Utvalget har i tidligere årsmeldinger vist til noen nasjonale, internasjonale og teknologiske utviklingstrekk for EOS-tjenestene og kontrollen med disse. Flere av disse utviklingstrekkene har vært tydelige også i 2015.

EOS-tjenestene peker i sine åpne trusselvurderinger på at de står overfor et sammensatt og komplekst trusselbilde. Stadig mer teknologisk avanserte systemer gjør informasjonsinnhenting og analyse enklere. Det gir tjenestene nye muligheter til å løse sine oppgaver, men stiller samtidig store krav til håndteringen av informasjonen og påvirker kontrollmulighetene. Økt internasjonal mobilitet reiser flere problemstillinger om tilknytning, statsborgerskap og oppholdssted. Mens det for tjenestenes inndeling og ansvarsfordeling er forutsatt et skille mellom virksomhet i Norge og utlandet, er dette krevende i praksis.

Utvalget har gjennom 2015 fulgt den internasjonale debatten om hvordan demokratisk kontroll av internasjonalt sikkerhets- og etterretningsarbeid kan utformes. Det er en prinsipiell utfordring at samarbeidet mellom tjenester er grenseoverskridende, mens kontrollen er nasjonal. Som følge av utvalgets interesse for denne problemstillingen, har det over lengre tid samarbeidet med Geneva Centre for the Democratic Control of Armed Forces (DCAF), som i meldingsåret har resultert i utgivelse av boken Making International Intelligence Cooperation Accountable. Boken, som er skrevet av Hans Born, Ian Leigh og Aidan Wills, ble til blant annet gjennom EOS-utvalgets bidrag og lansert i Oslo. Interessen for grenseoverskridende samarbeid på kontrollområdet er noe økende, også i Europarådet og i EU. I møter med andre lands kontrollorganer har temaet vært diskutert, og utvalget ønsker å vurdere muligheten for å kunne samordne en kontrollundersøkelse innenfor dagens regelverk – det vil si at flere lands kontrollorganer undersøker det samme temaet. Selv om samordningen av en slik undersøkelse må skje på ugradert nivå, vil den kunne gi relevant erfaring om både kontrollmetodikk og hvilke forutsetninger som må være til stede for at fremtidig grenseoverskridende kontroll av internasjonalt sikkerhets- og etterretningsarbeid skal kunne finne sted.

Nasjonale, internasjonale og teknologiske utviklingstrekk reiser en rekke spørsmål om EOS-tjenestenes metodebruk. Utvalget har løpende søkt å tilpasse kontrollen til utviklingen, men har sett at det parallelt bør gjennomføres en evaluering av om utvalget og dets kontroll er rustet for fremtidens utfordringer. Utvalget mener at nedsettelsen av Evalueringsutvalget er av vesentlig betydning for å sikre en fortsatt reell og tillitskapende kontroll av EOS-tjenestene. I meldingsåret har sjef for E-tjenesten påpekt at tjenesten mener det er behov for digitalt grenseforsvarNOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn side 259: «For å kunne oppdage, varsle og håndtere utenlandske trusler som terror, spionasje og digitale angrep trengs det ifølge Etterretningstjenesten å kunne følge med på relevant Internett-trafikk som går via kabler». . Digitalt sårbarhetsutvalgNOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. foreslo at en offentlig debatt om dette forberedes gjennom en Norsk offentlig utredning (NOU).Forsvarsdepartementet nedsatte 24. februar 2016 et utvalg som skal se på problemstillinger rundt tilgang til å hente informasjon fra tele- og datatrafikken inn og ut av Norge. En eventuell lovfesting av metoden må bære i seg vurderinger av hvordan denne skal kontrolleres av EOS-utvalget. EOS-utvalget gjennomfører legalitetskontroll basert på det til enhver tid gjeldende regelverket. Utvidede metoder og hjemler for EOS-tjenestene må følges av forsterkede mekanismer for demokratisk kontroll. Utvalget er opptatt av at hjemlene for inngrep er tilstrekkelig klare til å kunne fastslå om tjenestene utfører sin virksomhet i tråd med lovgivers vilje.

Som redegjort for i avsnitt 7.4 rapporterer E-tjenesten rutinemessig til utvalget om avvik i sitt tekniske innsamlingssystem. Utvalget vil i 2016 vurdere om det for utvalget er hensiktsmessig at lignende rutiner innføres i andre EOS-tjenester og innlede dialog med tjenestene om dette.

I utvalgets første årsmelding til Stortinget ble det beskrevet at en hovedoppgave var å få best mulig innsikt i EOS-tjenestenes gjøremål. Når utvalget med dette avleverer sin tjuende årsmelding til Stortinget, kan det se tilbake på en betydelig utvikling både i utvalgets kunnskap om tjenestene og kontrollmulighetene.