Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Hva gjøres i dag for å sørge for at skadelige organismer ikke spres med jordmasser som flyttes av selskaper uten kompetanse på utfordringene rundt fremmede arter?

Grunngiving

Det er ingen indikasjoner på at antallet nye introduksjoner av fremmede arter globalt sett reduseres, ifølge Konvensjonen om biologisk mangfold. I Norge, inkludert Svalbard, er det for tiden registrert over 2700 fremmede arter i naturen. Artsdatabanken vurderte i 2018 at 1074 av disse artene, inkludert såkalte dørstokkarter, utgjør en økologisk risiko, hvorav 236 anses å utgjøre høy eller svært høy risiko. En ekstra faktor som vil påvirke spredningen av fremmede skadelige arter i fremtiden, er klimaendringene. Økte temperaturer i Norge kan forbedre forholdene for mange fremmede arter og gjøre det lettere for dem å etablere seg og spre seg. Vi vet samtidig at jordmasser som flyttes er en av de største anledningene til at invasive fremmede planter sprer seg internt i Norge.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Fremmede arter er i følge FNs naturpanel (IPBES) én av de fem største negative påvirkningsfaktorene på naturmangfoldet globalt og i Norge. Som representanten påpeker er flytting av løsmasser en viktig kilde til spredningen av fremmede arter.
Forskrift om fremmede organismer regulerer innførsel, omsetning, utsetting og utilsiktet spredning av fremmed organismer i Norge. I forskriften § 24 (4) står det følgende om håndtering av løsmasser: «før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg». Videre legger § 26 i forskriften føringer for internkontroll for virksomheter som driver med innførsel, omsetning, hold eller utsetting av fremmede organismer. Et endringsforslag som vil medføre at kravet om internkontroll også vil gjelde for virksomheter som iverksetter tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer, har nylig vært på høring. Dersom forslaget blir vedtatt, vil også virksomheter som håndterer masser med skadelige fremmede organismer måtte utvikle rutiner, og ved tilsyn kunne dokumentere hvordan blant annet § 24 i forskriften følges opp.

I Norge er det tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede skadelige organismer (2020-2025) som fastsetter mål og tiltak for å redusere risikoen for negative effekter av fremmede skadelige arter. Tiltaksplanen har flere tiltak som er spesifikt rettet mot å hindre spredning i forbindelse med håndtering av løsmasser og hageavfall.
Tiltak 17 foreslår å utvikle og ferdigstille en veileder for massehåndtering. Miljødirektoratet har utviklet en slik veileder med informasjon om hvilke krav som stilles for å unngå spredning av fremmede organismer. Miljødirektoratet har også hatt en årlig hageavfallskampanje rettet mot hageeiere for å opplyse om risikoen og hva man kan gjøre for å unngå spredning, og også kommuner og Statsforvaltere informerer aktivt om dette problemet. Dette er en oppfølging av tiltaksplanens tiltak 19 om informasjon og veiledning om hageavfall.
Tiltak 18 i tiltaksplanen anbefaler å innhente en vurdering av ulike mulige tiltak for å behandle jord/andre masser som inneholder fremmede skadelige planter slik at «problemmasser» kan omgjøres til en ressurs. Som en oppfølging av dette jobber Standard Norge med å utvikle en standard for varmebehandling av masser for å fjerne fremmede arter. Miljødirektoratet har bidratt til finansieringen av dette arbeidet, og bistår også på andre måter i utvikling av standarden.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar