Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Mener finansministeren at NBIMs investeringer i selskaper som er tilknyttet atomvåpenindustrien er i henhold til SPU etiske retningslinjer?

Grunngiving

De etiske retningslinjene for Staten Pensjonsfond Utland ble strammet inn i 2021. Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer kjernevåpen eller sentrale komponenter til kjernevåpen. Likevel viser den nyeste "Don`t bank on the bomb"-rapporten at SPU har investert ca. 50 milliarder i atomvåpen relaterte selskaper i perioden 2021-23. Eksempler på slike selskaper er Bharat Dynamics, General Dynamics, L3 Harris Tech, Leidos Holding, Leonardo SpA, Thales SA og RTX Corp.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (SPU) (de etiske retningslinjene) inneholder kriterier for hva fondet av etiske hensyn ikke skal være investert i. Retningslinjene omfatter blant annet et produktbasert kriterium rettet mot selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen «som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detektbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon». I alt 13 selskaper er blitt utelukket etter dette kriteriet, herav 11 selskaper etter kjernevåpenkriteriet.
De etiske retningslinjene ble grundig vurdert og behandlet av Stortinget i 2021. Vurderingene bygget blant annet på Etikkutvalgets utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar. Forståelsen av kjernevåpenkriteriet ble i den forbindelse presisert ved at visse typer leveringsplattformer som utelukkende kan benyttes for kjernevåpen, bør kunne omfattes av kriteriet. I Meld. St. 24 (2020–2021) Statens pensjonsfond 2021 står det blant annet:

«Utvalget foreslår ikke å endre ordlyden i kriteriet når det gjelder kjernevåpen, men hvordan kriteriet praktiseres. Departementet er enig i utvalgets syn om at visse typer leveringsplattformer som utelukkende kan benyttes for kjernevåpen, fremover bør kunne omfattes av kriteriet. Selskaper som Etikkrådet undersøker nærmere etter dette kriteriet, må vurderes individuelt. Departementet merker seg samtidig Forsvarsdepartementets høringsinnspill hvor det pekes på at en utvidelse av kjernevåpenkriteriet kan ha utilsiktede virkninger, og at de færreste plattformer, om noen, vil ha som eneste formål å utelukkende levere atomvåpen. Departementet understreker at ubåter og andre former for plattformer som er bygget for flere formål, der kjernevåpen er ett av dem, ikke skal omfattes av kriteriet.»

Finanskomiteen hadde ikke merknader til dette, jf. Innst. 556 S (2020–2021).
Finansdepartementet har fastsatt de etiske retningslinjene, men vurderer ikke enkeltselskaper i fondet opp mot retningslinjene. Det er det faglig uavhengige Etikkrådet som har oppgaven med å vurdere om selskaper fondet er investert i, skal utelukkes etter retningslinjene. Norges Banks hovedstyre fatter beslutninger i slike saker.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar