Bård Ludvig Thorheim (H): Hvor mange reiser har statsråden foretatt til Brussel eller utenlands for å ta opp norske interesser og synspunkter i utformingen av CBAM, hva har/har han ikke fått gjennomslag for på vegne av Norge, og er det manglende gjennomslag som er årsaken til at regjeringen ikke vil tilslutte Norge i CBAM?
Grunngiving
EUs CBAM (Carbon Border Adjustment Mecheanism), også kalt karbontollen, trer i kraft i 2026 og Storbritannia har varslet at de vil tilslutte seg mekanismen kort tid etter. CBAM styrker europeisk industris konkurransekraft overfor land utenfor Europa som fremstiller bl.a en del metaller og kunstgjødsel med relativt store klimautslipp. NHO og LO har anført at det vil være i norsk industris interesse at Norge tilslutter seg denne mekanismen og at regjeringens unnvikenhet i å ta stilling til CBAM skader forutsigbarheten og potensielt konkurransekraften for norsk næringsliv.
Regjeringen bestilte selv en EØS-utredning som nylig er avgitt. Både utredningen og Utenriksministeren understreker at Norge har størst påvirkning i utformingen av EU-forordninger som kan bli relevante for Norge i en tidlig fase av politikkutviklingen. CBAM har lenge vært planlagt i EU men det er først de siste par årene at mekanismen har blitt konkretisert, debattert og vedtatt.
Det må legges til grunn at norske myndigheter, og særlig den konstitusjonelt ansvarlige statsråden, har arbeidet svært aktivt opp mot politisk nivå i EU med å gjøre kjent norske synspunkter og interesser i de siste par årenes utforming av CBAM i EU. De ovenforstående spørsmålene stilles på denne bakgrunnen.