3.1 Valg og konstituering

Stortinget valgte den 20. oktober 2015 følgende delegasjon til Nordisk råd:

Stortingsrepresentant Marit Nybakk

Stortingsrepresentant Knut Storberget

Stortingsrepresentant Sonja Mandt

Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell

Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen

Stortingsrepresentant Ruth Grung

Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

Stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde

Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad

Stortingsrepresentant Bengt Morten Wenstøb

Stortingsrepresentant Sylvi Graham

Stortingsrepresentant Tom E. B. Holthe

Stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen

Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

Stortingsrepresentant André N. Skjelstad

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Ved delegasjonens konstituering 22. oktober 2014 ble stortingsrepresentant Michael Tetzschner og stortingsrepresentant Marit Nybakk valgt til henholdsvis leder og nestleder ut 2015.

Til medlemmer i arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

Stortingsrepresentant Sonja Mandt

Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

Stortingsrepresentant André N. Skjelstad

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Ved et suppleringsvalg 17. desember 2015 trådte Marit Nybakk og Per Rune Henriksen ut av rådet og ble erstattet av de tidligere varamedlemmene Irene Johansen og Kåre Simensen. Else-May Botten og Martin Henriksen ble valgt som nye varamedlemmer.

Delegasjonen valgte 13. januar 2016 Sonja Mandt og Michael Tetzschner til henholdsvis leder og nestleder for 2016.

På rådets 67. sesjon i Reykjavik og ved senere suppleringsvalg foretatt av Nordisk råds presidium ble fordeling for 2016 på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (15 medlemmer)

Sonja Mandt (A)

Michael Tetzschner (H)

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Kunnskap og kultur i Norden (18 medlemmer)

Jorodd Asphjell (A), leder

Norunn Tveiten Benestad (H)

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP)

Et holdbart Norden (18 medlemmer)

Knut Storberget (A)

Irene Johansen (A)

Sylvi Graham (H)

Velferd i Norden (18 medlemmer)

Bente Stein Mathisen (H), leder

Kåre Simensen (A)

Bengt Morten Wenstøb (H)

Sivert Bjørnstad (FrP)

André N. Skjelstad (V)

Vekst og utvikling i Norden (18 medlemmer)

Ruth Grung (A)

Gunvor Eldegard (A)

Heidi Nordby Lunde (H)

Tom E. B. Holthe (FrP)

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Kontrollkomiteen (7 medlemmer)

Ruth Grung (A)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Michael Tetzschner (H)

Michael Tetzschner ble videre valgt som medlem av Den nordiske investeringsbanks kontrollkomité for perioden 1. juni 2016–31. mai 2018.

3.2 Møter i delegasjonen

I perioden 2. halvår 2015–1. halvår 2016 har delegasjonen holdt 5 møter og ett møte i delegasjonens arbeidsutvalg.

Etter at Stortinget hadde foretatt valg på ny delegasjon, ble konstituerende møte holdt den 21. oktober 2015. Delegasjonen valgte Michael Tetzschner og Marit Nybakk til henholdsvis leder og nestleder for resten av 2015. Samarbeidsminister Elisabeth Aspaker redegjorde for saker som stod på ministerrådets dagsorden. Hun opplyste også at i 2017 vil Norge ha formannskapet for Nordisk ministerråd, og det er satt i gang prosesser for å utmeisle prosjekter som Norge kan løfte fram. Medlem av Grensehinderrådet, Svein Ludvigsen, ga en statusrapport fra arbeidet med å fjerne grensehindringer.

På delegasjonsmøtet 24. november 2015 diskuterte delegasjonen oppfølging av Nordisk råds sesjon 2015 i Reykjavik, og flere medlemmer uttrykte misnøye med møteavviklingen. Delegasjonen besvarte positivt på en søknad fra Bærum bibliotek om økonomisk støtte til presentasjon av de norske kandidatene til Nordisk råds litteraturpris i 2016.

På delegasjonsmøtet den 13. januar 2016 ble Sonja Mandt valgt til ny delegasjonsleder og Michael Tetzschner som nestleder. Samarbeidsminister Elisabeth Aspaker redegjorde for forberedelsen til Nordisk formannskap i Nordisk ministerråd.

På delegasjonsmøtet 7. april deltok Nordisk ministerråds generalsekretær, Dagfinn Høybråten, og han redegjorde for aktuelle saker fra ministerrådet, bl.a. det fortsatte reformarbeidet, nye retningslinjer for samarbeidet med Russland m.m.

På møtet 10. juni var programmet for Nordisk råds kommende sesjon gjenstand for diskusjon, og delegasjonen stilte seg svært skeptisk til programmet onsdag 2. november, der man vil slutte plenum kl. 18.00 for å gi plass for et seminar på engelsk arrangert av Nordisk investeringsbank, Nordisk ministerråd og det finske utenriksdepartementet, som en offisiell del av sesjonen. Seminaret burde vært flyttet til etter sesjonens avslutning, og delegasjonen vedtok å gi uttrykk for disse synspunktene i et brev til rådsdirektøren. Ellers drøftet delegasjonen forslaget til ministerrådets budsjett for 2017 og de foreløpige erfaringene med den politiske dialogen mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd.

3.3 Nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet

Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk råd skal forankres best mulig i Stortinget og dets fagkomiteer.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd har anmodet stortingspresidenten om å henvende seg til fagkomiteene, jf. vedlagte vedtak fra sesjonen og relevante utdrag fra den finske regjerings program for formannskapet i Nordisk ministerråd i 2016. I brev av 15. desember 2015 til komiteene sier stortingspresidenten at det ville være nyttig om komiteen kunne gjennomgå Nordisk råds vedtak, og vurdere om dette kan tas i betraktning i komiteens løpende arbeid, og på passende måte meddeler Stortingets delegasjon til Nordisk råd komiteens vurderinger.

Energi- og miljøkomiteen meddeler i sitt svar at de i løpet av inneværende sesjon ikke hatt saker til behandling som direkte har foranlediget nordisk kontakt eller nordisk samarbeid, men påpeker at komiteen behandler i mange ulike sammenhenger saker hvor utfordringene kan være sammenfallende mellom nordiske land. Dette gjelder bl.a. globale klimaspørsmål og klimaforhandlinger fram mot en klimaavtale og møtet i Paris desember 2015. I tillegg har komiteen behandlet flere representantforslag angående tilpasning av klimakravene og utvikling og bruk av alternative energiformer. Videre har man behandlet en omfattende energimelding, og det ble vedtatt at man ikke innfører nye mål under el-sertifikatsystemet etter når det eksisterende systemet utløper i 2021, hvor det felles samarbeidet om sertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige har vært sentralt.

Familie- og kulturkomiteen har behandlet likestillingsmeldingen, som er ett av FNs bæremål, og som Nordisk råd skal oppfylle. Komiteen har også behandlet Haagkonvensjonen av 1999 om barns rettigheter, hatt flere møter om samisk film og fulgt opp dette i merknader. Komiteen har også vært opptatt av å minimalisere bruken av dubbing på nordiske barnefilmer som sendes på NRK, og fulgt dette opp i merknader og behandlingen av kringkastingsmeldingen. Medlemmer fra komiteen har fremmet medlemsforslag i Nordisk råd om vold i nære relasjoner.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen melder at det vedtaket i Nordisk råd som har hatt mest relevans for komiteens arbeid, er Samordningsprogram for utdannelse og forskning (Rek.7/2015) med følgende temaer

• Styrke barn, unge og voksnes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper.

• God sammenheng mellom utdannelse og arbeidsliv

• Styrke unge og voksnes mulighet for å gjennomføre et utdanningsforløp

• Styrke yrkesutdanningens status og bidra til bedre muligheter for læring på arbeidsplassen

• Økt strukturelt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norden

De tre første punktene som tar for seg grunnleggende ferdigheter, sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv og mulighet for unge og voksne til å gjennomføre et utdanningsløp, har vært særlig viktige i komiteens arbeid. Ikke minst gjelder det i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring. Det er også tema her som har betydning for komiteens pågående arbeid med Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse.

Komiteen finner også grunn til å trekke fram punktet knyttet til yrkesutdanningens status og bedre muligheter for læring på arbeidsplassen. Disse temaene har stor betydning for komiteens arbeid med yrkesfagene i videregående utdanning, også med tanke på fagskolesektoren og yrkesutdanning på høyere nivå, der komiteen mener det er naturlig å se til erfaringer fra andre nordiske land og ta med slik kunnskap inn i komiteens videre arbeid.

Komiteen planlegger en studiereise til Danmark for å gjøre seg kjent med det danske systemet med ervervsakademier, erfaringene med restruktureringen av denne danske parallellen til fagskolene i Norge og med etablering av smidige overganger til videre utdanning på høyere nivå ved profesjonshøyskoler. Dette vil gi nyttig bakgrunn når komiteen i neste stortingssesjon får en egen stortingsmelding om fagskolene til behandling.

Med den sterke satsingen på forskning og deltagelse i internasjonal forskningsvirksomhet vil det nordiske samarbeidsperspektivet kunne bli et viktig og aktuelt aspekt i kommende saker knyttet til forskning.

For kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er digitaliseringens betydning for endrede kunnskapsbehov, læremiljøer, læreplaner og læremidler en høyaktuell problemstilling. Dette er tema som også tas opp i det finske formannskapsprogrammet for 2016.

Næringskomiteen følger opp flere saker av stor betydning for det nordiske samarbeidet, og saker som er under arbeid i nordiske samarbeidsstrukturer. En viktig del av forenklingsarbeidet er å fjerne grensehindre og at standarder, særlig i Norden, er harmonisert. Det er derfor av avgjørende betydning at Stortinget følger Grensehinderrådet og grensehindergruppens arbeid i Nordisk råd/ministerråd nøye for å bidra til at Norge aktivt søker å fjerne hindre som rammer samarbeid og handel over de nordiske grenser.

Det er av avgjørende betydning at grensehindre kan bygges ned. Næringslivet internasjonaliseres, og samarbeid over de nordiske grenser er naturlig. Innen eksempelvis samferdselspolitikken, helsepolitikken og forbrukerpolitikken finnes grensehindre det er viktig å få bygget ned for å stimulere til vekst i Norden.

Næringskomiteen har i løpet av det siste året behandlet og diskutert flere saker med relevans for det nordiske samarbeidet, og også saker reist på nordisk nivå. Her nevnes bl.a. reindrift, dagligvarehandelens rammevilkår, konkurranseforhold, internasjonal handelspolitikk, matsikkerhet, matkvalitet, reiseliv, eiendoms regulering og konsesjonslov og etisk handel. Det har vært av sentral betydning for næringskomiteen å bidra til å sikre nordisk rettslikhet.

Regjeringen har i Stortinget meddelt at den fortsatt arbeider intenst med å redusere matsvinn, noe som også er en prioritert sak i Nordisk råd. Regjeringen har meddelt at de vil rapportere til Stortinget på egnet måte om dette arbeidet, og vil søke å oppnå bransjeavtale for å finne effektive tiltak for å redusere matsvinn.

Næringskomiteen har behandlet en rekke saker med relevans for å styrke bioøkonomien, eksempelvis jordbruksoppgjøret, budsjettbehandling og fremlegg om en egen bioøkonomistrategi. Også her er den nordiske dimensjon av stor betydning. Samarbeid over grensene hva angår eksempelvis treforedling er stor.

Komiteen har merket seg vedtaket i Nordisk råd (26/15) om fellesinnkjøp for offentlige myndigheter i nordiske land. Dette er noe regjeringen bør følge opp, og er også relevant når komiteen i disse dager har til behandling lov om offentlige anskaffelser.

Komiteen mener det er svært viktig at det finske formannskapet i Nordisk ministerråd fremhever det store potensialet i bioøkonomien, deriblant en bedre og mer miljøvennlig utvikling av havets ressurser, nordisk matproduksjon og turisme. Økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innen marin sektor, jord- og skogbruk vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Dette er et felt også næringskomiteen er opptatt av. Grønn økonomisk vekst og bærekraftig utvikling, bl.a. innen landbruk og industri, står sentralt i næringspolitikken og vil være et viktig felt også for nordisk samarbeid.

Næringskomiteen merker seg også at det finske formannskapet mener Norden som varemerke kan bidra til økt turisme og mer reiseliv i Norden, og deler denne oppfatning. Formannskapets fokus på lokalprodusert sunn mat og matkultur generelt er noe komiteen støtter. Næringskomiteen er dessuten glad for at formannskapet i Nordisk råd nå arbeider for at retningslinjene for det nordiske skogsamarbeidet skal ferdigstilles.

Næringskomiteen vil avslutningsvis igjen presisere at et styrket og mer strømlinjeformet nordisk samarbeid fordrer at både regjeringene og parlamentene følger opp saker og tar konkrete initiativ. Dette betyr også at relevante vedtak som treffes på Nordisk råds ulike sesjoner bør oversendes de relevante fagkomiteer i parlamentene, for å sikre bedre forankring og at man lettere kan arbeide videre med sakene nasjonalt. I dette arbeidet vil det også fortsatt være av stor betydning at arbeidet på nordisk nivå forenkles og gjøres mest mulig effektivt.

3.4 Internasjonale kontakter og besøksutveksling

Jorodd Asphjell deltok på by:Larm, Nordens største musikkfestival, i Oslo 3. mars, der han blant annet var en debattantene på et møte om nordisk musikk. Asphjell deltok også på litteraturmessen i Bologna 7.–8. april hvor han presenterte de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2015. 27.–29. juni deltok Apshjell på en UNESCO-konferanse i Riga, «Second European Media and Information Literacy Forum». 31. august–1. september deltok Asphjell på et seminar om kultursamarbeid rundt Østersjøen.

Bente Stein Mathisen presenterte de norske nominerte da hun deltok på Bærum kulturhus’ arrangement om litteraturprisen 27. september 2015.