Redegjørelse knyttet til EOS-utvalgets spørsmål om Asbjørn Mathiesen
Innledning
Etterretningstjenesten har i sakens anledning gjennomgått vårt
arkiv for å fremskaffe eventuelle relevante dokumenter, og det er
gjennomført samtaler med pensjonerte tjenestemenn, hvorav to hadde direkte
tjenstlig kontakt med Mathiesen. Denne informasjonen ble deretter
sammenholdt med det omfattende informasjonsgrunnlaget i Lund-rapporten. Nedenfor
følger tjenestens redegjørelse i saken.
Det grønne nett
«Det grønne nett» ble etablert like etter andre verdenskrig,
og var et eget telefonsamband til bruk først og fremst for regjeringens
medlemmer. De første telefonapparatene hadde grønn farge, derav
navnet på nettet. Bakgrunnen for etableringen var den knapphet som
fantes på telefonlinjer i etterkrigstidens Oslo, og behovet for
et telefonnett som var overbelastningssikkert, slik at brukerne
kunne være sikret sambandsmuligheter til enhver tid, selv om det ellers
skulle bli sammenbrudd på linjene. Slikt sammenbrudd kunne tenkes
å skyldes overbelastning av det ordinære telefonnett, eller en eller
annen form for krise, som satte det ordinære systemet ut av funksjon. Daværende
E-stab skulle forestå installasjon og drift av nettet. Det var ikke
intensjonen at nettet skulle være avlyttingssikkert. Alle brukerne
av nettet hadde en liste over tilknyttede telefonnummer der det
fremgikk at nettet kun var for ugraderte samtaler. Stadig flere
abonnenter ble knyttet til nettet, også forsvarssjefen og etterretningstjenesten.
Det grønne nett ble avviklet i 1987-88.
Asbjørn Mathiesen – teknisk konsulent for E-tjenesten
Ingeniør Asbjørn Mathiesen var opprinnelig ansatt i ingeniørfirmaet
Henden, eiet og drevet av ingeniør Audun Henden. Etter hvert opprettet
Mathiesen sitt eget firma og utførte oppdrag for E-tjenesten på konsulent-
og engasjementsbasis. Mathiesen var ansvarlig for etableringen av
det frønne nett, og hadde drifts- og vedlikeholdsansvar for dette
i perioden 1945/46 til 1987. tjenestens arkivdokumenter viser at Mathiesen
den første tiden var knyttet til tjenesten Chiffer kontor (kontor
IV). Senere fikk han sine oppdrag fra den avdelingen som står for
teknisk innsamling og som hadde ansvar for drift av tjenestens kommunikasjonssystemer.
Kontrakten mellom Mathiesen og E-tjenesten ble avsluttet i 1987.
I Dagens Næringsliv påpekes det at Mathiesen ble lønnet over
E-stabens hemmelige budsjett. E-tjenesten vil i denne sammenheng
bemerke at E-tjenestens budsjetter på dette detaljnivå alltid har
vært gradert hemmelig.
Asbjørn Mathiesens drifts- og vedlikeholdsansvar for det grønne
nett.
Mathiesen var tilknyttet det grønne nett med en hjemmetelefon
i sin bolig i Arnebråtenveien på Hovseter i Oslo. Han kunne ta få
telefonkontakt med alle andre som var tilknyttet nettet. Mathiesen
var ansvarlig for feilretting på nettet når det var behov for det, og
måtte da dra ned til Ruseløkkabunkeren hvor sentralen for det grønne
nettet var. I følge Lund-rapporten (side 897) fremgår det at «Det
er videre på det rene at Asbjørn Mathiesen fra sin bolig kunne gå
inn på det grønne nettet for feilretting.» Mathiesen innrettet seg
altså slik at han også kunne foreta feilretting fra sin egen bolig
som en praktisk ordning, for å slippe å dra ned til Ruseløkkabunkeren
når han hadde behov for å vedlikeholde nettet. Dette var tidsbesparende
for Mathiesen, og det var gunstig for brukerne av nettet ettersom
nettet da ikke ville være ute av funksjon over lengre tid. Mathiesen
hadde måleplassutstyr i sin egen bolig som han benyttet
for feilretting på nettet. Det er ikke kjent for E-tjenesten at han
i tillegg skulle ha avlyttingsutstyr i sin bolig. Tidligere tjenestemenn
i E-tjenesten som hadde direkte kontakt med Mathiesen, fremholder
at det var praktiske omstendigheter som foranlediget Mathiesens ordning
med feilretting fra egen bolig.
Telefonkabler til Etterretningssjefen og Forsvarssjefen
I følge Dagens Næringsliv og Lund-rapporten skal det ha gått
en telefonlinje fra daværende Sjef for Etterretningstjenesten Egil
Eikanger til Mathiesens bolig, som lå ca. 300 meter lenger borte.
Da Eikanger ble etterretningssjef ble han tilknyttet det grønne
nett og det måtte da gå en egen telefonlinje fra Eikangers bolig
til et tilknytningspunkt for dette netter, eksempelvis til Ruseløkkabunkeren.
Da det imidlertid bare var ca 300 meter til nærmeste tilknytningspunkt, Mathiesens
bolig, valgte Mathiesen sannsynligvis en slik løsning.
For Forsvarssjefen gjaldt tilsvarende praktiske ordninger. Forsvarssjefen
var også tilknyttet det grønne nett, og det gjaldt å strekke en
egen telefonlinje fra Forsvarssjefens bolig til nærmeste tilknytningspunkt.
E-tjenesten er kjent med at én forsvarssjef hadde tjenestebolig
i en sidevei til Ankerveien, og hvor det for eksempel var kort vei
til Mathiesens bolig, og lengre vei til Ruseløkkabunkeren.
E-tjenesten har i sine undersøkelser ikke kommet over opplysninger
som bekrefter eller avkrefter hvorvidt slike kabelstrekk eksisterte.
Det avgjørende er uansett at Mathiesen fra sin bolig kunne drive
feilretting på nettet, og i teorien kunne avlytte samtlige samtaler
på nettet uavhengig av hvor kablene var trukket opp, dersom han
ønsket det og hadde avlyttingsutstyr tilgjengelig.
Avlyttingsmuligheter
Av Lund-rapporten, side 897 fremgår følgende: «Det er videre
på det rene at Asbjørn Mathiesen fra sin bolig kunne gå inn på Det
grønne nett for feilretting. I følge den foran omtalte medarbeideren
på sambandssiden og kommisjonens sakkyndige var dette innrettet
slik at han kunne lytte på samtaler på netter derfra. Dette har
Asbjørn Mathiesen benektet. Han har likevel bekreftet at det var
forholdsvis enkelt og lett tilgjengelig tilleggsutstyr som skulle
til, dersom avlytting skulle skje».
På side 904 fremgår det videre: «Det er også på det rene at man
fra bunkeren rent teknisk og praktisk har hatt mulighet til å avlytte
alle samtaler som gikk på dette nettet. Det samme gjelder, med små
modifikasjoner, fra Asbjørn Mathiesens privatbolig.»
Det kan i den sammenheng tilføyes at det den gang var mange sentralbord
i E-tjenesten hvor sentralbordbetjening og drifts- og vedlikeholdspersonell kunne
foreta avlytting, dersom de selv gikk inn for det. Det faktum at
det var mulig å avlytte slike nett, var like kjent den gang som
det er i da. I den sammenheng vises det til Lund-rapporten, side
907: «Det er ut fra den beskrivelse som der er gitt, helt på det
rene at samtaler rent teknisk kunne avlyttes fra bunkeren. Det er
også opplysning som taler for at Asbjørn Mathiesen kunne, i hvert
fall med små anstrengelser, lytte på netter fra sin bopel. Slik
avlytting har imidlertid ikke vært formålet med de tekniske løsninger
som er valgt, og går, med mulig unntak for Asbjørn Mathiesen, ikke
ut over hva som er teknisk mulig på enhver telefonsentral eller
ethvert sentralbord. Kommisjonen har få indikasjoner på at avlytting
faktisk skjedde.»
E-tjenesten vil fremheve at det grønne netter som Mathiesen hadde
drifts- og vedlikeholdsansvar for, var et ugradert nett. E-tjenesten
hadde i det aktuelle tidsrom andre kommunikasjonssystemer som formidlet
høyt gradert informasjon, og som potensielt ville være interessante
for en fremmed makt. Disse kommunikasjonssystemene hadde ikke Mathiesen tilgang
til.
I Dagen Næringslivs oppslag spekuleres det på om Mathiesen avlyttet
det grønne nett og ga opplysning er om samtaler til amerikanske
eller engelske mottakere. E-tjenestens tidligere tjenestemenn som er
blitt konsultert i våre undersøkelser har uttalt at de ikke kunne
forstå at Mathiesen skulle foreta noen form for avlytting av dette
ugraderte nettet, hva Mathiesen eventuelt skulle lytte etter, eller
hvile mottakere som i den sammenheng skulle være interesserte.
E-tjenesten har i sine undersøkelser ikke kommet over opplysninger
som skulle tilsi at Mathiesen misbrukte sin stilling til avlytting
av det grønne nett. Det har videre ikke fremkommet noen opplysninger
som tilsier at Mathiesen skulle ha blitt instruert av ansatte i
E-tjenesten til å avlytt det grønne nettet.