Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Kan statsråden gi en oversikt over hvilke havvindprosjekt med hybridkabler som har blitt bygget ut, er i gang med å bli bygget ut eller er planlagt å bli bygget ut i Europa?

Grunngiving

24. april 2023 signerte energiministeren Oostende-erklæringen der det fremgår at det planlegges for mange havvindprosjekter med hybridkabler de neste årene, blant annet mellom Danmark og Belgia, Tyskland, Nederland og Danmark, Tyskland og Storbritannia, Irland og Frankrike.
Første hybridkabel ble allerede tatt i bruk mellom Tyskland og Danmark i desember 2020, ved en sammenkobling av Kriegers Falk i Danmark og Baltic 1&2 i Tyskland: Britisk Ofgem har nylig sendt på høring sin intensjon om å si ja til hybridkabel til en nederlandsk havvindpark.

Svar

Terje Aasland: Europa, inkludert Norge, har store ambisjoner for havvind. Gjennom Oostende-erklæringen har medlemslandene i Nordsjøsamarbeidet (NSEC) et felles mål om 120 GW havvind i 2030, og minst 300 GW i 2050. Flere av medlemslandene i NSEC utforsker også mulighetene for å etablere hybridforbindelser som kan koble sammen havvindproduksjon på tvers av landegrenser. Andre land i Europa, bl.a. Storbritannia, ser også på slike muligheter. I Norge har Statnett fått i oppdrag å utrede eventuelle hybride nettløsninger for produksjon i Sørvest F, som omfatter det åpnede området Sørlige Nordsjø II og eventuelle tilleggsarealer.
Samtidig som flere land utforsker mulighetene for hybridforbindelser pågår det et regelverksarbeid i EU, som vil påvirke fremtidige hybridprosjekter. Dette regelverket vil være helt sentralt for vurderingen av økonomien i fremtidige hybridprosjekter og mulig støttenivå. Regelverksarbeidet omhandler blant annet flaskehalsinntekter, markedsdesign og betaling for infrastruktur på land, som vil ha betydning for hvem som skal motta flaskehalsinntekter og hvilken pris utbygger kan forvente å få for kraften. Det pågående regelverksarbeidet innebærer usikkerhet for prosjekter som er i planleggingsfasen, og kan gjøre at planlagte hybridprosjekter forsinkes i påvente av avklaringer.
Per i dag er Kriegers flak det eneste havvindprosjektet med hybridkabel som er i drift i Europa. Planleggingen av hybridforbindelsen mellom Danmark og Tyskland startet i 2007, og ble satt i drift i 2020. Kriegers Flak er et pionerprosjekt og Europakommisjonen innvilget et midlertidig unntak på ti år fra den ordinære reguleringen. I avsnittene under gir jeg en oversikt over planlagte havvindprosjekter med hybridforbindelser som jeg har kjennskap til. Jeg kjenner ikke til noen prosjekter under utbygging, men det kan finnes prosjekter under planlegging som jeg ikke er kjent med.
Danmark har planer om å bygge to energiøyer, med hensikt om å koble sammen produksjon på tvers av landegrenser. Én av energiøyene er planlagt som en kunstig øy i Nordsjøen og den andre energiøya er planlagt etablert på øya Bornholm i Østersjøen. Danske myndigheter har varslet forsinkelser i arbeidet med energiøyer, blant annet på grunn av kostnadsøkninger.
Belgia har også planer om å bygge en energiøy, som har fått navnet Princess Elisabeth Island. Princess Elisabeth Island vil bygges som en kunstig energiøy, med planlagt driftsstart omkring 2030. Belgia og Danmark har planer om å koble sammen den danske energiøya i Nordsjøen og Princess Elisabeth Island via en hybridforbindelse som har fått navnet TritonLink. I tillegg har Belgia og Storbritannia planer om å koble sammen havvindproduksjon mellom de to landene gjennom hybridforbindelsen Nautilus.
Storbritannia planlegger også en hybridforbindelse til Nederland, kalt Lion Link. Hybridforbindelsen er planlagt tilknyttet havvindproduksjon på Nederlandsk side. Per mars 2024 er endelig investeringsbeslutning planlagt i 2027, med idriftsettelse i 2030. I fjor inngikk også 50Hertz, som er systemoperatør i Nord- og Øst-Tyskland, en intensjonsavtale med Elering, systemoperatøren i Estland, om å se på mulighetene for en ny hybridforbindelse mellom Estland og Tyskland. Den potensielle hybridforbindelsen har fått navnet Baltic WindConnect.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til energiministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar