Morten Wold (FrP): Hva vil helseministeren gjøre for å skaffe seg et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å forsikre det norske folk om at vi ikke vil oppleve en ny økning av dødelighet og dødsfall etter neste bølge av covid-19?
Grunngiving
Allerede i 2022 indikerte vitenskapelige studier at covid-19 kunne føre til økt dødelighet i månedene etter akutt sykdom. Disse studiene viste også en økning i forekomsten av alvorlige sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer. Som en konsekvens advarte norske forskere om potensiell økende dødelighet i Norge.
Tallene for 2022 fra Dødsårsaksregisteret og for 2023 fra Folkeregisteret viser nå en sterk økning i dødstall slik som det ble advart om. Anslagsvis var overdødeligheten på over 1800 personer bare på grunn av hjerte- og karsykdommer i 2022 og over 500 personer under 60 år i 2023. Covid-19 gir også forhøyet risiko for langvarige sykdommer/plager, som f.eks. dårligere hukommelse.
Den observerte overdødeligheten er bekymringsfull, spesielt ettersom den bryter en over 20 år lang trend med fallende dødelighet i Norge. Dette krever raske tiltak, da mange dødsfall potensielt kan forebygges med riktig kunnskap. I transportsektoren har hurtigarbeidende kommisjoner vært effektive i å redusere dødstallene, en tilnærming som kan være relevant også i helsesektoren under spesielle omstendigheter.
Vi er nå antakelig mellom to bølger av covid-19 og det er grunn til å frykte at vi også ved neste covid-19 bølge vil se en økning av dødstall. Det er viktig for Stortinget å vite at Helseministeren før neste bølge av covid-19 har sikret seg tilstrekkelig kunnskap om økningen av dødelighet som vi nå ser i Norge slik at hun denne gangen har et godt nok beslutningsgrunnlag for eventuelle råd til befolkningen om smitteforebygging. Det er uheldig at det går lang tid uten at vi får klarhet i hvorfor hundrevis eller tusenvis av nordmenn dør overraskende spesielt når flere forskere tror at årsaken kan være mulig å forebygge ved enkle tiltak.