Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Ane Breivik (V): Vil finansministeren utrede en mulig justering av handlingsregelen, i tråd med anbefalingene fra Finanspolitikkutvalget?

Grunngiving

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, også omtalt som Finanspolitikkutvalget, har nok en gang anbefalt en justering av handlingsregelen.
Tidligere har utvalget påpekt sårbarheter ved dagens handlingsregel, herunder at et kraftig og langvarig fall i fondsverdien vil gi en alvorlig belastning for finanspolitikken, og uttalt at det bør gjennomføres en grundig faglig utredning av hvordan handlingsregelen bør tilpasses en situasjon der uttaket fra fondet tilsvarer en stor andel av statsbudsjettets størrelse.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I likhet med de fleste andre land har Norge et finanspolitisk rammeverk som stiller krav til budsjettets balanse. Rammeverket i Norge er tilpasset den spesielle situasjonen vi har med store, midlertidige petroleumsinntekter og store fondsinntekter.
Handlingsregelen er en retningslinje for budsjettpolitikken som gir en plan for bruken av fondsmidler over statsbudsjettet. Den uttrykker følgende:

• Bruken av fondsmidler skal over tid følge den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland.
• Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Handlingsregelen uttrykker flere hensyn, som omtalt i Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. Thøgersen-utvalget påpekte i NOU 2015:9 Finanspolitikk i en oljeøkonomi – Praktisering av handlingsregelen at de hensynene som ble identifisert i 2001, i all hovedsak også dekker de hensyn som bør ivaretas ved utformingen av finanspolitikken fremover. De påpekte blant annet:

«En retningslinje for bruk av oljeinntekter bør være enkel og forståelig. Dette sto sentralt da handlingsregelen ble etablert, det vektlegges sterkt av de som faktisk har brukt den, og det står sentralt blant lærdommene fra økonomisk litteratur og andre lands erfaringer. Hensikten med en regel er ikke bare at den skal fungere som en rettesnor for de politiske beslutningene, men også at budsjettpolitikken skal være lett å kommunisere. Det må antas å være en sentral forutsetning for å sikre legitimitet og politisk eierskap til en slik regel.»

Handlingsregelen er fleksibel. Thøgersen-utvalget mente at man ikke mekanisk hadde fulgt rettesnoren, men praktisert handlingsregelen fleksibelt og glattet bruken ved store endringer i fondskapitalen eller i faktorer som påvirker det strukturelle underskuddet. Utvalget pekte på at: «Denne fleksibiliteten har vært en styrke ved regelen.» I årene etter 2016, når fondet har steget kraftig i verdi, har det i budsjettene stort sett blitt lagt opp til et fondsuttak godt under rettesnoren, begrunnet blant annet med risikoen for fall i fondskapitalen. Samtidig har fondsuttaket blitt raskt tilpasset når norsk økonomi har vært utsatt for store forstyrrelser, slik som oljeprisfallet, pandemien og krigen i Ukraina. Disse eksemplene illustrerer hvordan fleksibiliteten er en styrke ved handlingsregelen.
Diskusjon av utøvelsen av finanspolitikken er viktig, og regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitisk analyse har gitt nyttige innspill til departementet om bærekraften i statsfinansene. Innspillene om handlingsregelen har dreid seg om hvordan intensjonen i den langsiktige rettesnoren kan ivaretas, men samtidig innebære mindre ustabilitet i retningslinjen for pengebruken og mindre risiko for store fremtidige innstramninger. Utvalget mener det er behov for en faglig utredning av en mulig justering av handlingsregelen.
Finansdepartementet driver det faglige utredningsarbeidet knyttet til finanspolitikken. Vi arbeider kontinuerlig med å analysere og utvikle rammeverket, slik at det ivaretar de utfordringene som finanspolitikken står overfor nå, og fremover. Analyser og utredninger fra departementet presenteres for Stortinget i budsjettdokumentene.
Jeg mener at intensjonen i handlingsregelen er godt ivaretatt ved dagens operasjonalisering av retningslinjen.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Ane Breivik (V) til finansministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar