Spørsmål
Kirsti Bergstø (SV): Spørsmålet går til barne- og familieministeren.
Koronakrisen har forsterket den økonomiske ulikheten i Norge. Det var også hovedkonklusjonen i en SIFO-rapport fra i fjor. Siden da har markedskreftene herjet med folk gjennom strømprisgalopp. Siden da har også prisen på både mat og drivstoff gått opp. Flere sliter med å få endene til å møtes, og dermed sliter også flere med å takle regningene som kommer uforutsett, eller økte utgifter. Løsningen for mange blir usikrede lån med skyhøye renter, fordi det finnes få alternativ. Vi ser nå at flere av dem som har tatt opp forbrukslån, ikke klarer å betale avdragene. Folk som har betalingsanmerkninger, har fått flere, og de skylder også i gjennomsnitt mer.
I min tid som sosialarbeider på Nav møtte jeg mange folk som havnet i et voldsomt mørke på grunn av en uhåndterlig gjeldssituasjon. På samme måte som strømprisen må møtes med politisk kontroll over kraftmarkedet, må også gjeldskrisen som folk opplever, møtes med politiske løsninger og regulering. Nå er tusenvis av mennesker i en situasjon med uhåndterlig gjeld, og Gjeldsregisteret rapporterer også om økt bruk av kredittkort.
Da vil jeg gjerne høre hva statsråden vil gjøre for folk som er i en fortvilet situasjon, med gjeld de ikke klarer med, og kanskje til og med har mistet oversikten over. Hva er statsrådens tanker rundt markedsføringen av usikrede lån og rundt Gjeldsregisteret og endringer som må gjøres der? Hva er de politiske løsningene for de menneskene som nå befinner seg i det mørket som en gjeldskrise innebærer?