Bakgrunn
Balansen mellom ytringsfrihet
og krenkelser av personers integritet vil alltid være et tema for
debatt. Ulike personer og samfunnsinteresser kan ha forskjellige
interesser og vurderinger, alt etter den enkelte sak og situasjon.
For et demokratisk
samfunn er det av avgjørende betydning at ytringsfriheten er reell,
og at maktpolitiske hensyn ikke kan brukes for å kvele fri debatt.
Det er derfor viktig med et sterkt juridisk vern av ytringsfriheten. Hvordan
ytringsfriheten skal balanseres mot respekt for integritet og tro
i det daglige og i de enkelte tilfeller, bør være et spørsmål om
samfunnets debattklima, takt og tone og ikke reguleres gjennom lovgivning.
Det er viktig at
tro og livssyn kan diskuteres i det offentlige rom, og at samfunnet
har stor grad av toleranse både for religiøse ytringer og for kritikk
av religion. Alle har krav på respekt for sin overbevisning, men
ingen personer eller overbevisninger kan påberope seg rett til å
være fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til
grunn som en viktigere verdi enn retten til ikke å bli krenket for
sin tro.
Det kan hevdes at
dagens § 100 også sikrer dette, ved at religion kan defineres under
«hvilken som helst annen gjenstand». Etter forslagsstillernes syn
er det imidlertid slik at religion er i en annen stilling enn mye annet
– særpreget ved troens karakter, dens store personlige betydning
for mange mennesker og dens evne til å bevege. Det er derfor viktig
å tydeliggjøre at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskritikk.
Under henvisning
til dette fremmes forslaget om å legge til ordet «religion» i Grunnloven
§ 100 tredje ledd første punktum.
Forslaget er tidligere
fremsatt som grunnlovsforslag, jf. Dokument 12:15 (2011–2012) og
Innst. 185 S (2013–2014). Forslaget ble behandlet i Stortinget 13. mai
2014, men oppnådde ikke det tilstrekkelige grunnlovsmessige flertall.