nasjonalt ansvar -
ikke kan skyves over på et enkelt fylke eller kommune. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse minne om Oslos posisjon
i Norge som landets hovedstad, samt Ultimas nasjonale knutepunktstatus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten noe. Disse
medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting.
De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med
de allerede eksisterende tiltakene der.
Komiteen mener det er en viktig
oppgave å utvikle en allsidig og godt fungerende kultur-
og næringslivsorganisasjon. Komiteen mener
Forum for kultur og næringsliv er et godt utgangspunkt
for dette.
Komiteen viser i denne sammenheng
til Regjeringens handlingsplan for kultur og næring som
ble lansert tidligere i år. Komiteen viser
til at planen skal bidra til å styrke samarbeidet mellom
kultur- og næringslivet for å fremme mer kreativitet
og omstillingsdyktighet i næringslivet, samt tiltak som
skal bidra til å styrke verdiskapingen i kultur- og kulturbaserte næringer.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedprioriteringer der en kultur- og næringslivsorganisasjon
er nærmere omtalt. Dette medlem foreslår
i tråd med dette økte bevilgninger, utover Regjeringens
forslag, med til sammen 5 mill. kroner. Beløpet fordeles
med 1 mill. kroner til økte driftsmidler og 4 mill. kroner
til bruk i prosjekter der private aktører går
inn med tilsvarende beløp som den offentlige andel.
Komiteen viser til den enstemmige
merknaden fra komiteen om jubileet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteen har merket seg den foreslåtte
bevilgningen til feiringen av Hauge Tveitt-jubileet i 2008. Begge kunstnerne
har identiteten sin knyttet til Hardanger, men kunstuttrykkene deres
går utover det norske og inn i vår tid. Begge
sprengte konvensjonelle grenser og hadde stor betydning både
i Norge og i utlandet. K omi t e e n mener derfor det er viktig
at disse kunstnerne får den plassen de fortjener, både
lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at mye av
notematerialet til Geirr Tveitt gikk tapt i en brann i 1970. Både
arkivmaterialet i NRK og notematerialet som ble berget, må samles,
rekonstrueres og restaureres for ettertida. Videre trengs det å systematisere,
registrere og oversette diktene til Olav H. Hauge. Komiteen mener
derfor at det både er et statlig og et regionalt ansvar å sikre
at disse to kunstnernes verker bringes inn i vår tid og
gis et rikt etterliv."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor glad for at Regjeringen foreslår et tilskudd
til jubileet på til sammen 2,5 mill. kroner fordelt på årene
2007 og 2008.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at det er bevilget midler til dette jubileet i Regjeringens fremlegg,
men mener at markeringen er underfinansiert, og viser til Venstres
alternative budsjett hvor det foreslås å styrke
bevilgningen med 0,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at
innholdsproduksjonen til Den kulturelle skolesekken opprettholdes
og styrkes. Norsk Scenekunstbruk ble etablert med statlig støtte
fra og med budsjettåret 1998. Scenekunstbruket er i dag
den største nasjonale aktøren for formidling av
scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Scenekunstbruket arbeider
i et desentralisert distribusjonsnettverk med en geografisk spredning
over hele landet, med unntak av Finnmark, Oslo og Nord-Trøndelag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til den framlagte stortingsmeldingen om
Den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er ønskelig
at dette nettverket utvides til å omfatte også de fylkene
som per i dag står utenfor, men som ønsker å bli
inkludert.
På denne bakgrunn viser komiteens
medlem fra Venstre til Venstres alternative budsjett hvor
det foreslås å øke bevilgningen til Norsk
Scenekunstbruk med 1,5 mill. kroner, med sikte på å styrke
innholdet i Den kulturelle skolesekken ytterligere.
Komiteen viser til at festivalene
er i sterk vekst både i antall, størrelse og kvalitet. Komiteen mener Norske
festivaler har et stort potensial som kontaktpunkt og kunnskapsformidler
festivalene imellom. Komiteen viser til at mange
festivaler har en meget liten administrasjon som har betydelig glede
av personlige nettverk til andre festivaler rundt om i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Norske festivaler har et meget beskjedent finansieringsgrunnlag
i forhold til å makte rollen som Festival-Norges sentrale
ledd.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at departementet øker sitt tilskudd til Den kulturelle spaserstokken
til 10 mill. kroner. Dette medlem viser i denne forbindelse
til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har
blitt tilført økte midler i løpet av
de to siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn
at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den
kulturelle spaserstokken over kap. 320 post 78 - all den tid den
såkalte styrkede kommuneøkonomien bør
være tilstrekkelig for å finansiere målrettede
kulturtiltak for eldre. Dette medlem ønsker
på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen,
noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette
medlems forslag om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak
rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk
Pensjonistforbund, over samme kapittel, jf. Venstres alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å sikre
gode kunstproduksjoner til Den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer har merket seg arbeidet med utvikling av Kulturproduksjonssenteret
i Volda, hvor aktører fra ulike steder i landet får
utviklet og prøvd ut produksjoner for å fremme
kvalitet på kunstproduksjoner for barn og unge. Tiltaket
er et samarbeid mellom miljø med barnefaglig og kunstfaglig kompetanse.
Dette er særlig relevant med hensyn til å sikre
kvalitetsproduksjoner for Den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer ber Regjeringen vurdere ulike tiltak for å sikre
drift av senteret.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen
av den bebudede gjennomgangen av det klassiske musikkfeltet i Nord-Norge
under kap. 323 post 78. Flertallet foreslår å redusere
bevilgningen under kap. 320 post 79 med 1,5 mill. kroner og at kap.
323 post 78 økes tilsvarende.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og bevilger 3 mill. kroner mindre
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å tilføre
denne posten vesentlige midler. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet
må ikke reduseres slik det nå har vært
gjort i flere år. Da Fremskrittspartiet fikk flertall for
sitt forslag om omfordeling av overskuddet fra Norsk Tipping, var
det en forutsetning fra flertallet at dette ikke skulle medføre
en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Imidlertid
ser det ut til at dette ikke følges opp. Disse medlemmer mener
at de tiltak som ligger under kap. 315, bidrar til en levende barne-
og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme
den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner
som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet,
og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at med en bevilgning
i 2008 på 40 mill. kroner til gjennomføringen
av det europeiske kulturhovedstadsåret har departementet innfridd
sitt tilsagn om en totalbevilgning på 100 mill. kroner
til prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
hele tiden vært imot at Stavanger skal være en
av EUs europeiske kulturhovedsteder i 2008. Med en totalramme på 300
mill. kroner, over flere år, sier det seg selv at dette
vil bli et svært kostbart prosjekt for det offentlige. Disse
medlemmer mener at dette er en svært usikker satsing,
og at man bør få på plass de primære
behov i befolkningen før man satser på slike kostbare
prosjekter, som man ikke kjenner nytteverdien av. Disse medlemmer ønsker
derfor å kutte 40 mill. kroner her og mener at hvis Stavanger ønsker å bli
kulturhovedstad, bør en finne sponsorer som dekker hele
prosjektet. Som et minimum bør det stilles krav om at den
statlige andelen først blir utbetalt når sponsorinntekter
kommer inn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er det rike og varierte folkelige kulturlivet med appell
til brede lag av befolkningen som bør få bedre
kår. Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur
for små målgrupper som gir et rikt kulturliv,
men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber
for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets
innbyggere. Kulturen bør være deltagende, engasjerende
og treffe flest mulig.
Disse medlemmer mener at de frivillige
og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse
til både tilskuere og deltagere. For å sikre en stabil
grad av støtte for slike aktiviteter, mener disse medlemmer at
det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til
prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig
og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi
støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn
og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål
som kan få støtte, er musikk- og amatørteatervirksomhet,
kurs i skapende kunst, etc.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillig og
deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet om de
virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kulturlivet kan lære hvordan kulturen i større
grad kan spille på lag med sitt publikum.
Disse medlemmer vil foreslå et
fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede
i dag jobber Forum for kultur og næringsliv med å skape
møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid
mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter
bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer
samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter
og privat næringsliv."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, noterer seg at Regjeringen viderefører
ordningene på området uten store endringer.
Flertallet støtter i
denne forbindelse at man viderefører omgjøringen
av en del garantiinntekter til arbeidsstipend.
Flertallet viser til det pågående
arbeidet med en levekårsundersøkelse for kunstnere. Flertallet ber om
at man foretar en gjennomgang av garantiinntekt- og kunstnerstipendordningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre imøteser utredningen
om kunstnernes levekår som er varslet å foreligge tidlig
i 2008, og vil understreke behovet for at denne undersøkelsen
umiddelbart følges opp med målrettede virkemidler
i budsjettsammenheng. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til tidligere års merknader vedrørende
kunstneres pensjonsordninger og andre sosiale ordninger, jf. bl.a.
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007), og behovet for å forbedre
disse.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge
opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid
er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer.
Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste
nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.
For å styrke dette arbeidet ønsker komiteens medlem
fra Venstre å bevilge 2,5 mill. kroner til denne
ordningen over kap. 275 (rammeområde 16), jf. Venstres
alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen
for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst
i et kommersielt marked.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
ordningen med statsstipendiater innen kunst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagsstudenter, som er berettiget
til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter
i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens
studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers
til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne
gi dem som allerede mottar stipender, en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å ha
gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg helt og fullt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
10 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem
som allerede mottar garantiinntekter, en mulighet til å skaffe
seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter."
Komiteen er opptatt av at forskning,
innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene
skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og
opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur
av god kvalitet.
Komiteen merker seg at den statlige
virksomheten under kapitlet omfatter blant annet KORO - Kunst i
det offentlig rom, stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst og knutepunktinstitusjonen
Nordnorsk kunstnersenter. Komiteen vil understreke
kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller
i vårt samfunn med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk.
Komiteen viser til at forsikringsansvar
i forbindelse med utenlandske utstillinger har stor kulturpolitisk
betydning. Ordningen sparer norske institusjoner for utgifter til
forsikringspremier og innebærer at det kan arrangeres store
og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Forsikringsrammen
heves med 2 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette
er et av områdene på kulturområdet som
må styrkes slik at flest mulig får tilgang til,
forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur av høy kvalitet. Flertallet mener
det er svært viktig at institusjonene har barn og unge
som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det
er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang
til og opplevelse av dette viktige området på kulturområdet.
Komiteen mener det er viktig
at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til
ulike gode tiltak for formidling av billedkunst og kunsthåndverk
på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige.
Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.
Komiteen merker seg at Regjeringen øker
bevilgningen til kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale
bygg, herunder offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen
for leiebygg og eldre statsbygg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Fornyings-
og administrasjonsdepartementet tildeler i tillegg til rammen under
post 50 midler til kunstproduksjon gjennom Statsbygg. Dette er et
godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang
til kunst i offentlige rom. Det er lagt inn en økning på 1,5
mill. kroner til generell styrking av ordningene. I tillegg er det
lagt inn 0,6 mill. kroner til oppjustering av konsulenthonorar.
Nedgangen på posten fra 2006-2007 skyldes en engangsbevilgning
på 3,45 mill. kroner til et minnesmerke i Norge etter flodbølgekatastrofen
i Sørøst-Asia. Flertallet viser
til at KORO (Kunst i offentlige rom) får fullmakt til å gi
tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 11,5 mill.
kroner utover bevilgningen i 2008.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter
kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne
skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil
i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst
betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan
brukes til utsmykning av offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i forbindelse med behandlingen av Dokument nr.
8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander
vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor
institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte
på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig
for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter,
for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og
kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra det offentlige
på plass bør også offentlige virksomheter
i større grad basere seg på lån/leie, enn
kostbare innkjøp slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større
grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie, til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er
bra at posten er styrket med 1 mill. kroner til prosjekter i forbindelse
med mangfoldsåret i 2008. Det er viktig at det blir prioritert
prosjektstøtte til billedkunst og kunsthåndverk
med en mangfoldsdimensjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som
er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap.
320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.
Komiteen vil understreke at Nasjonalmuseets kjerneansvar
består i å være en nasjonal kunnskapsbank
og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet
med ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer. I januar 2008
planlegger museet å ta i bruk nye lokaler på Bankplassen
3 i Oslo. Sikkerheten og brannvernet for museet for samtidskunst
skal oppgraderes. Komiteen viser til at posten styrkes med
23,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
mener at det neste store nasjonale byggeprosjektet i hovedstaden,
når operaen nå ferdigstilles, skal være
et nytt nasjonalmuseum.
Flertallet viser til at Regjeringen
arbeider med å forberede en arkitektkonkurranse. Samtidig
er det viktig at Nasjonalmuseet sikres gode og forsvarlige forhold
i årene før et nybygg er på plass.
Flertallet konstaterer at budsjettet
for 2008 tar et stort løft for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det fortsatt er en rekke uavklarte forhold ved Nasjonalmuseet,
herunder bl.a. byggeprosjekter og fremdrift for disse. Disse
medlemmer er videre kjent med at det til tider har vært
et høyt konfliktnivå ved institusjonen. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig at departementet
bidrar på en konstruktiv måte i forhold til disse utfordringene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å komme
i gang med det lenge planlagte nybygget for Nasjonalmuseet for kunst.
Etter mange utsettelser, og til dels kummelige forhold i eksisterende
bygningsmasse, er det åpenbart at det å komme
i gang med de bygningsmessige forhold er av stor betydning for institusjonens
videre utvikling. Disse medlemmer vil peke på at
man lenge har arbeidet med premissene for en ny arkitektkonkurranse
og at alt nå burde ligge til rette for at denne kan settes
i verk. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest
mulig må komme i gang med arkitektkonkurransen og gi klare
signaler om tidsperspektivet for den videre fremdriften.
Komiteen mener det er positivt
at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert
i Norsk Design og Arkitektursenter slik at de sammen kan skape en
arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur,
byplanlegging og byutvikling. Det er positivt at man har arbeidet
videre med å utvide samspillet mellom kultur og næring
og skape flere muligheter for økt aktivitetsnivå på feltene
arkitektur og design. Komiteen mener det bør
være en visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape
et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til
omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene
sammen med en økt satsing på kvalitet i design
og arkitektur være et hovedmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i
større grad bør markedsrette seg og finne andre
finansieringskilder enn offentlige budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å styrke
kunstnerorganisasjonenes utadrettede virksomhet. Kunstnernes Informasjonskontor
(KIK) er en selvstendig stiftelse, som har som formål å samle
inn og spre informasjon om samtidens utøvere av visuell kunst
og deres kunstverk, arbeide for økt bruk av billedkunst,
kunsthåndverk og fotografi i samfunnet, samt bidra til å skaffe
flere oppdrag til kunstnere. KIK drifter bl.a. nettarkivet www.kik.no,
utviklet i samarbeid med ABM-utvikling, men med dagens bevilgning
har man kun råd til å lønne ett årsverk.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at en økt bevilgning er nødvendig for blant
annet å styrke den utadrettede virksomheten, markedsføre
og videreutvikle KIK-databasen. På denne bakgrunn viser dette
medlem til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
0,3 mill. kroner til nevnte tiltak.
Komiteen er fornøyd
med at musikkfeltet har fått en betydelig økning
over musikkapitlet, i tillegg til at det gis økte bevilgninger
til musikk også over kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg spesielt departementets brede tilnærming til
markeringen av 2008 som kulturelt mangfoldsår.
Flertallet er fornøyd
med at musikkfeltet både gjennom institusjonene og frilansmiljøene
er tiltenkt en viktig rolle i markeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter en bred
satsing på musikkfeltet. Disse medlemmer mener imidlertid
at det er viktig at aktørene på området
får godt rom for å utvikle seg på egne
kunstneriske premisser. Disse medlemmer mener derfor
på prinsipielt grunnlag at det ikke skal legges innholdsmessige
føringer i forhold til de faste bevilgningene, eksempelvis om
Mangfoldsåret. Disse medlemmer viser til mange
eksempler på tverrkulturelle satsinger innenfor musikkområdet
vokst frem fra musikklivet selv. Disse medlemmer viser
også til merknad under innledningen til kap. 320 der Mangfoldsåret
er nærmere kommentert.
Komiteen støtter Regjeringens
bevilgning til Rikskonsertene, som er en viktig aktør for
produksjon og formidling av kvalitetskonserter innen ulike sjangere
over hele landet. Komiteen vil særlig peke
på betydningen av at barn og unge får møte
profesjonelle musikere gjennom skolekonserter og konserter tilrettelagt
for barnehagene. Rikskonsertene vil i 2008 gjennomføre
satsingen "Hele Norge synger", som etter komiteens mening
er et flott tiltak for å engasjere og aktivisere mennesker
i alle aldre.
Komiteen mener prosjektet "Hele
Norge synger" er et godt initiativ der Rikskonsertene kan skape
bredt engasjement for korsang. Det er stor interesse for å synge
sammen, og det tas mange spennende initiativ for å øke
interessen for sang i ulike sammenhenger. "Hele Norge synger" er
en arena hvor ulike initiativ kan møtes, ikke minst i koblingen
mellom profesjonelle utøvere og amatører og lokale
kor. Komiteen ønsker at prosjektet Hele
Norge Synger får en varig verdi utover selve prosjektperioden,
og at det derfor er viktig med en bred forankring av prosjektet
slik det legges opp til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at bevilgningen til Rikskonsertene
for 2007 ble økt med 5,4 mill. kroner for å styrke
den offentlige konsertvirksomheten, herunder "Hele Norge synger"
og er fornøyd med at departementet bevilger ytterligere
1 mill. kroner til prosjektet, og vil særlig peke på den
muligheten som ligger i et samarbeid mellom denne satsingen og Regjeringens
kulturprosjekt for eldre, "Den kulturelle spaserstokken".
Flertallet merker seg at Rikskonsertene
driver et aktivt internasjonalt og flerkulturelt arbeid, og understreker
at det vil være naturlig å synliggjøre
denne virksomheten som en del av Mangfoldsåret 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige
og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene
bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør
også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad
dette ikke oppveies av inntekter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at ulike tilskudd
til musikkformål er flyttet fra kap. 320 post 50 Norsk
kulturfond til kap. 323 post 55. Flertallet er fornøyd med
at et mangfold av tiltak her får økte tilskudd.
Særlig vil flertallet peke på viktigheten
av at ensemblestøtten er styrket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som
er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap.
320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har i den forbindelse merket seg at flere
av de beste korene i landet har fått økt støtte
fra ensemblestøtten de to siste årene. Særlig
gledelig er det, etter flertallets mening, at Det
Norske Solistkor ved tildeling for 2007 fikk en bevilgning på 1
mill. kroner, og med det mer enn doblet sin støtte fra
ordningen over to år. Flertallet legger
til grunn at det gjennom tildeling fra ensemblestøtten
fortsatt vil være en prioritert oppgave å likestille
kor/vokalensembler med instrumentalister, og spesielt løfte
de korene/vokalgruppene som holder svært høy
kvalitet.
Komiteen er fornøyd
med at støtten til profesjonalisering av korfeltet videreføres,
slik at midlene fra 2007 som ikke kom til anvendelse fordi forsøksordningene
ikke er kommet langt nok, overføres til 2008. Det vil da
være 2 mill. kroner til disposisjon for prosjektet. Komiteen er
også tilfreds med at det tas sikte på å videreføre
2 mill. kroner også for 2009, slik at det totalt blir bevilget
4 mill. kroner til prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør vurderes
en ytterligere bevilgningsøkning til prosjektet for profesjonalisering
av kor, for å sikre at en får tilstrekkelig kunnskap
om ulike modeller nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
erfaringer fra Det Norske Solistkors organiseringsform, som én
av flere modeller, kan være nyttig i departementets evaluering av
forsøksordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at Det Norske
Solistkor er til stor inspirasjon for hele landets musikkliv, og
har en unik posisjon i norsk kulturliv. Disse medlemmer mener
det er viktig at Solistkoret styrkes. Disse medlemmer går
inn for at Det Norske Solistkor løftes ut av tilskuddsordningen
til frie ensembler, og inn under kap. 323 post 78.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd
med at flere av de regionale orkestrene og ensemblene har fått
et løft. Flertallet er også tilfreds
med at departementet har bebudet en gjennomgang av det klassiske
musikkfeltet i Nord-Norge, og at det vil settes av 1,5 mill. kroner
til samarbeidsprosjekter under kap. 323 post 78. En slik gjennomgang
vil omfatte Tromsø Symfoniorkester, Landsdelsmusikerordningen
i Nord-Norge, Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge og Bodø Sinfonietta,
og ha fokus på det enkelte orkesters ressurser, utviklingsmuligheter
og samarbeidspotensial. Flertallet vil peke på betydningen
av at alle regioner kan ha velfungerende ensembler og orkestre.
Kvalitativt gode orkestre og ensembler vil etter flertallets mening
være særlig viktige samarbeidspartnere for de mange
livskraftige regionale og lokale operamiljøene. Flertallet vil
spesielt understreke viktigheten av at den nye operaen i Bjørvika
ivaretar samarbeidet med operamiljøene lokalt og regionalt,
og slik bidrar til å utløse det kunstneriske og
publikumsmessige potensial som finnes på dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknaden fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vedrørende
Stavanger symfoniorkester i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Stavanger Symfoniorkester har
en treårig avtale med Stavanger 2008 om etablering av kirkemusikkensemblet
Sounds from the Cathedral. Disse medlemmer vil understreke at prosjektet
er en spennende satsing, som bygger på samarbeid mellom fast
ansatte musikere og frilansere. Disse medlemmer vil videre understreke
betydningen av at prosjektet følges opp med bevilgninger
i årene som kommer for at det skal få varig effekt"
Disse medlemmer har merket seg
at erfaringen med prosjektet Sounds from the Cathedral så langt
er gode, og at uten oppfølging i 2008 og senere budsjettår vil
ikke videreføring av prosjektet kunne gjennomføres som
planlagt. Disse medlemmer vil derfor påpeke betydningen
av at prosjektet følges opp med bevilgninger i årene
som kommer.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er et ønske fra Stavanger symfoniorkester om å utvide og
styrke besetningen.
På denne bakgrunn viser komiteens
medlem fra Venstre til Venstres alternative budsjett hvor
det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Stavanger
symfoniorkester.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at Tromsø symfoniorkester får
en svært svak vekst i bevilgningen i forhold til andre
orkestre i samme kategori. Disse medlemmer er kjent
med at dette ytterligere vanskeliggjør den økonomiske
situasjonen for symfoniorkesteret, og at det er tale om en reduksjon
i antall stillinger. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2008 og sikrer tilstrekkelig finansiering for Tromsø symfoniorkester.
Komiteen merker seg at departementet
vil legge fram en melding om knutepunktinstitusjonene, hvor disse
institusjonenes oppdrag skal presiseres. Komiteen er
enig i at en slik melding vil kunne være viktig og avklarende
både for den enkelte institusjon og for å kunne
se knutepunktenes plass i et større kulturelt perspektiv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd
med at to festivaler nylig har fått knutepunktstatus; Notodden
Blues Festival i 2007 og Stiftelsen Horisont/Mela i 2008.
Begge er gode formidlere av viktige musikksjangere, og flertallet vil
særlig framholde betydningen av at Horisont/Mela,
som en viktig flerkulturell aktør, har fått knutepunktstatus
i Mangfoldsåret 2008.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til dette medlems merknader og forslag vedrørende
Mela-Stiftelsen Horisont under kap. 320 post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at Notodden Blues Festival har fått
knutepunktstatus.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at knutepunktstatus
for Riddu Riddu festivalen har vært et tema. Disse
medlemmer mener festivalen representerer en form og forankring
det er svært viktig å ivareta. Disse medlemmer mener
departementet bør ta et initiativ overfor lokale og regionale
myndigheter med sikte på å komme frem til en ordning
med knutepunktstatus og styrkede bevilgninger for festivalen. Disse
medlemmer viser også til merknad under kap. 320,
post 53 Samiske kulturformål, der spørsmålet er
omtalt.
Komiteen merker seg at Festspillene
Turné er flyttet fra Landsdelsmusikerordningen til Festspillene
i Nord-Norge. Komiteen støtter dette og
er enig i at dette vil kunne gi positive synergier knyttet til et
tettere samarbeid mellom festivalen og turnéordningen,
og spesielt komme frilansmiljøene i landsdelen til gode.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser Landsdelsmusikerordningen som
en betydelig institusjon for produksjon og formidling av profesjonell
musikk til hele landsdelen, og som en viktig aktør i et
nordområdeperspektiv. Flertallet legger
til grunn at Landsdelsmusikerordningen blir ivaretatt gjennom det
fokus departementet nå vil ha på de klassiske
musikkressursene i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter i denne forbindelse
at Regjeringen vil bidra til at den planlagte opptrappingsplanen
2007-2010 for Landsdelsmusikerordningen realiseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten. I utgangspunktet bør det ikke være en
offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger,
og musikerne bør derfor i større grad rette seg
mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen
bør avvikles over en periode på noen år,
noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert
finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette vil igjen kunne brukes
som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege
seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet
ikke bør være offentlig.
Komiteen er fornøyd
med at flere gode tiltak blir styrket gjennom denne posten. Komiteen vil
framholde viktigheten av at bevilgningene til Nasjonal scene for
folkemusikk og folkedans og Rådet for folkemusikk og folkedans
har økt, og legger til grunn at dette vil være
et ledd i en bredere satsing på folkemusikk/folkedans,
knyttet både til etablering av folkemusikkscenen i Schous-kvartalet
i Oslo og styrking av regionale aktører innen folkekulturen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallets merknader under kap. 320 post 79 og kap. 323
post 71 og foreslår å øke kap. 323 post
78 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i
større grad bør markedsrette seg og finne andre
finansieringskilder enn offentlige budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad der partiets satsing på folkekulturfeltet
beskrives nærmere. Dette medlem foreslår
i tråd med dette en bevilgning på 1 mill. kroner
mer enn Regjeringens forslag til Rådet for Folkemusikk
og Folkedans. Midlene er tiltenkt "Den norske folkemusikkscena"
og "Bygda dansar" med en halv million økning på hver.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at forsøksordningen med klubbstøtte bare foreslås nominelt
videreført i budsjettforslaget for 2008. Dette medlem mener
det er viktig å styrke grasrotaktiviteten i norsk rock
og beslektede musikkformer, og viser til Venstres alternative budsjett
hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 1
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin omtale av og bevilgningsforslag til Oslo Camerata over kap.
320 post 74.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin omtale av og bevilgningsforslag til Norsk ungdomssymfoniorkester
over kap. 320 post 74.
Komiteens medlem fra Venstre vil
fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen
i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert
kulturuttrykk i hevd, gis økonomisk rom for aktivitet,
og dette medlem viser til Venstres alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til
organisasjonenes arbeid på feltet. Dette medlem foreslår
også 2 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda
Dansar til flere fylker. Videre vil dette medlem påpeke
at det per i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale,
særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står
i fare for å bli ødelagt på grunn av
alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette
fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke
arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter
med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet
til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette
medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv knyttet
til feltet med 1,5 mill. kroner.
Komiteen merker seg at det er
et stort akkumulert behov for vedlikehold av og investeringer i
bygninger og sceneteknisk utstyr, og at budsjettsøknadene
for 2008 gjenspeiler dette. Komiteen er enig i at
ansvaret for vedlikeholdsbehov blir planmessig og løpende ivaretatt,
og at det avsettes tilstrekkelige midler til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig at man fra statlig hold følger opp
intensjonene bak Mangfoldsåret 2008 på en måte
som setter institusjonene i stand til å gjøre
markeringsåret til noe mer enn bare en enkeltstående
markering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at institusjonene
gis rom for å utvikle seg videre ut fra egne kunstneriske
premisser. Disse medlemmer mener mangfoldsdimensjonen
vil utvikle seg som en naturlig del av institusjonenes virksomhet
i tråd med de kunstneriske muligheter mangfoldet faktisk
sett representerer, og som følge av den naturlige samfunnsutvikling
som følger av internasjonalisering og globalisering generelt.
Komiteen har merket seg at Riksteatret
opprettholder et bredt tilbud, både med hensyn til repertoar
og spillesteder. Komiteen vil ytterligere understreke behovet
for et bredt samarbeid - formelt og uformelt - mellom Riksteateret,
andre teatre og frie grupper. Komiteen mener videre
at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene
i det frie feltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er tatt et felles initiativ for å etablere
et profesjonelt teater for Oppland og Hedmark. Oppland er i dag
landets eneste fylke uten et profesjonelt teatertilbud. Flertallet viser
til proposisjonen der det slås fast at det skal gis et likeverdig
tilbud i de to fylkene. Flertallet viser til at det
i proposisjonen er foreslått avsatt 1 mill. kroner til
tiltaket, og at dette er teknisk postert under Hedmark Teater. Flertallet forventer
at de to fylkeskommunene i Hedmark og Oppland tar initiativ til
en prosess som involverer teatermiljøene i begge fylkene
før tilskuddet disponeres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til initiativet som
er tatt i forhold til en mulig etablering av et profesjonelt teater
som er tenkt å dekke Hedmark og Oppland fylker. Disse
medlemmer viser til at Oppland i dag er det eneste fylket
i landet som ikke har noe eget profesjonelt teater. Disse
medlemmer mener det er viktig at også teatermiljøet
i Oppland får ta del i en profesjonalisering, og at staten
således på generelt grunnlag bør stille
seg positiv til initiativer om dette som kommer fra Oppland fylke. Disse
medlemmer viser til at det ikke har vært noen politisk
prosess i Oppland fylkeskommune der fylkets egne behov og teaterstruktur
er behandlet. Disse medlemmer mener diskusjonen om
et Teater Innlandet er positiv, men at Oppland fylkeskommune ikke
kun skal være henvist til denne løsningen dersom
man kommer frem til at andre måter å organisere
teatervirksomheten på er mer hensiktsmessig ut fra Opplands
egne ønsker og behov.
Disse medlemmer viser til at
det i statsbudsjettet ble gjort en teknisk plassering av 1 mill.
kroner til utviklingstiltak for et mulig "Teater Innlandet". Disse medlemmer mener
det vil være riktig for prosjektet som helhet og de politiske
prosesser som må forutsettes gjennomført i Oppland
spesielt, at midlene bør forvaltes av Hedmark og Oppland
fylkeskommuner i fellesskap. Disse medlemmer viser
til at det i ettertid fremstår som uklart for de involverte
parter hvordan, og av hvem, midlene skal disponeres. Disse
medlemmer mener midlene på fritt grunnlag bør
stilles til disposisjon for Oppland og Hedmark fylkeskommuner i
fellesskap, og foreslår at 1 mill. kroner av midlene til Hedmark
Teater kap. 324 post 71 overføres til kap. 324 post 1 til
disposisjon for Hedmark og Oppland fylkeskommuner til utredning
av prosjekt Teater Innlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i
offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig utover
kvalitet eller kvantitet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at
tilskuddsordningene for fri scenekunst og dans er styrket med 1 mill.
kroner hver i anledning Mangfoldsåret 2008, samt øvrige
endringer i tilskuddsordningene under dette kapittel. Flertallet merker
seg i denne forbindelse omtalen av Norsk kulturfond under kap. 320
post 55.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som
er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap.
320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg planene om å etablere
og bygge opp et fast visningssted og et nasjonalt arkiv for kunstuttrykket
performance ved Kunstbanken Hedmark Kunstsenter. Disse medlemmer mener
det er viktig snarest mulig å få i stand et nasjonalt
dokumentasjonssenter for dette kunstuttrykket.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
1,5 mill. kroner i oppstartsbevilgning for et slikt senter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at det er bred
politisk enighet om at også det frie scenekunstfeltet -
som omfatter flere typer kulturuttrykk - skal få et betydelig
løft. De frie gruppene står for en stor del av kunstproduksjonen,
men mottar en relativt lav andel statlig støtte. Disse
medlemmer har merket seg at det frie scenekunstfeltet langt
på vei har stått på stedet hvil, mens
bevilgninger til beslektede kulturtiltak har økt.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til merknaden om Høyres hovedprioriteringer, samt merknad under
kap. 320 post 74 og kap. 324 post 78, der Høyres prioriteringer
innenfor det frie scenekunstfeltet er omtalt.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
på denne bakgrunn å styrke det frie scenekunstfeltet
med en bevilgning på 5 mill. kroner over kap. 324 post
55, jf. Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den Norske Operaen
ved årsskiftet 2007/2008 flytter inn i det nye
operahuset i Bjørvika, og at den offisielle åpningen
er satt til 12. april 2008. Flertallet er
fornøyd med at det er lagt inn en økning i driftstilskuddet
for å kunne utnytte det nye husets potensial og hevde seg
som førsteklasses produsent og formidler av opera og ballett. Flertallet støtter
den økte bevilgningen til Operaen og legger til grunn at
denne fører til ytterligere nyskaping og utvikling av ny
opera.
Videre merker komiteen seg
at Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene
har dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings-
og vedlikeholdsbehov i teaterbygg og teknisk utstyr. Komiteen merker
seg at tilskuddet til Nationaltheatret og Det Norske Teateret er
styrket med 3 mill. kroner, samt at Den Nationale Scene er styrket
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse
medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere
større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter.
En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten
betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera
virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten
en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel
for kulturuttrykk som flere får glede av.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen -
med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Nord-Trøndelag Teater
fra 2008 får status som region-/landsdelsinstitusjon.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag og merker seg at opptrappingsplanen for Hålogaland
Teater og Nordland Teater fullføres i 2008. Det er viktig med
forutsigbare og økte rammer for å fremme kvalitet og
realisere de enkelte institusjonenes potensial. Flertallet merker
seg også at driftstilskuddet til Teater Ibsen økes,
blant annet for å styrke teatrets aktivitet i Vestfold,
og at driftstilskuddet til Carte Blanche er økt for å dekke
behovet for overgangsordninger for danserne i kompaniet.
Videre merker et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
seg at det er tatt initiativ i Hedmark og Oppland om å utvikle
et felles teater - Teater Innlandet - som skal gi et likeverdig teatertilbud
i de to fylkene, og at det er bevilget midler som skal disponeres
i samråd med de to fylkeskommunene ved etablering av teatret.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under
kap. 324 post 1 der spørsmålene omkring Teater Innlandet
er kommentert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går
nevneverdig utover aktiviteten. Disse medlemmer vil
som under posten ovenfor utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte
billettinntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til statsbudsjett der det er gjort en teknisk plassering av 1 mill.
kroner under posten for Hedmark Teater. Midlene er avsatt til bruk
for Hedmark og Oppland fylkeskommuner i arbeidet med en eventuell
etablering av et teater for de to fylkene. Disse medlemmer viser
til at det i ettertid fremstår som uklart for de involverte
aktørene hvordan, og i regi av hvem, midlene skal benyttes. Disse
medlemmer mener disse midlene først og fremst skal
være til disposisjon for de to involverte fylkeskommunene
og finner det derfor mer naturlig at midlene posteres under post
1 Driftsmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at offentlige tilskudd til regionale institusjoner varierer. Disse
medlemmer mener på generelt grunnlag at tilskuddene
til region- og landsdelsinstitusjoner bør økes,
men vil særlig trekke frem situasjonen ved Haugesund Teater.
Teateret var i 2006 den institusjonen som mottok minst offentlig
tilskudd sett i forhold til publikumstall, og står i fare
for å måtte redusere tilbudet som en følge
av en prekær økonomisk situasjon og for lave offentlige
bevilgninger. Dette vil utvilsomt være svært uheldig
for kulturlivet i Haugesund-området.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
på denne bakgrunn å styrke tilskuddet til Haugesund
Teater med 1,5 mill. kroner, jf. Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteen merker seg at Peer Gynt-stemnet
har fått status som knutepunkttiltak fra 2008. Komiteen imøteser
for øvrig den bebudede stortingsmeldingen om kriterier
for knutepunktoppdrag og forventer at denne vil foreligge innen
rimelig tid.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det fra 2008 er
en forutsetning for statlig driftstilskudd til operatiltakene at
det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og
30 pst. på regionene. Flertallet merker
seg for øvrig at tilskuddene til region- og distriktsoperaer økes.
Videre noterer flertallet seg
at det arbeides med sikte på å slå sammen
stiftelsen Vest-Norges Opera med stiftelsen Den Nye Opera, at Opera
Nord er reorganisert i samarbeid med Hålogaland Teater
og Tromsø Symfoniorkester, og at Opera Sør og
Musikkteatret i Trondheim er i dialog med lokale samarbeidspartnere for
bedre å utnytte sine ressurser.
Flertallet mener det må kunne åpnes
for etablering av nye distriktsoperaer dersom nye sterke miljøer vokser
frem.
Komiteen vil på generelt
grunnlag påpeke at det er viktig at kunst- og kulturinstitusjoner
som mottar offentlig støtte, i størst mulig grad
begrenser sine administrasjonskostnader, slik at støtten
- så langt som mulig - brukes til kunstnerisk og kulturell
aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at operamiljøet
i Bergen har tatt viktige initiativ for å videreutvikle
operamiljøet på Vestlandet. Flertallet mener
et levende operamiljø i Bergen er en berikelse for hele
regionen, og for landet for øvrig. Flertallet viser
til at en etter opprettelsen av Den nye opera særlig bør
ha fokus på synergieffekter. Flertallet ser
positivt på det tette samarbeidet mellom operamiljøet
og de offisielle kulturinstitusjonene, og understreker at det her
ligger til rette for gode synergieffekter dersom aktørene
også ivaretar og nytter de gode amatørkreftene
som finnes. Flertallet forutsetter at Regjeringen
følger utviklingen i Bergens operamiljø nøye
og vurderer tiltak som sikrer god utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg
at driftstilskuddet til Operaen i Kristiansund er foreslått økt med
1,4 mill. kroner. Flertallet støtter dette. Flertallet har
videre merket seg at et byggeprosjekt for denne institusjonen inngår
i oversikten over "andre prosjekter" i departementets investeringsplan
for nasjonale kulturbygg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at operaen i Kristiansund
er Norges eldste opera. Den er den største operavirksomhet
utenfor Oslo med status som Nasjonalt ressurs og kompetansesenter
for distriktsopera. Disse medlemmer har merket seg
at Kristiansund kommune sammen med operaen i Kristiansund har søkt
staten om støtte til et nasjonalt kulturbygg. Bygget er
en kombinert ombygging og påbygging av den kommunale bygningen
"Festiviteten" hvor operaen i dag har en administrasjon, produksjon
og framføringsarena. Disse medlemmer mener
det er viktig at departementet kan bidra til at operaen i Kristiansund,
"Festiviteten", kan få støtte som nasjonalt kulturbygg.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at Dansens Hus tar
i bruk egne og særskilt tilrettelagte lokaler høsten
2007, og at Dansens Hus innen utgangen av 2007 skal legge frem en
egen strategi for publikumsutvikling innenfor en tidshorisont på 5-10 år. Flertallet mener
at Dansens Hus vil være et svært viktig tilskudd
til dansescenen og for dans som kulturuttrykk i Norge. Flertallet støtter
derfor økningen i tilskudd for å dekke økte kostnader
til husleie og drift samt høyere aktivitetsnivå. Flertallet understreker
igjen at støtten - så langt som mulig - skal brukes
til kunstnerisk aktivitet. Videre merker flertallet seg
at Senter for Dansekunst og dansefestivalen CODA blir samlokalisert
med Dansens Hus, og at det er et betydelig potensial for positive
synergieffekter som en følge av dette.
Flertallet merker seg også at
tilskuddet til Stellaris DansTeater er styrket for 2008, noe som
er viktig for funksjonen som nordnorsk landsdelsscene for dans.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener for øvrig det
er viktig å styrke norsk dans i kommende budsjetter, og
legger til grunn at den nye basisfinansieringsordningen for dans
og fri scenekunst, jf. kap. 320 post 74, vil utvides med flere grupper
i tiden som kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av at de gode dansemiljøene som finnes regionalt,
blir styrket og gis mulighet til fortsatt kunstnerisk utvikling. Flertallet vil
særlig peke på at dette er viktig for å følge
opp den store interessen for dans som finnes blant unge mennesker
over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak
under posten styrkes, og støtter dette. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme
bredden i kulturlivet, samtidig som man også "spisser"
den offentlige innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av tiltakene på denne posten i større
grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder
enn offentlige budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres hovedmerknad der Høyres satsing på det
frie scenekunstfeltet beskrives nærmere. Dette medlem viser i
tråd med dette til Høyres alternative budsjett
og bevilger utover Regjeringens forslag henholdsvis 0,5 mill. kroner
til Norsk Scenekunstbruk/Danse- og teatersentrum, 0,5 mill.
kroner til Nettverk for Scenekunst, 0,5 mill. kroner til Cirka teater
og 0,5 mill. kroner til Norsk skuespillerforum.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin omtale av og bevilgningsforslag til Norsk Scenekunstbruk
under kap. 320 post 78.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum har markert seg som
et viktig strategisk redskap i arbeidet med å virkeliggjøre
ABM-reformen i Norge.
Komiteen viser til sine tidligere
merknader i forbindelse med behandlingen av Kulturmeldingen, hvor det
ble pekt på nødvendigheten av at det stilles ressurser
til rådighet for at ABM-utvikling kan drive både strategisk
utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2003-2004) og Innst. S. nr. 55 (2003-2004).
Komiteen vil understreke viktigheten
av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både
i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres
liv og virke, som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår
fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner og har et
spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren
er svært viktig i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
i denne forbindelse at Regjeringen nok en gang ikke følger
opp museumsreformen tilstrekkelig i sitt budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke støtten
til arkiv-, bibliotek- og museumsformål med 5,5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til ABM-sektoren med ytterligere 20 mill. kroner over kap. 325 post
1 for å bedre kunne følge opp denne reformen og
styrke museene.
Dette medlem viser i denne forbindelse
for øvrig til Venstres alternative budsjett og forslagene
under rammeområde 13 om å bevilge 4 mill. kroner
til forberedelse av kulturminneåret 2009, forsterke satsingen
på kulturminnevern med 15 mill. kroner, samt tilføre Norsk
kulturminnefond 200 mill. kroner.
Komiteen vil påpeke
at ABM-utviklings arbeid er å styrke kompetanse og gjennomføre
ulike samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring. Ny bruk av
digitale verktøy i bevaring er svært viktig. Aktivt,
strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere
og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, er også svært
viktig for å bevare kulturarven for ettertiden. Dette henspeiler
ikke minst på tiltak for å fremme læring
og formidling innen arkiv, bibliotek og museum, utprøving
av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum,
utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester
og utvikling av det sømløse bibliotek mv.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der bevilgningen til bibliotek økes
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Bevilgningen gis
med sikte på en styrket konsolidering mellom bibliotekene
under Kultur- og kirkedepartementet (folkebibliotek, museumsbibliotek
etc.) og bibliotekene ved skoler og utdanningsinstitusjoner. Dette
medlem viser også til Høyres alternative budsjett
under Kunnskapsdepartementet, kap. 225 post 81, der tilsvarende
beløp til samme formål er foreslått.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der bevilgingen til ABM-utvikling foreslås økt med
2,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der bevilgningen til innkjøpsordning
for litteratur foreslås utvidet til å omfatte alle
skolebibliotek i grunnskolen, noe som har en beregnet proveny på 47
mill. kroner. Videre foreslås innkjøpsordningen
for sakprosa styrket med 3 mill. kroner, samt at det foreslås
en forsterket satsing på ymse bibliotektiltak med 25 mill.
kroner. Dette medlem viser for øvrig til
dette medlems øvrige merknader vedr. bibliotek under kap.
326 post 78.
Komiteen vil understreke at bibliotekene
spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet. I de store byene har bibliotekene mulighet for å spille
en viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoriteter, og som
viktige kilder for innvandrere for tilgang til litteratur og informasjon
om og fra deres respektive hjemland og kulturer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det er viktig at man fra statlig hold følger opp
intensjonene bak Mangfoldsåret 2008 på en måte
som setter institusjonene i stand til å gjøre
markeringsåret til noe mer enn bare en enkeltstående
markering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at bibliotekene
landet over har satset målrettet for også å være
gode arenaer for nye landsmenn. Det er derfor liten grunn til å tro
at disse institusjonene i fremtiden ikke vil prioritere denne funksjonen.
På generelt grunnlag ser disse medlemmer bibliotekene
som en helt sentral kulturinstans og mener disse bør styrkes
og videreutvikles i fremtiden.
Komiteen mener at Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen mener
at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene
er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden
og gjøre denne mer tilgjengelig.
Komiteen er innforstått
med at ansvaret for innsamlings- og bevaringsfunksjonene for den
norske filmarven flyttes fra Norsk filminstitutt til Nasjonalbiblioteket,
jf. behandlingen av St.meld. nr. 22 (2006-2007), og at Nasjonalbiblioteket
med dette får en rekke nye oppgaver som innebærer
en budsjettmessig styrking.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg videre
at det foreslås en bevilgning på 6,1 mill. kroner
til gjennomføringen av Wergeland-jubileet i 2008 og forberedelse
til Hamsun-jubileet i 2009.
Komiteen merker seg
også at fordelingen av midler mellom Nasjonalbiblioteket
og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) kan justeres grunnet
at Nasjonalbiblioteket utfører oppgaver som i utgangspunktet ligger
under NLBs ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig utover
kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til
sine generelle merknader til kulturbudsjettet.
Videre merker komiteen seg at
rammene for Språkrådets virksomhet vil bli nærmere
vurdert i den kommende språkmeldingen. Komiteen mener
det er viktig å øke bevisstheten om norsk språk
- både nynorsk og bokmål.
Komiteen vil peke på at
Norge er et lite språkområde, og at det norske
språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv
språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden
blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil
understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk
samfunns- og kulturliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre peke
på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha
to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt
likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår.
Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode
utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at
det er nødvendig med en målrettet utvikling av
litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk
spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere merknad i
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) angående norsk-russisk bibliotek-
og informasjonstjeneste i Kirkenes. Flertallet er
kjent med at denne tjenesten ble avsluttet den 31. juni
2007 etter totalt 4,5 års prosjektfase i regi av Finnmark
fylkesbibliotek, og der Sør-Varanger bibliotek har fungert
som vertsbibliotek.
Flertallet viser til at dette
har vært et vellykket tiltak som bør vurderes
videreført og vurdert i den bebudede stortingsmeldingen
om bibliotektjenester.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen der det
er lagt inn forslag om midler til gjennomføringen av Wergeland-jubileet
i 2008 og til forberedelse av Hamsun-jubileet i 2009. Flertallet legger
til grunn at disse midlene vil videreføres også i
2009 og 2010, slik at Nasjonalbiblioteket kan ivareta et tilsvarende
ansvar for forberedelse og gjennomføring av Bjørnson-markeringen.
Flertallet har merket seg planene
i forbindelse med markeringen av Bjørnsons-året
2010, som skal markere 100-årsjubileet for dikteren Bjørnstierne Bjørnsons
død, og mener at det er viktig at man fra offentlig side
setter i gang forberedelsene til markeringen med tilstrekkelig tyngde
og så snart som mulig.
Flertallet er kjent med at Nasjonalbiblioteket
er bedt om å ta et sentralt ansvar for å markere
at det er hundre år siden Bjørnsons død
i 2010, samt legge opp til et samarbeid med andre institusjoner
som er relevante sett i sammenheng med Bjørnsons liv og
virke.
Komiteen viser til
at det i 2010 er hundre år siden Norges nasjonaldikter
og første nobelprisvinner, Bjørnstierne Bjørnson,
døde. Komiteen mener en bør markere
Bjørnson-året 2010 som en viktig nasjonal begivenhet. Komiteen mener
Bjørnsons innsats best kan markeres ved å vektlegge
ikke bare hans litterære kvaliteter, men også hans
kamp for menneskerettighetene, for de små og forfulgte
folk og nasjoner, og hans engasjement og forsvar for undertrykte
enkeltindivider og grupper.
Komiteen legger til grunn at
eiendommen Aulestad i Gausdal vil stå sentralt i forbindelse
med markeringen av 100 års-minnet for Bjørnstierne
Bjørnsons død i 2010. Komiteen forutsetter
at de løpende vedlikeholdsarbeidene i regi av Maihaugen
videreføres, og ber departementet vurdere hva som for øvrig
er nødvendig for at bygningene skal framstå i
god stand i markeringsåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
må settes ned en nasjonal komité som kan starte
arbeidet med markeringsåret i 2010.
Disse medlemmer viser til den
sentrale rolle museet på Bjørnstierne Bjørnsons
hjem Aulestad, kommer til å spille i forbindelse med markeringsåret. Disse
medlemmer viser til at det i flere år har vært arbeidet
med en restaureringsplan for anlegget som blant annet omfatter istandsetting
av låve og drengestue med et tilhørende amfi.
I tillegg til dette kommer oppgradering av anlegg i ankomstområdet. Disse medlemmer mener
det er viktig at disse arbeidene fullføres slik at bygningene
kan tas i bruk i forbindelse med markeringsåret. Disse
medlemmer ber departementet følge dette opp i forbindelse
med de nærmeste påfølgende budsjettår.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
det foreslås bevilget 1 mill. kroner til Bjørnson-året
2010.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 1,5 mill. kroner
til forberedelse til Bjørnson-markeringen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det gjøres
ekstra bevilgninger til Wergeland-jubileet 2008 med 1 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Komiteen merker seg omtalen av
Norsk kulturfond under kap. 320 post 55.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det bevilges henholdsvis
1 mill. kroner til en innkjøpsordning for læresteder
i utlandet som underviser i norsk språk, og 1 mill. kroner til
innkjøpsordning for lesesvake. Bevilgningen kommer i tillegg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å utvide
innkjøpsordningen for litteratur, og da særlig med
tanke på skolebibliotekene. Dette medlem ønsker
på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi
et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for
differensiert undervisning, og for å lære seg å lære.
Dette forutsetter at skolebibliotekene har et godt bokutvalg. Av
de totalt 1 550 eksemplarene i innkjøpsordningen
for skjønnlitteratur blir per i dag 1 000 eksemplarer
fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen.
Det eksisterer ca. 3 600 barne- og ungdomsskoler. Av disse
har enkelte bibliotek som en fellesløsning med folkebiblioteket.
Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene,
vil det da måtte kjøpes inn ca. 3 000
flere eksemplarer per tittel enn i dag. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningen med 47 mill. kroner for å kunne dekke alle
skolebibliotek i grunnskolen.
Tilsvarende ønsker dette medlem å øke
bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning
for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny
norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene.
Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst
essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. Dette
medlem ønsker å styrke denne ordningen
med 3 mill. kroner, jf. Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne
posten går til å styrke Noregs Mållags
arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle
samfunnsfelt. Flertallet merker seg at tilskuddet
foreslås økt med 0,4 mill. kroner, og at økningen
inkluderer videreføring av stipend på til sammen
0,1 mill. kroner gitt Mållaget som gave fra departementet
til jubileet i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs mållag bør finansiere seg på andre
måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det
kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær
måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende
regler for driftstilskudd.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet
Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk
språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud
på nynorsk. Flertallet viser til at det
er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene
i tiden som kommer. Flertallet merker seg at bevilgningen
til et nynorsk digitalt leksikon foreslås videreført,
og fra 2008 lagt inn i det ordinære driftstilskuddet til
Det Norske Samlaget øremerket videre produksjon av artikler om
nynorsk kulturhistorie på Internett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre
måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter.
Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi
driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk
skriftkultur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere års
merknader og støtter det økte tilskuddet til Norsk
Ordbok 2014 for å sikre at verket kan foreligge komplett
i jubileumsåret 2014. Videre merker flertallet seg
at bevilgninger under denne posten også dekker tilskudd
til arbeidet med å digitalisere de fire opprinnelige bindene
av Norsk Riksmålsordbok, noe flertallet ser
på som et viktig tiltak. Det forutsettes at tilskuddet
til dette formålet er tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener ordbokprosjektet
til Det Norske Akademi for Sprog og litteratur har kommet uforholdsmessig
dårlig ut i forhold til de midler som brukes på ordbokprosjektene
totalt sett. Disse medlemmer mener den nye bokmåls-/riksmålsordboken
som det sentrale oppslagverk for en majoritet av befolkningen, er
et meget viktig prosjekt.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det bevilges 1,8 mill.
kroner utover Regjeringens forslag til ordboksprosjektet Det Norske
Akademi for Sprog og Litteratur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter etableringen
av Den Internasjonale Ibsen-prisen. Prisen skal stimulere til kritisk
debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og
skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson,
organisasjon eller institusjonen innenfor kunst og kultur som har
gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Videre
er det satt av midler til stipendier til ulike Ibsen-prosjekter
over hele verden, noe som understreker at Norge er med på å ta
vare på arven etter Ibsen. Flertallet vil
understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for
Norge som kulturnasjon, og merker seg at prisen deles ut for første gang
i 2008. Ansvaret for utdeling av prisen er lagt til Nationaltheatret,
mens Skien kommune har ansvar for ordningens sekretariat.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store innsatsen
som ble gjort i forbindelse med Ibsen-markeringen i 2006.
Disse medlemmer viser til budsjettmerknadene for
2005 og 2006 der en samlet strategi for Ibsen-satsingen har vært
etterspurt. Disse medlemmer mener dette fortsatt
er en aktuell problemstilling. Disse medlemmer mener
Regjeringen bør ta initiativ til en felles strategi der
blant andre Ibsen-museene i Oslo, Skien og Grimstad, Nasjonalbiblioteket,
Senter for Ibsenstudier, Universitetet i Oslo og prosjektet "Henrik
Ibsens skrifter" kan være deltagere.
Komiteen merker seg at det bevilges
3 mill. kroner i tilskudd til prosjektet Henrik Ibsens skrifter. Komiteen vil
understreke viktigheten av at arbeidet med Henrik Ibsens skrifter
kan fullføres, og at de offentlige bevilgningene samsvarer
med dette.
Komiteen støtter en
utvidelse og opptrapping av ordningen med bibliotekstjeneste i fengsler
og er glad for at man følger opp tidligere signaler om
viktigheten av dette tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at årets bevilgning
på 3 mill. kroner fortsatt ligger godt innenfor den totalramme
som er beskrevet for dette prosjektet, og at det så langt
ikke er gitt forpliktende signaler om en finansiering som vil være
tilstrekkelig til å gjennomføre prosjektet på det
kvalitetsnivå det nå er lagt opp til. Disse
medlemmer vil også påpeke at verket ikke
er sikret å komme i en digital utgave. Disse medlemmer mener
Ibsens skrifter må kunne gjennomføres ut fra det
kvalitetsnivå man nå ser i verkets første
bind. Disse medlemmer mener også Regjeringen
må bidra til at det kan gjøres en digitalisering
av hele verket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
foreslås økninger til tiltak rettet mot minoriteter.
Tiltakene er svært positive, og dette er målrettede
tiltak som fremmer god integrering.
Komiteen er positiv
til at bevilgningen til Stednavntjenesten ved Statens kartverk styrkes
som en oppfølging av de endringene som er gjort de siste årene
i regelverket om stedsnavn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til post 78 Ymse
faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering,
men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det
bevilges penger til, og som fremkommer under denne posten, er utgått
på dato og skulle vært fjernet for lenge siden.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at det blir
gitt ut tilrettelagte bøker, blant annet ved å gi
støtte til forfattere, illustratører og forleggere,
og at det skal være enkelt å finne tilgjengelige
bøker, både i handel og på bibliotek.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge
1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Leser søker bok gjør
en viktig innsats på dette feltet og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der Leser søker bok
foreslås økt med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å fremme
utviklingen av dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet innen biblioteksektoren,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
Norsk Bibliotekforening foreslås styrket med 0,5 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen mener det er av stor
betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud, og vil
påpeke at bibliotektilbudet ikke bare er et kommunalt ansvar.
Bibliotekene er en viktig kilde til leseglede for både
barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle
i både å formidle litteratur og annen kunst og
samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for
kunnskap og informasjon.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til merknad under kap. 325 post 73, der det fremgår at
Høyre på sitt alternative budsjett har foreslått
til sammen 10 mill. kroner til et utviklingsprosjekt mellom bibliotekene
innenfor ABM området og bibliotekene ved landets utdanningsinstitusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen med forslag om følgende økninger
på bibliotekfeltet:
– Innkjøpsordningen
for litteratur: +3 mill. kroner
– Det flerspråklige bibliotek: +1,2
mill. kroner
– Bibliotektjeneste i fengsel: +4
mill. kroner
– Nasjonalbiblioteket: +33
mill. kroner, herunder midler i forbindelse med overføring
av Filmarkivet fra Norsk Filminstitutt, nye midler til blant annet økte
driftsutgifter i forbindelse med nye magasinlokaler og midler til
Wergeland- og Hamsun-jubileene.
Flertallet har for øvrig
merket seg at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding
om bibliotek.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg Regjeringens
forslag til bevilgninger på bibliotekfeltet slik disse
fremkommer i proposisjonen og støtter disse, men vil påpeke
at dette ikke er tilstrekkelig med tanke på hvor viktig
det er med et kvalitativt godt, velfungerende og moderne bibliotektilbud.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å forsterke biblioteksatsingen
med 25 mill. kroner. Summen skal blant annet fordeles forholdsmessig
til følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek,
Biblioteksvar, Norsk Digitalt Bibliotek, investeringsprogram for biblioteklokaler
og kompetanseutvikling for ansatte.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er
viktig å opprettholde antall distriktsbokhandlere, samt
breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Flertallet merker
seg at Regjeringen har opprettet en ordning med bokhandlerstøtte
i distriktene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser i denne forbindelse til at Regjeringens
initiativ er i tråd med merknaden og forslaget som ble
fremmet av Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker
derfor en forsøksordning med tilskudd - et såkalt
"breddebidrag" - til et begrenset antall bokhandler som oppfyller
kriteriene som distriktsbokhandler. Et slikt breddebidrag vil bidra
til at distriktsbokhandlene kan opprettholde driften, samt at kundene
vil kunne nyte godt av bredere utvalg litteratur i sin lokale bokhandel.
Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen vurdere tiltak for å hindre at distriktsbokhandlene
forsvinner. Et mulig tiltak kan være å prøve
ut et økonomisk tilskudd til de som ønsker å satse
på økt litterær bredde i butikk. Tilskuddet
kan knyttes til litteraturabonnementene, og forbeholdes distriktsbokhandler.""
Komiteens medlem fra Venstre er
fornøyd med dette, men vil styrke ordningen med ytterligere
2 mill. kroner over kap. 326 post 78, jf. Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
er gjort kjent med at det i Time kommune på Jæren,
Arne Garborgs fødested, er under planlegging et nasjonalt
Garborg-senter. Senteret skal dokumentere og formidle Garborgs verk
og liv, og være et moderne og aktuelt litterært
formidlingssenter. Senteret skal lokaliseres sammen med nytt bibliotek
i kommunen, som skal stå klart i 2009. Prosjektet "Nasjonalt
Garborg-senter" bygger på erfaringene fra det vellykkede
Garborg-året i 2001, som ble planlagt og gjennomført
i samarbeid mellom Garborg-regionene Jæren, Nord-Østerdalen,
Asker og Oslo. I forbindelse med prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter"
deltar blant annet Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger,
Jærmuseet, Time mållag og lokalt næringsliv
i planarbeidet."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det finne ulike
modeller for hvordan man kan realisere slike sentre, og viser i
denne forbindelse blant annet til erfaringene gjort i forbindelse
med ulike sentre for forfatterne Knut Hamsun, Petter Dass, Ivar
Aasen og Sigrid Undset. Fellesnevneren for disse sentrene er at de
er utviklet med et høyt ambisjonsnivå mht. arkitektonisk
utforming og faglig innhold. Disse medlemmer mener
det er viktig å også legge dette til grunn i forbindelse
med etableringen av et nasjonalt Garborg-senter.
Disse medlemmer er positive til
initiativet om et nasjonalt Garborg-senter, og ber Regjeringen komme tilbake
til hvordan staten skal bidra for at senteret skal realiseres.
Komiteen ser meget positivt på det
arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av
museumsreformen. Komiteen vil i denne sammenheng
gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller for å legge
forholdene til rette og være pådriver i prosessen. Komiteen legger
til grunn at museumsreformen og konsolideringsarbeidet fortsetter
i henhold til de intensjonene som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000),
jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004),
jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen understreker
betydningen av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek
og arkiv, sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan
få en enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker
her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.
Komiteen vil påpeke
viktigheten ved at formidling til funksjonshemmede blir ivaretatt
i ABM-utvikling og vil foreslå at museer og institusjoner
som ivaretar dette, får midler til tilrettelegging gjennom
ABM-utvikling. Et eksempel er bergkunst tilrettelagt for blinde.
Komiteen har merket seg at det
under denne posten er avsatt 8,8 mill. kroner til prosjektbasert
arbeid innen kulturvern. Komiteen vil understreke
viktigheten av at man tar vare på vår kulturarv.
Komiteen har merket seg at det
fremdeles gjenstår noe arbeid i forbindelse med museumsreformen,
Noen konsolideringsprosesser bør igangsettes og videreføres i
flere av landets fylker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser meget positivt på det arbeidet
mange museer gjør i forbindelse med videreføringen
av museumsreformen. Flertallet har merket seg at
også i år har det vært en økning
av budsjettet for museums- og kulturvernformål. Dette er
viktig i en sektor som har gjennomgått store forandringer
de siste årene. Flertallet vil peke på behovet
for å styrke arbeidet med kvalitetsdelen av reformen, herunder
behovet for organisasjonsutvikling i etterkant av museumsreformen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det også er viktig å styrke arbeidet med
samlingsforvaltning, slik det er omtalt i Soria Moria-erklæringen:
"starte arbeidet med en plan for sikring og bevaring av museumssamlingene".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har også merket seg at Regjeringen
har nedsatt et utvalg som skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget
til å omfatte kultur- og idrettssektoren, herunder museum.
Dette er en oppfølging av tidligere komitéinnstillinger.
Komiteen ser positivt
på at Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
har innledet samarbeid om å arrangere Kulturminneår
i 2009. Komiteen ber Regjeringen om å komme
tilbake med nærmere informasjon for markeringsåret,
herunder finansieringsplan.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse for øvrig til Venstres alternative
budsjett og forslagene under rammeområde 13 om å bevilge
4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret 2009,
forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill. kroner,
samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at flere av museene i Stavanger, herunder Arkeologisk
museum i Stavanger, har arbeidet med planer om utvidede lokaler.
Det må imidlertid forutsettes at det først foretas
en samlet vurdering av mulighetene for konsolideringer, slik at
utbyggingsbehovene dernest kan bli vurdert i en helhetlig sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
Regjeringen må vurdere en mulig tilknytning mellom Arkeologisk
museum og Universitetet i Stavanger (UiS) i forbindelse med den
varslede stortingsmeldingen om universitetsmuseer.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av at det også bygges opp samarbeidsprosjekter utover de konsoliderte
institusjonene. Eksempler på dette kan være faglig
forpliktende nettverk, eksempelvis på håndverkssiden,
felles dataløsninger eller felles magasinløsninger. Disse
medlemmer vil her nevne det samarbeidet som foregår
mellom Norsk folkemuseum og Maihaugen innenfor IT- løsninger. Disse
medlemmer vil også peke på planene for
utbygging av magasiner og restaureringsverksteder på Maihugen, der
kapasiteten planlegges for mange museer. Disse medlemmer mener
dette er et viktig prosjekt av nasjonal betydning som bør
prioriteres.
Disse medlemmer viser til det
positive arbeidet mange museer gjør i forbindelse med museumsreformen. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse peke på behovet
for å styrke arbeidet med kvalitetsdelen av reformen, herunder
behovet for videre organisasjonsutvikling. Det er også viktig å styrke
arbeidet med samlingsforvaltning, og disse medlemmer legger til
grunn at dette vil bli høyt prioritert i tiden som kommer.
Fremtidige bevilgninger til museumssektoren må være
i samsvar med dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der bevilgningen til nasjonale museumsnettverket foreslås
styrket med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til sine merknader om og bevilgningsforslag til museer
og museumsreformen slik disse er omtalt under kap. 325.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at tilskuddet til Valdresmuseene
i Regjeringens budsjettforslag er reelt styrket med 1 mill. kroner. Flertallet er
videre kjent med at institusjonen har fått tilsagn om statlige
spillemidler til det planlagde nybygget i samsvar med søknad,
slik at dette prosjektet nå kan realiseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bunads- og
folkedraktrådet er foreslått overført
til Valdresmuseene. Disse medlemmer støtter
dette forslaget. Disse medlemmer mener mye taler
for styrkede bevilgninger til Valdres folkemuseum for at museet
skal være best mulig rustet til å ta oppgaven. Disse
medlemmer ber Regjeringen gjøre en vurdering av
dette, som fremlegges senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008. Disse medlemmer mener dette nødvendiggjør
en snarlig oppføring av det nye museumsbygget på museet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bevilgningen til Bunad- og folkedraktrådet, som av Regjeringen
er foreslått overført til Valdresmuseene, kuttes.
Komiteen har merket seg at konsolideringsarbeidet
i hovedsak fungerer som forutsatt, og legger til grunn at det gjenstående
arbeid går etter planen, med konstruktivt samarbeid mellom
ABM-utvikling og de aktuelle museene.
Komiteen merker seg spesielt
at Trastad Samlinger, museum og galleri, nå er konsolidert
sammen med tre andre museer til Sør-Troms museum, i tråd
med institusjonens egne planer. Komiteen understreker betydningen
av det arbeidet som er gjort ved Trastad Samlinger for å dokumentere
psykisk utviklingshemmedes historie, og for å ivareta og
videreutvikle den kunstneriske og skapende kraft hos mennesker med ulike
psykiske funksjonshemninger.
Komiteen er glad for at den konsoliderte
enheten Sør-Troms museum har fått en økning
på 1,2 mill. kroner på statsbudsjettet for 2008. Komiteen legger
til grunn at deler av den samlede stratlige/regionale økningen
vil komme Trastad Samlinger til gode, slik at nødvendig
kompetanse kan tilføres, spesielt med tanke på å ivareta
galleriets funksjoner.
Komiteen ønsker å sette
fokus på de psykisk utviklingshemmedes historie.
Trastad Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler
de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle
Trastad Gård/Nord-Norges Åndssvakehjem
i Troms.
Komiteen vil også nevne
Trastad Galleri med utstillinger fra det arbeidet som foregikk på Nord-Norges Åndssvakehjem
der det var en omfattende kunst- og formidlingsaktivitet. Elevene
hadde "fri forming", og resultatene forbløffet mange.
Komiteen er kjent med at Trastad
Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere,
forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie
i regionen og nasjonen.
Komiteen vil rose det arbeidet
som er gjort med små midler for å bevare dette
materialet og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk
utviklingshemmede i Norge i etterkrigstiden.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, legger til grunn
at Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med de aktuelle
konsoliderte museene avklarer en endelig innplassering av Landbruksmuseet
i den fastlagte museumsstrukturen i fylket.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er kjent med konsolideringssituasjonen i Møre
og Romsdal og forutsetter at statstilskuddet som gjelder drift av
Landbruksmuseet, overføres til den konsoliderte enheten
der Landbruksmuseet inngår.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er
en forutsetning at museene behandles likeverdig med hensyn til premiering
for konsolideringer o.a.
Disse medlemmer har merket seg
at bl.a. Stiftinga Sunnmøre Museum har konsolidert etter
intensjonen, men at stiftelsen selv påpeker at den økonomiske oppfølgingen
fra staten ikke er i samsvar med dette. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen vil følge opp de langsiktige økonomiske
forpliktelser som følger av ABM-reformen på en
tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også påpeke
betydningen av det viktige arbeidet som utføres av Stiftelsen
Bergens Sjøfartsmuseum. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til den vanskelige økonomiske situasjonen
for Bergens Sjøfartsmusem, og at statsråden har
påpekt at dersom Bergens Sjøfartsmuseum velger å gå inn
i en konsolideringsprosess, vil grunnlaget være til stede
for en ytterligere vurdering av tilskuddet, jf. Dokument nr. 15
(2006-2007), Spørsmål nr. 387, datert 20. desember 2006. Disse
medlemmer er enig i at konsolidering er en viktig del av
museumsreformen, men mener videre at det ikke kan være
en tilsiktet konsekvens at museer som Bergens Sjøfartsmuseum
skal komme dårligere ut enn før reformen.
Komiteen viser videre til statsrådens
svar på Dokument nr. 15 (2007-2008), Spørsmål
nr. 133, datert 29. oktober 2007, om at departementet vil
vurdere økt tilskudd i forbindelse med opprettelse av fast
stilling som havbrukskonservator ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag
"[h]vis museene i Sør-Trøndelag
vurderer konsolideringer der Kystmuseet inngår".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i departementets vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det blir for snevert å utelukkende fokusere på konsolidering
når man vurderer tilskudd til viktige tiltak som f.eks.
havbrukskonservatorstillingen ved Kystmuseet. Museet er tildelt
et nasjonalt ansvar for å sikre kunnskapen om hvordan den
moderne havbruksnæringa har vokst frem i Norge. Museet
har søkt KKD om midler for å opprette en varig
stilling som havbrukskonservator - den første i sitt slag
i Norge - tilknyttet museets samarbeid med havbruksnæringen
om å etablere Ægir-Norsk havbruksmuseum som en
integrert del av Kystmuseet. Stillingen har så langt
vært finansiert som et spleiselag mellom fylkeskommunen, Hitra
kommune og diverse næringsaktører, men dette er
ingen varig løsning. Etter det disse medlemmer kjenner
til, har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt finansiering
av en slik stilling som topp prioritet overfor ABM-utvikling og
KKD gjennom flere år.
Komiteen vil påpeke
at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen
på dette området representerer kulturtradisjoner
som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke
minst de gamle håndverkene som er truet på grunn
av manglende rekruttering og det tradisjonsbårne håndverket
slik som husflidsfagene. Komiteen vil særlig
peke på den virksomheten som drives ved Norsk håndverksutvikling,
hos Riksantikvaren og i Norges husflidslag. Den statlige støtten
til dette området, samlet sett, ligger på flere
departementer, blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet og
Miljøverndepartementet i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik
at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene
innenfor norsk håndverkstradisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i
denne forbindelse til omtalen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet
hvor følgende påpekes:
"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga
er viktig å halde på, både i seg sjølve
og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast
slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar
innanfor fag- og yrkesopplæringa."
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen har bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke
tradisjonelle håndverksfag, men mener at det behøves
et betydelig løft for at ikke disse fagene skal gå tapt.
Komiteens medlem fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringens bevilgning til stipender til
Norsk Håndverksutvikling på 5 mill. kroner er
en engangsbevilgning. Disse medlemmer viser til partienes
merknader over Kunnskapsdepartementets budsjett der stipendordningen
foreslås å bli en permanent ordning med årlige
tildelinger av nye stipender.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag
med 5 mill. kroner over kap. 226 (rammeområde 16).
Komiteen viser til departementets
anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene Christian Radich, Statsraad
Lehmkuhl og Sørlandet, der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet
nå blir sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert
av spillemidler. Komiteen støtter dette
og forutsetter at arbeidet med å holde seilskutene ved
like fortsetter også i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet Nordland
Røde Kors Krigsminnemuseum og Nordnorsk Fredssenter i Narvik
gjør for å etablere et freds- og dokumentasjonssenter.
Et slikt senter skal dokumentere, forske på og formidle
hendelsene som fant sted i Nord-Norge fra 1940 til 1945 til dagens generasjon.
Historien skal videre danne bakteppe for et forebyggende fredsarbeid
basert på interkulturell læring, ungdomsutveksling,
vennskapsbynettverk, internasjonal humanitær rett, kunst
og kultur i fredens tjeneste med mer.
Disse medlemmer viser til at
Nord-Norge ennå ikke har fått sitt dokumentasjonssenter
for landsdelens krigs-/okkupasjons- og fangehistorie, mens
den søndre og midtre del av landet har etablerte minneinstitusjoner.
Disse medlemmer ber Regjeringen
ta initiativ overfor berørte parter slik at en gjennom
et samarbeid mellom initiativtakerne, staten, fylkeskommunene og kommunen
kan etablere et slikt dokumentasjonssenter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2006-2007):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
er kjent med planene for etablering av et skimuseum i Rindal i Møre
og Romsdal, konsolidert inn i Nordmøre Museum."
Flertallet ber Regjeringen aktivt
bidra til etablering av skimuseum i Rindal i Møre og Romsdal,
konsolidert inn i Nordmøre Museum.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til
at bevilgningene til Arkivverket er foreslått økt
med 17,2 mill. kroner. Denne økningen skal gå til å styrke
arbeidet med bevaring av elektronisk arkivmateriale og sikre at ugjenkallelig
bevaringsverdig arkivmateriale ikke går tapt. Flertallet er
tilfreds med at det settes inn ressurser for å løse
de akutte utfordringene tilknyttet bevaring av elektronisk arkivmateriale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre noterer
seg at arbeidet med arkivene videreføres uten betydelige
endringer. Disse medlemmer vil særlig understreke
betydningen av at innsatsen for elektronisk arkivmateriale forsterkes. Disse medlemmer viser
til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap
og oppleving og St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram
mot 2014, der Stortinget anviser en opptrapping av arbeidet med
arkivområdet generelt, og elektronisk arkivmateriale spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
over situasjonen for mange norske arkiver. Viktige deler
av vår felles hukommelse kan komme til å forsvinne
dersom ikke arkivfeltet styrkes også utover de store statlige
institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte arbeiderbevegelsen. Det bør
ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte
til slikt. At arbeiderbevegelsen etter over hundre års
aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv
og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet,
ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Disse medlemmer mener også at
drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det i tråd
med merknaden ovenfor bevilges 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til Landslaget for private arkiv. En million av dette avsettes til
styrking av driften, mens en million benyttes til prosjekter i regi
av organisasjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der bevilgningen til Landslaget for private arkiv foreslås økt
med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen er av den oppfatning
at film er et av vår tids viktigste kulturuttrykk, nettopp
fordi den har i seg mange andre kunstuttrykk som musikk, levende
bilde, og ikke minst litteratur, og formidler det ut til både
det norske og det utenlandske publikum. Film handler også om
identitet, tilhørighet og fellesskap. Film når
mennesker i alle aldre, er uavhengig av kjønn og gir oss gode
opplevelser til underholdning og ettertanke. Film kan som kunstform
berike oss på mange ulike måter.
Komiteen vil vise til at publikums
oppslutning om norske filmer har økt betydelig siden omleggingen
av filmpolitikken i 2001. Dessuten har norske filmer styrket sin
markedsandel på norske kinoer. Norsk film har de siste årene
også høstet stor anerkjennelse i utlandet i form
av priser og utmerkelser. I alt tok norske filmer hjem 101 priser
på internasjonale filmfestivaler i 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
Regjeringens offensive satsing på film nå vil
bli forsterket gjennom en omorganisering av virkemiddelapparatet
og viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2006-2007) og
Innst. S. nr. 277 (2006-2007).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med departementets oppfølging
av filmmeldingens intensjoner for regionale filmfond og regionale
filmsentre. Styrking av de regionale filmmiljøene representerer etter dette
flertallets mening en viktig nyskaping på filmfeltet,
som ytterligere vil bidra til å befeste norsk films posisjon. Dette
flertallet vil også understreke de regionale aktørenes
betydning for å styrke norsk filmmiljøs samarbeid
med internasjonale aktører. Dette flertallet er
fornøyd med at bevilgningen til regionale fond økes
med 3 mill. kroner, men merker seg at fordelingen mellom de ulike
fondene ikke er foretatt i budsjettproposisjonen. Dette flertallet legger
til grunn at dette blir gjort i god tid, i samsvar med de regionale
fondenes planleggingshorisont.
Dette flertallet vil vise til
at sammenslåingen av Norsk filmfond, Norsk filminstitutt
og Norsk filmutvikling blir fulgt opp i budsjettet med 3 mill. kroner
for å sikre en vellykket omorganisering.
Dette flertallet er svært
glad for at Regjeringen ønsker å fortsette den
norske filmsuksessen og at man viderefører den offensive
filmpolitikken som har vært drevet de siste årene.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
vil vise til at den raske utviklingen innenfor digitalfjernsyn og
Internett gjør at reguleringen av eierskap innenfor medieområdet
snart kan være utdatert. Ulike aktørers eierskap
i distribusjonsleddet kombinert med eierinteresser på innhold aktualiserer
behovet for å regulere såkalt vertikal integrasjon. Dette
flertallet er tilfreds med at departementet vil foreta en
gjennomgang av medieeierskapsloven og særlig vurdere regulering
av eierskap i elektroniske medier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre tar til etterretning at sammenslåingen
av Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling går
som planlagt. Disse medlemmer mener sammenslåingen
representerer en fare for maktkonsentrasjon som bør kompenseres gjennom
en sterkere satsing i regionene. Disse medlemmer mener
de regionale fondenes rammevilkår burde vært bedre
hva angår forholdet til Norsk filmfond.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det er 600 000 hørselshemmede
i Norge og at andelen er økende, og er beregnet å nå 1
million i 2020 (jf. Norsk Folkehelseinstitutt (1996).
Disse medlemmer viser til at
en utredning gjort av Norsk Filminstitutt viser at hvis gruppen
hørselshemmede får samme kinofrekvens som befolkningen generelt,
vil dette øke antallet besøk på norske
kinofilmer med ca. 63 000 kinobesøk (Norsk Filminstitutt, Rapport
om teksting av norskproduserte filmer (2003). Teksting vil kunne
gi økt kinopublikum, noe som igjen vil gi økte
billettinntekter. Disse medlemmer understreker imidlertid
at det ikke skal være økonomiske hensyn som skal
ligge til grunn for om en skal tekste norske kinofilmer. Disse
medlemmer mener hørselshemmede må få like
god tilgang til norske filmer som til utenlandske filmer,
og hørselshemmede må ikke ekskluderes fra denne
viktige delen av norsk kulturliv. Dagens spillefilmer har et komplekst
lydbilde som gjør det vanskelig for hørselshemmede å få med
seg det som blir sagt i en dialog. Teksting er derfor
helt nødvendig for hørselshemmede for å kunne
oppleve norske kinofilmer.
Disse medlemmer understreker
at prinsippet om universell utforming også må gjelde
i filmpolitikken. Disse medlemmer mener at tilskuddsmottakere
av offentlig filmstøtte må forplikte seg til å tekste norske
kinofilmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at Filminstituttet
bør slankes, da filmproduksjon foregår andre steder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er rom for en så stor økning på den
regionale filmsatsingen som det legges opp til fra Regjeringen.
Den sterkeste driveren i regional filmsatsing bør komme
fra private investorer og skatteincentiver for utenlandske produksjoner
lagt til Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med
at talegjenkjenningsprosjektet kan ta lang tid, noe som gjør det
vanskelig å planlegge prosjektet innenfor et budsjettår. Flertallet mener
derfor det er behov for fleksibilitet, slik at midlene kan overføres
fra ett budsjettår til et annet.
Flertallet viser til proposisjonen
og foreslår på denne bakgrunn at kap. 334 post
78 reduseres med 4 mill. kroner til totalt kr 24 503 000,
og at bevilgningen under kap. 334 post 71 økes med 4 mill.
kroner til totalt kr 23 682 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten.
Flere av formålene får til dels store beløp.
Dette bør kunne reduseres.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det offentlige har
et ansvar for å legge til rette for en åpen og
opplyst offentlig samtale som speiler et mangfold av verdiforankring, geografi
og innhold.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at
en sentral oppgave for produksjonstilskuddet er å opprettholde avismangfoldet. Flertallet viser
til redegjørelsen om produksjonstilskuddet og den økonomiske
situasjonen i dagspressen i proposisjonen, samt St.prp. nr. 1 (2007-2008)
Tillegg nr. 6, og slutter seg til forslaget om at bevilgningen til
produksjonstilskudd økes med kr 12 659 000
sammenliknet med budsjettet for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Men disse medlemmer erkjenner at det vil kunne få dramatiske
konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte
umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom et kutt
i støtten signalisert at disse medlemmer mener
at de riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser"
bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser - og støtte
fra de politiske grupperinger som står bak dem. Den gjenstående
halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre
drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.
Komiteens medlem fra Høyre mener
produksjonsstøtten til avisene bør trappes ned. Dette medlem mener
denne støtteordningen er foreldet og at det bør
vurderes om ordningen bør legges om, eksempelvis til å omfatte
etableringsstøtte for nye aviser. Dette medlem viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås
et kutt på denne posten på 160 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre støtter
ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde
et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker
imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten
på 30 mill. kroner per avis, og viser i denne forbindelse
til Venstres alternative budsjett. Et slikt maksimaltak vil ramme
ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd,
blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre
til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres
ved dette grepet, benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet
utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt
satsing på kultur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Tillegg
nr. 6 der post 72 reduseres med kr 14 915 000. Midlene
på posten overføres til post 71 med kr 12 659 000
og til kap. 326 post 55 under Norsk Kulturråd med kr 2 256 000. Flertallet støtter
departementets begrunnelser for endringen, og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Derfor bør det verken gis produksjonsstøtte eller
portostøtte. Slik støtte kan være konkurransevridende
mellom ulike aviser og mellom aviser og andre medier. I tillegg
er det mulig at portostøtte vil rammes av EØS-regler,
siden slik støtte gir konkurransefordel til postdistribusjon
over annen distribusjon. Disse medlemmer vil etterlyse
effektiv og virksom konkurranse i markedet for posttjenester. Konkurranse
mellom ulike aktører vil bidra til lavere priser, bedre
tilbud for forbrukerne og mer effektiv utnyttelse av samfunnets
ressurser i et lengre tidsperspektiv. Inntil effektiv og virksom
konkurranse for alle posttjenester innføres, er det grunn
til å anta at de høye inntektene fra lette brev
og avisdistribusjon brukes til å kryss-subsidiere de deler
av Postens virksomhet hvor det er mer konkurranse.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Ordningen med kompensasjon for portoutgifter avvikles
fra 1. januar 2008."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har
for øvrig ingen merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at de samiske
avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språklig
utvikling i det samiske samfunnet. Flertallet støtter
derfor Regjeringens vilje til å legge til rette for økt
utgivelseshyppighet ved å øke posten med 5 mill.
kroner til 18,8 mill. kroner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at departementet har forutsatt at ny innretning for pressestøtten
til de samiske aviser vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen
om samepolitikk. Denne meldingen vil bli framlagt våren
2008. Et revidert regelverk for tilskuddsordningen for samiske aviser
bør derfor være på plass før
Stortinget får behandlet meldingen. Dette flertallet viser
til Kultur- og kirkdepartementets brev av 28. november
2007 og forutsetter at det nye regelverket utarbeides i tråd
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for
det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør
inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den
oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er hensiktsmessig med slike særordninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknaden under
kap. 320 post 74, og vil understreke betydningen av flerkulturelle
publikasjoner i Norge. Avisa Utrop har stor kulturell og samfunnsmessig
betydning, og er med på å bidra til bredde og
mangfold i Medie-Norge. Disse medlemmer vil understreke
at denne type publikasjoner må sikres større forutsigbarhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der avisa Utrop foreslås styrket med 0,5 mill. kroner utover
Regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Utrop
er Norges første og eneste nettportal, avis og TV som har
nyheter, aktualiteter og underholdning om det flerkulturelle Norge. Dette
medlem mener det må sikres stabile og forutsigbare
driftsrammer for Utrop.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til Utrop
med 1 mill. kroner, jf. Venstres alternative budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har
for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger
uheldige.
Komiteen viser til at digitaliseringen
av kringkastingsmediene skal føre til en digital merverdi
i form av blant annet egen barnekanal som del av NRKs trekanalsatsing
i fjernsyn, nyheter hver time, 24/7, styrking av distriktskontorene, økt
innkjøp av innhold, ny DAB-kanal, økt nettsatsing,
dobling av sendetiden for NRK Fjernsynet mv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn
at forslaget til kringkastingsavgift for 2008 vil bidra til dette
og støtter forslaget om å øke avgiften
med kr 85 til kr 2 038 ekskl. merverdiavgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år
på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester
har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor
perioden er lang, medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører,
internettleverandører og telefontjenesteleverandører
har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører
også med til dette bildet at en del leverandører
fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.
Disse medlemmer merker seg at
selv med moderne systemer for betaling er det høyst urimelig å ikke
ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift.
De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum
14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som
ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige
av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner,
bør ikke godtas.
Disse medlemmer mener at NRK-lisensen
reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den
oppfattes av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet
til NRKs drift, er det høyst urimelig å hevde
at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.
Disse medlemmer mener at i en
tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør
både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av
lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer,
det urimelige i at lisensen øker år for år,
at ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler,
at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste års
statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen."
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med
NRK som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering
er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet
enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at
dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant annet
fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand. Dette
medlem legger til grunn at disse momentene veier svært
tungt i den fortløpende evalueringen av kringkastingsavgiften. Dette
medlem viser for øvrig til Venstres merknader i
Innst. S. nr. 24 (2007-2008).
Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har
som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når
befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker
i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon
har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette
understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap gjennom
NRK og TV2.
Komiteen registrerer at NRKs
andel av dette arbeidet skal dekkes innenfor kringkastingsavgiften
fra og med 2007. Komiteen merker seg også at
posten for TV2 er redusert noe som følge av redusert behov for
beredskapsmidler. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen viser til at ordningen
ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen
skjer gjennom rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Komiteen merker
seg at Norwaco har gjennomført en undersøkelse
om faktisk kopiering for 2006, og at det for tiden arbeides med
en fordeling av kompensasjon for 2006 hvor det blant annet drøftes
enkelte justeringer i forhold til 2005-fordelingen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er opptatt av å sikre rettighetsinnehavere
på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener
samtidig at en må finne frem til gode løsninger
som tar høyde for frivillige lag og foreningers situasjon,
slik at en ikke får urimelige utslag ved beregningene.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen slutter seg til innstillingen
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) som i hovedsak gjelder inntekter knyttet til
prosjekter i regi av KORO - Kunst i det offentlige rom.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
231 | | Barnehager | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
51 | | 77 367 000 | | |
| 51 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | | 6 767 000 | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning | | 16 209 680 000 | | |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | | 207 500 000 | | |
| 62 | Tilskudd til tiltak for
barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage | | 794 707 000 | | |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder | | 106 829 000 | | |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler, overslagsbevilgning | | 10 000 000 | | |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | | 4 159 028 000 | | |
| | | | | | |
800 | | Barne- og likestillingsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 91 847 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 5 709 000 | | |
| | | | | | |
830 | | Foreldreveiledning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854 post 21 | | 2 726 000 | | |
| | | | | | |
840 | | Krisetiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 30 346 000 | | |
| 60 | Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning | | 159 966 000 | | |
| 61 | Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning | | 54 858 000 | | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1 | | 11 975 000 | | |
| | | | | | |
841 | | Samlivsbrudd og konfliktløsning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | | 14 216 000 | | |
| 22 | Opplæring, forskning,
utvikling mv. | | 5 860 000 | | |
| 23 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser,
overslagsbevilgning | | 5 794 000 | | |
| | | | | | |
842 | | Familievern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 170 036 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 4 900 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern
mv., kan nyttes under post 1 | | 113 562 000 | | |
| | | | | | |
844 | | Kontantstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 1 614 500 000 | | |
| | | | | | |
845 | | Barnetrygd | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 14 760 000 000 | | |
| | | | | | |
846 | | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | | 3 500 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | | 7 600 000 | | |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | | 977 000 | | |
| 73 | Tilskudd til Kvinneuniversitetene
| | 4 923 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid, kan overføres | | 2 222 000 | | |
| | | | | | |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 15 343 000 | | |
| | | | | | |
850 | | Barneombudet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 9 801 000 | | |
| | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | | 26 456 000 | | |
| | | | | | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | | 75 532 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21 | | 37 683 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | | 12 734 000 | | |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | | 62 608 000 | | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter
til barnevernstiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og
flyktninger, overslagsbevilgning | |
126 619 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad ettervernsheim | | 2 423 000 | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50 | | 62 701 000 | | |
| | | | | | |
855 | | Statlig forvaltning av
barnevernet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 | | 2 237 842 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 57 708 000 | | |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester,
kan nyttes under post 1 | | 1 529 080 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 60 795 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommunene
| | 130 100 000 | | |
| | | | | | |
856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige mindreårige
personer | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 53 142 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 124 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | | 6 406 000 | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner
| | 89 597 000 | | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | | 10 696 000 | | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn, kan overføres | | 58 336 000 | | |
| 75 | Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt (Frifond) | | 145 407 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv., kan overføres | | 33 141 000 | | |
| | | | | | |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 | | 146 345 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 040 000 | | |
| 22 | Reguleringspremie til KLP
og fylkeskommunale
pensjonskasser | | 20 000 000 | | |
| | | | | | |
859 | | EUs ungdomsprogram | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | 6 139 000 | | |
| | | | | | |
860 | | Forbrukerrådet | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 91 654 000 | | |
| | | | | | |
862 | | Positiv miljømerking | | | | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv
miljømerking | | 4 341 000 | | |
| | | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 19 279 000 | | |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres | | 4 069 000 | | |
| | | | | | |
866 | | Statens institutt for forbruksforskning | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 25 010 000 | | |
| | | | | | |
867 | | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget
og Markedsrådet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 057 000 | | |
| | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 18 497 000 | | |
| | | | | | |
2530 | | Foreldrepenger | | | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning | | 10 764 000 000 | | |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | | 420 000 000 | | |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning | | 310 000 000 | | |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning | | 116 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 55 443 100
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
3854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 13 743 000 | | |
| | | | | | |
3855 | | Statlig forvaltning av
barnevernet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 38 860 000 | | |
| 2 | Barnetrygd | | 3 129 000 | | |
| 3 | Refusjon for enslige mindreårige
asylsøkere og
flyktninger | | 55 645 000 | | |
| 60 | Kommunale egenandeler | | 790 446 000 | | |
| | | | | | |
3858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 433 000 | | |
| | | | | | |
3859 | | EUs ungdomsprogram | | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen
| | 1 922 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 904 178 000 |
| | | | | | |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at fra 1. januar
2008 blir maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært
barnehagetilbud fastsatt til kr 2 330 per måned
og kr 25 630 per år, jf. forskrift 16. desember
2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2,
3 og 60 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2007 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10
kan utbetale barnetrygd med 11 931 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene
for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full
overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn
i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg
på 8 118 kroner per år. Dette tillegget
gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn
i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark
og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg
i barnetrygden på 3 936 kroner per barn per år,
det såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales
for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle
kommunene.
For stønadsmottakere bosatt på Svalbard
ytes et tillegg i barnetrygden på 3 936 kroner
per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.
V
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2008 i medhold av lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre, kan utbetale med følgende
beløp for 1- og 2-åringer:
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av full sats | Kontantstøtte
i
kroner per år |
Ikke bruk av barnehage
| 100 | 39 636 |
Til og med 8 timer | 80 | 31 704 |
9-16 timer | 60 | 23 784 |
17-24 timer | 40 | 15 852 |
25-32 timer | 20 | 7 932 |
33 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel
utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2007 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
kan utbetale:
engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12
og 14-20 | kr 33 584 per barn. |
stønad ved fødsel
utenfor institusjon, lovens § 5-13 | kr 1 765 per fødsel. |
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
en sak om å legge veiledningsoppgaven til annen instans enn
fylkesmannen.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye retningslinjer
for både utbetaling av forskudd og sette krav til når endelig
utregning skal være gjort.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen komme med en stortingsmelding
om kvaliteten i barnehagene senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen vurdere om Senteret
for seksuelt misbrukte menn burde få en status som et nasjonalt
kompetansesenter og dermed større sikkerhet og forutsigbarhet
gjennom en nasjonal finansiering.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen klargjøre
retningslinjer for forholdet mellom kommunal og statlig erstatning
til tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn, sørge for
at saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning
går betydelig ned, sørge for at det ikke nedlegges påstand
om foreldelse og melde tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak
om hvordan det forebyggende arbeidet mot vold, seksuelle overgrep
mot barn og menneskehandel av barn kan styrkes, og hvordan samarbeidet
mellom statlige og kommunale instanser som jobber på dette
feltet kan bedres.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen etablere forskningsprosjekter
for å kartlegge omfanget av menneskehandel med barn for å kunne
utvikle gode tiltak for barn som utsettes for slike overgrep.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen klargjøre
hvordan Forskrift om offentlig anskaffelser § 2-1
tredje ledd skal tolkes i forhold til bestemmelsens ordlyd "kontrakter om
utførelse av helse- og sosialtjenester med en ideell organisasjon".
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge fram en egen sak om
forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere
mellom 15 og 18 år, herunder hvilke krav en overføring
av ansvaret for disse til barnevernet stiller til kompetansen og
hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve
ansvaret på en tilstrekkelig god måte.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen komme med en sak
til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008
som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige
asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene
til barnevernet fra 1. september 2008.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 legge fram en plan som sikrer
Etiskforbruk.no fremtidig drift.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme
forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om
likeverdig behandling, hvor det fastslås at kommunene skal
følge enhetskostnadsprinsippet.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring
av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene
og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve
de sentrale bestemmelser i loven.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og
kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet,
kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
en endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte
par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak
som sikrer kvinner rett til foreldrepenger som ved forrige fødsel,
når det er mindre enn 24 måneder mellom svangerskapene.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak
som gir barn over tre år gratis kjernetid i barnehage hvis
foreldrene mottar kontantstøtte for yngre søsken.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten
til 1 G i løpet av stortingsperioden.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
som begrenser private barnevernsinstitusjoners mulighet til å ta
ut utbytte.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen legge frem et lovforslag som
sikrer alle barn rett til en gratis fritidsaktivitet.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen komme med en sak
om forsøk med en ekstra ferieuke for foreldre med barn
i alderen 1-12 år i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Forslag fra Venstre:
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen øke adopsjonsstøtten
til 1 G.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 25
Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
300 | | Kultur- og kirkedepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 97 496 000 | | |
| | | | | | |
305 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 51 149 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 782 000 | | |
| | | | | | |
315 | | Frivillighetsformål | | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige
organisasjoner, overslagsbevilgning | | 188 070 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler
| | 81 977 000 | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | | 30 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | | 3 280 000 | | |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister,
kan overføres | | 3 000 000 | | |
| 79 | Ymse frivillighetsformål
| | 6 500 000 | | |
| | | | | | |
320 | | Allmenne kulturformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 35 804 000 | | |
| 51 | Fond for lyd og bilde | | 20 075 000 | | |
| 53 | Samiske kulturformål
| | 13 543 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 19 631 000 | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | | 60 700 000 | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd, kan overføres | | 68 749 000 | | |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | | 8 236 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 22 305 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan nyttes under post 1 | | 11 900 000 | | |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | | 60 000 000 | | |
| 82 | Nobels fredssenter | | 21 353 000 | | |
| 84 | Fond for samarbeid mellom
kulturvirksomheter og
privat næringsliv | | 435 704 000 | | |
| 85 | Fond for frivillige og
deltagende kulturaktiviteter | | 435 704 000 | | |
| | | | | | |
321 | | Kunstnerformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 526 000 | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres | | 49 214 000 | | |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | | 87 431 000 | | |
| 75 | Vederlagsordninger | | 115 163 000 | | |
| | | | | | |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 130 000 | | |
| 50 | Kunst i offentlige rom
| | 7 739 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 11 076 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | 3 595 000 | | |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst
| | 222 343 000 | | |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | | 20 353 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 35 073 000 | | |
| | | | | | |
323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 118 406 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 73 743 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| | 185 436 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| | 134 706 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | 44 120 000 | | |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge
| | 12 163 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 50 255 000 | | |
| | | | | | |
324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 94 744 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 51 910 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| | 618 275 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| | 233 013 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | 2 550 000 | | |
| 73 | Region- og distriktsopera
| | 22 640 000 | | |
| 75 | Dans | | 26 388 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 27 582 000 | | |
| | | | | | |
325 | | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 73 | | 62 855 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 25 000 000 | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1 | | 26 902 000 | | |
| | | | | | |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 331 136 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 850 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 19 739 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 105 120 000 | | |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | | 14 843 000 | | |
| 76 | Ibsenpris m.m. | | 3 129 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 60 406 000 | | |
| | | | | | |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 33 898 000 | | |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag
| | 16 863 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 3 447 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | 8 838 000 | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket
| | 632 978 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 42 483 000 | | |
| | | | | | |
329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 221 888 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 6 840 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 5 311 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 644 000 | | |
| | | | | | |
334 | | Film- og medieformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 118 751 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 7 000 000 | | |
| 50 | Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 | | 292 232 000 | | |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner
| | 28 305 000 | | |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post
50 | | 19 682 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| | 6 217 000 | | |
| 73 | Regional filmsatsing | | 20 479 000 | | |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | | 20 930 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 28 503 000 | | |
| 79 | Til disposisjon | | 3 609 000 | | |
| | | | | | |
335 | | Pressestøtte | | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | | 64 452 000 | | |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | | 11 577 000 | | |
| | | | | | |
336 | | Informasjonsberedskap -
kringkasting | | | | |
| 70 | Informasjonsberedskap | | 1 500 000 | | |
| | | | | | |
337 | | Kompensasjon for kopiering
til privat bruk | | | | |
| 70 | Kompensasjon | | 36 312 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 6 227 251
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
3300 | | Kultur- og kirkedepartementet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 60 000 | | |
| | | | | | |
3305 | | Inntekter fra spill, lotterier
og stiftelser | | | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | | 833 333 000 | | |
| 2 | Gebyr - lotterier | | 4 400 000 | | |
| 3 | Refusjon | | 40 749 000 | | |
| 4 | Gebyr - stiftelser | | 160 000 | | |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | | 782 000 | | |
| | | | | | |
3320 | | Allmenne kulturformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 94 000 | | |
| | | | | | |
3322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 217 000 | | |
| | | | | | |
3323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene
| | 31 038 000 | | |
| | | | | | |
3324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret
| | 16 000 000 | | |
| | | | | | |
3325 | | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 1 600 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 25 000 000 | | |
| | | | | | |
3326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 6 800 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 850 000 | | |
| | | | | | |
3328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 1 661 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 16 863 000 | | |
| | | | | | |
3329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 1 493 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 6 840 000 | | |
| | | | | | |
3334 | | Film- og medieformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 11 280 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 7 000 000 | | |
| 70 | Gebyr | | 15 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 021 720 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 305 post 1 | kap. 3305 post 3 |
kap. 305 post 21 | kap. 3305 post 7 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og
3 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post 1 | kap. 3325 post 1 |
kap. 325 post 21 | kap. 3325 post 2 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post 21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 328 post 1 | kap. 3328 post 1 |
kap. 328 post 21 | kap. 3328 post 2 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post 21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 715,0 mill. kroner |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8,0 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom
| 11,5 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar
som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler
for 2008:
1. Det ordinære
offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner
fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten
og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål,
post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Teater-
og operaformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med
70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf.
kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post
72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål, post
72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål,
post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål,
post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de
offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40
pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post
72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål,
post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål,
post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål,
post 72 Knutepunktinstitusjoner.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2008 skal:
1. gebyret for merking
av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være
kr 0,60. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller
frita for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere
være 1 948 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften
ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når
melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember
1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd,
skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VII
Ordningen med kompensasjon for portoutgifter avvikles
fra 1. januar 2008.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen vurdere en innkjøpsordning
for norsk barnemusikk, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
opprettelse av et fond for tilskudd til frivillige og deltagende
kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet om de virksomheter
som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
opprettelse av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter
og privat næringsliv.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen
med statsstipendiater innen kunst.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen i større
grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie, til å utsmykke offentlige
bygg.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen - med sikte på kraftig
reduksjon av det offentliges bidrag.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen i neste års
statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
0231 |
|
Barnehager |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 |
|
77 367 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til samiske barnehagetilbud |
|
12 380 000 |
|
|
|
51 |
Forskning, kan nyttes under post 21 |
|
6 767 000 |
|
|
|
60 |
Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning |
|
16 209 680 000 |
|
|
|
61 |
Investeringstilskudd, overslagsbevilgning |
|
207 500 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage |
|
794 707 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder |
|
106 829 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning |
|
10 000 000 |
|
|
|
65 |
Skjønnsmidler til barnehager |
|
4 159 028 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
800 |
|
Barne- og likestillingsdepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
99 847 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 709 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
830 |
|
Foreldreveiledning |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854 post 21 |
|
3 726 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
840 |
|
Krisetiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
30 346 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning |
|
154 966 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning |
|
54 858 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1 |
|
11 975 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
841 |
|
Samlivsbrudd og konfliktløsning |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning |
|
14 216 000 |
|
|
|
22 |
Opplæring, forskning, utvikling mv. |
|
5 860 000 |
|
|
|
23 |
Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning |
|
5 794 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til samlivstiltak |
|
6 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
842 |
|
Familievern |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
170 036 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 900 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1 |
|
113 562 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
843 |
|
Likestillings- og diskrimineringsnemnda |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 123 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
844 |
|
Kontantstøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
1 614 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
845 |
|
Barnetrygd |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
14 400 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
846 |
|
Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 |
|
11 949 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 21 |
|
15 897 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
13 850 000 |
|
|
|
71 |
Særlige familiepolitiske tiltak |
|
977 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for lesbiske og homofile |
|
7 560 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Kvinneuniversitetene |
|
4 923 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres |
|
4 870 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
849 |
|
Likestillings- og diskrimineringsombudet |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
30 343 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
850 |
|
Barneombudet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
9 801 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning |
|
26 456 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker |
|
105 532 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21 |
|
37 683 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
12 734 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning |
|
112 608 000 |
|
|
|
65 |
Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning |
|
176 619 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim |
|
2 423 000 |
|
|
|
71 |
Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 |
|
62 701 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 |
|
2 737 842 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
57 708 000 |
|
|
|
22 |
Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1 |
|
1 329 080 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
60 795 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommunene |
|
130 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
856 |
|
Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
53 142 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 124 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
6 406 000 |
|
|
|
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
|
89 597 000 |
|
|
|
71 |
Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 |
|
10 696 000 |
|
|
|
73 |
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres |
|
48 336 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres |
|
33 141 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
858 |
|
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 |
|
151 345 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 040 000 |
|
|
|
22 |
Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser |
|
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
859 |
|
EUs ungdomsprogram |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
6 139 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
860 |
|
Forbrukerrådet |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
91 654 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
862 |
|
Positiv miljømerking |
|
|
|
|
|
70 |
Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking |
|
4 341 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
865 |
|
Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
19 279 000 |
|
|
|
79 |
EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres |
|
4 069 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
866 |
|
Statens institutt for forbruksforskning |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
25 010 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
867 |
|
Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 057 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
868 |
|
Forbrukerombudet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
18 497 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2530 |
|
Foreldrepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning |
|
10 764 000 000 |
|
|
|
71 |
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning |
|
420 000 000 |
|
|
|
72 |
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning |
|
310 000 000 |
|
|
|
73 |
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning |
|
116 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
55 443 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
13 743 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
38 860 000 |
|
|
|
2 |
Barnetrygd |
|
3 129 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger |
|
55 645 000 |
|
|
|
60 |
Kommunale egenandeler |
|
790 446 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3858 |
|
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
433 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3859 |
|
EUs ungdomsprogram |
|
|
|
|
|
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
|
1 922 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
904 178 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at fra 1. januar 2008 blir maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til kr 2 330 per måned og kr 25 630 per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2008 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 842 post 1 |
kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post 1 |
kap. 3855 postene 1, 2, 3 og 60 |
kap. 858 post 1 |
kap. 3858 post 1 |
kap. 868 post 1 |
kap. 3868 post 1 |
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2007 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.
For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.
V
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2008 i medhold av lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale med følgende beløp for 1- og 2-åringer:
Oppholdstid i barnehage |
Prosentandel av full sats |
Kontantstøtte i kroner per år |
Ikke bruk av barnehage |
100 |
39 636 |
Til og med 8 timer |
80 |
31 704 |
9-16 timer |
60 |
23 784 |
17-24 timer |
40 |
15 852 |
25-32 timer |
20 |
7 932 |
33 timer eller mer |
0 |
0 |
VI
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2007 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:
engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 |
kr 33 584 per barn. |
stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 |
kr 1 765 per fødsel. |
B. Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
110 496 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
305 |
|
Lotteri- og stiftelsestilsynet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
57 149 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
782 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
315 |
|
Frivillighetsformål |
|
|
|
|
|
70 |
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner |
|
188 070 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
|
81 977 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til frivillig virksomhet |
|
30 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet |
|
3 280 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til etablering av frivillighetsregister, kan overføres |
|
3 000 000 |
|
|
|
79 |
Ymse frivillighetsformål |
|
6 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
43 804 000 |
|
|
|
51 |
Fond for lyd og bilde |
|
26 075 000 |
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
|
4 287 000 |
|
|
|
53 |
Samiske kulturformål |
|
53 543 000 |
|
|
|
55 |
Norsk kulturfond |
|
39 631 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg, kan overføres |
|
69 700 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres |
|
138 749 000 |
|
|
|
75 |
Kulturprogram, kan overføres |
|
10 590 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
42 305 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon, kan nyttes under post 1 |
|
10 400 000 |
|
|
|
82 |
Nobels fredssenter |
|
21 353 000 |
|
|
|
83 |
Stavanger europeisk kulturhovedstad |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
321 |
|
Kunstnerformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
15 126 000 |
|
|
|
72 |
Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning |
|
13 306 000 |
|
|
|
73 |
Kunstnerstipend m.m., kan overføres |
|
99 214 000 |
|
|
|
74 |
Garantiinntekter, overslagsbevilgning |
|
93 431 000 |
|
|
|
75 |
Vederlagsordninger |
|
115 163 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 130 000 |
|
|
|
50 |
Kunst i offentlige rom |
|
12 739 000 |
|
|
|
55 |
Norsk kulturfond |
|
16 076 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
3 595 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonalmuseet for kunst |
|
222 343 000 |
|
|
|
75 |
Offentlig rom, arkitektur og design |
|
25 353 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
52 073 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
323 |
|
Musikkformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
139 406 000 |
|
|
|
55 |
Norsk kulturfond |
|
93 743 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
185 436 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
156 790 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
52 120 000 |
|
|
|
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
14 163 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
68 755 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
324 |
|
Scenekunstformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
106 744 000 |
|
|
|
55 |
Norsk kulturfond |
|
56 910 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
688 861 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
255 175 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
2 550 000 |
|
|
|
73 |
Region- og distriktsopera |
|
32 640 000 |
|
|
|
75 |
Dans |
|
36 923 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
45 582 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 73 |
|
62 855 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
25 000 000 |
|
|
|
73 |
Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 1 |
|
26 902 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
365 566 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
850 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
19 739 000 |
|
|
|
55 |
Norsk kulturfond |
|
125 120 000 |
|
|
|
73 |
Noregs Mållag |
|
2 517 000 |
|
|
|
74 |
Det Norske Samlaget |
|
11 090 000 |
|
|
|
75 |
Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. |
|
14 843 000 |
|
|
|
76 |
Ibsen-pris m.m. |
|
3 129 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
90 406 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
33 898 000 |
|
|
|
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
16 863 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 447 000 |
|
|
|
55 |
Norsk kulturfond |
|
8 838 000 |
|
|
|
70 |
Det nasjonale museumsnettverket |
|
636 178 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
47 483 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
329 |
|
Arkivformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
221 888 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 840 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 311 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
6 794 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
334 |
|
Film- og medieformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
131 751 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
7 000 000 |
|
|
|
50 |
Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 |
|
292 232 000 |
|
|
|
51 |
Audiovisuelle produksjoner |
|
28 305 000 |
|
|
|
71 |
Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 |
|
23 682 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
6 217 000 |
|
|
|
73 |
Regional filmsatsing |
|
20 479 000 |
|
|
|
75 |
Medieprogram, kan overføres |
|
20 930 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
24 503 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
3 609 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
|
|
71 |
Produksjonstilskudd |
|
264 452 000 |
|
|
|
73 |
Anvendt medieforskning og etterutdanning |
|
11 577 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
18 877 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner |
|
1 487 000 |
|
|
|
77 |
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark |
|
1 743 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
336 |
|
Informasjonsberedskap - kringkasting |
|
|
|
|
|
70 |
Informasjonsberedskap |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
337 |
|
Kompensasjon for kopiering til privat bruk |
|
|
|
|
|
70 |
Kompensasjon |
|
36 312 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
6 227 251 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
60 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3305 |
|
Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser |
|
|
|
|
|
1 |
Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS |
|
833 333 000 |
|
|
|
2 |
Gebyr - lotterier |
|
4 400 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon |
|
40 749 000 |
|
|
|
4 |
Gebyr - stiftelser |
|
160 000 |
|
|
|
7 |
Inntekter ved oppdrag |
|
782 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
94 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
217 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3323 |
|
Musikkformål |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
31 038 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3324 |
|
Scenekunstformål |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
16 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 600 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
6 800 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
850 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 661 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
16 863 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3329 |
|
Arkivformål |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 493 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
6 840 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3334 |
|
Film- og medieformål |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
11 280 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
7 000 000 |
|
|
|
70 |
Gebyr |
|
15 500 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 021 720 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2008 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 300 post 1 |
kap. 3300 post 1 |
kap. 305 post 1 |
kap. 3305 post 3 |
kap. 305 post 21 |
kap. 3305 post 7 |
kap. 320 post 1 |
kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post 1 |
kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 |
kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 |
kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post 1 |
kap. 3325 post 1 |
kap. 325 post 21 |
kap. 3325 post 2 |
kap. 326 post 1 |
kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post 21 |
kap. 3326 post 2 |
kap. 328 post 1 |
kap. 3328 post 1 |
kap. 328 post 21 |
kap. 3328 post 2 |
kap. 329 post 1 |
kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post 21 |
kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post 1 |
kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 |
kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg |
715,0 mill. kroner |
|
78 |
Ymse faste tiltak |
8,0 mill. kroner |
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom |
|
|
50 |
Kunst i offentlige rom |
11,5 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2008:
-
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Teater- og operaformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
-
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.
-
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2008 skal:
-
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 0,60. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
-
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
-
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 038 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
Jeg viser til brev av 1. november 2007
fra Familie- og kulturkomiteen vedrørende følgende
spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet 2008:
Når vil departementet
opprette en støtteordning for bevaring av privatarkiv slik
det er varslet i ABM-meldingen?
Dette er et spørsmål som må behandles
i budsjettsammenheng. Det er ikke funnet plass til denne ordningen
i budsjettet for 2008.
Hvor mye står
igjen av bevilgningen til Arkiv, Bibliotek og Museum for å innfri
lovnadene i ABM-meldingen ?
I ABM-meldingen ble det lagt til grunn en opptrapping,
dvs. en realøkning på 414 mill. kroner (1999-kroner).
Prisomregnet til 2006 utgjør dette 490 mill. kroner. I
tråd med ABM-meldingen skal dette fordeles med 92,3 mill.
kroner til fellestiltak, 73,4 mill. kroner til arkivsektoren, 85,3
mill. kroner til biblioteksektoren og 239 mill. kroner til museumssektoren.
I tabellen nedenfor vises den nominelle utviklingen for
budsjettkapitlene 322, 325,326, 328 og 329 i perioden 2002-2008.
Tall i mill. kroner
| | | | | | | | | Økning |
| | | | | | | | Forslag | 2002- |
Kap. | Formål | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2008 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 214,4 | 241,7 | 268,5 | 287,0 | 278,9 | 303,6 | 343,3 | 128,9 |
325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museum | 59,0 | 66,0 | 75,2 | 79,0 | 86,8 | 92,8 | 114,8 | 55,8 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 291,9 | 326,9 | 346,8 | 428,7 | 466,8 | 474,2 | 633,3 | 341,4 |
328 | Museums- og andre
kulturvernformål | 422,9 | 454,1 | 484,3 | 507,2 | 609,6 | 670,3 | 746,7 | 323,8 |
329 | Arkivformål | 163,3 | 172,8 | 181,5 | 197,7 | 211,4 | 221,5 | 240,8 | 77,5 |
Sum | | 1 151,5 | 1 261,5 | 1 356,3 | 1 499,6 | 1 653,5 | 1 762,4 | 2 078,9 | 927,4 |
Bevilgningen til disse budsjettkapitlene har
for hele perioden økt nominelt med 927,4 mill. kroner.
I disse tallene ligger kompensasjon for pris- og lønnsvekst som
i perioden utgjør ca. 320 mill. kroner. Tallene omfatter
også økninger til tiltak som ikke lå inne
i ABM-meldingen, eksempelvis tilskudd til Opplevelsessenteret for
pop og rock og deler av økningene til Nasjonalbiblioteket
og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Det skal også gjøres
oppmerksom på at det har skjedd en del tekniske flyttinger
fra år til år og at tallene derfor ikke uten videre
lar seg sammenlikne. Dette gjelder for eksempel bevilgningen til Norsk
kulturfond som tidligere lå på kap 320, post 50, og
som i statsbudsjettet for 2008 er foreslått bevilget over
de relevante fagkapitlene. Som følge av dette er det overført
147,8 mill. kroner fra kap. 320 til kapitlene 322,326 og 328.
De realøkninger som er en direkte oppfølging
av ABM-meldingen er 11,3 mill. kroner til fellestiltak, 22,1 mill.
kroner til arkivsektoren, 49 mill. kroner til biblioteksektoren
og 213,2 mill. kroner til museumssektoren.
I Soria Moria-erklæringen
står det at Regjeringen vil styrke folkebibliotekene over
hele landet. På hvilken måte vil Regjeringen gjøre
dette, og hva slags fremdriftsplan foreligger?
Hovedansvaret for folkebibliotekene ligger hos
kommunene, og det er kommunene som fastsetter hvor mye midler som
fordeles til folkebibliotektjenesten. Det viktigste regjeringen
til nå har gjort for å styrke folkebibliotekene,
er derfor å styrke kommuneøkonomien. Budsjettet
for 2008 innebærer at kommuneøkonomien er styrket
med 21 mrd. kroner siden 2005.
Statens viktigste direkte økonomiske
bidrag til folkebibliotekene er innkjøpsordningene for
litteratur. Regjeringen har styrket disse med 3 mill. kroner i 2007.
For 2008 er det foreslått en ytterligere styrking på 3
mill. kroner.
I tillegg er det gitt en økning på ca.
2 mill. kroner i 2006 og 2007 i bevilgningen til Det flerspråklige
bibliotek, som er et nasjonalt kompetanse- og veiledningssenter
for bibliotektilbud til innvandrere og flyktninger gjennom folke-
og fylkesbibliotekene. For 2008 er det lagt inn et forslag om en
ytterligere økning på nær 1,2 mill. kroner.
Når det gjelder styrking av biblioteksektoren
fremover, vises det til at regjeringen har besluttet å legge frem
en stortingsmelding om biblioteksektoren i 2008. Stortingsmeldingen
er en oppfølging av ABM-utviklings utredning
av bibliotekfeltet, som ble overlevert departementet i september
i fjor og deretter sendt på bred høring. Folkebibliotekene
vil stå sentralt i meldingen.
Hvordan vil Regjeringen
styrke bibliotekfeltet?
Som nevnt over har Regjeringen besluttet å legge frem
en stortingsmelding om biblioteksektoren, og vil komme tilbake til
hvordan bibliotekfeltet skal styrkes i den forbindelse.
Regjeringen har også allerede økt
bevilgningen til flere deler av bibliotekfeltet. Nasjonalbiblioteket
har fått en økning på 3 mill. kroner
til digitalisering i 2007. For 2008 er det foreslått en økning
på i alt 33 mill. kroner til Nasjonalbiblioteket. Dette
omfatter overføring av midler i forbindelse med overføring
av Filmarkivet fra Norsk Film, nye midler til blant annet økte
driftsutgifter i forbindelse med nye magasinlokaler og midler til
Wergeland- og Hamsun-jubileene.
Bevilgningen til bibliotektjeneste i fengsel
er økt vesentlig de siste årene. Økningen
i 2006 og 2007 er på til sammen 5,6 mill. kroner. I 2008
er det fremmet et forslag om en ytterligere økning på nær
4 mill. kroner.
Det vises også til omtalen over vedrørende
Det flerspråklige bibliotek.
Vil ABM-sektoren bli en
del av kulturløftet gjennom de bevilgningene som er varslet
innenfor ABM-meldingen eller vil rammen økes?
De økningene som gis til ABM-sektoren
regnes inn som en del av Kulturløftet. Hvor satsingen blir
på ABM-feltet må det tas stilling til i enkelte års
budsjett.
Skoleorkestrene er ikke
med i instrumentinnkjøpsordningen til tross for at disse
har samme behov og utfordringer når det gjelder innkjøp
av musikkinstrumenter som korps. Vil departementet innlemme skoleorkestrene
i eksisterende ordning eller opprette egen ordning for skoleorkestrene?
Ordningen for tilskudd til kjøp av
musikkinstrumenter til skolekorps ble opprettet fra 2006 med 2,5
mill. kroner, jf. St. prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1, kap 320
Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd.
For 2007 er det bevilget 5,1 mill. kroner, og
for 2008 er det foreslått å bevilge 7,5 mill.
kroner til ordningen som fortsatt er forbeholdt instrumentinnkjøp
for skolekorps, jf. St. prp. nr. 1 (2007-2008).
Spørsmålet om eventuell utvidelse
av ordningen til å omfatte skoleorkestre, eventuelt en
egen ordning for skoleorkestre må eventuelt vurderes i
forbindelse med arbeidet med senere statsbudsjett.
Jeg viser til brev av 22. november
2007 fra Familie- og kulturkomiteen vedrørende følgende
spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet 2008:
Det fremgår av
budsjettproposisjonen at departementet vil foreta en ny vurdering
av innretningen av presstøtten til de samiske avisene.
Spørsmål vil bli nærmere omtalt i den
kommende stortingsmeldingen om samepolitikk.
Stortingsmeldingen om samepolitikk
er foreløpig ikke lagt fram. I den forbindelse ønsker
Familie- og kulturkomiteen svar på følgende spørsmål:
Hva vil være hovedinnretningen
av pressestøtten til de samiske avisene?
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) foreslår
Kultur- og kirkedepartementet å øke bevilgningen
på Kap 335 Pressestøtte, post 75 "Tilskudd ta
samiske aviser" med 5 mill. kroner for å bidra til økt
utgivelseshyppighet i de samiske avisene.
Budsjettforslaget gjør det nødvendig å revidere regelverket
for ordningen med virkning for tildeling av pressestøtte
til samiske aviser for 2008. Ifølge gjeldende forskrifter
utbetales pressestøtten kvartalsvis. Første utbetaling
skjer normalt rundt 20. januar.
I henhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil stortingsmeldingen om samepolitikken
først bli lagt fram våren 2008. Dette innebærer
at et revidert regelverk for tilskuddsordningen bør være
på plass før Stortinget får behandlet
stortingsmeldingen om samepolitikk.
I arbeidet med å revidere regelverket
for tilskuddsordningen vil departementet legge til grunn følgende:
– Hoveddelen
av tilskuddet bør fremdeles gå til avisproduksjon
på samisk. Bl.a. er det mer kostnadskrevende å produsere
aviser på samisk enn på norsk, noe innretningen
av tilskuddet bør reflektere. Departementet legger også stor
vekt på at aviser på samisk spiller en viktig
rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene, bl.a.
som læremiddel i skolen.
– Departementet er samtidig bevisst
på at en relativt stor del av den samiske befolkningen
ikke behersker samisk skriftspråk, og mener derfor at det
er nødvendig å opprettholde muligheten for at
også norskspråklige aviser rettet mot den samiske befolkningen
kan motta tilskudd gjennom ordningen.
– I dag åpner forskriften
for tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk,
begrenset oppad til 1 prosent av årets bevilgning på post
75. Departementet vil vurdere om en tilsvarende ordning kan etableres
for produksjon av avissider på sørsamisk.
Kultur- og kirkedepartementet vil konsultere
Sametinget i saken, i henhold til gjeldende avtale om prosedyre
for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Jeg viser til brev av 20. november
2007 fra Familie- og kulturkomiteen vedrørende følgende
spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet 2008:
1. Hvilke planer har Regjeringen
for 100-årsmarkeringen etter Bjørnstjerne Bjørnsons
død i 2010?
Kultur- og kirkedepartementet har nylig bedt
Nasjonalbiblioteket om å ta et sentralt ansvar for å markere at
det er hundre år siden Bjørnsons død
i 2010 og å legge opp til et samarbeid med andre institusjoner
som er relevante sett i sammenheng med Bjørnsons liv og virke.
I forslaget for driftsbevilgning for Nasjonalbiblioteket i 2008
er det lagt inn midler til gjennomføring av Wergeland-jubileet
i 2008 og til forberedelse av Hamsun-jubileet i 2009. Departementet
vil legge opp til å videreføre bevilgningene også i
2009 og 2010, slik at Nasjonalbiblioteket kan ta ansvar for forberedelse
og gjennomføring av Bjørnson-markeringen.
2. Er det satt av midler
til Frikanalen i statsbudsjettet?
I St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i
en digital fremtid gikk departementet inn for at en åpen
kanal skal sikres kapasitet i det digitale bakkenettet for fjernsyn.
Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. nr. 24 (2007-2008).
Saken er også utførlig omtalt i St.meld. nr. 39
(2006-2007) Frivillighet for alle. Medietilsynet vil om kort tid
kunngjøre konsesjon for en slik kanal. Departementet tar
sikte på å gi støtte til den som får konsesjonen.
12007 har departementet gitt kr. 300 000
til Frivillighet Norge til utgifter til etablering av Frikanalen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 6. desember 2007
|
May-Helen Molvær Grimstad
leder og ordf. for kap. 300, 800, 830, 852, 2530, 3300, 3800 og 3830 |
|
|
|
|
Magnhild Eia
ordf. for kap. 315 og 844 |
Gunn Karin Gjul
ordf. for kap. 329, 334, 866, 867, 868 og 3334 |
Trine Skei Grande
ordf. for kap. 324, 326, 337, 846, 850, 859, 3324, 3326, 3850 og 3859 |
|
|
|
May Hansen
ordf. for kap. 231, 305, 322, 840, 3305 og 3322 |
Britt Hildeng
ordf. for kap. 320, 843, 849 og 3320 |
Espen Johnsen
ordf. for kap. 335 og 845 |
|
|
|
Ulf Erik Knudsen
ordf. for kap. 336, 860, 862 og 865 |
Tove Karoline Knutsen
ordf. for kap. 323, 854, 855, 856, 3323, 3854 og 3855 |
Olemic Thommessen
ordf. for kap. 321, 329, 841, 842 og 3329 |
|
|
|
|
Karin S. Woldseth
ordf. for kap. 325, 328, 857, 858, 3325 og 3328 |
|