Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet er veldig kritisk til private aktører. Senest kunne vi se statsrådens partikollega, Cecilie Myrseth, ytre ønske om å innføre lover som begrenser opprettelse av private helsetilbud. Forslaget fra Myrseth er kanskje bare ett eksempel, men det viser likevel største det regjeringspartiets holdning til private aktører. Mange opplever at regjeringen maler et bilde av de private tilbyderne som den store, stygge ulven som tapper oss for midler og personell, mens folk flest sitter med et bilde av at de private tilbyderne er et viktig bidrag i helsesektoren. Vi har mer enn nok helseutfordringer hos både offentlige og private aktører, og det offentlige klarer ikke å løse utfordringene alene. Mens regjeringen behandler private tilbydere som fiender, er pasientenes egne historier noen helt andre: Hildegunn mener behandlingen hun fikk på Modum Bad var livsviktig. Per-Kristian fra Tønsberg ble reddet fra alkoholisme gjennom tilbudet på Vitalis Helse. Krister fra Trøndelag var tungt rusavhengig og mener han ville vært død om det ikke var for hjelpen han fikk ved Allosstiftelsen. Det er greit nok å være uenig ideologisk og ønske at man skal styrke det offentlige tilbudet, men når regjeringen legger ned tilbud uten å styrke det offentlige – snarere tvert imot – viser det at regjeringen er mer opptatt av å gå til kamp mot private enn å styrke det offentlige. Så kan statsråden forklare hvorfor hun fører en politikk som fratar pasienter livsviktige tilbud, uten å gi dem gode alternativer?

Datert: 19.04.2023
Svart på: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol