Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): Det skjer nå store politiske endringer i Europa. Modige politiske ledere, bl.a. i våre naboland, har på rekordtid tatt konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Men det skjer også store endringer som påvirker Norge og vår evne til å ivareta norske interesser. Vi samarbeider med EU fordi det er bra for Norge. Vi gjør det fordi vi vil, ikke fordi vi må, og EU blir stadig viktigere for Norge. Utviklingen i EU kommer også til å gå betydelig raskere, være bredere og dypere, og EU-landene integreres mer med hverandre. Det betyr samtidig at konsekvensen av vårt utenforskap blir tydeligere og sårbarhetene våre større. Vi kommer til å søke flere og flere tilleggsavtaler med EU for å dekke Norges behov.
EUs kapasitet og båndbredde til å håndtere de landene som ikke fullt ut vil være med, kommer selvfølgelig til å være mindre. EU har full fart framover, og det gjelder også på områder som er svært viktige for Norge. Det gjelder også utenriks- og sikkerhetspolitikk, og selv om vår sikkerhetspolitiske forankring er i NATO, er det en stor utfordring at særlig sikkerhetspolitikk diskuteres i rom vi ikke er i, og beslutninger tas der vi ikke er med.
Regjeringa, derimot, har full fart bakover. Finansministeren mener utrolig nok at EU har blitt mindre viktig, og det ser merkelig ut at regjeringa i Hurdalsplattformen har bestemt at en skal bruke tid og krefter på en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti år. I den forbindelse skal man bl.a. utrede erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU. Disse landene er bl.a. Storbritannia og Sveits, og det har jo ingen relevans for Norge.
Hva mener statsministeren skal være den norske strategien for å ivareta norske interesser i samarbeidet med et EU som går svært raskt framover uten Norge?