Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Med tanke på den nylige oversikten overdødelighet blant unge i Norge og bekymringer rundt covid-19 som en mulig årsak, hvordan planlegger statsråden å adressere denne utviklingen for å beskytte folkehelsen, spesielt med tanke på potensielle langtidseffekter av pandemien?

Grunngiving

For første gang på over tjue år er det registrert overdødelighet blant unge i Norge, med en markant økning i dødsfall i aldersgruppen 20-39 år siden pandemien begynte. Statistiker Richard Aubrey White fra FHI peker på covid-19 som en sannsynlig forklaring, med henvisning til studier som viser økt dødsrisiko etter infeksjon.
Denne utviklingen har ført til bekymring blant forskere og helsepersonell, gitt at tidligere trender viste en kontinuerlig nedgang i dødelighet blant unge. FHI bekrefter overdødeligheten, men venter på grundigere analyser for å fastslå årsakene. Dette fenomenet signaliserer potensielt alvorlige folkehelsekonsekvenser av pandemien, som kanskje ikke har vært fullt ut anerkjent i nåværende smittevernstrategier.

Svar

Ingvild Kjerkol: I regjeringens strategi- og beredskapsplan for håndteringen av covid-19 pandemien vises det til behovet for overvåking og beredskap slik at en uheldig utvikling kan oppdages, vurderes og håndteres tidlig. Folkehelseinstituttet følger utviklingen av dødelighet tett. Annenhver uke i influensasesongen publiseres oppdaterte beregninger av total dødelighet og overdødelighet i Ukesrapporten på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Instituttet følger internasjonal debatt om hvordan pandemien og tiltakene mot den kan påvirke dødeligheten og samarbeider videre med forskere i andre nordiske land om å studere og sammenligne utviklingen i Norden.
Folkehelseinstituttet sluttfører i disse dager rapporten om dødelighet i pandemiårene, nå med data fra 2020, 2021, 2022 og 2023. Instituttet opplyser at overdødeligheten varierte gjennom 2023, og at den årlige overdødeligheten i 2023 er mer enn halvert sammenliknet med 2022. Akutte covid-19-dødsfall er et viktig bidrag til overdødelighet. I 2023 ble det registrert nærmere 1500 dødsfall assosiert med akutt covid-19. Covid-19-dødsfallene kommer i bølger som sammenfaller med bølgene for sykehusinnleggelser.
Den 30. mai kommer den årlige rapporten om dødsårsaker fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet som blant annet tar for seg utviklingen av ulike dødsårsaker inkludert dødelighet av hjertekarsykdommer og kreftsykdommer. Folkehelseinstituttet vil se norske dødelighetsdata sammen med tilsvarende analyser fra andre nordiske land.
I aldersgruppa 20-39 år forekommer det i underkant av 700 dødsfall per år. Dersom man benytter 2010-2019 som referanseperiode, var det i 2021 og 2022 færre dødsfall enn forventet i denne aldersgruppa mens det i 2023 var flere enn forventet. Det er riktig at dødeligheten i denne aldersgruppa har vært nedadgående i mange tiår, men det er usikkert hvilket år nedgangen avtok eller stoppet opp. Dødeligheten i denne aldersgruppa i 2023 var omtrent på nivå med 2015 og 2016. Uansett er det grunn til å se nærmere på den nokså store økningen i dødelighet i denne aldersgruppa. I andre aldersgrupper gikk antallet dødsfall ned fra 2022 til 2023. Vi vet ikke per nå årsakene til dette. Det er uheldig å trekke forhastede konklusjoner før vi har mer kunnskap. Vi må forstå hvor stor overdødeligheten er, og så vurdere hvilke sykdommer som eventuelt kan ha forårsaket overdødeligheten. Deretter må vi forsøke på å komme nærmere årsaker til utviklingen. Her kan det være nyttig å sammenlikne med våre naboland.
Med dagens kunnskap er det ikke grunnlag for å endre regjeringens strategi mot covid-19. Denne strategien bygger blant annet på faglige råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Den norske strategien likner strategien ellers i Europa, og den er i overensstemmelse med de overordnede anbefalingene WHO ga til medlemslandene i august 2023.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar