Skriftleg spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1342 (2023-2024)
Innlevert: 23.02.2024
Sendt: 26.02.2024
Svart på: 04.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Tre ansatte fra hhv. NSF, Fagforbundet og verneombud ved sykehuset i Flekkefjord skriver i Avisen Agder (19.02.24) om bekymring for tilbud til pasienter og ytterligere utfordringer for rekruttering som følge av at ledelsen vil bygge om pasientrommene i 4.etasje til kontorer for ledelsen. Det spør også om det vil være plass til kirurgiske pasienter ved en re-åpning av akuttkirurgien.
Mener statsråden at dette bidrar til å rekruttere nødvendig helsepersonell, og deler hun vurderinga om at det signaliserer en nedbygging av sykehuset?

Grunngiving

De ansatte ved sykehuset begrunner sine bekymringer slik:

«Klinikkledelsen ved SSF ønsker nå å slå sammen kirurgisk sengepost og medisinsk sengepost i 3. etasje. Det vil bety at kirurgisk sengepost i 4.etasje, blir flyttet ned i 3. etasje. Det er sendt ut et mandat for prosjektet, det er fortsatt ikke trådd i kraft. Per i dag er det samdrift i 3. etasje hver helg og i ferier. Ansatte opplever dette til tider krevende. Manglende plass er en hovedutfordring. Ved en permanent ordning vil nye utfordringer komme som følge av sammenslåingen.
Vi har for tiden en situasjon med stengt akuttkirurgi/traume. I styrevedtaket fra styremøtet 13.12.23, ble det bestemt at akuttkirurgien ikke er permanent nedlagt og at ledelsen fortsatt skal jobbe for å finne løsninger for re-åpning av denne. Per i dag er i hovedsak ortopediske og gynekologiske pasienter innlagt i 4. etasje.»

Det beskriver videre at det vil bli for liten plass, og forsetter slik:

«Vi tenker det er flere utfordringer med en slik endring, som; færre enerom, mer utfordrende hygiene for utsatte pasientgrupper, for få arbeidsstasjoner for ansatte. Det er allerede manglende oppholdsrom for pasienter (3. etasje), korridorpasienter, manglende arbeidsstasjoner/hvilerom for ansatte. I helger løses dette med arbeidsstasjon ved at man låner kontor fra ledere.
Det vil ikke være plass til kirurgiske pasienter dersom det skulle bli aktuelt med re-åpning av akuttkirurgien, og sist men ikke minst; dette signaliserer en nedbygging av sykehuset og sykehustjenestene, og ikke det motsatte. Som en følge av dette, vil rekrutteringssituasjonen bli ytterligere utfordret.»

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse Sør-Øst RHF og Sørlandet sykehus HF viser til at det arbeides kontinuerlig med å forbedre driften av sykehusene både i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand. Helse Sør-Øst RHF viser til at Sørlandet sykehus HF høsten 2022 midlertidig måtte stenge akutt- og traumekirurgi ved Flekkefjord sykehus på grunn av manglende tilgang til nødvendig fast personell. Det oppgis at det er igangsatt tiltak for å opprettholde aktiviteten ved sykehuset, inkludert flytting av pasienter og helsepersonell fra andre klinikker i foretaket. Sørlandet sykehus HF arbeider med å ivareta nåværende akutte funksjoner med øyeblikkelig hjelp og døgnvakt innenfor fagområdene indremedisin, kirurgi (ortopedi, gynekologi), fødselshjelp og anestesi, samt bygge opp et spesialisert senter for planlagt kirurgi innen ortopedi og gynekologi.
Sørlandet sykehus HF viser til at den medisinske sengeposten og den kirurgiske (ortopedi og gynekologi) sengeposten ved Flekkefjord sykehus i 2023 har hatt en beleggsprosent mellom 66 og 81 pst. Sengepostene driftes i dag samlet i helger og i sommerferien. Det opplyses at det over tid har vært vurdert om en samlet sengepost kunne fungere som en fast ordning. Bakgrunnen er ønske om mer effektiv drift, styrking av fagmiljøene ved å bruke kompetansen samlet, et bedre arbeidsmiljø og redusert uønsket overtid. Det er startet et arbeid med utarbeidelse av et mandat for å legge rammer for en vurdering av om det vil være mulig med en sammenslåing. Det opplyses at utarbeidelsen av mandatet, og en eventuell utredning, vil skje i samsvar med Helse Sør-Østs vedtatte prinsipper for medvirkning.
Jeg vil vise til at spørsmål knyttet til organisering av virksomhetene og daglig drift ligger til helseforetakenes og de regionale helseforetakenes oppgaver. Dette inkluderer tiltak for å tilpasse driften til nye behov og forutsetninger.