Skriftleg spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1650 (2023-2024)
Innlevert: 03.04.2024
Sendt: 03.04.2024
Svart på: 10.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Justisministeren vil, iflg. TV2, ikke vurdere innstramminger i våpenloven. Mehl mener det ikke er våpenet, men personen det kommer an på, når i ser økningen i drap med våpen. I behandlingen av Innst. 171 S (2022-2023) vedtok stortinget: "Stortinget ber regjeringen utrede ansvarsfordelingen mellom justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren i saker med en kombinasjon av kriminalitet og behov for psykisk helsehjelp."
Ettersom statsråden mener våpenet ikke er problemet, hva har hun gjort for å følge opp dette vedtaket?

Grunngiving

Fjorårets statistikk over drap gir et dystert bilde av våpenbruk. Det ble brukt skytevåpen i ti drapssaker med elleve ofre, mens gjennomsnittet de siste ti årene er i underkant av fire. Andelen ofre drept med skytevåpen i 2023 utgjør 29 prosent av alle drap.
Det var registrert 1,4 millioner lovlige våpen i Norge i juli 2022, opplyser Politidirektoratet. En utfordring er at det er krevende for politiet å hente inn våpen fra personer i ubalanse, det er ikke hjemmel for dette.
I Norge er det i dag ingen krav til legeerklæring for å få våpentillatelse. I tillegg har leger, psykologer og annet helsepersonell ingen plikt til å melde fra dersom pasienter de behandler gir grunn til bekymring fordi de har våpentillatelse, med mindre det er en akutt fare for liv og helse.
Politiet kan ifølge våpenloven § 16 nekte våpentillatelse dersom de mener søkeren ikke er skikket, men det forutsetter at politiet selv sitter på denne kunnskapen.
Utvalget foreslo blant annet at det skulle innføres krav om legeerklæring ved søknad om våpentillatelse og at voksenpersoner som bor sammen med en som søker om våpentillatelse skal bli varslet ved søknaden.
Våpenlovutvalget foreslo i 2011 flere tiltak direkte rettet mot å skjerpe reglene og kravene til å få og ha våpentillatelse. I tillegg foreslo flertallet i utvalget at helsepersonell skulle ilegges meldeplikt dersom de oppdaget «helsemessige forhold som må anses uforenlig med å inneha skytevåpen».
Et av problemene her er jo nettopp at ansvarsfordelingen mellom psykisk helsevern og justissektoren ikke er avklart, noe som avstedkom vedtaket jeg tar opp i mitt spørsmål.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg kan ikke se at Stortinget har fattet vedtaket som representanten beskriver. Helse- og omsorgskomiteen avga Innst. 171 S (2022-2023) til representantforslag 8:15 S (2022-2023). Komiteen tilrådet Stortinget å fatte et vedtak om å be regjeringen om å utrede ansvarsfordelingen mellom justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren i saker med en kombinasjon av kriminalitet og behov for psykisk helsehjelp. Komiteens tilrådning fikk imidlertid ikke flertall ved Stortingets votering 16. februar 2023.
Jeg bemerker likevel at regjeringen arbeider aktivt for at psykisk syke med voldsrisiko skal bli ivaretatt og håndtert bedre, for på den måten å forebygge at psykisk uhelse fører til alvorlige voldshandlinger. Det er imidlertid for tidlig å si om de alvorlige sakene som har skjedd den siste tiden, gir grunn til å vurdere endringer i våpenregelverket. Sakene er fortsatt under etterforsking, så vi må komme tilbake til spørsmålet om behovet for eventuelle regelverksendringer på et senere tidspunkt.