Skriftleg spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1086 (2023-2024)
Innlevert: 31.01.2024
Sendt: 31.01.2024
Svart på: 06.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Er det akseptabelt for regjeringen at Økokrim melder om at de er kjent med hvitvasking i flermillionersklassen som etaten ikke har ressurser til å agere på?

Grunngiving

I januar har avisa Dagens Næringsliv omtalt DNBs årlige trusselvurdering hvor banken kritiserer Økokrim for å følge opp veldig få varsler knytta til skattesvik, vinningskriminalitet og arbeidslivskriminalitet. I intervjuet med avisa sier Økokrimsjef Pål Lønseth " Vi mottar mye mer informasjon enn vi klarer å bearbeide, og årlig ser vi hvitvasking i flermillionersklassen som vi ikke får gjort noe med". Det er jo et alvorlig budskap og kan vitne om at det nærmest er uten risiko å bedrive hvitvasking i Norge.
I 2023 la også Riksrevisjonen fram en rapport som omtalte nordmenns skjulte formuer og inntekter i utlandet og slo fast at et stort antall skattepliktige ikke har fulgt skattereglene og at kontrollnivået i Skatteetaten har vært lavt. Riksrevisjonen anser dette som Kritikkverdig.
Samlet sett framstår regjeringens arbeid for å bekjempe økonomisk kriminalitet og skattesvik som svakt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem med betydelig skadepotensiale, både for samfunnet og den enkelte. Jeg er enig i at innsatsen mot økonomisk kriminalitet gjennom flere år har vært for svak. Derfor legger regjeringen denne våren frem en stortingsmelding om forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet som skal legge til rette for en styrking av dette feltet i årene fremover.
Det vil alltid være en viss ubalanse i ressursene hos privat og offentlig sektor. Det offentlige må til enhver tid gjøre vanskelige prioriteringer innenfor de rammene som statsbudsjettet setter. Samtidig tar regjeringen på alvor den kritikken som har kommet de siste årene. Pressesakene representanten viser til omtaler mange henlagte saker om økonomisk kriminalitet, og mangelfull oppfølging fra myndighetenes side av den informasjonen som rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven oversender til Økokrim. Det påpekes videre mangler i politidistriktenes kapasitet og spesialistkompetanse. Det er nettopp dette som er bakgrunnen for at regjeringen i årets statsbudsjett har bevilget 50 millioner kroner til ulike tiltak for å gi politiet bedre forutsetninger for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Dette omfatter blant annet øremerkede midler til å styrke økoteamene i politidistriktene med spesialetterforskere med økonomifaglig bakgrunn. Det kommende stortingsmeldingen vil også inneholde konkrete tiltak.
Videre er det viktig å understreke at økonomisk kriminalitet ikke kan bekjempes av politiet alene. Både kontrolletater, næringsliv, sivilt samfunn, media og privatpersoner har viktige roller både i forebygging, avdekking og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Et effektivt vern mot økonomisk kriminalitet forutsetter at både forebygging og bekjempelse anses som et felles samfunnsansvar. Samarbeid er nøkkelen til å lykkes i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, og stortingsmeldingen vil også fokusere på dette. Meldingen vil fremme tiltak for å oppnå et enda tettere samarbeid mellom myndighetene og privat sektor på dette feltet, og vi vil se nærmere på muligheten for økt informasjonsutveksling mellom det offentlige og det private. Utnyttelse av de mulighetene som ligger i teknologi er også viktig. Ikke minst er det viktig at vi evner å ta pengene ut av de kriminelle miljøene og sørge for at kriminalitet ikke lønner seg. Jeg har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere nye regler om sivilrettslig inndragning av utbytte fra kriminalitet, som skal gjøre det enklere å frata utbytte.
En vesentlig del av pengene som hvitvaskes gjennom banksystemet er utbytte som stammer fra digitale bedragerier. Derfor er Økokrims bedragerienhet under etablering, med ytterligere 15 millioner kroner i styrking over årets statsbudsjett. Bedragerienheten skal identifisere bedragerilovbrudd som rammer innbyggere på tvers av politidistrikt, og/eller som har internasjonale forgreninger. Enheten skal få i stand en mer effektiv og strukturert bedrageribekjempelse blant annet ved å iverksette forebyggende tiltak i samarbeid med banker og andre i næringslivet. Innsatsen skal også bidra til å styrke etterforskingen av bedragerier som er organisert og systematisk utført.