Skriftleg spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1489 (2023-2024)
Innlevert: 06.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Svart på: 14.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hva er oppdatert anslag på skatteutgiften ved finansielle tjenester?

Grunngiving

Finansielle tjenester i dag er unntatt merverdiavgiftsplikt. Finansskatten dekker kun opp rett under halvparten av denne skatteutgiften som var anslått til 5,8 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2024.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift, først og fremst fordi det er teknisk krevende å innlemme slike tjenester i merverdiavgiftssystemet. I 2017 ble det innført en finansskatt for å bøte på at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Finansskatten består av en ekstra skatt på lønninger på 5 pst., og en skatt på overskudd ved at selskapsskattesatsen er tre prosentenheter høyere enn for annen virksomhet.
Det lages anslag på skatteutgifter til statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2024 ble skatteutgiften som følge av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester anslått til 11 mrd. kroner for 2023. Provenyet fra finansskatten ble anslått til 5,2 mrd. kroner. Fratrukket provenyet fra finansskatten er skatteutgiften ved merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester anslått til 5,8 mrd. kroner for 2023. Anslag på skatteutgifter for 2024 utarbeides til statsbudsjettet for 2025.
Finansskatten har ikke de samme nøytralitetsegenskapene som merverdiavgiften. Dette taler for at nivået på finansskatten på lønn og overskudd ikke bør settes for høyt, og at det blir feil å bruke skatteutgiften på merverdiavgiftsunntaket som rettesnor for størrelsen på finansskatten. Finansskattepliktige foretak får ikke fradrag for inngående merverdiavgift, og avgiftspliktige foretak som kjøper finansielle tjenester, får ikke refundert finansskatt som knytter seg til disse tjeneste. Finansskatten vil dermed, i motsetning til merverdiavgiften, føre til kumulasjon av skatt og avgift når tjenester omsettes i flere ledd. Videre er det ikke fritak for finansskatt for tjenester som eksporteres, og selskaper som tilbyr finansielle tjenester i det norske markedet fra utlandet, betaler ikke norsk finansskatt. Dermed fører finansskatten til en konkurranseulempe for norske tilbydere av finansielle tjenester, i motsetning til merverdiavgiften.
En økning av skattesatsen på overskudd i finansskatten vil også måtte vurderes i lys av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Det følger av at finansskatt på overskudd generelt ikke omfatter skattefrie offentlige institusjoner, selv om de yter finansielle tjenester i et marked (EØS-rettslig økonomisk aktivitet).