Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Har regjeringen, i sin dialog med EU, sikret at dersom dette vedtaket blir stående vil det gi Norge et handlingsrom for å ivareta norske forhold, når det reviderte avløpsdirektivet endelig vedtas?

Grunngiving

EUs reviderte avløpsdirektiv vil bli mer omfattende og inngripende enn det opprinnelige. Det er særlig tre punkter som vil bli svært utfordrende for norske kommuner når både omfang og virkeområde blir utvidet.
I det reviderte avløpsdirektivet skal helse, miljø, sykdomssmitte og overvann bli omfattet av formålet. Innslagspunktet vil bli senket slik at nytt avløpsdirektiv vil gjelde for tettbebyggelser på 1 000 PE eller mer som nå skal ha minimum sekundærrensing, uansett hvor det slippes ut. Det åpnes heller ikke for mulighet for mildere rensekrav for kyststrøk med robust resipient, ettersom begrepet «mindre følsomme områder» fjernes.
EUs ministerråd vedtok høsten 2023 et mulig unntak fra EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at det kan gis unntak fra direktivet for «outermost regions».

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Dette medfører fare for forurensning av drikkevann og vannforekomster, fare for svikt i forsyningen av drikkevann og utslipp av urenset eller dårlig renset avløpsvann. Den alvorlige miljøtilstanden i Oslofjorden er et eksempel på hvor alvorlige konsekvenser dårlig renset avløpsvann kan få. For at vi skal nå miljømålene våre er det derfor avgjørende å få på plass tiltak på avløpsområdet, også uavhengig av strengere krav fra EU i det reviderte avløpsdirektivet.
Et ambisiøst avløpsdirektiv med strengere krav vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp. Dette mener jeg er viktig. Samtidig vil gjennomføringen av det reviderte direktivet være krevende, blant annet grunnet våre spredte bosettingsmønstre, lange kystlinje og varierende topografi. Norges utfordringer med det reviderte avløpsdirektivet er blitt spilt inn til EU ved flere anledninger. Vi har gitt skriftlige innspill til EU-institusjonene, og vi har hatt møter med Europakommisjonen og Europaparlamentet. Vi har også hatt samtaler med EUs formannskap og flere medlemsland. Gjennom dette har vi gitt overordnet støtte til et mer ambisiøst avløpsdirektiv, samtidig som vi har uttrykt bekymring for noen av de foreslåtte kravene. For eksempel har vi påpekt at kravene må være kostnadseffektive og oppnåelige, og uttrykt bekymring for om kravene i forslaget vil være uforholdsmessige for små tettsteder. Norge har også arbeidet for å beholde dagens grense for hvilke små tettbebyggelser som vil få krav om sekundærrensning, fordi Norge er i en særstilling med en langstrakt kyst og spredt bosetting. Dette har vi dessverre ikke fått gjennomslag for. Vi har imidlertid fått gjennomslag for lengre tidsfrister for å innføre kravene. Lengre tidsfrister vil gi kommunene bedre tid til omstilling og nødvendige investeringer.
Regjeringen vil fortsatt jobbe for å ivareta norske interesser. Vi arbeider med å skaffe en oversikt over konsekvensene det reviderte direktivet vil ha for Norge. Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for den videre vurderingen av eventuell tilpasningstekst, og hvordan direktivet skal tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar